Kan ikke bruke hormonprevansjon

[Gjest Gjest_Signe_*]

Vet ikke hvordan begynne dette, men kjenner at jeg må få det ut. Her passer bra, kanskje noen til og med kan gi noen gode råd. =)

Jeg er 23 år, student og samboer. Som de fleste andre jenter har jeg gitt meg i kast med prevansjonsmidler etter hvert, men med heller dårlige resultat. Her er historien:

Jeg har tidligere gått noen korte perioder på p-ring under tidligere forhold, men alltid sluttet når disse har blitt slutt. Da jeg møtte min nåværende samboer begynte jeg igjen på p-ring, noe som gikk veldig bra i nesten et år før jeg begynte å få mer og mer menstruasjonsmerter. Til slutt hadde jeg kraftige smerter gjennom hele uka, hvilket dere alle forstår er heller ukoselig. Dermed ble det ei uke smerter, ei uke på å ta meg inn igjen, ei uke å slappe av på og ei uke på å forberede og grue meg. Ikke noen god eller blivende situasjon, så jeg byttet til p-piller. Det gikk bra den første måneden, litt mindre bra neste måned og den tredje måneden var det helt grusomt. Dermed fikk jeg ett nytt merke, også dette gikk bra en måned og da det ble en ekstra kraftig mens den neste måneden reagerte jeg ikke veldig på det (jeg hadde tross alt "hoppet over" en pillefri uke). Ei uke med mensen, ei uke uten og dermed var det jaggu påan igjen. Å ha mensen hver annen uke er ikke moro, så jeg ba om noe nytt. Nå syntes jeg igrunnen å ha prøvd nok, og ikke minst tok det veldig på både humør og energi å ha det slik, så jeg bestemte meg. En ting til, så orker jeg ikke mer. Dermed skrev legen ut cerazette minipille, den vistnok tryggeste og beste på markedet. Hun advarte meg mot å gi opp fortidlig og fortalte det var vanlig med småblødninger i de første par månedene. Det var jeg bestemt på å leve med, med tanke på at det ville gå over og at jeg ikke minst ville være beskyttet mot graviditet. Det gikk strålende helt til jeg skulle ha mensen som vanlig. Det var en ganske normal mensen, litt smerter, men ikke verre enn at det gikk greit. Jeg ble ferdig og så gikk det en dag eller to uten blod og siden har det blød. Mandag var det 3 hele uker med sammenhengende mensen... da hadde jeg heldigvis legetime og fikk beskjed om å slutte, dette var ikke liv laga. Så jeg fortalte hele historien og hva jeg har prøvd, dermed kom beskjeden; du kan ikke bruke hormonprevansjon, det tåler du ikke. Senere på dagen var jeg hos min mor og klagde min nød, hvor hennes kommentar var "å, det var godt å høre at du har sluttet, jeg har nemlig glemt å fortelle deg at farfar har hatt blodpropp!".

Situasjonen er dermed som følger:

- alt hormonelt prevansjonsmiddel ( ialle fall dagens) er utelukket pga av min kropps reaksjon og blodpropp i familien.

- spiral får jeg ikke i all den tid jeg ikke har fått de barna jeg vil ha, da jeg hadde en cyste på den ene eggstokken og har fjernet den, som legen sa, ingen vits i å risikere den andre.

- kondom stoler jeg ikke på fordi (1) jeg har en venninne som nettopp har fått en nydelig gutt fordi de slurvet med bruken og (2) jeg vet av erfaring at jeg og sambo slurver med kondombruken.

- sæddrepende middel som kunne ha hjulpet på min tillit til kondombruk er ikke til salgs i Norge og har vistnok ikke vært det de siste årene.

Så her er mine hjertesukk:

- Hvorfor kan ikke min kjære kropp fungere som jeg vil og latt meg gå på p-ring uten å vite om blodproppen i familien og hatt det fint med det?!

- Hvorfor har de sluttet å selge sæddrepende middel?!

- Hvorfor er det ingen som snakker om sine plager ved bruk av hormonprevansjon?!

- Hva skal jeg gjøre?!

- Og ikke minst; hvorfor må jeg være barnsjuk når det virkelig ikke passer å få barn og jeg nå må kun bruke kondom?!

Vel, her er det jeg selv har tenkt ut om det hele. Jeg skal investere i en eggløsningstester (ladycomp, pearly e.l.) slik at jeg har i det minste litt kontroll på når jeg og sambo må passe på og når vi ikke trenger å gjøre det.

Jeg har kjøpt inn en pakke nødprevansjon (og ikke minst sjekket med legen at jeg kan bruke den trygt), slik at HVIS noe skulle skje, altså kondomen sprekke eller andre ting vi IKKE har herredømme over, HVIS dette skulle skje så kan jeg ta den. MEN, og det er et stort men, jeg var og kjøpte den i dag. Brukte faktisk en time på å kjøpe denne ene store pakka med en liten tabelett i. Jeg leste pakningsvedlegget nøye og snakket på telefon med en lege for å finne ut om det er greit å bruke for meg med min helsehistorie. Legen var rolig og mente det ikke var noe problem i at jeg bruker det hvis vi skulle ha krise en gang, men selvsagt nøye med å påpeke at det ikke er en erstatning for annen prevansjon. Den delen var grei nok. Men, her kommer men'et, det føltes feil å kjøpe den. Jeg kjente at jeg ikke VIL kjøpe den, delvis fordi jeg ikke vil havne i den situasjonen og delvis fordi jeg tenker at hvis jeg først er i den situasjonen så vil jeg la naturen gå sin gang. I alle fall tenker jeg sånn nå, men kanskje jeg tenker annerledes om det skulle være nødvendig. Jeg bestemte meg i hvert fall for å kjøpe en pakke og gjemme den langt bak i skapet slik at jeg ikke trenger å se den, så kan jeg ta det valget hvis det skulle være behov for det.

Så er det "bansjuka", da. Den går nok ikke over med det første, i alle fall ikke siden den har vart i noen år allerede. Det går jo litt opp og ned, noen ganger vil jeg ha barn med en gang andre ganger slår intellektet igjennom og minner meg på at det vil jeg jo egentlig ikke. Min mening er at det ikke vil være noen krise å bli gravid nå, det er ikke ønskelig, men skulle det skje vil jeg ikke ta det bort. Det har mange grunnen, hovedgrunnen er nok at jeg bare har en eggstokk, dermed vil jeg komme tidligere i overgangsalderen, det vil tidligere bli vanskeligere å få barn og ikke minst, sjansen er større for at noe skal skje med den ene jeg har igjen. Slik jeg ser det må jeg ta de barna som kommer til meg, når de kommer, i det minste til jeg har fått de jeg vil ha. Etter det får man jo se hva man gjør. Samtidig har jeg tenkt nøye over om jeg kan klare å ta vare på et barn, og det kan jeg. Jeg har en samboer som vil være der for sine barn, uansett vårt forhold (ikke forstå det slik at jeg ikke tror på oss, jeg tror han er mannen i mitt liv, men ting kan skje, dette er "worst case scenario"). Jeg har min egen familie, spesielt mamma og pappa som både kan bidra økonomisk og ikke minst med praktisk og psykisk hjelp og støtte. Jeg har en haug med gode venner som vil elske å få en til baby inn i vennegjengen og vil være der og hjelpe meg uansett. Jeg har min "svigerfamilie" som også vil være der for meg og barnet. Og selv har jeg en egen leilighet og muligheten til å gi mitt barn en trygg oppvekst både økonomisk og mentalt.

Samtidig, jeg er student, jeg har tre år igjen, hvorav halvannet er planlagt i utlandet. Sannsynligvis vil hele denne perioden være i mer eller mindre sterkt forurensede arabiske byer, som ikke akkurat er områder jeg vil ta med en liten unge til for en lengre periode. Jeg er bare 23 år, jeg er med andre ord fortsatt ung. Jeg vet at jeg i følge min egen plan skal ha noen år til på med å leve livet på, selv om behovet for dette ikke er så stort.

Så eggstokk og livmora rister og rasler og ønsker seg et lite nurk inne der, mens fornuften sier at det er dumt.

Også er det sambo da, han er 8 år eldre enn meg og jobber. Jeg føler at det for han er tida til å få barn på, jeg vet at han ønsker seg barn, men jeg vet ikke om han ønsker seg barn nå. Jeg har prøvd å snakke med han om det, men det er jaggu ikke lett å få noe ut av den fyren innimellom. Ikke vil han si om han ønsker seg barn for meg og ikke vil han si at han IKKE vil ha barn. Men det merkelige var at da jeg fortalte om situasjonen og at risikoen vår for å bli gravid øker med at jeg ikke lenger skal gå på prevansjonsmiddel, og spurte hva hvis jeg blir gravid. Da hadde han et merkelig lite smil, akkurat som om han på en måte ønsker at jeg skal bli det. Men det kan jo også være en ønsketenkning.

Vel, jeg vil ha barn, da får jeg en "pause" fra dette forbannende menstruasjonsstyret, fra prevansjonstanken og fra alt sånt. Haha, graviditet, hvem har sagt at det er en pause fra hormoner, det er vel alt annet?! Jeg vil ikke tenke at jeg skulle ønske jeg kunne bruke hormonprevansjon, det er bare tull, for det er ikke et alternativ. Men jeg skal tenke at jeg ikke vil bli gravid, at jeg skal bruke kondom og passe på. Så får det skje det som skjebnen vil skal skje.

Takk for at dere hørte på meg. Det føles deilig å få det ut! Skulle noen andre ha råd eller samme erfaringen, skriv gjerne. Det er god trøst å se at vi er flere i samme situasjon.

Og så, en liten moralpreken: Jenter, pass på eggstokkene deres, gå til gynokolog og sjekk for cyster og ikke tolererer bivirkninger på prevansjonsmidlene! Skal vi og våre døtre få det bedre må vi selv gå sammen for å få fram nye og bedre midler (og gjerne noen for menn)!

Ha en strålende dag!

[Gjest Gjest]

Kjenner meg godt igjen på mange områder. Ble satt på p-piller som tenåring for å få kontroll over mensen, og det ødela helsen min i flere år. Det tok meg faktisk flere år å få igjen en stabil syklus, og få resten av kroppen i normal form igjen. Så når jeg ble sexualt aktiv så var hormonprevensjon uaktuelt. Fikk lite eller ingen informasjon fra legen om andre alternativer, og ble mer eller mindre ledd av hos enkelte. klart du kan har mer flaks, men forbered deg på å måtte lese, og mer eller mindre lære legen opp.

Årsaken til at sæddrepende middel har gått ut av salg i Norge er at den øker smittefaren ved HIV og andre sykdommer. Mitt argument har vært at det kan virke irriterende, og er mistenkt for å kunne gi celleendinger. Jeg har alikevel ikke vært mer paranoid ang det enn at jeg har hatt en tube til bruk i enkelte situasjoner.

Du får kjøpt det i mange utenlandske nettbutikker, så det er heldigvis enkelt å få tak i egentlig.

Jeg vurderte pessar en stund. Har tatt ringerunden der? Det er desverre få leger og gynekologer som har muligheten, men i et knipetak så be (forlang) henvisning til målning på sykehus.

www.ovusoft.com er mye billigere, og tryggere enn compene. Krever mer egeninnsats.

Veldig kort svar dette, men du er ikke alene. Så på statestikk fra folkehelsa for en tid tilbake at det er faktisk kun ca 25 % som bruker hormonprevensjon i forhold. Mye, men mindre enn en skulle tro. http://www.fhi.no/dav/917F03B512B94037B579FDF6F4631EF5.pdf

Min antagelse er at det er litt "motesak" å diskutere hormonprevensjon. "Hva går du på?" "Har du ikke forsøkt ...?" osv. Det blir nærmest sett på som en selvfølge at man skal prøve seg gjennom et utall merker, eller så har man "gitt opp". Jeg ser det ikke slik. Jeg brukte lang tid på å lese, forstå, og sette meg inn i de ulike alternativene til jeg fant noe som passet for meg. Og det har fungert i 4 år, heldigvis.

[Mia-]

Det er hardt å være kvinne, må jeg si.

Kjenner meg veldig godt igjen i det dere snakker om...

Jeg måtte selv begynne med p-pille da jeg var 14 år, siden jeg hadde grusomme smerter og store blødninger hver måned (ofte som varte i opptil 20 dager).

Jeg begynte da på Trionetta, som har høyt hormoninnhold. Jeg byttet til Microgynon på videregående, siden der har mindre hormoninnhold og er en enfaste-pille.

Jeg vurderte i lang tid p-stav, som virket som en GENIAL løsning siden den varer i 3-5 år, og legen min anbefalte å prøve med minipille på forhånd (siden de gir tilnærmet samme effekt som p-stav). Dette opplevde jeg, som mange andre jeg har snakket med, som en rimelig fæl opplevelse. Ikke nok med at jeg hadde blødninger i over en måned, sammenhengende, fikk jeg grusomme smerter.

Jeg har derfor gått tilbake til microgynon igjen, men er fortsatt på leting etter noe som kunne vært passende til meg.

Det virker som de fleste kvinner som har brukt/bruker hormonelle prevensjonsmidler har vært borti de fleste. Og det er det som er så dumt, at alle ikke er like og ikke alle pillene passer til alle. Jeg skjønner at du er rimelig lei av å forske og teste ut, men det er vel det eneste en kan gjøre. Det er en hormonell jungel der ute, og alt å gjøre er å føle seg frem.

- Du har jo allerde prøvd den høydoserte gestagenpillen (Cerazette), men kanskje en lavdosert gestagenpille (Conludag) kunne være noe?

- Hormonspiralen, typen på det norske markedet Levonova, inneholder også bare gestagen. Den er egentlig ikke anbefalt, pga av fjerning av en eggstokk og at du ikke har født barn og derfor har mindre livmorhule. Men det er dokumentert at den er svært effektiv mot kraftige menssmerter og blødninger.

- Du kan jo også prøve p-stav, men dette er vel lite vits i og med at du allerede har prøvd Cerazette og disse er relativt like.

Som du skriver, er du jo babysjuk, det er jo godt mulig å ta permisjon fra studiene... Om uhellet er ute, mener jeg. ;]

Men jeg skjønner godt at du vil vente til du er ferdig med studiene osv, og du har jo i bakhodet at når du er ferdig med graviditet og amming så kommer den fæle mensen tilbake.

Håper du finner ut av problemene, dette var nok ikke mye til hjelp... Men lykke til!

[Gjest Gjest]

Hormoner er utvilsomt ikke for alle. Kan ikke si jeg kjenner igjen selve plagene, men jeg tåler heller ikke hormoner. Men min vei til forståelse hos leger har vært mye kortere. Jeg brukte bare en type piller, i to år. Legen var da enig i at p-piller ikke var noe for meg, vi skulle vurdere spiral, men jeg ble gravid i mellomtiden (hoppe av fungerte deffinitivt ikke). Var student selv jeg da. Gikk fint å fullføre, ble faktisk en bedre student etter at jeg fikk min sønn

Men til prevansjon igjen. Ble k-spiral etter fødsel. Hadde den i to år, blødde mye, men ingen smerter. Kroppen likte ikke den heller, så den ble tatt ut... Var til gyn for å ta den inn, og samme tok den ut. Han har frarådet meg all kunsig/hormonell prevanskjon, men kunne heldigvis gi meg pessar, så det er det jeg har nå... Det dumme er bare at de sluttet med sæddrepende krem i norge...

Nå er jeg singel da, så plager meg lite, kondom er jo og et greit alternativ en gang i blandt. Men den dagen jeg finner en mann, så ja, da blir det vel litt kav og trøbbel igjen, regning på dager og kombinere risikotiden med pessar og kondom...

Forresten, det som gjør at jeg ikke kan bruke hormoner er migrene, jeg har en ekstrem utgave. Og jeg merker at selv k-spiralen virket inn på den. Etter at jeg sluttet med alt slikt, har jeg vært spart for de værste anfalene (kaste opp i to dager). Men klart det kan være tilfeldigheter og som gjør det, kan jo ha blitt flinkere å ta signaler og medisinere rett.

[Gjest Gjest_Signe_*]

Hei og takk! Så utrolig deilig å se at andre enn meg har hatt samme problem. Ironisk nok så viser det seg jo at mange har samme eller lignende problemer når jeg først begynner å snakke om det! Det er jo positivt, men samtidig tåpelig at ingen farmasøyter har sett på dette og sett på nye alternativer.

Hormonprodukter er helt klart utelukket for all fremtid, eller i alle fall til de har funnet et nytt hormon som ikke gir fare for blodpropp. Plutselig var det noen som kom på å fortelle meg at vi har blodpropp i familien... Jaja.

Nå har jeg fått meg babycomp, skulle egentlig ha meg pearly, men fikk en babycomp billig, så hvorfor ikke. Foreløpig lever vi farlig, med hoppe av i svingen for å ta på kondom, idioti, jeg veit. Jeg tar det som et tegn på at sambo heller ikke er så farlig på om det skulle komme en liten en. Men så snart jeg får mensen igjen er det å bruke babycomp, da blir det i alle fall litt kontroll på når vi er trygge og ikke. Også får jeg satse på kobberspiral når barna har kommet ut. =)

[Beast]

Først og fremst, hvorfor "hopper dere av i svingen" for å ta på kondom istedet for å bare ta på kondomet før dere begynner penetrering?

For det andre, så ville jeg IKKE tatt denne praksisen som et tegn på at han ikke synes det er så farlig om det blir barn av det. Dette er noe du burde spørre ham rett ut om, slik at du ikke plutselig befnner deg i en forferdelig vanskelig situasjon.

For det tredje, en angrepille vil ikke kunne avbryte en befruktning som allerede har skjedd, men vil minske sjansen for at en befruktning skjer dersom kondomet har sprukket eller lignende.

Til slutt, jeg har sluttet fullstending med hormonprevensjon og vi bruker nå utelukkende kondomer. Typen synes det er helt topp, (særlig hvis jeg setter den på med munnen :D) og så lenge vi bruker Durex Thins (for all del ikke de forferdelig RSFU kondomene som er så små og tykke at man like gjerne kunne brukt en dildo og gitt karen en finger fra en oppvaskhanske), så merker ingen av oss særlig forskjell.

[Gjest Gjest_Signe_*]

Hei Beast, grunnen til at vi ikke bruker kondom hele veien er at vi synes begge det er bedre uten og noe forbannet herk. Men ideene dine om bruk... de skal nok prøves i løpet av kvelden, kan tenke meg det fungerer, ja ;-)

Vi har snakket om barn, jeg har sagt at skjer det, så kommer jeg til å beholde det. Han vet at jeg ønsker meg barn, og har sagt at skjer det så må vi bare ta det som det kommer. Men det er ikke ideelt, eller noe vi ønsker akkurat nå. Jeg har fortalt han flere ganger at dette er hans hovedansvar, jeg er lei av å styre med prevensjon og det er han som er mest på at vi ikke skal ha barn.

Jeg har kjøpt angrepille, men jeg kommer nok ikke til å bruke den. Tror jeg. Det får jeg ta hvis jeg skulle komme i den situasjonen at valget må taes. Og igjen, skulle det likevel skje at jeg blir gravid, ja da beholdes barnet.

Til slutt, ser at jeg kom i litt forsvarsposisjon her. Det var ikke egentlig ment som, og jeg tolker ikke svaret ditt som en kritikk, men heller som tips om hva jeg må tenke over når jeg nå er i den situasjonen. Det setter jeg pris på, og tipset også. =)

[Beast]

Nei, det var absolutt ikke ment som kritikk, men jeg oppfattet heller ikke svaret ditt som særlig negativt.

Jeg vil iallefall anbefale Durex Thins, for de er så sinnsykt mye bedre enn Profil og de andre norske kondomene som er å få tak i i vanlige butikker. Riktignok er de litt dyrere, men vi synes helt klart de er verdt det!

Hva du gjør om du kommer i en slik situasjon er jo selvsagt fullstendig opp til deg, men jeg tenkte jeg bare skulle minne deg på at en angrepille ikke avbryter noe svangerskap. Det angrepilla gjør er å sørge for at spermiene ikke klarer å befrukte egget, men dersom egget allerede er befruktet, så vil svangerskapet gå sin vante gang, til tross for pilla. Så det er ikke snakk om at du avbryter noe svangerskap ved å ta pilla, bare at du hindrer et svangerskap i å oppstå.

Jeg vet veldig godt hvordan du har det, for jeg fikk helt forferdelig problemer med hormonbasert prevensjon da jeg brukte det, og på den tiden var jeg sammen med en som helst ville ha barn med en gang og ikke egentlig var særlig villig til å finne et alternativ som fungerte for oss begge og var sikkert nok for meg. Nå har jeg heldigvis en kjæreste som er på bølgelengde med meg og jeg er overlykkelig over å slippe alle de infernalske bivirkningene jeg fikk med hormonprevensjonen.

En annen tind dere kan sjekke ut er Billings Metoden. Den fungerer veldig godt i kombinasjon med BabyComp.

Lykke til!

[Gjest gjest i innlegg 2]

Fra felleskatalogen om Norlevo: Virkningsmekanisme: Antas å hemme ovulasjon og forhindre befrukning. Kan også motvirke implantasjon.

Så jo, den kan desverre også avbryte et svangerskap om det har startet. Så for meg utelukker det bruk av den i "normale" situasjoner. Hva jeg hadde gjordt i etterkant av en voldtekt el aner jeg ikke.

[Beast]

Og i pasienthåndboka stod dette:

"Det er ingen grunn til å la være å bruke angrepille selv om samleiet antakelig fant sted langt unna eggløsningstidspunktet, pillen gjør ingen skade. Metoden forhindrer befruktning av et egg; det er altså ikke en abortpille. Det er heller ingen grunn til å mistenke at den kan føre til fosterskade dersom du allerede var gravid før det aktuelle samleiet."

Men hey, jeg skal ikke påstå jeg sitter med fasiten, ettersom jeg hverken er lege eller farmasøyt. Jeg vet bare at jeg alltid har blitt fortalt av både leger og farmasøyter at angrepilla ikke vil kunne forhindre en befruktning som allerede er skjedd.

Endret 25. november 2008 av Beast

[Gjest Gjest i innlegg 2]

Angrepille er mer eller mindre en svært sterk p-pille og har de samme virkningene som de. Det er antatt at den bremse eggløsning, endre skjedeserketet (dette vil da ikke ha noen virknng i ettertid, så det vil være mer en ren bivirnking) og endre forholdene i livmorslimhinnen. Men abortpille er det ikke definert som, rett og slett pga at den virker lenge før det blir et embryo og ikke for å snakke om foster.

http://www.drugs.com/cdi/levonorgestrel.html

Levonorgestrel is a progestin. How it works is not fully known. It may prevent pregnancy by inhibiting ovulation, altering transport of sperm or eggs to prevent fertilization, or altering the lining of the uterus to prevent implantation should fertilization occur.

Eventuelt

http://www.pasienthandboka.no//default.asp...documentid=1412

Man antar at virkningen skyldes at eggløsningen hemmes eller utsettes, men at det også kan virke på slimhinnen i livmoren og på hormonene, noe som gjør at et befruktet egg ikke så lett fester seg.

Men jeg vet det er uklarhet rundt dette, og uenighet blandt de ulike "skolene". For meg, hvor det er et etisk spørsmål i tillegg til det helsemessige, har jeg valgt å være føre var.

[Gjest Gjest_Signe_*]

Durex thins skal bestilles, har ikke sett de i noen butikker, men kanskje du har noen tips om hvor man får tak i disse, Beast?

Når det gjelder angrepille så er ikke det etiske så sterkt inne, og jeg vil ikke ha en diskusjon på fordeler og ulemper med pilla her. =) For min del har det bare med at hvis vi er så dumme å havne i en slik situasjon får vi ta det ansvaret det er for det, men skulle kondomet sprekke eller andre ting vi ikke har herredømme over så får det taes som det kommer.

Akkurat nå venter jeg bare på at mensen skal komme tilbake slik at jeg har kontroll på syklusen min. Utrolig irriterende å ikke ha den når den skal komme, men kan vel ikke forvente å være regelmessig med en gang. *sukk* Jaja, er i alle fall ikke gravid, for testen var negativ =)

Takk for tips og meninger=)

[Gjest Gjest i innlegg 2 osv]

Durex thins skal bestilles, har ikke sett de i noen butikker, men kanskje du har noen tips om hvor man får tak i disse, Beast?

Når det gjelder angrepille så er ikke det etiske så sterkt inne, og jeg vil ikke ha en diskusjon på fordeler og ulemper med pilla her. =) For min del har det bare med at hvis vi er så dumme å havne i en slik situasjon får vi ta det ansvaret det er for det, men skulle kondomet sprekke eller andre ting vi ikke har herredømme over så får det taes som det kommer.

Akkurat nå venter jeg bare på at mensen skal komme tilbake slik at jeg har kontroll på syklusen min. Utrolig irriterende å ikke ha den når den skal komme, men kan vel ikke forvente å være regelmessig med en gang. *sukk* Jaja, er i alle fall ikke gravid, for testen var negativ =)

Takk for tips og meninger=)

http://www.ripnroll.com/extrasensitive.htm

Liker http://www.ripnroll.com/trojannon1.htm selv, føler de sitter bedre på