Hva kan jeg nå gjøre???????????+

[Gjest Nikkis]

Min sønn på 10 år har blitt sviktet av faren mang en gang og har ikke sett han på 3 år nå. Når sønnen min som bor hos faren var hos oss i påsken fortalte han til min 10 åring at han gledet seg til å komme til sommeren, men som han nå ikke gjør. Han kommer ikke til oss til sommeren. 10 åringen ble veldig skuffet og skrev til broren at han ikke trodde han var glad i han lengre for hadde han vært glad i han så ville han ha kommet til sommeren og siden han ikke kommer så kan han ikke være glad i han. Han skrev også at han ikke trodde på at han skulle komme til jul for han løy jo når han var her sist. Får til svar fra broren at han ikke er snill og at broren ikke bryr seg lengre når han kan si sånne stygge ting til han. Ba han også om å skamme seg, så skriver han også siden han kan skrive noe slikt kan han ikke like han ( 15 åringen). heldigvis var det meg som åpnet den meilen fra 15 åringen og ikke 10 åringen, så den meilen får han aldri lese.

Jeg har sagt i fra til advokaten min at han ikke får sende flere brev til faren, for nå begynner det virkelig å gå over styr dette her. Dette har jeg også fortalt min sønn som bor hos faren, og at han får komme når han kommer, men at han må slutte å skrive slik til broren. det er en sak hva en 10 åring skriver, men en helt annen vha en 15 åring skriver, at de begge to er skuffet er greit, men nå får det bli slutt.

Vi får nå bare la det ligge, og det får jeg forklare til 10 åringen også, jeg vet at han er skuffet, men det er ikke verdt å miste broren sin for, og det samme går andre veien.

Hva kan jeg gjøre som sitter midt i mellom? En sak hadde vært om begge hadde vært her så vi fikk ordnet opp i det, men siden det er så langt i mellom blir det vanskelig. Jeg sitter med en følelse av at 15 åringen ikke kommer til jul heller, for det vil ikke faren at han skal. Skal jeg bare la alt ligge og håpe på det beste? Eller skal jeg ta opp kampen? jeg vil ikke at de to skal bli uvenner og ikke snakke med hverandre, men ejg er samtidig overrasket over at 15 åringen kan skrive slik til sin egen bror. At 10 åringen gjør det er en sak, han har blitt skuffet av farne flere ganger og ser dette på samme måte, der han tror at broren nå ikke vil komme hit igjen. Og broren skriver så til han at han ikke bryr seg, ja jeg forstår at han også er skuffet, men alikevel hvordan kan en skrive noe slikt tl sin egen bror? Han ser jo bare seg selv i dette, og nekter å se noen andre, det var han som løy men det har han lov til, det har faren sagt, for vil han ikke noe så behøver han ikke å gjøre det heller, selv om han har sagt at han skal. :cry:

[Gjest Avonlea]

Det finnes så mye du ikke forteller i denne saken. Som for eksempel hvordan barnas far er overfor 15 åringen.

Du må se dette fra hans side også ( 15 åringen )

Kanskje han rett og slett ikke får lov, da er det vel lettere å la det gå utover en "forsvarsløs" 10-åring enn de voksne.

En ting må du også huske på det er dine barn det er snakk om hvis du bryr deg om dem så kjemp for dem.

[Gjest Nikkis]

Ja jeg vet at det er mine barn, og ja jeg kjemper for dem alle sammen, har 3 stykker. Jeg vet ikke lenger hva jeg skal gjøre, for jeg vet at faren til 15 åringen snakker drit om meg til gutten. Jeg vet ikke om han får lov eller ikke, men som jeg har forstått det så vil han ikke komme selv. Men igjen det kan være faren som står bak. Jeg vet faktisk ingeting lengre, foruten av at 15 åringen sklir mer og mer fra oss alle sammen her. Han tar mer og mer avstand, og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Min søster har lyst å ta kontakt med barnevernet, men jeg er usikker, for jeg vet ikke om det eventuelt kan forverre saken. Gutten stryker i nesten alle fagene på skolen, og læreren mener at han mest ssannsylig ikke vil klare seg til neste år i en del fag. Faren gir blanke effen, sier bare at han ikke kan tvinge gutten til å gjøre lekser. En side av meg vil bare la 15 åringen få fred, men en annen side av meg vil kjempe for å finne ut om han egentlig har det så bra som de vil ha det til. ja tenåringer går igjennom en epoke, men jaggu meg har den epoken vart en stund for han gjør ikke lekser eller noe og det har han tydeligvis ikke gjort på en del år. han er umoden for alderen, og har lærevansker. Faren nekter å finne alternative læringsmetoder til gutten for han mener det er skolen sin oppgave. Jeg er veldig fortvilet, men forstår ikke hva jeg kan gjøre. Vil ikke miste sønnen min, og vi ikke at han skal miste oss, men faren motarbeider oss hele tiden, og det er ingenting jeg kan gjøre med det.

[Gjest Avonlea]

jeg skjønner at du er fortvilet.

Slik det ser ut for meg så har du også kommet inn i en ond sirkel og ser kun problemer og ikke løsninger.

Den stakkars gutten din burde ikke bo hos sin far.

Men du kan jo ta kontakt med barnevernet anonymt, de er der for å hjelpe ikke for å ødelegge.

Uansett hva du gjør så må du ha lykke til.