pratejents filosofiske hjørne

[pratejent]

Hei!

Jeg er da pratejent, innehaveren av denne dagboken her

19 år gammel bergensjente som tenker for mye og liker å debattere.

Følte for å starte å skrive litt dagbok, få ut tankene mine litt mer og ikke sitte å tenke på dem hele tiden.

Så vi gjør et forsøk!

[pratejent]

Jeg hater å være forelsket - det er så mye rart som skjer inni en når det skjer!

Følelser blir helt ustabile, en har lyst å være i nærheten av denne personen hele tiden, og i mitt tilfelle - blir veldig lett sjalu.

Jeg er vanligvis en veldig uavhengig person, jeg er utadvendt og jeg har sterke meninger som jeg ikke er redd for å si høyt. Men når jeg blir forelsket, klarer jeg ikke å tenke egne tanker, jeg blir usikker på meg selv, tenker for mye; liker han meg selv om han sier det? er det sikkert at han ikke heller vil ha noen andre?

Konsekvensen av slike tanker blir ofte at jeg bombarderer den "utvalgte" med sms, mail og andre måter bare for å få bekreftet (eller sagt) følelsene mine og om jeg kan stole på at det er meg han vil ha osv. Dette er jeg redd i lengden kan skremme den utvalgte bort, man skal jo helst ikke mase, da kan de bli uinteressert (sier noen).

Forelskelse er i følge wikipedia:

Forelskelse er en følelse av stor beundring for, tiltrekning mot eller begjær etter en annen person, enten en av motsatt eller sammekjønn. Forelskelsen kan gi en opplevelse av intens lykke og velvære og skyldes hormoner som utløser en naturlig rus i kroppen. Alle aldersgrupper kan bli forelsket, men følelsen kan være særlig intens i puberteten. Noen anser forelskelsen som en nødvendig drivkraft for å få og oppdra barn sammen.

Forelskelsen uttrykker gjerne mer eller mindre overveldende følelser, enten det dreier seg om hemmelige, romantiske kjærlighetsdrømmer, seksuell tiltrekning eller blind lidenskap og forvirrende affekt. Følelsen likner derfor mer på forbigående galskap enn på fornuftsbasert eller selvoppofrende kjærlighet og vennskap, der det er vanlig med hengivende omsorg, medfølelse og trofasthet.

Som det står; "Følelsen likner derfor mer på forbigående galskap" <---- enig!

Så, til min utvalgte for denne gang, jeg beklager, men begrunnelsen for min alt for aktive tenkning ligger her

[pratejent]

"Kjære dagbok".

Må vel begynne litt formelt i dag tenker jeg, er jo nybegynner i dagbokfaget.

Dagen i dag har egentlig vært så som så. Den startet med at jeg, som allerede var sent ute, måtte skrape is av bilen, og da jeg endelig var på vei viste det seg, selvsagt, at det var såpeglatt! Jeg bor på en liten fjelltopp der veien er bratt og svingete - ikke akkurat ideell om vinteren. Jeg skled i hver eneste sving, holdt godt på bremsen og tenkte for meg selv at i dag rekker jeg ikke fergen. Noe som var riktig antatt - jeg så fergen legge fra kai da jeg kom til det stedet jeg pleier å sette fra meg bilen. Heldigvis har vi bro her jeg bor, så da var det bare til å kjøre hele veien rundt.

På skolen møtte jeg opp til gruppen min som skulle prøve å lage problemstillinger og jobbe med en skjønnlitterær bok. Av oss tre var det bare en av oss som hadde lest boken, og vi prøvde så godt vi kunne å finne litt stoff som vi kunne jobbe med likevel - mye på hukommelsen til hun som hadde lest boka. Jeg er en positiv person og prøver å få det beste ut av situasjoner, spesielt gruppearbeid der vi skal prøve å samarbeide og komme frem til et felles svar. Jeg prøvde å lære meg litt om det som skjedde i boka, jeg spurte og gravde, jeg drøftet og prøvde å tenke meg frem til hva som skjedde i boka, mens jeg skrev ned vesentlige ting. Så var det hun andre som ikke hadde lest boka; helsike for en negativ person! Er det mulig å ikke tenke mer positivt og konstruktivt for gruppen? Tydeligvis ikke

Det meste av det vi sa var "feil" eller "irrelevant for oppgaven". Jeg kjente jeg ble provosert da hun hele tiden sa var at vi måtte få det nedskrevet på hennes laptop, ikke snakke så mye, så da sa jeg tørt "vi må jo vite hva vi skal skrive, kunne noe om temaet, før vi skriver.".

Anywho - resten av dagen har jeg vært på jobb, og nå skal jeg bruke kvelden min på å lese ut boken "Løp hare løp" av Harald Rosenløw Eeg, og jeg skal prøve å lese ut boken - over 300 sider på en kveld! Jaja, wish me good luck!

[pratejent]

Jeg er syk i dag. Liker det ikke, burde egentlig vært på jobb, men kan jo ikke :/

Det eneste jeg har maktet har vært å ligge på sofaen og slappe av. Slitsomt!

Og så er jeg usikker og sjalu, jeg er irritabel og lei meg. Hater å være syk, hater å være alene, hater å tenke for mye, misliker alt for mye at jeg er så usikker på om han jeg har lyst på faktisk har lyst på meg, og at jeg ikke blir utnyttet på noen måte.

Jeg er naiv, ung, og tror på det gode i mennesket. Jeg stoler på de fleste og jeg forventer at alle snakker sant til meg. Jeg snakker alltid sant selv og da blir det naturlig å tro at andre gjør det også.

Nei, nå skal jeg ta ting med ro tror jeg.. Slappe av (om mulig), ikke ta kontakt med noen (les: min nye flamme), og bare ta ting som det kommer. Gidder ikke stresse mer, og heller ikke tenke for mye. Det som skjer det skjer.

[pratejent]

hey hey hey Snowflake!

Ja, jeg vet det er sent, men jeg må bare få si det - jeg har hatt en kjekk og deilig kveld :D Og ja, det er selvsagt med min nye flamme , og gu' kor deilig det er!

menmen.. Nå er det natt og tid for å sove.

Natta!

[pratejent]

Jeg har nå blitt enda større del av dette forumet med tanke på at jeg har blitt mer aktiv i noen diskusjoner. Det er litt moro det

Personlig er jeg inne i en litt rar dal tror jeg, det mørkner litt mens jeg går innover, men jeg håper det vil lysne og solen vil skinne på meg igjen.

Jeg er ikke av den typen som kan presse meg inn i et forhold der den andre parten ikke er helt med på det. Jeg har respekt og toleranse for den annen part og jeg ønsker at alle skal følge hjertet og fornuften sin, ikke hva andre mener og tenker er rett. Selv om det kan gjøre meg vondt, vil jeg alltid mene at så lenge den andre har det godt med sitt valg, har jeg ikke noe jeg skulle sagt. Jeg klarer meg alltids.

Jeg håper selvagt at jeg skal få ønsket mitt oppfylt, men det er det ikke jeg som avgjør Time will show

[pratejent]

Jeg er forvirret i dag - har jeg lov til det??

Det er så mye rart som skjer i f.eks det forholdet jeg utvikler (eller innvikler?) at jeg ikke helt vet hvor jeg skal gjøre av meg.

Ellers så har jeg også en åttesiders lang analyse av en bok som skal inn på fredag, jeg har _ikke_ tid til mer distraksjoner nå!

[pratejent]

Jeg har atm en dårlig magefølelse - håper den ikke betyr noe og at den vil gå over..

jaja, nå er det snart ikke mandag, men sangen jeg hører på passer ganske bra likevel; The Boomtown Rats - I Don't Like Mondays

Endret 17. november 2008 av pratejent

[pratejent]

Er litt fascinerende og skummelt alt som skjer nå.

Er godt jeg har gode venner rundt meg!

Og - jeg håper det ordner seg.

Endret 19. november 2008 av pratejent

[pratejent]

Vet dere? (om det i det hele tatt er noen som leser dette).

Jeg har aldri hatt den intensjonen om å komme i et trekantdrama, for meg er det nok med en person, og jeg er ikke den typen som går på opptatte mannfolk! Men så skjer følgende at jeg plutselig er inne i et trekantdrama likevel (uten at jeg visste om det, oppdaget ved en tilfeldighet en annen som påsto at hun var sammen med han jeg holder på med), og jeg opplever å bli fornærmet, sleng drit til, får hatbrev over facebook osv. Dette er jeg vil jeg ikke ha noe av! Og han det gjelder sier at denne damen bare tror at de er sammen, hun ønsker det så sterkt osv.

Det er greit det. Jeg stoler på ham. Men, jeg liker ikke å bli anklaget for å være utro mot/med noen. Jeg vil ikke bli anklaget uten grunn, jeg vil ikke bli med i noe slikt med vilje og jeg ønsker egentlig at det hele skal gå over. Faktisk så vet jeg ikke hvor langt denne kvinnen er villig til å gå, jeg er ikke den typen som slost for en opptatt fyr - som ikke er opptatt ifølge ham selv. Jeg er såå forvirret! Jeg vil gjerne bli bedre kjent med ham og alt det der, jeg vil så gjerne, men da vil jeg ha noe tilbake også!

Nå er det bare til å ta tiden til hjelp, se hva som skjer og heller leve slik jeg har gjort. Det er ikke mer jeg kan gjøre her jeg er i hvert fall. Jeg vet bare det at jeg har mitt på det rene, og jeg ønsker å få bli mer kjent med han her. Men ikke for enhver pris. :klø:

[pratejent]

I dag er jeg bare trøtt og lei. Dette har absolutt ikke vært noen kjekk uke (se meg, jeg klager allerede og det er 4 dager igjen) og jeg håper den vil bli over raskt.

Jeg vet jeg klager mye, jeg har vel kanskje ingen rett til det, beklager, men det er min dagbok, så da gjør jeg det likevel

Men ja, jeg er trøtt i dag, sliten etter mye tenking både på forhold og skole. Det er kjempeslitsomt å måtte finne ut hvem en skal stole på og hvor en er i et forhold. Hvorfor kan ting ikke gå min vei denne gangen? Men skal vi se på "statistikken" min, så er dette vel bare typisk. Det går fint i 2mnd så kræsjer det sammen og blir tullete/slutt evt.

Noe som er viktig er å huske seg selv oppi alt dette - det er tross alt meg selv jeg skal leve mest med. Jeg må fokusere på hva jeg har lyst til, hva jeg føler og hvordan jeg gjør det på skolen. Det er for min del at jeg studerer, ingen andres, så da er det jeg som må jobbe. I kjærligheten er det også viktig å vite hva jeg vil, hva jeg får ut av det jeg holder på med nå, er det noe jeg kan leve med? Går det fint, eller er det bare noe jeg sier fordi jeg ikke ønsker å slutte det? Vel, jeg mener seriøst at jeg ikke vil slutte det - det er for dumt. Denne gangen skal jeg se hvor langt det kan gå, hvor langt en kan utvikle seg sammen med noen (som jeg faktisk bryr meg om) og hvor langt noen kan ønske å utvikle seg med meg.

hihi.. vet dere? Det hjelper faktisk litt å skrive dagbok? Jeg får ut "innestengte" følelser som jeg kanskje ikke kan snakke med så mange om. Det letter på trykket inne i hodet mitt, og følelsessenteret i magen får roet seg litt ned.

Ha en fin dag - det skal i hvert fall jeg prøve på!

[pratejent]

Takk og pris for yoga!

Måten den samkjører åndedrett og tanker er fantastisk, en merker hvordan stresset og de vonde tankene bare forsvinner ut av kroppen i hver bøy og tøy.

Just what the doctor ordered?

[pratejent]

Kjære dagbok.

Jeg må få innrømme at jeg er litt lei meg for det som har skjedd og det som skjer. Jeg er ikke den harde typen som kan gå gjennom mye rart uten å føle noe. Selv kaller jeg meg for et følelsesmenneske - jeg tror på den sterke kraften som finnes i følelser, hvor mye følelser kan prege hverdagen og hvordan man tenker på ting. Selv har jeg alltid fulgt magefølelsen min og stolt på den - det har vist seg å være riktig for meg.

Om jeg opplever noe i kjærlighetslivet, så mister jeg ofte matlysten - er jeg forelsket er jeg ikke sulten fordi jeg er så full av gode følelser, er jeg lei meg pga ting som skjer (evt har hjertesorg) er jeg kvalm og orker ikke mat. Jeg tror jeg nekter meg mat fordi det er i hvert fall en smerte jeg kan kontrollere - og det hjelper ikke å spise om man er kvalm. Innbiller jeg meg i hvert fall.

Jeg føler meg litt hjelpeløs, jeg føler det er urettferdig at jeg skal bli holdt litt på sidelinjen, jeg føler meg trist fordi jeg ikke vet hvordan det går med meg og han jeg holder på med. Jeg blir også frustrert fordi jeg føler meg utestengt fra hans følelser og tanker - jeg vet ikke hvor mye han tenker på meg, hva han tenker om meg eller noe, og det irriterer meg. Hvor mye skal jeg gidde å engasjere meg om det _egentlig_ ikke er noe vits?

Selv kjenner jeg meg selv godt nok til at jeg ikke klarer å ignorere det som skjer, heller ikke å ignorere ham. Jeg tenker på ham og dette her hver dag. Alt for mye. Jeg trenger ro.

og forresten - magefølelsen min er helt rolig mtp han her. Det er et bra tegn for meg.

Endret 20. november 2008 av pratejent

[pratejent]

Nå er jeg lei av å skrive om alt det tullet med han her duden. Det er ikke noe gøy lesning vil jeg tro

Magefølelsen min er faktisk ganske apatetisk når det gjelder hele forholdet, jeg begynner å bli ganske lei alt tullet. Det må da gå an å si meg om jeg er opptatt eller ikke? (for å sette det på spissen )

Ellers i dag skal jeg gitartime. Det gleder jeg meg litt til, liker å spille gitar. Selv holder jeg på å lære meg "sangen" til han her duden "min". Selv om det kanskje ikke er "min" dude lenger, vil jeg gjerne lære den mer.

Oooog, jeg er i godt humør i dag! Deilig!

[pratejent]

Fått snakket med duden min på telefon i kveld.

Jeg har ingenting å bekymre meg for.

Jeg er så glad og lettet at jeg nesten føler for å gråte.

Dette har nok gått mer innpå meg enn jeg valgte å innse.

[pratejent]

Søt

Jeg har piercet navelen min. Gøy! Er faktisk ganske fornøyd med den - selv om det kanskje er litt fjortis.

Kjenner at jeg begynner å se frem til neste gang jeg og duden skal møtes - ikke at jeg vet når det vil bli, men jeg gleder meg likevel. håper vi får til en ordning

[pratejent]

Vel, duden jobber mye. Svært mye. Jeg er litt usikker på hvordan jeg stiller meg til et forhold med en person som er lite hjemme. Om det er noe for meg, og om det virkelig kan fungere?

Det skader jo ikke å prøve, men jeg er redd for å kaste bort tiden min om det ikke går. Stygg måte å si det, kaste bort tiden, men det blir jo nesten det - får se hvor langt det kan gå.

Er tross alt bare 19 år, har mange år foran meg om det ikke går så bra (jada, er positiv )

[pratejent]

For at et slikt forhold skal fungere for meg, må jeg ha tilbakemeldinger, flørt, følelser - rett og slett kjærlighet! Foreløpig har jeg ikke fått utviklet noe til ham her, jeg mener at en må møtes litt mer for at det skal skje, og det har ikke akkurat vi fått tid til.

Jeg synst han er lekker, sexy, søt, morsom, hyggelig, smart, sterk osv. Jeg har det veldig gøy når jeg er med ham, og det har ikke skurret noe for meg da. Men jeg stiller meg skeptisk til å utvikle et forhold med en mann som stadig er borte på jobb og annet, som ikke har tid til å gi meg en lyd (sms, ringe, mail osv).

Det blir ingen flamme uten ild, for å si det sånn.

Akkurat nå er jeg litt forvirret i hva jeg ønsker og vil. På en måte synst jeg det er litt trist å måtte gi slipp på ham pga at han jobber så mye. På en annen måte så synst jeg det er litt teit å måtte sitte her og lure på om jeg er singel eller ikke - jeg ser ham jo så sjelden så han kunne nesten blitt en "friend with benefit", men det er jeg ikke interessert i å ha.

Så, jeg har ikke så mye valg enn å se hva som skjer fremover - dukker det opp "a knight in shiny armor" så kan det hende jeg revurderer en del ting, men foreløpig skal jeg holde meg til duden og la tiden vise.

[Gjest ingrediens]

Spennande lesing!

*Mine innlegg*

Håper alt ordner seg med "duden" din!

[pratejent]

Spennande lesing!

*Mine innlegg*

Håper alt ordner seg med "duden" din!

Så artig at du synst det Takk!