Nyutdannet - Ble det som forventet?

[Fat Sally Lee]

Ja, ble det som forventet? Var utdannelsen verdt strevet?

Hvilken utdannelse har du?

Hvor lang tid etter endt utdanning tok det før du fikk din første relevante jobb?

Hva fikk du i begynnerlønn?

Var lønnen og arbeidsoppgavene som forventet? Forklar!

Var utdannelsen verdt strevet?

Har du gode tips til hvordan man får drømmejobben?

Osv.

Jeg vil vite alt om hvordan det er å gå fra å være studet til å gå ut i arbeid! Jeg er under utdannelse nå, og gleder meg helt vanvittig til å begynne å arbeide! Men jeg vil jo helst gå rett ut i drømmejobben da Samtidig er jeg livredd for å ende opp med en jobb jeg ikke liker, og angre på hele yrkesvalget (Selv om jeg føler at jeg virkelig har havnet i riktig utdanning)

Endret 3. november 2008 av Fat Sally Lee

[mann23]

Ja, ble det som forventet? Var utdannelsen verdt strevet?

Hvilken utdannelse har du?

Hvor lang tid etter endt utdanning tok det før du fikk din første relevante jobb?

Hva fikk du i begynnerlønn?

Var lønnen og arbeidsoppgavene som forventet? Forklar!

Var utdannelsen verdt strevet?

Har du gode tips til hvordan man får drømmejobben?

Osv.

Jeg vil vite alt om hvordan det er å gå fra å være studet til å gå ut i arbeid! Jeg er under utdannelse nå, og gleder meg helt vanvittig til å begynne å arbeide! Men jeg vil jo helst gå rett ut i drømmejobben da Samtidig er jeg livredd for å ende opp med en jobb jeg ikke liker, og angre på hele yrkesvalget (Selv om jeg føler at jeg virkelig har havnet i riktig utdanning)

Jeg er utdannet ingeniør nå i vår

Jeg fikk min jobb, som er meget relevant, 6mnd før jeg ble ferdig utdannet

Lønnen var meget mye bedre enn forventet, men det er arbeidsoppgavene jeg bryr meg mest om. Jeg ELSKER jobben min, og jeg gleder meg for hver eneste dag. Hånda på hjertet, jeg kunne ikke fått noe bedre

Jeg brukte mye tid på studiet mitt da jeg studerte, tok ekstra fag som jeg fant interessante, dannet nettverk blant proffessorer og eldre studenter. Vel verdt strevet nå i ettertid.

Mitt tips er vel å jobbe som bare faen. Få toppkarakterer, og vis engasjement utenom også! Men også bli kjent med så mange som mulig, ikke bare for det sosiale aspektet, men det kan også hjelpe deg med å få drømmejobben. Jeg har personlig skaffet 3 av mine medstudenter jobb i firmaet mitt, og de er veldig glad for jeg gjorde nettop det.

Det er ikke så skummelt å gå ut i arbeid hvis du har litt kamelonfekter. Dvs at du glir inn som regel overalt. Hvis du er av typen som har 1-2 virkelig nære venner bare, kan det bli verre. Tving deg selv til å lære å tolerere folk, selv om de virkelig avskyr deg, det kan være forskjellen mellom å stortrives eller gå på veggen.

Jobb hardt og med sjel i det du gjør, vær målrettet og du vil lykkes!

Lykke til

[Gjest Gjest]

Nei...havnet på et team i privat sektor med et par meget vanskelige personligheter. Hver dag er en fest: for de to. Alle andre må rette seg etter de hele tiden, hvis ikke blir det mas og kjefting. Jobber for drømmebedriften, men vurderer likevel å søke andre jobber på grunn av to kollegaer uten sosiale antenner. Maken til upedagogiske folk skal en lete lenge etter.

[Gjest Gjest]

Nei...havnet på et team i privat sektor med et par meget vanskelige personligheter. Hver dag er en fest: for de to. Alle andre må rette seg etter de hele tiden, hvis ikke blir det mas og kjefting. Jobber for drømmebedriften, men vurderer likevel å søke andre jobber på grunn av to kollegaer uten sosiale antenner. Maken til upedagogiske folk skal en lete lenge etter.

you and me both!

høres akkuratt som min hverdag!

tror heller ikke jeg blir så lenge der jeg er nå... har prøvd å klage, ta det opp og slikt.. blir bedre akkuratt der og da, også er det tilbake til samme spor igjen. men det skal mye til for å forandre på hvordan folk er.. det er rett og slett deres væremåte- og den har jeg innsett at vi andre ikke får gjort noe med.. og de ser jo heller ingen feil med seg selv.. ja, det er i bunn og grunn et dødfødt løp..

fornøyd med utdanningen, og det var verdt allt strevet.. men igjen så tror jeg at jeg kommer til å videreutdanne meg etter dette..

var mye mer oppgaver, ansvar og gratis arbeid enn jeg hadde forventet meg.

så neste jobb blir ikke en leder jobb.

vet at dette yrket jeg har nå orker jeg ikke jobbe lenge med.. dette er et yrke man lett blir utbrent av.

[Gjest Gjest]

Heldigvis er det et mobilt arbeidsliv i 2008 og i fremtiden. Har man kjipe kolleger som ikke eier sosiale antenner/har vanskelige personligheter må man dessverre søke seg til annet arbeid dersom det ikke er et alternativ å bli med de kollegene man må jobbe nært med (i team o.l.)

Synd at det er en selv som må bytte, og ikke de som er "vanskelige", men eier de ikke selvinnsikt endrer de seg ikke. Da må man bytte jobb!

[Fat Sally Lee]

Hvilken bransje jobber dere i forresen? Dette høres jo bare skremmende ut...

[Gjest Gjest]

Hvilken bransje jobber dere i forresen? Dette høres jo bare skremmende ut...

Business/økonomi/administrasjon, stort selskap.

[Marianne_1983]

Jeg har en kunstfagelig Bachelor fra et universitet i England og jobben min er forsåvidt relatert til utdannelsen min, men det er langt fra drømmejobben og lønna er ikke mye å skryte av. Jeg dro til England rett etter videregående, og fordi det var en utdannelse jeg hadde ønsket meg lenge tenkte jeg ikke så nøye over jobbmuligheter og sånt den gangen. Jeg var 19 år og ganske naiv. Det var først etter at jeg flyttet hjem til Norge etter utdannelsen at jeg innså at det er vanskelig å få den typen jobb jeg ønsker meg her i Norge. Ting hadde nok sett annerledes ut om jeg hadde valgt å bli i England, der er det lettere å få jobb for en med min utdannelse, men fordi lønnsnivået der er mye lavere enn i Norge valgte jeg å flytte hjem. Nå har jeg vært i jobb i snart to år, og vurderer å ta mer utdannelse for å få en jobb jeg liker bedre.

[Rosalie]

Ja, ble det som forventet? Var utdannelsen verdt strevet?

Hvilken utdannelse har du?

Hvor lang tid etter endt utdanning tok det før du fikk din første relevante jobb?

Hva fikk du i begynnerlønn?

Var lønnen og arbeidsoppgavene som forventet? Forklar!

Var utdannelsen verdt strevet?

Har du gode tips til hvordan man får drømmejobben?

Osv.

Jeg vil vite alt om hvordan det er å gå fra å være studet til å gå ut i arbeid! Jeg er under utdannelse nå, og gleder meg helt vanvittig til å begynne å arbeide! Men jeg vil jo helst gå rett ut i drømmejobben da Samtidig er jeg livredd for å ende opp med en jobb jeg ikke liker, og angre på hele yrkesvalget (Selv om jeg føler at jeg virkelig har havnet i riktig utdanning)

Jeg var ferdig sivilingeniør i 2004 - da markedet var omtrent på bunn. Så jeg brukte litt tid på å få meg relevant jobb (men kortere enn de som gikk ut i 2002 og 2003 - de var fortsatt barnehageassistenter og sekretærer da jeg gikk ut). I denne perioden jobbet jeg i flere kortvarige engasjementer, både innen kontor og administrasjon og i skolen.

Ca. ett år etter fikk jeg min første relevante jobb. Spennende arbiedsoppgaver, dritlønn (den bedriften er kjent for å lønne langt under markedslønn). Var der et par år for å tilegne meg mest mulig kompetanse, før jeg gikk videre. Der jeg er i dag, har jeg enda mer spennende arbeidsoppgaver, og lønna er god. Spesielt tatt i betraktning at jeg har klart å finne en av få stillinger innen faget mitt hvor man ikke trenger å reise særlig mye.

Om utdanningen var verdt det? Så definitivt (og så artige som studentårene var, da, gitt!)

[mann23]

Spesielt tatt i betraktning at jeg har klart å finne en av få stillinger innen faget mitt hvor man ikke trenger å reise særlig mye.

Hvilken rettning tok du? Tipper noe petroleum / geologi jeg

[Rosalie]

Hvilken rettning tok du? Tipper noe petroleum / geologi jeg

Noe sånt, ja. Har spesialistert meg innen prosessteknologi.

[Gjest Gjest_jolla_*]

Var ferdig med bachelor i sommer og fikk jobb før jeg var ferdig. Er forsåvidt drømmeyrket, men vet ikke helt om det stedet jeg er på nå er drømmejobben. Lønna er bedre enn jeg forventet så det klager jeg ikke på. Men det er arb.oppgavene. De lever ikke opp til forventningene og jeg har etterlyst mer å gjøre, men det skjer ikke noe mer. Jeg har en stilling som er forholdsvis ny og de vet ikke helt hva den innebærer. Men jeg syns det går litt trått med å finne ut av det og får ikke de utfordringene jeg føler jeg trenger for å utvikle meg. Det er stor etterspørsel i det yrket jeg jobber i så det var ikke vanskelig å få jobb og i tilegg har jeg en god attest fra tidligere erfaring. Hadde det vært liten etterspørsel så hadde jeg nok ikke fått jobb, fordi jeg har ganske dårlige karakterer.

Hvis man vil ha drømmejobben, må man jobbe hardt og kanskje skaffe seg litt kontakter, og/eller ha et godt rennomé.

[Gjest Gjest]

Ja, ble det som forventet? Var utdannelsen verdt strevet?

Hvilken utdannelse har du?

Hvor lang tid etter endt utdanning tok det før du fikk din første relevante jobb?

Hva fikk du i begynnerlønn?

Var lønnen og arbeidsoppgavene som forventet? Forklar!

Var utdannelsen verdt strevet?

Har du gode tips til hvordan man får drømmejobben?

Osv.

Jeg vil vite alt om hvordan det er å gå fra å være studet til å gå ut i arbeid! Jeg er under utdannelse nå, og gleder meg helt vanvittig til å begynne å arbeide! Men jeg vil jo helst gå rett ut i drømmejobben da Samtidig er jeg livredd for å ende opp med en jobb jeg ikke liker, og angre på hele yrkesvalget (Selv om jeg føler at jeg virkelig har havnet i riktig utdanning)

Nei, det var overhodet ikke verdt strevet. Profesjonsutdannet og fikk vel like mye i lønn som de uten utdanning. Og fortsatt består mange av arbeidsoppgavene av noe som vi (med profesjonsutd) har fått overført fra de med langt lavere utdanning, og som DE mener vi må ta....DE setter vilkårene!.I tillegg må man betale på studielån for å få "lov" til å hjelpe andre mennesker, mens andre uten utdaning kan putte hele nettoen i lomma omtrent og slippe "sure" folk.

[Fat Sally Lee]

Håper virkelig at jeg er heldigere enn dere! Men hvorfor bytter ikke dere som mistrives på arbeidsplassen jobb? Eller er dere kanskje på vei til å bytte?

[Cata]

Første gang gikk jeg rett ut i jobb da jeg var ferdigutdannet. 2. gang var det nedgangstider så da tok det 4 mnd. før jeg fikk jobb. Begge ganger var det relevant i forhold til utdannelsen, -og begge ganger var det litt av et sjokk å møte det virkelige arbeidslivet . Første gangen var selvsagt "verst". For det første var jeg usikker på hva jeg kunne forvente og for det annet var det heller mangelfull opplæring i den aktuelle jobben. Der kom jeg rett fra skolebenken og ble forventet å løse problemer fra første stund omtrent - uten det minste internopplæring. (Min forgjenger hadde alt byttet jobb og var ikke spesielt tilgjengelig av den grunn.)

Men jeg lærte meg den nyttige leksa å lære opp meg selv. Dvs. spørre og grave når jeg hadde muligheter. Det fikk jeg god nytte av 2. gang jeg gikk ut etter utdanning. Da visste jeg jo at jeg måtte aktivisere meg selv ganske mye så da gikk det greit å tilegne seg kompetansen for akkurat den jobben.

Lønnsnivået første gang var ikke spesielt bra, 2. gang var det "ganske bra" (ikke topp, men absolutt greit i forhold til lønnsstatistikker).

Om jeg angrer på utdannelsen? Nei. Slett ikke. For det meste liker jeg jobben min, og slik har det vært i samtlige jobber jeg har hatt. Men av og til angrer jeg bittelitt på at jeg ikke valgte et litt annet fagfelt som hadde gjort meg litt mer fleksibel enn det jeg er nå.

[Gjest Gjest]

Håper virkelig at jeg er heldigere enn dere! Men hvorfor bytter ikke dere som mistrives på arbeidsplassen jobb? Eller er dere kanskje på vei til å bytte?

Mistrives jo ikke bare, det hender man får tid - når man ikke må hjelpe de andre med lettere registreringer (!) - til å bruke utdanningen sin også. Ca fem minuter daglig. Men det er vel neppe et blivende sted nei....

[Gjest Alabama]

Ja, ble det som forventet? Var utdannelsen verdt strevet?

Hvilken utdannelse har du?

Hvor lang tid etter endt utdanning tok det før du fikk din første relevante jobb?

Hva fikk du i begynnerlønn?

Var lønnen og arbeidsoppgavene som forventet? Forklar!

Var utdannelsen verdt strevet?

Har du gode tips til hvordan man får drømmejobben?

Osv.

Utdannet meg til sykepleier og var ferdig i sommer, fikk jobb før jeg var ferdig utdannet og en begynnerlønn på 308000, noe som var helt forventet.

Overgangen fra studiet og til å jobbe som sykepleier, var veeeeldig stor! Man får altfor lite opplæring og får plutselig ansvar for kjempesyke pasienter. Jeg gruet meg til å gå på jobb og grein hver dag etter jobb i to uker...

Tror alle nyutdannede sykepleiere opplever at det er lite overenstemmelser mellom praksisstuider og arbeidshverdagen, selv om læringskurven og ansvarsbyrden likevel varierer fra sted til sted.

Nå begynner det å gå seg til, men det har jo tatt nesten et halvt år siden jeg var ferdig utdannet...

[Annikken]

3-årig bachelor i i ngeniørfag. Fikk jobb utpå vårparten samme året som jeg var ferdig (i år). Begynnerlønna var litt over forventet. Arbeidsoppgavene er vel ganske som forventet ja. Utdannelsen var VELDIG verd strevet - faktisk var jeg veldig heldig med jobben - fikk den via kontakter jeg skapte i studietiden - og med litt flaks. Hadde aldri fått den om jeg hadde søkt - da ville man typisk tatt inn en med mastergrad, og kanskje litt arbeidserfaring.

Jobben er bra, men det er alltid turbulent det første halvåret vil jeg tro. Du skal sette deg inn i organisasjonen, arbeidsoppgavene, bli kjent med folk, bli bedre kjent med faget du jobber innen (teori er jo som sagt her ganske ulikt praksis noen ganger). Alt dette tar tid. Jeg føler nå etter 3 mnd at jeg begynner å komme mer inn i det - begynner få mer selvtillit, blir tøffere til å si både ja og nei, har fått mer konkrete arbeidsoppgaver som jeg elsker - man må bare bli kasta ut i det for å lære. Jeg har hatt mine tunge netter jeg også, noen ganger dypt fortvilet over ting på jobb. Man går på smeller uansett hvor man begynner, men det er det man lærer av. Det som kan virke som "drømmejobben" trenger kanske ikke være det likevel - og omvendt. Som nyutdannet mangler man kompetanse til å se etter de elementene som er riktig for deg i en jobb, men sånt lærer man fort. Hadde jeg skulle tatt et jobbintervju i dag hadde jeg stilt hundre ganger sterkere enn jeg gjorde da jeg var på intervju under utdanninga.

Å jobbe er VELDIG ulikt utdanning. For meg er det først og fremst at man aldri har tid til å "hente seg inn" mentalt - da jeg studerte gadd vi ikke gå på skolen dagen etter en stor innlevering. Nå må jeg opp på jobb uansett neste dag, og helga, den er så alt for kort... jeg har heldigvis lært meg å få mer tid ved å sove mindre, også i helgene

Jeg tror at dersom du føler du har havnet på "rett" utdanning, så vil det nok gå deg bra uansett

[mann23]

3-årig bachelor i i ngeniørfag. Fikk jobb utpå vårparten samme året som jeg var ferdig (i år). Begynnerlønna var litt over forventet. Arbeidsoppgavene er vel ganske som forventet ja. Utdannelsen var VELDIG verd strevet - faktisk var jeg veldig heldig med jobben - fikk den via kontakter jeg skapte i studietiden - og med litt flaks. Hadde aldri fått den om jeg hadde søkt - da ville man typisk tatt inn en med mastergrad, og kanskje litt arbeidserfaring.

Jobben er bra, men det er alltid turbulent det første halvåret vil jeg tro. Du skal sette deg inn i organisasjonen, arbeidsoppgavene, bli kjent med folk, bli bedre kjent med faget du jobber innen (teori er jo som sagt her ganske ulikt praksis noen ganger). Alt dette tar tid. Jeg føler nå etter 3 mnd at jeg begynner å komme mer inn i det - begynner få mer selvtillit, blir tøffere til å si både ja og nei, har fått mer konkrete arbeidsoppgaver som jeg elsker - man må bare bli kasta ut i det for å lære. Jeg har hatt mine tunge netter jeg også, noen ganger dypt fortvilet over ting på jobb. Man går på smeller uansett hvor man begynner, men det er det man lærer av. Det som kan virke som "drømmejobben" trenger kanske ikke være det likevel - og omvendt. Som nyutdannet mangler man kompetanse til å se etter de elementene som er riktig for deg i en jobb, men sånt lærer man fort. Hadde jeg skulle tatt et jobbintervju i dag hadde jeg stilt hundre ganger sterkere enn jeg gjorde da jeg var på intervju under utdanninga.

Å jobbe er VELDIG ulikt utdanning. For meg er det først og fremst at man aldri har tid til å "hente seg inn" mentalt - da jeg studerte gadd vi ikke gå på skolen dagen etter en stor innlevering. Nå må jeg opp på jobb uansett neste dag, og helga, den er så alt for kort... jeg har heldigvis lært meg å få mer tid ved å sove mindre, også i helgene

Jeg tror at dersom du føler du har havnet på "rett" utdanning, så vil det nok gå deg bra uansett

Utrolig bra skrevet det der Anniken! Jeg har samme utdanning og er i jobb, men ble inspirert for det om.

Det du nevner med å sove mindre er jo også en ting jeg har begynt med. Hvor mange timer i gjennomsnitt får du pr natt? Her er det 4-6

[Gjest Gjest]

Håper virkelig at jeg er heldigere enn dere! Men hvorfor bytter ikke dere som mistrives på arbeidsplassen jobb? Eller er dere kanskje på vei til å bytte?

Fordi vi jobber i store og attraktive selskaper, tjener bra og behøver erfaringen, lærdommen og kunnskapene til videre jobber ved andre avdelinger i samme selskap eller andre selskap etterpå? Da må man bare holde ut med kolleger uten sosiale entenner og vanskelige personligheter så lenge...