Gjest Anonymous Skrevet 13. juni 2003 #1 Del Skrevet 13. juni 2003 Jeg vet dessverre alt for godt hva dette er. For noen år siden var han som nå er min mann og far til mine to barn, utro. Han hadde en one-night-stand, og både kvinnen og hennes mann var gode venner av oss. I tillegg arbeidet min mann med henne, og det gjør de fremdeles, om enn på en stor arbeidsplass. I begynnelsen var jeg rasende og fortvilet, skjønte ikke hvordan dette kunne skje. Verden raste sammen rundt meg. Jeg Før sjokket hadde lagt seg (så irrasjonelt som dette kan høres ut!), satt vi oss sammen alle fire og snakket om det som hadde skjedd. Alle gråt, var rasende og fortvilet - jeg mest av alle. Etter som tiden gikk ble ting langsomt bedre. Det ble så bra at vi to år senere giftet oss, og ble senere foreldre. Venneparet er fremdeles gift, og har også fått to barn. I begynnelsen klarte jeg ikke å gå gjennom byen i områder jeg visste jeg kunne treffe på noen av dem, men i dag slår vi av en prat når vi en sjelden gang møtes. Kvinnen det handlet om var - og det mener jeg fremdeles - en veldig hyggelig person, og jeg savner nesten vennskapet vi hadde med dem. Tidligere hadde jeg alltid tenkt at jeg ALDRI ville kunne tilgi utroskap. I begynnelsen trodde heller aldri jeg skulle overleve dette. Jeg har lært at uansett hva som skjer er man utstyrt med et "overlevelsesinstinkt" man før ikke var klar over at eksisterte. I dag har vi et godt ekteskap - på tross av - og muligens også på grunn av det vi har vært igjennom. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Poirot Skrevet 13. juni 2003 #2 Del Skrevet 13. juni 2003 Jeg håper også å takle et evt utroskap slik. Ikke over og ut for min del. Men kunn nok tenkt annerledes hvis det hadde vart i lengre tid. Men helst vil jeg jo slippe noen av delene! Gratulerer til dere begge som har kommet over det. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Anonymous Skrevet 14. juni 2003 #3 Del Skrevet 14. juni 2003 Jeg er også slik at jeg ikke kunne tilgitt en mann som var utro...MEN,man kan aldri si aldri..når man først er så uheldig å bli offer for en slik sårbar ting,vet jeg ikke hva jeg ville gjordt..Tror kanskje jeg ville tilgitt,men kunne vel ikke kommet over det... Jeg må ærlig talt si ,at jeg synes du tok en voksen besluttning..dette er sterkt gjordt av deg! Lykke til,til deg!! Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå