mor teller kroner og ører

[Gjest Mirre]

Mor og far er skilt, og mor teller kroner og ører for å forsikre seg at hun ikke betaler ett øre mer enn hun må. Far er ikke så nøye på det, han krever ikke henne for halvparten når han har kjøpt ting til barna. Mor kan fort klage på at "nå har jeg hatt barna tre helger på rad" (pga fars reise), mens hun ikke har noen problemer med å ordne seg sånn at far må ha barna fem helger på rad. Far klager ikke, han vil jo se barna sine mest mulig.

Hva bør far gjøre? Bør han stille flere krav overfor sin ex, eller skal han bare fortsette å følge hennes minste lille vink for barnas skyld?

[Far til 2]

Praktiseres det felles omsorg ???

I så tilfelle sitter jeg med inntrykk av at foreldre krangler mindre om småting enn ved tradisjonel skjevdeling av samvær/omsorg. Dette er kansje unntaket som bekrefter regelen.

Når det gjelder samvær hadde vi det litt på samme måten den gangen jeg var samværsforelder. De første årene fikk jeg ikke lov til å være barnevakt, mens de siste årene før jeg overtok omsorgen var det en selvfølge at jeg skulle stille opp på noen timers varsel. Idag er imidlertid ikke dette et problem ettersom bytte av helger/dager skjer med 2-8 ukers varsel. Delvis fordi jeg noen ganger valgte å si nei (noen ganger for å markere at jeg trengte lengre tid på et slikt varsel men også fordi ex'en etterhvert innså behovet for litt andre varslingsrutiner).

Som oftest går dette seg til, men kan være problematisk de 4-5 første årene.

Jeg forseslår at dere forsøker å se gjennom fingrene på dette. Jeg opplevde også noen ganger at ex'en telte kroner, og kan fortsatt komme med småregninger som hun krever tilbakebetalt selv om det var betalt for over et år siden. Avhengig av summene og formålet med innkjøpet, velger jeg å betale og unngå unødige konflikter.

[Gjest Gjest_bente_*]

Kan hende moren har veldig dårlig råd og faren har veldig god råd?

Det er som regel når du har lite penger at du må teller kroner og øre. For faren betyr det ikke så mye at han bruker ekstra fordi han har råd til det.

[Gjest Også mor]

Mor og far er skilt, og mor teller kroner og ører for å forsikre seg at hun ikke betaler ett øre mer enn hun må. Far er ikke så nøye på det, han krever ikke henne for halvparten når han har kjøpt ting til barna.

Hvis man planlegger å kjøpe ting sammen så deler man på kostnaden.

Men om man har kjøpt noe (som kanskje er dyrt også) uten å planlegge med den andre så kan man ikke bare kreve inn halvparten av kostnaden. Det er kanskje derfor far ikke krever moren for halvparten?

Jeg hadde sagt blank nei om min eks hadde kjøpt ting til ungene (på eget initiativ) for så å kreve meg for halvparten! Skal jeg være med på å betale noe så må jeg jo få vite om det først og finne ut om det er nødvendig og om jeg har råd til det. Da vi kjøpte nye sykler til ungene så spleiset vi. Eksen min ville kjøpe veldig dyre sykler (fordi han har veldig god råd) men det hadde ikke jeg råd til å betale halvparten av. Da ble det til at han enten måtte være med på å spleise på billigere sykler (hvis han ville at vi skulle dele likt på det) eller at han betalte mer hvis vi skulle kjøpe de dyre syklene.

[Kosemose]

Hvem er du som skriver hovedinnlegget? Fars nye samboer?

Syns det kommer litt an på partenes økonomiske situasjon. Men når det er sagt så er noen mennesker mer gjerrige enn andre uansett hvor dårlig eller god råd de har. Hvis far har råd til det er det kanskje en liten pris å betale for et ok samarbeid, så får han heller sette ned foten hvis han syns det blir for ille. Hvis de har avtale om å spleiese på ting så er det jo opp til far å presentere mor for regning. Hvis han ikke gjør det kan han jo ikke klage når mor følger avtalen og presenterer halve regninga for ting hun har kjøpt?

Forøvrig syns jeg det er galskap at en forelder kan bestemme at det skal kjøpes dyre saker og forvente at den andre spleiser.

[Gjest ts]

- Mor har bedre råd enn far.

- Mor har ikke avtalt innkjøpene med far, hun har bare bestemt at "dette trenger barnet". (En del dyre valg kunne vært gjort billigere)

- Hvem jeg er (fars samboer, fars søster, fars mor, fars venn eller annet) har ikke noe med saken å gjøre. Jeg spør på vegne av far.

[Ironwoman]

Dersom mor har bedre råd enn far, og krever at far punger ut på dyre anskaffelser for å tekkes eksen, synes jeg mannen endten må være raus eller tøffel.

[Gjest Gjest_Sibylla_*]

Du startet med å fortelle:

Mor og far er skilt, og mor teller kroner og ører for å forsikre seg at hun ikke betaler ett øre mer enn hun må. Far er ikke så nøye på det, han krever ikke henne for halvparten når han har kjøpt ting til barna.

Og så forteller du:

- Mor har bedre råd enn far.

- Mor har ikke avtalt innkjøpene med far, hun har bare bestemt at "dette trenger barnet". (En del dyre valg kunne vært gjort billigere)

Kanskje på tide at far starter å oppføre seg litt mer som mor. Dvs. teller på kroner og øre og kreve at mor også er med å deler på utgiftene når HAN kjøpe noe? Ellers så får han bare sette foten ned og si at om han ikke har vært med å velge hva og hvilken prisklasse så kan hun heller ikke kreve halvparten av ham.

Si at mor kjøper noe dyrt og det finnes et billigere alternativ.

Ja da kan far gi mor et beløp som tilsvarer halvparten av det billige alternativet. Da lærer nok mor fort at det ikke bare er å kjøpe dyrt fordi hun tar det for gitt at faren spytter inn halvparten.

Jeg er en mor i samme situasjon som denne faren. Dvs. faren til mine barn kjøpte dyre ting og krevde meg for penger. Sorry, jeg er ikke med å betaler på ting jeg ikke har valgt ut eller hatt noen som helst mulighet til å vurdere om jeg har råd til eller ikke.

Han faren som ts kjenner må bare sette ned foten. Det er ren fornuft det.

[Gjest Gjest]

Dersom jeg forstår ts rett, bor barna til vanlig hos moren. Da er det moren som best vet hva barna trenger av utstyr, og da bør far finne seg i at mor bestemmer hva som skal kjøpes av ting som foreldrene deler kostnadene på.

Moren har barna til daglig, og hun vil derfor ikke ha samme behov for helgesamvær som faren har. Det er derfor rimelig at faren synes det er greit at han har barna flere helger på rad. Moren derimot, kan ha behov for helger der hun kan være alene eller sammen med venner uten å ta hensyn til barna, og det er derfor sjofelt av faren å ikke stille opp på "sine" helger selv om han har barna enkelte helger der barna i utgangspunktet skulle vært hos moren.

Jeg synes ikke faren som ts skriver om, har noe å klage over her.

Du skriver ellers ikke noe om han betaler bidrag slik han plikter.

[Gjest ts]

Dersom jeg forstår ts rett, bor barna til vanlig hos moren. Da er det moren som best vet hva barna trenger av utstyr, og da bør far finne seg i at mor bestemmer hva som skal kjøpes av ting som foreldrene deler kostnadene på.

Moren har barna til daglig, og hun vil derfor ikke ha samme behov for helgesamvær som faren har. Det er derfor rimelig at faren synes det er greit at han har barna flere helger på rad. Moren derimot, kan ha behov for helger der hun kan være alene eller sammen med venner uten å ta hensyn til barna, og det er derfor sjofelt av faren å ikke stille opp på "sine" helger selv om han har barna enkelte helger der barna i utgangspunktet skulle vært hos moren.

Jeg synes ikke faren som ts skriver om, har noe å klage over her.

Du skriver ellers ikke noe om han betaler bidrag slik han plikter.

Mor og far har barna 50/50. De deler på faste utgifter, klær, lommepenger osv.