Single har det altfor lett

[Gjest Gjest]

eeeh, det betyr at du er ikke singel, men du er skilt!

Ehhh, det betyr at jeg er singel fordi jeg er skilt!

Det er jo det jeg forteller om, at enkelte single mennesker klarer faktisk ikke det å tilpasse seg andre mennesker, fordi at single mennesker er mer egoistiske av natur.

Prøver du å antyde at jeg er singel fordi jeg ikke kunne tilpasse meg ham jeg var gift med?!? At det er min "egoistiske natur" som er årsak til at jeg etter tolv års ekteskap er singel? Du lever i en enkel verden, Waco!

Er det deres feil? Selvfølgelig ikke, men at skilte mennesker, mennesker som er single fordi de ikke orker å ofre dagliglivets "motbakker" sånn som vi i parforhold, gir det dere egentlig rett til å håne og forakte mennesker som mestrer å være i parforhold?

Hvem gjør det? Hvilke single håner og forakter mennesker som "mestrer" å være i et parforhold? Har du tenkt på at de aller fleste single har vært i et parforhold og at de aller fleste som er i et parforhold har vært single - og blir det kansje igjen? Du snakker om de samme menneskene, her, Waco!

Det virker som om dere skilte og single mennesker er sinte på oss som faktisk prøver så godt vi kan å være i parforhold? Der hvor dere enkelt heller vil være "alene" fordi det er så mye enklere, så må vi som er i parforhold gi litt mer av oss selv for å gjøre andre lykkelige.

Må igjen...

Så nå er jeg altså sint på deg fordi du prøver så godt du kan å være i et parforhold? Vet du, det kunne ikke brydd meg mindre! Så jeg valgte den "enkle utvei" da jeg ble skilt og ble alene med tre barn? Din komiker.

Slik tenker selvsagt ikke dere, fordi dere ikke behøver det, og det er jo ikke deres mistake om man kan si det sånn...

Altså, du tenker oss vs dem. Igjen - du snakker om de samme menneskene her. De aller, aller færreste velger å være single absolutt hele livet, Waco. Hvor gammel er du, når du har så lite livserfaring og livsvisdom?

Bare ikke rett aggresjonen ut på meg så hadde det vært en grei debatt, men jeg får mer og større forståelse for føler jeg for at dere som er single tross alt er single.

Har man store problemer med å tilpasse seg andre mennesker så må man vel ende som singel og skilt, men det er jo ikke krise for det.

Ok, her strander mitt engasjement. Det er på grensen til fornærmende at noen skal påstå at jeg er singel i dag fordi jeg ikke har kunnet tilpasse meg andre mennesker. Jeg tror du kun har som mål å se hvor mye irritasjon du kan pådra deg. Jeg tror du oppfører deg kvalmt med viten og vilje.

[Gjest LisaLou]

Alle som er single har da vel like mange "bekymringer" enn de som er i parforhold!!

Selv om jeg ikke har en type betyr da ikke at jeg ikke bryr meg om folk rundt meg!! Jeg bryr meg om at lillesøstern min har begynt på videregående, mora mi som er alene, faren min som kanskje arbeider for mye og har en rar kjæreste, en kompis som har mistet broren sin, min venninne som tydelig storflørter selv om hun er i forhold til en kompis av meg, hvordan jeg skal fordele tiden hos mine skilte foreldre i julen slik at en får mer tid enn den andre, osv. osv....Jeg sitter faktisk ikke i min lille boble og tenker meg meg meg....

Om man er egoist eller ikke eier empati har med personlighet å gjøre, og ikke med om man er i forhold eller ikke!

Jeg er den som får venninner med problemer på besøk, som snakker med dem om deres problemer i forholdet, nesten uten at de spør hvordan jeg virkelig har det. Jeg er den som de er sammen med når typen deres er på havet eller ute og reiser.

Men vet du hva, jeg syntes det er fint å høre på dem og prøve å veilede dem, fordi de er mine venner!!! De er der for meg, og jeg for dem!!

[Miau]

Jeg har vært i et 9 år langt parforhold, og er singel på 3de året nå, og er 28 år.

Jeg elsker å være singel nå. Av mange av de overnevnte grunner som du skrev i ditt innledende innlegg. Selv om jeg er ikke fri fra alt ansvar i hverdagen siden jeg bor sammen med en gammel vennine og vi har felles husholding. Men bortsett fra det, og at jeg tar vare på folk hehe, og at jeg ikke ønsker å skade andres forhold passer jeg nok inn i kategorien du har beskrevet.

Etter min mening, vil jeg kunne si at det er en fase hvor man er både i en viss grad forventet å ha denne friheten, og forventet at mange tar seg denne friheten.

Av natur er mennesker komplett egoistiske, og alle våre handlinger er mer eller mindre basert på våre egosentriske ønsker. Også handlinger utført i et parforhold. Det finnes selvfølgelig diverse perspektiver på disse handlingene. F.eks skyldfølelse og plikt skapt av kulturelle normer og konvensjoner, empati som følge av vår arts behov for en følelse av kollektivitet hos samme type art og derfor får vi en behagelig følelse av å gjøre noe godt for et annet menneske osv.

Så fundamentalt sett vil ikke single og mennesker i parforhold skille seg så stort fra hverandre. Deres handlinger er begge basert på ønske om å mele sin egen kake, generellt sett.

Men i en singeltilværelse vil dette bli tydligere. Grunnet mangelen på det andre mennesket. Men når vi har muligheten til å gjøre som vi vil, og man opplever at man trives med det, vil fokuset på selvet komme tydligere frem.

Sånn helt personlig tror jeg mange mennesker liker ideen om frihet og dyrke seg selv, men etter min erfaring virker det mer som at folk legger mynter oppi en sparegris. Av typen, nå har jeg benyttet meg av friheten min i så og så stor grad. Når jeg først kommer inn i et forhold igjen, vil ikke mine forsakinger virke som et like stort offer. Og de vil kunne gjøre det med et større smil. For de er sannsynligvis drittlei av hele frihets greia innen den tid uansett

For min del er jeg villig til å gi opp hele friheten om noen dukker opp som jeg har skikkelig god kjemi med. For det ville nok sannsynligvis vært mer behagelig for mitt selvet, enn å være alene med min frihet.

[Gjest Gjest_therese_*]

Det er merkelig å betrakte dette fenomenet. Altså hver gang noen prøver å påpeke innlysende forskjeller mellom single og de som er i parforhold, - det med at det selvfølgelig er mye enklere å bare tenke på seg selv enn å fungere i dagliglivet sammen med andre, - så skal debattfremstilleren sjikaneres!?

Kan man ikke snakke åpent ut om dette her? At singeltilværelsen er basert på et ønske om å ha seg selv i sentrum? Er det narsisstene her som blir ampre når noen prøver å trekke opp en debatt?

Jeg forstår ikke dette her. Enkel som jeg er. Jeg trodde vi vant fram med å være litt hyggelige mot hverandre, kanskje lytte til hverandres erfaringer, - men i stedet så blir man kollektivt trakassert?

Er det slik single finner sine likesinnete? Skal det bli sett på som rart og usselt å være i parforhold? Da er man plutselig bitter og ulykkelig?

Uff, ikke rart verden deres ser slik ut, slik dere fremstiller parforhold slik. Skulle bare fortelle dere at det ikke er noe galt eller farlig å være i parforhold, men at man kanskje må ofre noen av sine egne vaner.

Visste ikke at dere single mennesker skulle være så nærtagende og ta så slik på vei? Men det forklarer vel en hel "del"?

du får det til og høres ut som "oss" single skal være en type eget folkeslag? unnskyld meg, men vi har faktisk familie og venner vi også som vi må tenke på! vi lever ikke i vår egen lille boble, der det bare er meg meg meg! det foregår ting i hodet våres også. det er ditt eget valg om du vil ha kjæreste eller ikke.. men tro ikke at vi tenker mindre og er egoistiske! vi har det nok mer morro, men det er en livstil vi velger, ihvertfall foreløpig.

[Gjest Gjest]

Livet mitt ble iallefall mye enklere og bedre etter at jeg fikk kjæreste og ble samboere. Nå slipper jeg å ta bussen som går bare en gang i timen og å gå hjem fra jobben en hvaltime hver kveld i mørket fordi bussene slutter å gå lenge før jeg er ferdig på jobb. Jeg slipper å betale halve månedslønna mi i husleie, og har noen å spise middag sammen med og dele kveldene med. Har noen som hjelper meg med ting og som jeg også hjelper, vi gjør iallefall livene til hverandre mye enklere!

[Gjest Gjest]

Det går an å bry seg om folk for det. Det er mer egoistisk å bry seg om kun sin kjære og overse resten av verden. Forresten er vel ikke single en art, men heller noe man er i perioder av livet.

[Gjest Gjest_angelina_*]

Er det ikke slik at man går inn i et forhold fordi det er best for seg selv? Det er et (egoistisk) ønske om trygghet, kjærlighet, samhørighet. Man velger jo å gå inn i et forhold fremfor å være singel fordi man har lyst til det.

Ja, man har frihet til å velge hva man vil spise til middag hver eneste dag når man er singel - men flere ville nok byttet ut denne friheten til å velge måltid mot å ha noen å dele måltidet med.

Single har også evne til å inngå kompromisser og liker å gi for å glede andre, det kommer bare ikke like tydelig fram. Vi er nemlig ikke så heldige at vi har en annen person som vi kan få gleden av å gi av oss selv til hver eneste dag. For det å gi erm som Miau påpekerm også en grunnleggende egoistisk egenskap. At du lar dama di få ha bilen en morgen mens du selv tar bussen gir deg nok mer tilfredsstillelse enn hva det gir meg å ha bilen for meg selv hver dag.

Forøvrig så har jeg ikke bil engang, hadde jeg hatt noen å dele den og utgiftene med så kunne jeg kanskje hatt en.

Jeg synes det er rart at du argumenterer for parforhold som om det er en vanskelig jobb som skal mestres. Selv har jeg litt omvendt syn på det: det er singeltilværelsen som er hard og parforholdet som er lettere. I parforhold så må man tenke på en annen hele tiden ja - men det betyr også at det er en annen som tenker på deg hele tiden. Akkurat det er fint å leve med, og tyngre å leve uten.

Forstår egentlig ikke helt hvem du angriper her, Waco? Det må jo nesten være de som er single hele livet, for alle "argumentene" dine om at det er alvorlige personlighetsbrister eller biologisk medfødte egenskaper osv er jo uten hold på grunn av det enkle faktum at de fleste veksler mellom å være single og i forhold gjennom livet.

[Gjest Ss]

Sitter her å ler litt for meg selv av denne debatten!

jeg er per idag ikke singel, men har som de fleste andre vært det også, og synes nok at denne uttalelsen til waco er litt søkt, rett og slett! hahaha

[magenskabort]

Det er noe som slår meg med dere single mennesker. Og det er hvor enkelt dere har det.

vi som lever i parforhold er vant til å tenke på andre enn oss selv. Hverdagen fungerer slik at vi må avtale hvordan vi skal få hverandre til jobb, dele bil, ordne middag til oss begge to. Passe på hverandre og bruke tid til å tenke på hverandre.

Dette kan være vanskelig å forstå for single mennesker. Alle de single folka jeg vet om er uendelig mye mer selvopptatte, vant til å bare bry seg om seg selv, virker uengasjert i omgivelsene sine, har rare vaner, er sær på alle mulige måter, elsker å snakke om seg selv og sin upassenhet, tror at omgivelsene egentlig er interessert i slike skuffende "skjebner".

For oss som er i parforhold så består mye av tiden av hvordan man skal kunne tilpasse seg hverandre, vi øver på sosial intelligens, man må ofre egne ønsker for andres bekostning. Livene våre består av å være fleksibel for å fungere med andre.

Single mennesker har ikke disse nyttighetene, der består det meste av å "realisere seg selv uten å ense andre en tanke", - være med på mest mulige festligeheter og ablegøyer, kose seg masse med å kjærtegne seg selv, være på utkikk og ikke minst prøve å skade andre menneskers forhold.

Det er ikke rart single mennesker er upopulære i mange menneskers kretser, jeg har også tenkt litt på dette fenomenet, - altså årsaken til at dere single er så single, hva kommer denne mistrivselen av trivsel av?

- Kanskje det er sånn at særheten til single mennesker skaper en usynlig egoistisk personlighet som virker distanserende på andre mennesker? Siden alle deres tanker, alle deres handlinger og alle deres gjøremål først og fremst omhandler dere selv?

Jeg vet ihverfall at alle mennesker bli mindre fleksible med årene, og det gjelder både dere single og oss som er i parforhold.

Hei...

Sitter her og vet ikke helt hvordan jeg skal svare dette patetiske innlegget ditt.

Høres ut som at du er svært bitter for at noen en gang i tiden har tvunget deg inn i ett forhold som du helst ville slippe unna. Og i tillegg til dette, så har du aldri klart å komme deg unna dette forferdelig forholdet.

Hva er det egentlig du snakker om???

Nårtid var du singel sist? Tenkte du på så jævla mange andre da? Eller brukte du kanskje all tiden din på deg selv og ditt liv. Kjøpte alt du måtte ønske, la deg når du selv ville, spiste når du ønsket, og ikke minst ryddet opp når du ønsket det????

Du virker helt fjern...

Helt klart tenker vi på oss selv. Skulle så blått bare mangle. Vi har DESVERRE ikke så mange andre NÆRE og tenke på. Hadde jeg kunnet, skulle jeg med glede byttet ut det selvsentretiske livet mitt med mann og barn. Noen jeg kunne ta meg av, og noen jeg kunne gitt til. Kjærlighet, penger, mat, vaska klær, bretta klær og i det hele tatt.

Så disse ugjennomtenkte utsagna dine syns jeg du skal pakke inn og lempe LANGT vekk, for de va bare helt fullstendig idiotiske...

[Gjest Gus]

Egentlig er jeg mye enig i det ts forsøker å uttrykke. Jeg har helt klart lavere toleransegrense for endel ting mange mennesker i forhold godtar. På den annen side ser jeg ikke på folk som aksepterer partnerens hersketeknikker, anklager, utroskap eller til og med voldsbruk som empatiske. For meg er de dørmatter.

[mysan]

Søte Waco. Da du var singel klaget du over alle damene som du ikke forstod et kvekk av, og nå som du har kjæreste, og faktisk har hatt henne riktig så lenge, så klager du over at det er så slitsomt å være to.

Kjeder du deg, vennen? Jeg er på msn hvis du trenger å prate litt

[Kjartan]

Håhåhå,der ble han stille gitt!! Good job, mysan

[Gjest Gjest]

Jeg må hånflire når noen sutrer over hvor vanskelig det er for par å komme seg til jobben når man "bare" har én bil. Vel, da har dere én bil mer enn jeg har! Jeg har ikke råd til bil, etter som jeg bor alene, og dermed må betale boliglån på én inntekt.

Dere har en bil. Da kan enten den ene kjøre til jobben, mens den andre sykler/går/tar bussen, som er det jeg som bor alene og ikke har råd til bil må. Eller så kan dere utnytte den luksusen det er å ha bil. Den ene kan kjøre den andre til jobben, og så får dere begge kjørt. Det er ren sutring å fremstille dette som et problem.

Ellers er hele samfunnet lagt opp til at man skal være mer enn en i en husholdning. Bare se på størrelsen på ting som matvarer. Alt kommer i store pakker, beregnet på at flere skal spise den samme maten. Vi som bor alene har problemer med at maten går ut på dato før vi får spist den. Det blir dyrt i lengden.

Vi som bor alene må betale hele boligen selv. Vi må betale strømregning og kommunale avgifter helt selv, bredbånd helt selv, kabeltv helt selv, innboforsikring helt selv, osv osv osv.

Og at vi har mindre ansvar? Jeg har da faktisk opptil flere familiemedlemmer jeg føler ansvar for. Besøke gamle bestemor på sykeheimen, f.eks. Da må jeg gå når det passer for henne, altså rett etter jobb når jeg er skrubbsulten og lei. For senere på kvelden har hun sovnet. Jeg er også frivillig trener i en kampsportklubb. Det innebærer å møte opp til de og de tidspunktene, og innebærer faktisk å ta en hel del ansvar og hensyn overfor andre.

Feste? Det gjør jeg faktisk tilnærmet lik aldri.

Jeg må lage middag selv hver dag, jeg Dere er to om å dele på det. Jeg må spise alene. Dere har noen å spise sammen med. Og det går faktisk an å spise middag for seg selv om du ikke har lyst til å spise med kjæresten en dag. Du kan også lage din egen middag om du har lyst på noe annet enn kjæresten. Du er ikke bastet og bundet selv om du er i et forhold.

Du slipper også det evinnelige presset fra resten av samfunnet om å finne seg en mann, og få barn før det er for sent. Du slipper å føle deg utenfor i sosiale sammenhenger, fordi du blir stemplet som "vanskelig" når du kommer alene, og dermed ødelegger bordplasseringen.

Og du slipper å bli utsatt for alle idiotiske fordommer av den typen du selv viser her: nemlig at alle enslige kun er opptatt av fyll, fest og tøys, og kun tenker på seg og sitt.

[Gjest Gjest]

Denne posten gjorde min dag!

Godt jobba waco!

Ellers så har jeg en klage. jeg er singel, men har barn. Jeg har ikke vært gift så jeg er derfor ikke skilt. Jeg er med andre ord hardbarka singel!

Jeg irritere meg grønn over flere par som kun tenker på seg selv uten å bry seg det minste om andre. Flere par jeg kjenner har ingen unger og reiser på dyre ferier i øst og vest og sutrer hvis golftreneren er fem minutt for sen. Dem sitter og klager over dårlig råd fordi dem brukte så mye penger på BALI og tapte flere hundre tusen på aksjer (og bare har over en million igjen)

Dustehuer!

Parforhold gjør ingen til bedre mennesker, men dem liker å tro det.

Ca på lik linje med at man tror man er sexy når man er full ;-)

[Gjest Singel]

Selvsagt må jeg ikke legge opp hele dagen min etter en partner når jeg ikke har en? Hvorfor er det så unormalt. Selvsagt kan jeg tenke mere på meg selv når jeg er singel, for da har jeg bare meg selv.

Ville heller lurt hvis single passet på å legge opp livet sitt etter alle andre rundt seg.

[Gjest stinaina]

Hahahaa!!

Enten så er du ekstremt sjalu på friheten vi single har som du tydeligvis føler du har mista.

Ellers så burde du få deg noen nye/andre single venner..

Siden de du har ikke tenker på andre enn seg selv mener jeg.

innlegget er endret iht KGs regler

mrs_bond mod

Endret 11. november 2008 av mrs_bond

[VirreVapp]

At single har det så grusomt enkelt vet jeg ikke om jeg er enig i. Jeg har vært singel i underkant av et år nå, før det var jeg i et langvarig samboerforhold. Selvfølgelig, nå som jeg er singel kan jeg kun "tenke på meg selv"(har ingen barn), kan feste og gjøre morsomme ting. I forhold tar man jo hensyn til den andre parten. Men vet du hva, jeg festet og hadde det like moro i et forhold jeg. Jeg kunne fint si at i kveld går jeg ut med jentene uten at det var noe problem.. Og det er mange ting jeg syntes var enklere i forhold også.. Jeg hadde noen å dele ting med, noen å lage mat sammen med, noen jeg kunne spørre om hjelp osv..

TS får det jo nesten til og høres ut som om single mennesker har det enklest i hele verden, at vi ikke tar hensyn og at vi kun fester dagen lang. Det stemmer ikke for flesteparten av de single menneskene jeg kjenner i alle fall... Får litt følelsen av "man vil alltid ha det man ikke har"...?

[Kjartan]

TS får det jo nesten til og høres ut som om single mennesker har det enklest i hele verden, at vi ikke tar hensyn og at vi kun fester dagen lang. Det stemmer ikke for flesteparten av de single menneskene jeg kjenner i alle fall... Får litt følelsen av "man vil alltid ha det man ikke har"...?

Tror nok Waco innså hvor teit sytinga hans var etter innlegget til mysan

Han har ihvertfall vært veldig fraværende etter det!

[Gjest Tulletussa]

Det sier vel seg selv at det som oftest er mye enklere å være TO?? To til å betale husleia, to til å dele gleder og sorger, en å lene seg på og glede seg over.

Ikke MÅ jeg legge opp hele dagen min etter min samboer heller, gjør jeg det er det fordi jeg har LYST! Hadde jeg ikke hatt lyst til det meste parten av tiden, ja da tror jeg at jeg hadde vært i et forhold med feil mann. :gjeiper:

[Gjest Lommerusk]

.

Endret 24. august 2009 av Lommerusk