Gå til innhold

Presentasjonstråd


flickan
 Del

Anbefalte innlegg

Jeg kan jo begynne jeg da.

Jeg er 26 år og dette blir mitt første barn. Jeg er student i Trondheim og giftet meg i fjor sommer (-07) med min flotte mann. Vi har vært sammen i 5 år, og kjent hverandre siden vi var 19 og 21. Mannen er 28 år nå og er veldig stolt over å skulle bli far for første gang. Han har akkurat (i går) begynt i jobb etter at han ble ferdig med studiene i sommer, så dette er en lykkemnd for oss på flere måter.

Jeg har ønsket meg barn så lenge jeg kan huske, men det var først da jeg ble sammen med mannen at jeg virkelig begynte å drømme om barn, og for 2 1/2 år siden var jeg helt klar for å starte prøvingen. Mannen var ikke like klar så vi har ventet helt til september i år før vi endelig begynte. Og tenk at vi skulle være så heldige at det klaffet så raskt, jeg kan nesten ikke tro det enda.

:rødme: :rødme: :rødme:

Gleder meg til å bli kjente med flere som venter omtrent samtidig som oss.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Heisan. Jeg er midt i 30-årene, bor i Oslo, gift og gravid med nummer 2. Vi har en gutt fra før som snart blir 2 år. Jeg kjenner litt med skrekkblandet fryd på det å få en til. Det er veldig slitsomt å jobbe 100% og å ha en liten og vilter krabat hjemme, samt å være gravid i tillegg. Akkurat nå er det hektiske dager, men hvis alt går bra, så gleder jeg meg til en roligere tid med ny baby til sommeren.

Termindato så langt er 2. juli 09. Fin aldersforskjell på søskene også, da blir det 2,5 år mellom dem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så moro å lese om deg :vinke:

Skjønne det er skummelt å tenke på nr 2 med full jobb ig en liten krabat hjemme, men jeg tror sånne ting går seg veldig til jeg. :)

Håper flere joiner oss i denne tråden :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hopper inn i rekken! :smilyblomst:

Jeg er 24 år, bor i Trondheim og har nettopp begynt å jobbe etter studiene. Mannen og jeg har vært gift siden sensommeren 2007, men har vært sammen i snart 9 år nå.

Vi har ingen barn fra før, men i februar mistet jeg et foster da jeg var over 13 uker på vei. Det har vært en fryktelig tung tid etter det, og den nye prøvetiden har vært lang og frustrerende. Da plusset på CB-testen dukket opp, kjente vi lettelse begge to. Og vi er nok litt redde for å glede oss for mye. Den naive oppstemtheten som jeg husker fra forrige gang er i mindre grad tilstede. Likevel jobber jeg mye med å "rydde unda denne bagasjen" og glede meg og se framover. Jeg har allerede kontaktet jordmor og fastlege, og håper på en tidlig ultralyd bare for å berolige meg selv litt.

Jeg sluker dessuten svangerskapsbøker, nettsider og blader og virkelig koser meg med å lære masse nytt og lure på hva som venter meg. Fordi jeg ikke har noen babyer i "omgangskretsen", blir dette et supåerspennende prosjekt for oss. Snakk om uerfarne ferskiser...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så moro med flere fra Trondheim :) Når har du termin? Kansje vi kommer på samme jordmormøte..? :fnise:

Trist å lese at dere mistet så sent, jeg husker deg fra den tiden også, har fulgt med en stund hos prøverne..klemmer: Selv er vi usikker på om spiren vår fortsatt sitter nå, da jeg har hatt en del blødninger. Legen ga oss 50/50 sjanse og vi skal på UL på mandag for å se. Fant ut det var greit å vente til hjertet evt skal ha begynt å slå, vi får jo ikke gjort så mye fra eller til.

Så det gjelder å holde motet oppe. Heldigvis er blødningene mindre i dag, men i går var det skummelt... :sukk: Er jo bare å vente å se. Vi var også heldige som fikk klaff på 2. forsøk, så om det skulle gå galt nå, er det lov å håpe på ny rask klaff igjen.

Jeg håper vi kan følge hverandre litt her inne og jeg gleder meg til tiden jeg forhåpentligvis har foran meg. :strix:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

All mulig lykke til på UL'en. Huff, det må være en uggen følelse å være så usikker. Fortell oss hvordan det gikk! :dagens-rose:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jeg bor på Østlandet og er gravid nå i 6 uke på torsdag. Er vårt første barn.

Vi ble sammen for 2,5 år siden og jeg har lenge ventet og håpet at min samboer skulle bli klar for farsrollen. Men hvem blir vel klar før barnet er her?

Men jeg gleder meg masse over graviditeten og har ønsket dette siden jeg var 7 år. Her gikk det på første forsøk, men har også hatt småblødninger. Jeg har lavt stoffskifte og vet at dette kan være helt normalt.

Spennende å ha andre å snakke med om graviditet og bekymringer :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er ikke så mye liv her foreløpig, håper flere joiner oss da :) Alt gikk forresten fint på UL. Lillespiren hadde klamret seg fast foreløpig. var litt tidlig å se hjertet slå, så sånn sett fikk vi ikke sett om det var levedyktig. Men symptomene har blitt sterkere og sterkere nå, så jeg tror alt er vel med den lille.

Hvordan er det ellers med dere? Jeg spydde for første gang i dag.. Ikke noe digg, men har faktisk ikke vært mye kvalm. Ellers merker jeg at jeg får ekstreeemt såre brystvorter når jeg er kald. Må ta en lang varm dusj for at det skal bli bedre. Vurderer å kjøpe ullammeinnlegg allerede for å unngå problemet.

Litt mer trøtt enn vanlig, men ellers i god form :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bor på Østlandet og er gravid nå i 6 uke på torsdag. Er vårt første barn.

Vi ble sammen for 2,5 år siden og jeg har lenge ventet og håpet at min samboer skulle bli klar for farsrollen. Men hvem blir vel klar før barnet er her?

Men jeg gleder meg masse over graviditeten og har ønsket dette siden jeg var 7 år. Her gikk det på første forsøk, men har også hatt småblødninger. Jeg har lavt stoffskifte og vet at dette kan være helt normalt.

Spennende å ha andre å snakke med om graviditet og bekymringer :)

Så koselig med flere :) Er så moro å lese om andre som er kommet like langt. Og vi er jo veldig nærme hverandre i termin da. Hvorfor tror du at det blir keisersnitt forresten? (så du skrev det i den andre tråden)

Endret av flickan
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så koselig med flere :) Er så moro å lese om andre som er kommet like langt. Og vi er jo veldig nærme hverandre i termin da. Hvorfor tror du at det blir keisersnitt forresten? (så du skrev det i den andre tråden)

Jeg kan velge hvordan jeg vil fø pga sexovergrep i tenårene.

Så da får vi bare se hva jeg føler for fremover.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, det har jeg ikke... :)

Da får vi håpe vi får litt oppdateringer her inne da :)

Jeg kan velge hvordan jeg vil fø pga sexovergrep i tenårene.

Så da får vi bare se hva jeg føler for fremover.

Oi, det var fælt å høre. Var ikke meningen å være så pågående nysgjerrig.. *flau over egen mangel på folkeskikk* Skjønner at du vurderer keisersnitt da.

Ellers håper jeg dere har det bra i svangerskapet så langt. Hvilke symptomer har dere merket hittil?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Melder meg inn :vinke:

Tickeren min sier jo det meste om hvor langt jeg er på vei.

Dette er mitt tredje barn, men det er lenge siden sist så jeg føler meg nesten fersk :)

Symptomene mine er såre bryster, ekstrem halsbrann (allerede...men er plaget fra før) mensmurringer (spesielt når jeg må tisse) og veldig trøtt.

Har unngått kvalme bort sett fra én dag :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da får vi håpe vi får litt oppdateringer her inne da :)

Oi, det var fælt å høre. Var ikke meningen å være så pågående nysgjerrig.. *flau over egen mangel på folkeskikk* Skjønner at du vurderer keisersnitt da.

Ellers håper jeg dere har det bra i svangerskapet så langt. Hvilke symptomer har dere merket hittil?

Ingen problem! Men jeg ønsker ikke fortelle så mange at jeg vurderer det fordi da vil de blande seg inn. Å så lenge de ikke har samme erfaring er jeg ikke interessert i deres meninger om hvordan det er best å fø.

Jeg har bestemt meg for å bestemme meg underveis. Se det litt ann.

Jeg har vært veldig kvalm men ser ut at ting er på vei å bli bedre.

Jeg har også vært så heldig å sett hjertelyden så jeg vet det er liv :)

Ellers trøtt da, tisser om natta, oppblåst, litt vondt i korsryggen, sover masse :)

Ikke særlig ork om dagen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Får vel presentere meg jeg også :)

Er 27 år, det samme er mannen, vi har vært sammen i ni år, samboere i over åtte av dem, gift i to og et halvt og vi har vært aktive prøver siden før vi giftet oss. Vi har vært igjennom en lang prosess med pillekurer, operasjoner, undersøkelser, sprøyter, inseminasjoner, en spontanabort og masse masse vonde tanker og nedturer. Men på første IVF-forsøk fikk vi det endelig til!

Jeg har blødd litt hver dag i 10-12 dager og vært veldig bekymret, men i dag (6+1) har jeg sett en liten klump med hjerte som slår på UL :nigo:

Nå gleder jeg meg til nyttår, og av kvalmen forhåpenligvis gir seg da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Velkommen til deg Kvist. Så utrolig rørende å lese at det har klaffet for dere etter alt dere har vært gjennom. Innser hvor hveldige vi selv var som fikk det til i PP2.

Gleder meg til å følge dere alle videre :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå fant jeg frem hit også :)

Jeg er 27 år, sambo 26, og dette er vårt første barn :) Vært sammen i litt over 9 år og bodd sammen i litt over 6 år :)

Begynte prøvingen i april 2007, men det tok virkelig tid. Har pcos, så redningen for oss ble pergotime :) Fikk klaff på andre runde med dobbel pergo ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
 Del

×
×
  • Opprett ny...