Avstandsforhold?

[Gjest Ethereal]

Har noen av dere hatt et avstandsforhold, og hva gjorde dere for å holde forholdet varmt? Hvor lenge varte adskillelsen?

Jeg har hatt ett avstandsforhold tidligere; min tidligere samboer flyttet bort for ett år for å studere i en annen by, og det gikk egentlig ganske greit for meg. MEN: han klarte ikke å holde seg på matta, og var utro! :evil:

Nå er jeg sammen med en helt annen type person. Som meg er han rolig og pålitelig, og jeg ville aldri mistenkt han for noe som helst. Men allikevel plager tankene meg. Saken er at jeg om litt over to måneder skal reise til LA for å studere, og være der fram til jul. Det blir muligens en liten tur hjem i begynnelsen av oktober, men LA er langt borte, og å reise dit koster tid og penger.

Noen tips til oss??? Jeg VET at jeg uroer meg for sikkerhets skyld her, men...

[Rapitap]

Det eneste rådet mitt til deg er: tillitt og å tørre........

Tiden vil vise.......

[Gjest Tristessa]

Jeg hadde et avstandsforhold i to år, og det var ikke særlig kjekt egentlig. Tristessakjæresten studerte lenger nord i landet mens jeg gikk (og går fremdeles) på skole i hjembyen vår.

Siden han var student med nesten ikke inntekt og jeg vanlig skoleelev med nix inntekt, ble det få besøk, gjerne en tre-fire måneder mellom hver gang. Da ble telefonen hyppig brukt, og det var vel den eneste kontakten vi hadde også. Men vi klarer oss fint begge to nå, og det var på mange måter en god (kanskje litt vel hard) måte å teste forholdet på.

[Gjest Poirot]

Min venninde hadde kjæreste i USA i 3 år.

Men alle ferier ble brukt til å møtes, hvilket i stor gad gikk ut over økonomien...

Nå er de gift!

[Gjest Zalomine]

Jeg hadde et avstandsforhold i et år. Det spesielle er at forholdet begynte som avstandsforhold, og var avstand så lenge det varte (det tok altså slutt etter et år, hadde nok endet fortere om jeg hadde sett ham oftere)

Vi holdt liv i forholdet med hyppige besøk (jeg hadde klippekort på flyet!) og masse chatting på irc (var der vi møttes i utgangspunktet) Jeg tvilte aldri på at han var trofast, og vurderte heller aldri utroskap selv, men forholdet tok slutt da. Og det var langt lettere med en kjæreste som bodde i etasjen over meg ja. (Nå bor vi sammen)

Avstandsforhold funker, dersom forholdet funker. Du må ha tillit, tolmodighet og sterk kjærlighet.

[Gjest Ethereal]

Jeg vet at jeg syter uten egentlig grunn; jeg skal være borte i 3,5mnd, og kommer sannsynligvis hjem til Norge en tur ca midt i oppholdet. Andre her omkring meg har kjærester som bor i utlandet permanent, og de fikser det med stil (ser det ut som).

Og når jeg er tilbake igjen, blir det kjøp av felles leilighet på oss, så vi har begge noe å se fram til

[Gjest ~Hanne~]

Dette går nok bra, Ethereal, 3,5 måneder er småplukk. Og om ting skulle ryke i løpet av den tiden er det bare good riddens!

[Champagne]

Jeg har hatt avstandsforhold med eksen min i til sammen 1,5 år. Det ble slutt fordi jeg mistet følelsene for han og ble forelsket i min nåværende kjæreste. Men 3,5 mnd, det klarer dere!!

For meg var det viktig å få brev i posten, ikke kun mail eller telefon. I brevene sendte vi småting og skrev masse søtt til hverandre, og det holdt forholdet hett. Siste halvåret før det ble slutt fikk jeg ikke et eneste brev av han, selvom jeg maste og sa at jeg trengte dem for å holde motet oppe. Dette i tillegg til at han droppet den obligatoriske turen hjem i påskeferien tok nok knekken på forholdet vårt. Da vi i tillegg hadde lov til å rote med andre mens vi var på hvert vårt kontinent, og jeg benyttet meg av den muligheten, ble det total undergang. Så:

-Vær enige om total trofasthet

-Skriv hete brev

-Ring ofte!!

-Besøk hverandre

-Snakk på internett

så skal du se at det går supert!!

[Kaktus]

Jeg traff han som nå er min mann da jeg var 17, så det ble avstandsforhold på oss de første 6 årene vi var sammen pga. studier og jobb. Det var stort sett jeg som reiste fra ham - vi var både på hver vår kant av Norge og i hvert vårt land. Men det var aldri tvil om hvor hjertet hørte hjemme, så vi klarte å komme oss gjennom mange tunge avskjeder og store telefonregninger... :-?

Brev, telefoner og små overraskelser i posten gjorde underverker for å holde kontakten.

Og gjett om det var etterlengtet da vi endelig kunne flytte sammen og se hverandre hver dag! Når jeg tenker tilbake på den tiden, synes jeg det er utrolig at vi klarte det så lenge som vi gjorde, samtidig som jeg vet at det var utrolig viktig for oss at vi utviklet oss hver for oss før vi slo oss ned sammen.

3,5 måned går nok greit - og selv om det kan virke tungt der og da, vil det ble desto mer stas når du kommer hjem for godt!

Lykke til!

[Gjest Dr Zoidberg]

Glem ikke å sende hverandre bilder!