Dilemma med ansatt

[Gjest Tvilrådig leder]

Jeg føler meg fryktelig som spør om dette, men jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre...

Jeg er daglig leder på en arbeidsplass med 7 ansatte (har ledere over meg også). På arbeidsplassen jobber det en jente som nå begynner å bli så overvektig at det går ut over jobben hun gjør...

Da hun ble ansatt i 2001, var hun ikke så veldig slank, men tydeligvis i meget god form. Hun la på seg litt i løpet av de første årene, men det anså jeg som naturlig - hun gikk fra å være arbeidsledig og ha masse tid til å trene. Mellom 2002-2006 var jeg borte i svangerskapspermisjon og så henne ikke denne tiden. Da jeg kom tilbake, kjente jeg henne omtrent ikke igjen. Hun må nesten ha doblet vekten sin på de to årene jeg var borte.

Jobben består mye av gåing, løfting, bøye seg ned osv, og det virker som hun har dårlig bevegelsesfrihet. Vi har et høyt tempo og må av og til reagere raskt, og jeg blir nesten redd for henne fordi hun peser og svetter og blir illrød i ansiktet ved den minste anstrengelse.

Vi er et lite miljø og de andre jentene som jobber her, kjenner jeg nesten like godt som mange av mine venninner. Den jenta det her er snakk om, er svært privat av seg, holder kortene tett inntil brystet og jeg vet egentlig veldig lite om henne, annet enn bosted, alder og at hun har vært gift med mannen i mange år, men har ingen barn.

Under medarbeidersamtaler de siste årene, har jeg spurt henne om alt er OK på jobb, og det sier hun at det er. Lurer selvfølgelig litt på om det har skjedd noe vondt med henne utenfor jobb, for det er voldsomt å gå opp 50-60 kilo i løpet av 2 år... Men dette er selvfølgelig ikke noe jeg har noe med.

Hva skal jeg gjøre med dette? Om hun veier 60 eller 120 kilo er selvfølgelig hennes egen sak, men det begynner faktisk å gå ut over jobben hun gjør... I utgangspunktet er hun meget dyktig, og jeg merker godt forskjell i arbeidsinnsatsen hennes nå og fra 5-6 år siden.

[Gjest Gjest]

Jeg føler meg fryktelig som spør om dette, men jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre...

Jeg er daglig leder på en arbeidsplass med 7 ansatte (har ledere over meg også). På arbeidsplassen jobber det en jente som nå begynner å bli så overvektig at det går ut over jobben hun gjør...

Da hun ble ansatt i 2001, var hun ikke så veldig slank, men tydeligvis i meget god form. Hun la på seg litt i løpet av de første årene, men det anså jeg som naturlig - hun gikk fra å være arbeidsledig og ha masse tid til å trene. Mellom 2002-2006 var jeg borte i svangerskapspermisjon og så henne ikke denne tiden. Da jeg kom tilbake, kjente jeg henne omtrent ikke igjen. Hun må nesten ha doblet vekten sin på de to årene jeg var borte.

Jobben består mye av gåing, løfting, bøye seg ned osv, og det virker som hun har dårlig bevegelsesfrihet. Vi har et høyt tempo og må av og til reagere raskt, og jeg blir nesten redd for henne fordi hun peser og svetter og blir illrød i ansiktet ved den minste anstrengelse.

Vi er et lite miljø og de andre jentene som jobber her, kjenner jeg nesten like godt som mange av mine venninner. Den jenta det her er snakk om, er svært privat av seg, holder kortene tett inntil brystet og jeg vet egentlig veldig lite om henne, annet enn bosted, alder og at hun har vært gift med mannen i mange år, men har ingen barn.

Under medarbeidersamtaler de siste årene, har jeg spurt henne om alt er OK på jobb, og det sier hun at det er. Lurer selvfølgelig litt på om det har skjedd noe vondt med henne utenfor jobb, for det er voldsomt å gå opp 50-60 kilo i løpet av 2 år... Men dette er selvfølgelig ikke noe jeg har noe med.

Hva skal jeg gjøre med dette? Om hun veier 60 eller 120 kilo er selvfølgelig hennes egen sak, men det begynner faktisk å gå ut over jobben hun gjør... I utgangspunktet er hun meget dyktig, og jeg merker godt forskjell i arbeidsinnsatsen hennes nå og fra 5-6 år siden.

Snakk med henne. Tror det kan bli godt å få det ut?

Gi henne en følelse av fårståelse og oppmunterhet når hun går fra møtet!

Kanskje hun har lenge tenkt på at hun trenger å gå ned, uten push og inspirering!

Etter at dere har snakket om dette, vil hun kanskje gå ned i vekt?

[Gjest Gjest]

I USA får ikke tykke jobb og det burde også gjelde Norge. Tykke koster skattebetalerne høye helseregninger.

[Gjest Gjest_Lullaby_*]

I USA får ikke tykke jobb og det burde også gjelde Norge. Tykke koster skattebetalerne høye helseregninger.

Og enda mer koster det når alle overvektige må gå på sosialen for å overleve. Klarer du å tenke lenger enn fem minutter fram i tid?

Til TS: Jeg er selv overvektig, og regner med at vekten er et veldig sårt punkt for kvinnen på jobben din. Særlig når hun har gått opp så mye på så kort tid, hun har neppe hatt tid til å akseptere kroppen sin som den er. Og der ligger kanskje en del av problemet. Jo mer man fortviler over vekta, jo mer øker vekta, i mange tilfeller. Ofte er det som skal til å bli fornøyd med seg selv, like den man er uavhengig av kilo. Da er det lettere å leve et sunt liv.

Men akkurat det er det jo ikke så mye du kan gjøre noe med. Når kvinnen ikke kan passe jobben sin lenger pga overvekt, så må du jo nesten gjøre noe. Men trå veldig varsomt. Snakk med henne om arbeidsoppgavene hennes, spør om det er noen av dem som er slitsomme, om det er noe hun føler hun ikke mestrer. Ikke nevn overvekten. Hvis dere får til en åpen kommunikasjon på hennes situasjon i hverdagen er det best om hun kan klare å innrømme på eget initiativ at det er overvekten som hemmer henne. Da kan du gå inn som den forståelsesfulle sjefen som vil være med på å hjelpe henne. Kanskje du tilbyr å dekke utgifter til treningsstudio, f.eks. Jeg vet om flere mindre bedrifter som tar seg råd til å sponse de ansattes trening. Det lønner seg i lengda. Og mange føler seg mer forpliktet til å trene når arbeidsgiver betaler regninga.

Husk at overvektige sjelden går ned i vekt på kommando fra andre. Om du som sjef sier at hun er for stor og trenger å gå ned i vekt risikerer du å få det motsatte som resultat. At hun går enda mer opp pga trøstespising osv.

Du er inne på at det kan ha skjedd noe vondt i livet hennes som gjør at hun har gått så opp i vekt. Det er veldig bra at du skjønner at slike mekanismer kan spille inn. Det er faktisk ganske vanlig at det ligger andre ting til grunn enn at en person "bare er lat og grådig". Det kan også hende at det er en fysisk sykdom som har forårsaket vektøkningen. Enkelte medisiner får også folk til å gå opp i vekt. Og som du nevner, psykiske problemer kan være årsak til overvekt. Det er så masse å ta hensyn til. Kanskje du kunne snakket med en lege eller en overvektsekspert for å finne ut hva du kan gjøre for å bedre situasjonen?

[Pingting]

I USA får ikke tykke jobb og det burde også gjelde Norge. Tykke koster skattebetalerne høye helseregninger.

(gidder ikke bli provosert siden dy tydeligvis troller, og svarer derfor saklig)

Ikke nødvendigvis. Det er for lengst bevist at det er helsemessig bedre å være overvektig og sunn enn normalvaktig og usunn. Man kan være heldig og ha høy forbrenning, og da leve på junkfood uten at det synes. Men helsemessig er belastningene langt større enn man ser. Mange av farene ved et usunt kosthold og lite mosjon kan også ramme de som er normalvektige.

[Gjest Gjest]

(gidder ikke bli provosert siden dy tydeligvis troller, og svarer derfor saklig)

Ikke nødvendigvis. Det er for lengst bevist at det er helsemessig bedre å være overvektig og sunn enn normalvaktig og usunn. Man kan være heldig og ha høy forbrenning, og da leve på junkfood uten at det synes. Men helsemessig er belastningene langt større enn man ser. Mange av farene ved et usunt kosthold og lite mosjon kan også ramme de som er normalvektige.

Vel, nå stemmer det faktisk ikke at man kan være sunn og overvektig..

http://www.kk.no/php/art.php?id=523964 her står det litt om det!

[Gjest Gjest]

Vel, nå stemmer det faktisk ikke at man kan være sunn og overvektig..

http://www.kk.no/php/art.php?id=523964 her står det litt om det!

Poenget hennes var vel at man kan være mer usunn som normalvektig enn overvektig. Kolesterol er et godt eksempel.

[Gjest Gjest]

Jeg føler meg fryktelig som spør om dette, men jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre...

Jeg er daglig leder på en arbeidsplass med 7 ansatte (har ledere over meg også). På arbeidsplassen jobber det en jente som nå begynner å bli så overvektig at det går ut over jobben hun gjør...

Da hun ble ansatt i 2001, var hun ikke så veldig slank, men tydeligvis i meget god form. Hun la på seg litt i løpet av de første årene, men det anså jeg som naturlig - hun gikk fra å være arbeidsledig og ha masse tid til å trene. Mellom 2002-2006 var jeg borte i svangerskapspermisjon og så henne ikke denne tiden. Da jeg kom tilbake, kjente jeg henne omtrent ikke igjen. Hun må nesten ha doblet vekten sin på de to årene jeg var borte.

Jobben består mye av gåing, løfting, bøye seg ned osv, og det virker som hun har dårlig bevegelsesfrihet. Vi har et høyt tempo og må av og til reagere raskt, og jeg blir nesten redd for henne fordi hun peser og svetter og blir illrød i ansiktet ved den minste anstrengelse.

Vi er et lite miljø og de andre jentene som jobber her, kjenner jeg nesten like godt som mange av mine venninner. Den jenta det her er snakk om, er svært privat av seg, holder kortene tett inntil brystet og jeg vet egentlig veldig lite om henne, annet enn bosted, alder og at hun har vært gift med mannen i mange år, men har ingen barn.

Under medarbeidersamtaler de siste årene, har jeg spurt henne om alt er OK på jobb, og det sier hun at det er. Lurer selvfølgelig litt på om det har skjedd noe vondt med henne utenfor jobb, for det er voldsomt å gå opp 50-60 kilo i løpet av 2 år... Men dette er selvfølgelig ikke noe jeg har noe med.

Hva skal jeg gjøre med dette? Om hun veier 60 eller 120 kilo er selvfølgelig hennes egen sak, men det begynner faktisk å gå ut over jobben hun gjør... I utgangspunktet er hun meget dyktig, og jeg merker godt forskjell i arbeidsinnsatsen hennes nå og fra 5-6 år siden.

Hm...jeg vet ikke hva du skal gjøre.. men jeg synes uansett at du ikke bør ta det opp her.. Hun må jo kunne kjenne seg igjen her..? I det du skriver?

Jeg hadde blitt såret om min sjef løste problemer på arbeidsplassen på kvinneguiden.no, særlig om de angikk meg selv.

Bare mitt syn på saken.

[Gjest Elfrida]

Vi har et høyt tempo og må av og til reagere raskt, og jeg blir nesten redd for henne fordi hun peser og svetter og blir illrød i ansiktet ved den minste anstrengelse.

I utgangspunktet er hun meget dyktig, og jeg merker godt forskjell i arbeidsinnsatsen hennes nå og fra 5-6 år siden.

Det at hun peser og svetter er ikke farlig! Og hvis selve arbeidsinnsatsen har blitt dårligere kan det ha andre grunner enn overvekten. Jeg ville heller tatt opp med henne at du syns at innsatsen har endret seg, og spørre litt rundt dette.

[Gjest Gjest]

Det at hun peser og svetter er ikke farlig! Og hvis selve arbeidsinnsatsen har blitt dårligere kan det ha andre grunner enn overvekten. Jeg ville heller tatt opp med henne at du syns at innsatsen har endret seg, og spørre litt rundt dette.

Enig! Fokuset bør uansett ikke være på vekta. Jenta kan jo ha astma, eller at arbeidet generelt er tungt for alle mann?

Og så må man jo ta vare på sine ansatte, arranger trening eller noe, det kan sikkert alle trenge

Lykke til uansett

[Gjest Pupsilure]

Hm...jeg vet ikke hva du skal gjøre.. men jeg synes uansett at du ikke bør ta det opp her.. Hun må jo kunne kjenne seg igjen her..? I det du skriver?

Jeg hadde blitt såret om min sjef løste problemer på arbeidsplassen på kvinneguiden.no, særlig om de angikk meg selv.

Bare mitt syn på saken.

Hva er sannsynligheten for at hun leser dette, og kjenner seg igjen? Kan jo godt hende at TS har forandret på fakta for å gjøre det mindre gjenkjenbart.

[stjernekyss]

Er det bare jeg som synes 2002-2006 er et rimelig langt svangerskap? :klø:

[Brunhilde]

Er det bare jeg som synes 2002-2006 er et rimelig langt svangerskap? :klø:

Hun skriver to år, så akkurat det er nok bare en feiltasting.

Jeg syns du er ufin, ts, som henger ut en medarebeider på denne måten. Enten får du ta det opp med henne, eller så får du leve med at hun er slik.

[Fluffie]

Vel, nå stemmer det faktisk ikke at man kan være sunn og overvektig..

http://www.kk.no/php/art.php?id=523964 her står det litt om det!

Jeg tar ikke det der for god fisk foer jeg har lest artikkelen for selve forskningen. KK opplyser ikke om kriteriene for utvalg av kvinner, det staar ingenting om hvilke metoder ble brukt, etc. Og statistikk kan trikses med. Det finnes mye god forskning som viser at det ikke er noen signifikant forskjell mellom normalvektive og overvektige naar det gjelder helse.

Naar det gjelder spoersmaalet til TS saa ville jeg ikke gaatt direkte inn paa overvekt med den ansatte. Gjoer det du kan for aa inkludere henne, se om du kan faa henne til aa bli litt mer fortrolig med deg, og saa kan du spoerre om det er noe galt utenom jobben hun sliter med. Men saa lenge hun gjoer jobben sin tilfredsstillende saa er det ikke noe du trenger aa blande deg opp i.

Mange overvektige oensker ikke aa faa fortalt i tide og utide at vi trenger aa gaa ned i vekt. Vi vet veldig godt at vi er overvektige. Noen sliter med aa gaa ned i vekt, andre er fornoyde med kroppen sin som den er.

[Balooa]

Utseende, privatliv og alt det der har ingen verdens ting med jobben i seg selv å gjøre. Om hun er så stille og privat hadde jeg latt henne fortsette å være det. Det er ikke alle som syns det er naturlig å brette seg ut foran sjefen.

Når det er sagt; når en ansatt gjør jobben dårlig er det tid for en samtale. Løsningen kan være tilrettelegging, høyere krav osv. Men for all del; vær saklig.

Jeg var høygravid i fjor sommer men jobba likevel hver eneste dag, selv om jeg fikk høre fra begynnelsen av svangerskapet at "du kommer hvertfall ikke til å klare å jobbe i sommer!" og lignende kommentarer. Ikke la deg lure av det du ser, er mitt poeng.

[mmmSjokolade]

En en av jobbene som leder er å ta tak i ting som ikke er så kjekke også. Har hun gått mye opp i vekt, samtidig som jobben er fysisk høres det ut som hun har et problem. Når hun sier at alt er ok er det kanskje fordi hun selv syns det er vanskelig å snakke om det. Når vekta begynner å gå ut over jobben så spørs det om jenta har det så bra. En annen ting er at det må være en belastning for kroppen hennes å være så tung. Hva gjør du hvis du ikke har tatt dette opp, og hun får et medisinsk problem?

[Brunhilde]

En en av jobbene som leder er å ta tak i ting som ikke er så kjekke også. Har hun gått mye opp i vekt, samtidig som jobben er fysisk høres det ut som hun har et problem. Når hun sier at alt er ok er det kanskje fordi hun selv syns det er vanskelig å snakke om det. Når vekta begynner å gå ut over jobben så spørs det om jenta har det så bra. En annen ting er at det må være en belastning for kroppen hennes å være så tung. Hva gjør du hvis du ikke har tatt dette opp, og hun får et medisinsk problem?

Mener du at det er sjefens ansvar at de ansatte ikke legger på seg?

Jeg syns du går langt over streken, tykke mennesker kan sannelig være i god form de også!

[Balooa]

Som sagt lengre oppe, og også enig med Brunhilde;

vekta trenger ikke ha noe med det å gjøre!

[mmmSjokolade]

Hva? Nå ble jeg lettere himmelfallen! Hvis en har ansatte under seg har en et ansvar for at de har det bra på jobben. Det er bl. a derfor en har medarbeidersamtalen. Denne sjefen er tydeligvis bekymret. Jeg har da aldri påstått at alle "rundere" personer er i dårlig form, men sjefen sier jo dette selv. Bekymret fordi den ansatte virker i dårlig form, blir rød og peser. Det tyder på dårlig form spør du meg

Uansett. For det du vet kan det godt hende jeg er litt overvektig selv

endret. Jeg mener heller ikke at en skal gå direkte på vekta. Man skal aldri såre noen. Det betyr ikke at en ikke skal ta opp ting når de begynner å bli en bekymring.

Endret 30. oktober 2008 av mmmSjokolade

[Balooa]

Jeg er sjef selv og har lært etter en del år at det er ting som er best å la være å røske oppi.

Klart jeg bryr meg om de ansatte (om det er fordi jeg vil at de skal selge mest mulig, eller fordi jeg er glad i dem er helt irrelevant), men jeg respekterer at alle er forskjellige. Noen av dem kommer til meg for å snakke om personlige ting, andre velger å ikke si noe, og i sin fulle rett.

Som sagt; at hun er overvektig betyr ikke at DET er grunnen til at hun jobber mindre. Og jeg skreiv faktisk over her at når en ansatt gjør er dårlig jobb er det grunn til en samtale, men vekta trenger da ikke være et tema..!?!!??