Tiltalt for konemishandling

[Gjest ts]

"Mannen ble dømt til ett år og syv måneders fengsel for konemishandling, men blir ikke tvangsflyttet fra Drammen."

http://dt.no/apps/pbcs.dll/article?AID=/20...0399/1063/NYHET

Det er ennå uvisst om noen av partene vil anke dommen.

[Gjest ts]

http://dt.no/apps/pbcs.dll/article?AID=/20...8549/1063/NYHET

"Ettersom eksmannen ikke blir tvangsflyttet, er hun livredd for hva som skjer når han har sonet straffen, som etter varetektsfradraget blir et drøyt år."

Jeg forstår at hun er redd. Men hun må akseptere at slik er det bare. Vi er mange kvinner som har opplevd det samme som henne. Vi må lære oss til å leve med frykten. Hun kan få hjelp av en psykolog til å takle denne frykten bedre. Hun kan få voldsalarm. Hun kan kjøpe en vakthund som varsler hvis noen nærmer seg huset. Hun kan ta forhåndsregler når hun beveger seg utendørs. Hun kan kjøpe forsvarsspray. Mannen kan få besøksforbud (hvis han ikke har samvær med barna). Hvis han bryter besøksforbudet kan han straffes igjen. Eller hun kan flytte og leve på hemmelig adresse (kode 6). Politiet kan hjelpe henne med dette. Hun var ihvertfall heldig som fikk saken opp i retten og ble trodd der. Jeg tror det blir psykisk lettere for henne enn hvis saken hadde blitt henlagt etter bevisets stilling, eller mannen hadde blitt frifunnet i retten grunnet manglende bevis. Denne dommen bidrar også til at barna har bedre rettssikkerhet i forhold til samvær.

[Gjest Gjest]

http://dt.no/apps/pbcs.dll/article?AID=/20...8549/1063/NYHET

"Ettersom eksmannen ikke blir tvangsflyttet, er hun livredd for hva som skjer når han har sonet straffen, som etter varetektsfradraget blir et drøyt år."

Det er flott at han ble dømt, men dommen var skremmende mild. Det er åpenbart at han representerer en trussel for henne når han slipper ut igjen. Jeg kan derfor ikke forstå hvorfor han ikke får sikringsdom i tillegg. Hadde han fått 10 års sikring, hadde alt mye blitt lettere for hun som ellers må leve med frykten.

[Gjest Gjest]

Eller hun kan flytte og leve på hemmelig adresse (kode 6).

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=522088

"Hun forteller at SEIF nylig var involvert i en sak med en kvinne som hadde vært utsatt for mishandling og tvangsekteskap

- Hun skilte seg fra mannen, fikk ny identitet, men da hun havnet i rettssak om samværet med barna, måtte hun avsløre sitt nye navn, sier Fleischer.

En lovendring må til for å hindre at vitner må oppgi adresse og navn. Dessuten må offeret slippe å oppgi nytt navn og hemmelig adresse i slike tilfeller.

- Regelverket vi har i dag beskytter bare vitnene, men ikke offeret, sier Fleischer."

Dette er ganske ille....

[Gjest Gjest]

Føler virkelig med disse kvinnnene og er enig i dem som mener at straffene er for milde.

Om han bør få 10 år og millioner i erstatning er en annen ting.

Men å gå så langt at man skal innføre at mannen må bevise sin uskyld blir for gale! Jeg leste en post for en god stund tilbake der en dame hevdet at kvinner alltid bør bli trodd ettersom dem ikke lyver. Å ha dette som en mal tror jeg de fleste skjønner er for dumt.

Det må bevises at mannen er skyldig, og da må man reagere med en straff som vise at dette ikke er akseptabelt. Dersom mannen oppsøker kvinnen etter endt straff så bør man virkelig gå inn for strenge restriksjoner!

[Gjest Gjest_gjest_*]

Jeg har da aldri sagt at jeg veit om tiltalte er skyldig eller ikke. Det eneste jeg sier er at mange blir uskyldig dømt, og om de ikke blir dømt at rettssystemet er de likevel dømt av hele nabolaget allerede, og det er takket være bitre mennesker som er ute etter hevn.

Hvordan i all verden kan du påstå at mange blir uskyldig dømt? kan du henvise til statistikk? Lei av å høre at det er mange som anmelder falskt. Hvor logisk er dette med tanke på den høye henleggelsesprosenten man har ang voldtekt og voldssaker? Hadde statistikken vært motsatt, slik at ca 93% saker hadde endt med dom, er jeg helt sikker på at det hadde vært mange fler som hadde anmeldt falskt, fordi de da kunne være nesten hundre prosent sikre på å nå frem med hensikten sin.

Når vi derimot ser at ca 93% slike saker blir henlagt, har jeg svært vanskelig for å tro at mer enn svært få forstyrrede personer gidder å anmelde falskt. Det er en utrolig tøff prosess å anmelde.Man blir grillet, sett på som en løgner selv før politiet vet hva som har skjedd eller ikke, man blir sett på som den som selv har bedt om å bli voldtatt. Man må forklare i detaljer, igjen og igjen hva man har opplevd. Det stilles kritiske tøffe spørsmål som umulig kan beskrives. Jeg vet hva jeg snakker om, da jeg selv har anmeldt overgrep. Det er tøffere enn man kan forestille seg om man ikke selv har vært gjennom denne type avhør. Jeg vet man har rett å mene hva man vil, men vil si at det sårer meg, og kanskje andre å hele tiden få slengt ut at det er mange som anmelder falskt. Det er lov å bruke huet, og kanskje ikke slenge ut av seg alt mulig dersom man ikke har sikker fakta i bakhånd. Skader ikke å tenke litt. En skal ha gått et stykke i andres sko, før man kan si hvor den trykker..

Ellers ser jeg det er mange gode argumenter her, og jeg er helt enig i at det er viktig at avhør er strenge og at det skal være krav til bevisbyrden.

Det som man ikke vet noe om, er vel hvor mange overgripere og voldsmenn som faktisk går løs, som følge av at det er så mange saker som henlegges... Kanskje flere enn vi tror?

Og selvom en sak blir henlagt, er ikke dette det samme som å si at den er et reultat av falsk anmeldelse, men at det er vanskelig å bevise da det svært sjelden er vitner til slike hendelser, og at det er mange som ikke klarer/orker/tør anmelde med en gang, av frykt, av skam, av avsky for seg selv, fordi de vet at de vil bli stemplet som løgnere og ikke bli trodd alikevell.

Meninger fra meg- utsatt for overgrep.

[Gjest &&]

Når vi derimot ser at ca 93% slike saker blir henlagt, har jeg svært vanskelig for å tro at mer enn svært få forstyrrede personer gidder å anmelde falskt. Det er en utrolig tøff prosess å anmelde.

...og jeg er helt enig i at det er viktig at avhør er strenge og at det skal være krav til bevisbyrden.

Det som man ikke vet noe om, er vel hvor mange overgripere og voldsmenn som faktisk går løs, som følge av at det er så mange saker som henlegges... Kanskje flere enn vi tror?

Jeg er stort sett enig i det du skriver, og jeg betviler også at det er mange falske anmeldelser, da belastningen ved å anmelde, er så stor.

Uansett bevis eller ikke, vil det i de fleste sakene hefte en viss usikkerhet ved om utfallet av saken var korrekt eller ei. Beviskravene i dag er alt for strenge, mener jeg. Det at belastningen ved å gå til anmeldelse er så stor, er et godt argument for å tillegge fornærmedes forklaring ekstra stor vekt med mindre den kan motbevises. I dag legger retten alt for stor vekt på det som kan så tvil om fornærmedes utsagn. Løgn i overgriperens historie passerer mye lettere, med mindre det han sier, kan motbevises. Dette gir overgriperen en stor og ufortjent fordel i rettsaken, noe som oftest ender med frifinnelse.

Bedre og raskere etterforskning kan hjelpe noe, men det vil fortsatt ofte stå ord mot ord, og da mener jeg at fornærmedes utsagn må veie tyngst, da dette har kostet langt mer å komme med enn forsøket fra overgriperen på å vri seg unna.

Det ligger det i sakens natur at et pålitelig tall på hvor mange skyldige som går fri, og hvor mange som blir uskyldig dømt, vanskelig kan dokumenteres.

[Gjest Gjest]

Jeg er stort sett enig i det du skriver, og jeg betviler også at det er mange falske anmeldelser, da belastningen ved å anmelde, er så stor.

Uansett bevis eller ikke, vil det i de fleste sakene hefte en viss usikkerhet ved om utfallet av saken var korrekt eller ei. Beviskravene i dag er alt for strenge, mener jeg. Det at belastningen ved å gå til anmeldelse er så stor, er et godt argument for å tillegge fornærmedes forklaring ekstra stor vekt med mindre den kan motbevises. I dag legger retten alt for stor vekt på det som kan så tvil om fornærmedes utsagn. Løgn i overgriperens historie passerer mye lettere, med mindre det han sier, kan motbevises. Dette gir overgriperen en stor og ufortjent fordel i rettsaken, noe som oftest ender med frifinnelse.

Bedre og raskere etterforskning kan hjelpe noe, men det vil fortsatt ofte stå ord mot ord, og da mener jeg at fornærmedes utsagn må veie tyngst, da dette har kostet langt mer å komme med enn forsøket fra overgriperen på å vri seg unna.

Det ligger det i sakens natur at et pålitelig tall på hvor mange skyldige som går fri, og hvor mange som blir uskyldig dømt, vanskelig kan dokumenteres.

Norge er heldigvis en rettsstat med moderne, vestlige rettslige prinsipper innkorporert, og det innebærer faktisk at man er uskyldig til det motsatte er bevist, og også at tvil kommer den saksøkte til gode. Jeg føler med overgrepsofre og håper at man finner tilstrekkelig med bevis til at en overgriper blir dømt, men dette kan likevel ikke rettferdiggjøre en modell der man uten videre godtar den fornærmedes forklaring der det er påstand mot påstand.