Tiltalt for konemishandling

[Gjest Gjest]

Konemishandling (vold i nære relasjoner) blir ofte henlagt etter bevisets stilling. Men denne gangen ble det tatt ut tiltale og i dag starter saken i Drammen Tingrett.

http://dt.no/article/20081028/NYHET/122488405/1063/NYHET

"Hun forteller at de daglig kranglet om småting, og at mannen slengte henne i veggen i sinne etter en slik krangel. Parets fire barn skal ha sett krangler og vold gjennom flere år.

- Det er tragisk at de måtte oppleve og se sånt. Jeg sliter med det, sier kvinnen.

Ifølge tiltalen skal mishandlingen ha skjedd i form av jevnlige slag, spark og kvelertak, slik at kvinnen fikk blåmerker, sår og ribbensbrudd. Mannen skal ha bundet fast kona i huset deres og nektet henne å oppsøke lege.

I tillegg skal 38-åringen ha kommet med jevnlige drapstrusler, og blant annet presset en kniv mot halsen hennes.

– Det dreier seg om fysiske og psykiske overgrep fra 2005 til 2008, sier politiadvokat Sjak R. Haaheim, som er aktor i saken.

Nekter alt

Mannens forsvarer Petter Bjørk sier at 38-åringen nekter for å ha mishandlet kona.

– Han erkjenner ingenting av det som står i tiltalen. Det er ord mot ord i denne saken. Mye av tiltalen bygger på det hun har fortalt til politiet og andre, sier Bjørk."

Jeg har selv opplevd mye av det samme som denne kvinnen. Min sak ble henlagt av statsadvokaten fordi det var ord mot ord. Skadene kunne bevises men det kunne ikke bevises at det var han som hadde mishandlet meg. Jeg fikk voldsalarm og voldsoffererstatning fra staten. Mishandlingen fikk ingen konsekvenser for han. Dette er noen år siden. Jeg synes det er svært positivt at det har skjedd fremskritt på dette området slik at de får prøvd en slik sak for retten.

[Gjest vet ikke helt]

Det hjelper dessverre alt for lite å få saken i rettssystemet. En liten fremgang, ja, men ikke nok.

For det er for sjelden det blir domfellelse. Selv man har bevis som antall innleggelser på sykehus, med bilder av skader og til og med bilde av skader på hus (ødelagte vegger, blod på gjenstander etc) så er det sjelden det blir brukt som bevis. Som regel forsinner bevisene vekk i at man ikke kan bevise at det var mannen som påførte skadene. Hun kan ha gått på ei dør helt av seg selv, skjønner du. Har faktisk vært borti en som ble frikjent fordi han hadde så mange karaktervitne for seg. Arbeidskollegaer, sjef og venner som kunne si at han var en pålitelig og grei kar. Jeg forstår ikke hva det hadde med hva han gjorde innenfor husets fire vegger at han var grei med kompisene sine, eller var en flink arbeider. For ingen av disse karaktervitnene kunne si noe om han utførte mishandlingen eller ikke. Men at de ikke kunne tro at han gjorde det fordi han var en så grei kar, telte altså mer for retten enn de uttallige sykehusinnleggelser av kone og barn med brukne kjever, armer, ribbebein og skader på indre organer.

Og dessverre så har vi i Norge alt for mange saker hvor mennesker med voldsalarm blir drept. Det samme med saker som ikke har kommet til retten på en denne måten, men at det blir sak om omsorgsrett til barna. Der blir det kanskje enda mer vanskelig å bevise noe, for retten blir blasert av alle sinte parter som overdriver i sin krangel etter et samlivsbrudd. Vil til slutt si at vold i nær relasjoner gjelder ikke bare menn som utøvere! Det finnes i Norge flere eksempler på kvinner som har drept, og det finnes enda flere kvinner som har forsøkt å drepe.

[Gjest ts]

Det hjelper dessverre alt for lite å få saken i rettssystemet. En liten fremgang, ja, men ikke nok.

For det er for sjelden det blir domfellelse. Selv man har bevis som antall innleggelser på sykehus, med bilder av skader og til og med bilde av skader på hus (ødelagte vegger, blod på gjenstander etc) så er det sjelden det blir brukt som bevis. Som regel forsinner bevisene vekk i at man ikke kan bevise at det var mannen som påførte skadene. Hun kan ha gått på ei dør helt av seg selv, skjønner du. Har faktisk vært borti en som ble frikjent fordi han hadde så mange karaktervitne for seg. Arbeidskollegaer, sjef og venner som kunne si at han var en pålitelig og grei kar. Jeg forstår ikke hva det hadde med hva han gjorde innenfor husets fire vegger at han var grei med kompisene sine, eller var en flink arbeider. For ingen av disse karaktervitnene kunne si noe om han utførte mishandlingen eller ikke. Men at de ikke kunne tro at han gjorde det fordi han var en så grei kar, telte altså mer for retten enn de uttallige sykehusinnleggelser av kone og barn med brukne kjever, armer, ribbebein og skader på indre organer.

Og dessverre så har vi i Norge alt for mange saker hvor mennesker med voldsalarm blir drept. Det samme med saker som ikke har kommet til retten på en denne måten, men at det blir sak om omsorgsrett til barna. Der blir det kanskje enda mer vanskelig å bevise noe, for retten blir blasert av alle sinte parter som overdriver i sin krangel etter et samlivsbrudd. Vil til slutt si at vold i nær relasjoner gjelder ikke bare menn som utøvere! Det finnes i Norge flere eksempler på kvinner som har drept, og det finnes enda flere kvinner som har forsøkt å drepe.

Jeg er så enig i alt du skriver her!

Jeg pratet med en ansatt på krisesenteret. Hun sa at de vanskeligste sakene var de sakene hvor mannen som mishandlet ellers fremsto som ressurssterk, snill og smart og samtidig nektet mishandlingen. Da var det mye vanskeligere for den mishandlede kvinnen å bli trodd, og å få støtte fra både felles venner og offentlige personer som blir involvert. Det er også lettere å bli trodd hvis en av partene ikke er norske, eller hvis mishandleren tidligere er dømt, eller misbruker alkohol eller stoff.

[Gjest Gjest]

Nok en gang håner rettsapparatet en voldsutsatt kvinne. Ut fra det en kan lese, synes troverdigheten til kvinnen å være så god den kan bli, uten å kunne fremskaffe ugjendrivelige bevis på alt som har skjedd. Nå MÅ rettsvesenet ta kvinnenes historie på alvor og ikke trampe på en mishandlet kvinne slik de gjør her. I slike saker burde det være mannens oppgave å bevise sin uskyld. Resultatet av dagens system er et hopetall av kvinner som må leve i konstant frykt selv om de har voldsalarm, en alarm som har vist å ha begrenset verdi i praksis.

[Gjest Gjest_Ellen_*]

Vold i nære relasjoner er IKKE ensbetydende med konemishandling. Det het konemishandling før, til man ble klar over at kvinner utøver omtrent halvparten av volden som finnes i "nære relasjoner" eller familieforhold.

Vold i nære relasjoner rammer både menn, kvinner og ikke minst barn.

Når det gjelder vold mot barn, er det flest kvinner som er overgripere. Man skiller ellers mellom fysisk og psykisk mishandling. Menn er overrepresentert når mishandlingen medfører fysisk skade. I en del slike saker blir det av og til avdekket at kvinnen på sin side driver psykisk mishandling og at det er foranledningen til mannens fysiske reaksjon.

Når det generelle bildet er såpass nyansert, så skulle det bare mangle om ikke rettssamfunnet stiller krav til beviser i slike saker.

[Gjest Gjest]

"Hele dagen ble i går brukt på kvinnens forklaring. Og nettopp forklaringen og kvinnens troverdighet vil bli problematisert av mannens forsvarer de neste dagene.

– Det er ikke slik i straffesaker at tiltalte alltid lyver og fornærmede alltid snakker sant. Da må vi sjekke troverdigheten hennes, mener forsvarer Petter Bjørk.

Rettssaken fortsetter i dag med mannens forklaring."

http://dt.no/article/20081029/NYHET/914265879/1063/NYHET

Uff, jeg føler virkelig med henne.

[Gjest Simen]

Uff, jeg føler virkelig med henne.

Og jeg føler med han, hvis det er hun som lyver.

Poenget mitt er at det kan vi ikke vite. Men selv om det finnes hundrevis av eksempler på kvinner som lyver både om vold og seksuelle overgrep, så tar man automatisk den kvinnelige partens side i slike saker. Akkurat det vet kvinner, og en del av dem velger å benytte seg av det.

[Gjest Gjest]

Og jeg føler med han, hvis det er hun som lyver.

Poenget mitt er at det kan vi ikke vite. Men selv om det finnes hundrevis av eksempler på kvinner som lyver både om vold og seksuelle overgrep, så tar man automatisk den kvinnelige partens side i slike saker. Akkurat det vet kvinner, og en del av dem velger å benytte seg av det.

I de aller fleste tilfeller snakker kvinnen sant, og dette må derfor være utgangspunktet. Det er simpelt av mannens forsvarer å prøve å så tvil om hennes troverdighet. Dette blir å legge en stor sten til den byrden hun allerede bærer på.

[Gjest Wolfmoon]

Det er jobben til mannens forsvarer å så tvil om kvinnens forklaring. Og beklager, men selvfølgelig skal også det kvinnen sier etterprøves i en rettssak, det må jo være hele poenget med rettssaken. Ellers kunne vi jo bare ha kastet han i fengsel med en gang, og kanskje helst kastet nøkkelen etterpå også!?

Og nei, jeg har ingen sterke meninger om at han er skyldig eller uskyldig. Jeg forholder meg til hva retten kommer frem til tilslutt jeg!

[Gjest Gjest]

uff. Har selv vært igjennom sånne rettsaker. Er kjempe vansklig å bli trodd. Man skal ha bevis for alt, og det ender ofte som ord mot ord.

Heldigvis (!) så gjorde han mer enn det, men fysisk med våpen og slikt, og ble tatt på stedet. Ellers ville de aldri ha trodd lille usikre meg som var så nervøs at jeg klarte ikke tenke. Forhold til han sterke kalde mannen som kunen snakke alle rundt. Uff... glad det er lenge siden.

[Balooa]

Men man er nå også uskyldig til det motsatte er bevist.

[Gjest Gjeste Blondie65]

Hvordan beviser man sin uskyld?

Se det er et godt spørsmål - og jeg tipper en god del foreldre som er oppe i barnevernssaker sliter med akkurat dette: de er forhåndsdømt og må bevise sin skikkethet. I saker der barn er utsatt for omsorgssvikt eller lignende har man valgt den omvendte bevisbyrde fordi man har en særdeles mye svakere part midt oppe i det hele: barnet.

Så nei ... jeg mener at man må bevise at den som er tiltalt er skyldig i mishandlingssaker. Når det gjelder "karaktervitner" så burde det være en enkel sak for offerets advokat å grille disse: Denne kjernekaren du beskrev i sted, hvor godt kjenner du han utenfor jobben? Har du noen gang sett han sint eller provosert? Hvordan mener du at du skulle visst det dersom du hadde en i omgangskretsen som var konemishandler?

Når barn blir utsatt for seksuelle overgrep så er det også barnets troverdighet mot overgriperens. Noen ganger har man tekniske bevis, men man har ikke bevis for at det var den gjeldende person. Likevel blir disse noen ganger dømt uten disse bevisene fordi sannsynligheten for at barnet har diktet opp eller at en annen skulle gjort det er liten.

Hvorfor brukes ikke denne typen argumenter og bevis i konemishandlingssaker? Hvis skadene er uforenelige med å vandre inn i dører og tydelig er påført av en annen, hvor sannsynlig er det da at det er noen andre en partneren? Svært liten er min påstand.

Og selvsagt gjelder dette også der det er kvinnen som er mishandleren og en mann eller barn som er offer.

[Balooa]

Man må ikke bevise uskyld, nettop fordi man er uskyldig til det motsatte er bevist. Ja, bevist, så derfor må man ha bevis.

Det finnes mange bitre damer der ute som beskylder eksen for vold etter at han gjorde det slutt med henne, og det er helt feil. Jeg kjenner menn som har fått rykte som voldelig, slem og grusom kun fordi de fikk nok av henne, og gikk.

Er forøvrig helt enig med h*n over her som sier at spørsmål som "Hvor godt kjenner du denne personen utenfor jobben? Hvordan kan du være sikker på at han ikke er konemishandler?" osv. MÅ stilles.

[Gjest Gjest]

Det finnes mange bitre damer der ute som beskylder eksen for vold etter at han gjorde det slutt med henne, og det er helt feil. Jeg kjenner menn som har fått rykte som voldelig, slem og grusom kun fordi de fikk nok av henne, og gikk.

Er forøvrig helt enig med h*n over her som sier at spørsmål som "Hvor godt kjenner du denne personen utenfor jobben? Hvordan kan du være sikker på at han ikke er konemishandler?" osv. MÅ stilles.

Du kan jo stille deg selv det samme spørsmålet. Hvor godt kjenner du disse mennene som nekter konemishandlingen? Kan du være sikker på at de snakker sant? Kan det hende at det er sider ved deres personlighet som du ikke kjenner? Det er ganske vanlig å benekte eller bagatellisere den volden man har påført sin partner.

[Gjest Gjest]

Man må ikke bevise uskyld, nettop fordi man er uskyldig til det motsatte er bevist. Ja, bevist, så derfor må man ha bevis.

Ja, det fungerer slik at man må være helt sikker for å dømme noen i straffesaker. Det er ikke nok at det er stor sannsynlighet for at tiltalte har gjort h*n er tiltalt for. Derfor er det slik at mange sakler henlegges, eller tiltalte blir frifunnet, selv om både politi og dommere "vet" at h*n er den "skyldige".

Dette er en av grunnene til at politietterforskning og bevissikring er veldig viktig. Jeg mener at mange flere saker ville endt med domsfellese hvis politiet hadde gjort en bedre jobb umiddelbart etter volden skjedde. Det samme gjelder dokumentasjon fra lege. I tillegg burde alle voldsofre ha krav på bistandsadvokat.

[Gjest ts]

Jeg følger denne saken med stor interesse. Men jeg merker også at denne saken vekker vonde minner. Klarer likevel ikke å unngå å lese om den. Dommen faller på tirsdag.

Aktor ba om to år og tre måneders fengsel for 38-åringen, og ba også om at retten dømmer mannen til å flytte fra Drammen i tre år. Kvinnens bistandsadvokat har bedt om at kvinnen tildømmes en oppreisning rundt 70 000 kroner.

http://dt.no/article/20081101/NYHET/514186420/1063/NYHET

[Balooa]

Jeg har da aldri sagt at jeg veit om tiltalte er skyldig eller ikke. Det eneste jeg sier er at mange blir uskyldig dømt, og om de ikke blir dømt at rettssystemet er de likevel dømt av hele nabolaget allerede, og det er takket være bitre mennesker som er ute etter hevn.

[Gjest Gjest]

Aktor ba om to år og tre måneders fengsel for 38-åringen, og ba også om at retten dømmer mannen til å flytte fra Drammen i tre år. Kvinnens bistandsadvokat har bedt om at kvinnen tildømmes en oppreisning rundt 70 000 kroner.

Dersom mannen finnes skyldig, kan jeg ikke forstå at vel 2 års fengsel er tilstrekkelig straff. Hvorfor har ikke aktor bedt om langt strengere straff? Etter mine begreper burde 10 års fengsel vært minimumsstratt for systematisk mishandling over tid slik tilfellet er her. Sikring burde i tillegg vært vurdert. Oppreisningen det er bedt om på 70 000 kroner er også latterlig lav. Hadde han bedt om 7 millioner kroner i stedet, hadde det begynt å likne noe som kan oppfattes som rettferdig.

Hvordan kan menn som mishandler kvinner, få skikkelig straff når ikke en gang aktor i saken forlanger straff som monner??

[Gjest Gjest]

Dersom mannen finnes skyldig, kan jeg ikke forstå at vel 2 års fengsel er tilstrekkelig straff. Hvorfor har ikke aktor bedt om langt strengere straff? Etter mine begreper burde 10 års fengsel vært minimumsstratt for systematisk mishandling over tid slik tilfellet er her. Sikring burde i tillegg vært vurdert. Oppreisningen det er bedt om på 70 000 kroner er også latterlig lav. Hadde han bedt om 7 millioner kroner i stedet, hadde det begynt å likne noe som kan oppfattes som rettferdig.

Hvordan kan menn som mishandler kvinner, få skikkelig straff når ikke en gang aktor i saken forlanger straff som monner??

Aktor tar jo utgangspunkt i tidligere rettspraksis. Til sammenligning fikk en mann 6 års fengsel for å mishandle stesønnen så grovt at gutten døde av skadene. Å slå ned noen på åpen gate slik at personen får blåmerker og sår, men ikke brudd eller store skader, ville gitt ca 8 dagers fengsel eller 4000 kroner i bot. Som du ser så er det ikke strenge straffer for vold. Når det gjelder erstatningen er ca 70 000 kroner en vanlig oppreisning for denne type vold.

[Gjest Gjest]

Aktor tar jo utgangspunkt i tidligere rettspraksis. Til sammenligning fikk en mann 6 års fengsel for å mishandle stesønnen så grovt at gutten døde av skadene. Å slå ned noen på åpen gate slik at personen får blåmerker og sår, men ikke brudd eller store skader, ville gitt ca 8 dagers fengsel eller 4000 kroner i bot. Som du ser så er det ikke strenge straffer for vold. Når det gjelder erstatningen er ca 70 000 kroner en vanlig oppreisning for denne type vold.

I så fall er det noe vanvittig galt med straffenivået for voldskriminalitet her i landet (noe jeg for så vidt visst, selv om jeg ikke trodde dat var så galt). Mishandling med døden som følghe burde uansett gitt lovens strengeste straff. Å slå ned noen på gata (forutsatt at det ikke er selvforsvar) så vedkommende får sår eller blåmerke burde gitt minst 3 års fengsel, gjerne mer, dessuten oppreisning til den skadelidte.

Oppreisningen i voldssaker bør ha et minstenivå f.eks. 1 million kroner, og i tillegg være justert etter voldsmannens inntekt og formue (ex 5-10 brutto årslønner som et gjennomsnitt).