Gå til innhold

Sykelig sjalu ex og trusler...


Gjest anonym

Anbefalte innlegg

Gjest FrozenRose

Sitter på jobben og er helt skjelven...

I går sprang jeg bomben og valgte å fortelle min ex, som er faren til barnet mitt, at jeg har truffet en ny mann. Jeg tenkte det var best å informere ham før jeg og min nye venn skal reise på ferie sammen en uke i sommer. Min ex reagerte med å eksplodere, sa at dette skulle jeg angre - han skulle knuse meg og han skal skaffe advokat og få 50% foreldreansvar for datteren vår som blir 2 år i september.

Det verste er at jeg tror han kommer til å gjennomføre det, han kommer til å sette alt inn på å få datteren vår 50%. Ikke fordi han virkelig ønsker å ha henne halve tiden, men fordi han ønsker å straffe meg. I løpet av de 15 månedene vi har vært separert har han ikke fulgt opp samværsavtalen, som gikk ut på at han skulle ha henne annenhver helg og en gang i uken. Han har alltid andre planer, og prioriterer jobb (svart arbeid) og festing framfor å ha datteren sin. Han har aldri hatt henne en vanlig ukedag, og de helgene han har hatt henne (ca hver tredje helg) har han hatt henne fra lørdag formiddag til søndag kveld, eller noen sjeldne ganger fra fredag kveld til søndag kveld. En gang ringte han meg kl. 10:00 lørdag morgen når han skulle hente henne kl. 12:00 og sa det ikke passet å ha henne den dagen likevel, for han var blitt invitert på fest. Det har vært slitsomt for meg å ikke ha noen fast avtale, og jeg har prøvd å ta dette opp med ham utallige ganger, men han sier bare at han ikke vil ha noen kontrakt på når han skal se datteren sin. Det å ha henne skal være en glede, noe han kan gjøre når det passer HAM, ikke en plikt...

Jeg bare lurer på om han virkelig kan komme noen vei med dette, kan han klare å trumfe igjennom at han skal ha henne 50% selv om jeg som er moren setter meg imot det? Han sier også at jeg bare kan drømme om å flytte til Tønsberg med datteren min, DA skal jeg få se hvem jeg har med å gjøre... Han bor selv i Oslo.

Hvordan bør jeg forholde meg i denne situasjonen? Min ex er ikke norsk statsborger, og min største frykt er at hvis han ikke får trumfet igjennom dette via rettssystemet kan han finne på å kidnappe henne. Jeg er, for å si det mildt, drit redd for hva han kan finne på...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Gjest ikke innlogget Sissi

Har dere en skriftlig avtale i dag, og har du skrevet ned alle gangene han ikke har fulgt opp det samværet han tross alt skal ha?

Du må iallfall begynne med det umiddelbart, det er viktig at du kan dokumentere at han ikke følger opp. Skriv også ned det han sier, dvs. begrunnelsen for hvorfor det ikke passer. Forsøk å ha vitner når det må være kommunikasjon slik at evt. trussler etc. kan bevitnes også av andre.

For at han i det hele tatt skal stevne deg, må dere ha en meklingsattest. Siden det er han som ønsker å lage bråk, så må jo han da inkalle til mekling. Det er en krevende prosess å sette igang en sak, og det tar lang tid. Tror du hans ønske om å "ta" deg er så sterkt at det overlever den tiden og det engasjementet og de pengene de faktisk koster å sette i gang med sak?

Så lenge du har hovedomsorgen så kan du flytte innenlands med barnet uten at han kan nekte deg det.

Jeg skjønner at du mener at det er viktig at ungen har jevnlig og god kontakt med far, og at du mener at han skal være en del av livet til barnet. Det er det jo også, men ikke for en hver pris..... Altså: når han egentlig ikke er interessert i å ha samvær, utover når det passer han, og du vet at mye av hans "greie" er å "ta" deg, så burde du vurdere ditt engasjement for å få han til å være en viktig del av barnets liv. Du trenger ikke å informere han om en ny venn. Ex har INGENTING med ditt liv å gjøre lenger, ergo hold han utenfor. Kutt ut illusjonen/drømmen om et godt og likeverdig samarbeid, du ser vel at det ikke går? Skap deg din egen tilværelse som er god og positiv for deg og barnet. Slutt å prøve og involvere faren, du ser vel at det kun skaper problemer for DEG? Ditt hovedansvar er overfor ungen - ikke overfor faren!

Lykke til, fortell mer (evt på pm om du er redd for å bli gjenkjent!)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anonymous

Jeg har heldigvis skrevet opp de gangene han har hatt henne siden vi flyttet fra hverandre, og det er 19 netter på 15 måneder...

Jeg fikk tips av en bekjent som er politiadvokat om å gå til politiet og avgi en forklaring på det at han har truet meg, slik at de har saken i arkivet om det skulle oppstå problemer senere. Jeg har akkurat snakket med politiets familievoldskoordinator, og skal ha et møte med henne neste uke. Ble også oppfordret til å skaffe meg en advokat og prate med familievernkontoret.

Helt ufattelig - at jeg skal gå rundt og være redd for ham som jeg engang elsket høyere enn himmelen...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

kanskje du kan være først ute med å kalle inn ham til mekling,da er du litt foran ham. ungen vil han ikke få mer enn det han allerede har rettigheter på.

Han følger ikke opp og prioriterer seg selv,så du skal slappe av.

Mange fedre snakker så fint for seg,men i praksis så dummer de seg ut.

Det er bare kjeften på dem.

Her er det ikke snakk om nekting av samvær eller at du som mor lager vanskeligheter så han vil ikke komme noe vei.

At han ikke er norsk statsborger er en annen ting.Så mye som skjer i dagens samfunn så skjønner jeg at du er redd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjempeflott at du har fulgt rådet og skrevet opp de gangene samværet ikke fungerer. Slik er viktig dokumentasjon. Jeg tror du har en meget sterk sak, og vil ønske deg lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Poirot

Du har en sterk sak.

Smart å føre opp samvær, og å anmelde alle trusler.

Retten kan visst ikke tvinge forledre til å ha barnet 50 % hver, hvis en av dem (du) er imot det. Da må retten finne ut hvor banret skal bo mest. Og det er vel lite sannsynlig at de vil finne han mest egnet.

I en rettssak vil det jo komme frem når han plutselig endret mening (ikke til barnets beste, men pga han ble sjalu), truslene og at han ikke følger opp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Gjest FrozenRose

Først - tusen takk for all støtte!!

Har snakket med en psykolog og en barnepsykolog på familievernkontoret i dag, og er litt mere beroliget.. De sier begge at retten ikke har anledning til å idømme 50% omsorgsdeling dersom ikke begge foreldrene er enige om det. Puh, det var iallefall en lettelse...

Barnepsykologen mente også at det ikke var så bra med delt omsorg for et barn på under 3 år, ettersom barnet ikke har ferdig utviklet hukommelse og tidsperspektiv ennå.

De sa at vi må først prøve å løse saken ved mekling på familievernkontoret, og dersom vi ikke klarer å bli enige der kan de ta saken videre ihht. barneloven. Først dersom det ikke fører fram kan vi trekke saken fram for en domstol. De vil se på hva som er best for barnet - og ta i betraktning barnets alder, hvem som har vært den viktigste omsorgspersonen hittill, hvordan samarbeidet fungerer mellom mor og far og kontuinitet i samværet. Så jeg skulle tro jeg står ganske sterkt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...