Hvordan håndtere de som plager ungen din(2)?

[Trebarnsmor]

I går kom datteren min gråtende inn døren her fra skolen.

Hun sa at han gutten som har plaget henne før(før jul) har begynt i gjen.

Bare det at han og søsteren i sammen hadde prøvd å få henne til å stjele i butikken.De hadde spurt henne om å bli med.Hun hadde svart nei,og de sparket løs på henne,slo henne i ansiktet og han gutten hadde nesten hengt seg fast etter håret hennes.

Hun sa til meg at hun ville slutte på den skolen.Og det er akkurat det jeg har fryktet at hun ville si en dag,for da er de (hun i allefall)virkelig redde.Jeg ringte til rektoren og sa til han at jeg var skikkelig sint og at jeg visste snart ikke hva jeg skulle gjøre.Hun trives jo så godt på den skolen.

Han sa at det var noe på gang med de to ungene.Men han kunne ikke si så mye til meg pga. taushetsplikt.Han sa jeg fikk bare tenke det jeg tenkte.Han sa også at de hadde store problemer med dem.De har gjort masse plaging mot andre.

Jeg ble så lei meg for min datters redsler.Det at noen går inn for å ødelegge hennes selvtillitt gnager rett inn i meg.Jeg er sint og frustrert.Det er så ille når man må sette seg ned å forklare sin lille "store" baby at det ikke er noe galt med henne.

Jeg klemte henne nesten i stykker og hun brast sammen i gråt.Endelig hadde hun klart å komme så pass over den episoden før jul og var ikke redd lenger så kommer de to og er mye verre.

Hvordan blir dette i 2 klasse?Nå slutter hun på skolen og vil gå igjennom en hel sommer å kanskje grue seg til 2 klassen hvor hun vil da møte dem igjen.

Disse ungene går nå i 2 klasse og 4 klasse.

Hva skal man si til ungene sine?Hva er det beste rådet?

Skal jeg råde henne om å ikke løpe i fra dem ,for da hisser hun dem opp slik at de blir verre?

SKal jeg be henne ta igjen?Hun tar ikke igjen uansett.Jeg har lært henne siden hun kunne krype at hun aldri må slå.

Men jeg skulle ønske jeg hadde sagt noe annet når noe sånt som dette skjer.

Hva gjør man egentlig?

[con_energia]

Det er så trist å høre hvordan barna kan behandle hverandre... Dette hørtes jo ganske grovt ut også!

Mitt syn generelt i mobbesaker (men var dette mobbing? Mer terror!) er at vi ikke må gjøre offeret til mer offer enn det allerede er. Ofte er det nesten umulig å gjøre noe med de som mobber, så min filosofi er å styrke offeret. Få den som blir mobbet til å se på seg selv om den kan gjøre noe for å endre sin adferd.

Har du snakket med foreldrene da? Høres ut som dette er en ressurssvakt familie kanskje?

La datteren din hvite at det ikke er henne det er noe galt med. At reaksjonen hennes er normal, men at det kanskje ikke er den beste løsningen å bytte skole? Bedre å overvinne problemet, klarer hun/dere det tror jeg hun vil få en erfaring som styrker henne resten av livet.

Gi henne en klem fra meg å, så får vi håpe noen tar vare på de andre barna og finner en løsning for dem snarest mulig.

[Trebarnsmor]

Jeg tenkte akkurat det samme ang. å bytte skole.

Da blir det på en måte å gi opp.

Må vel lære henne å være sterk og ikke gi opp.

Det skal i så fall ikke være henne som må bytte skole .

[Gjest Mayamor]

Helt enig - ikke la datteren din bli den som må bytte skole.

Hun har ikke gjort noe galt.

Og du skriver jo at hun ellers trives på skolen.

Har du snakket med rektor igjen eller var sist samtale før jul?

I så tilfelle ville jeg snakket med rektor igjen og bedt om at det ble tatt affære.

Får vondt av datteren din.

Men bare forsett å si til henne at dette ikke er hennes feil.

Mayamor

[Ann Forup]

kender problemet har selv en gutt i 6 klasse som bliver moppet frygteligt, det var så slemt at skole delte klassen ned i 3 og det blev bedre, byen som vi bor i har han ingen venner så han må køres eller hentes i næste by der han har nogle venner, desværre forsætter moppningen men ikke så selmt som vanligt men forlede dag havede nogen i 7 klasse taget hans sko så han kom hjem ude sko på og skolen havede ikke engang ringt hjem så jeg kunne hente ham, kan ikke sige andet end jeg er så lei mig nu at jeg har sagt til alle lære og rektor og forældre at hvis nogen krummer så meget som et hår på hovede af min søn så banker jeg personlig deres unge op og tager straffen der måtte komme jeg kan ikke længer finde mig i at min søn bliver overkørt af uartige unger som ikke har fået lært sig hjemme fra at opføre sig ordentligt og behandle folk pænt. har faktisk overvejet at tage sønne ud af skolen det sidste året og undervise ham selv...

[*Lavendel*]

Vet ikke helt hva man kan gjøre, men her på skolen har de deltatt i et prosjekt om mobbing.

Dvs at alle elever i småskolen (1. - 4. klasse) har snakket med læreren sin på tomannshånd og sammen med læreren fylt ut et skjema der de skal svare på om de føler seg mobbet på skolen, skoleveien, i klasserommet, skolegården, gangen, garderoben osv. Det betyr at dersom et barn sier at det blir mobbet forplikter læreren seg til å ta affære.

Foreldrene er også enige om at vi tar personlig kontakt med mobbernes foreldre, gjerne med barna tilstede, hvor mobbingen blir tatt opp.

Elevene har også sett video på skolen som viser div. mobbesituasjoner samt at mobbeofre forteller hvordan det er å bli mobbet og hva som skjer med dem som personer.

Jeg vet ikke helt om jeg er en person som ville tatt kontakt med foreldre til en mobber, men jeg ville definitivt møtt opp personlig på skolen og forlangt at de gjør noe med saken. Jeg ville krev at skolen innkalte til et møte med de som mobber m/foreldre og den som blir mobbet m/foreldre, eventuellt bare med de voksne tilstede.

Jeg synes ikke du skal gi deg, går det ikke ann å bruke f.eks helsesøster, evt. andre personer som kan hjelpe deg?

Som du skjønner blir jeg veldig engasjert, det er fordi jeg engang var mobbeofferet.

Stå på, sender en go' klem til deg og jenta di!! God Helg!

[Amica]

Ikke la dette fortsette lenge!

Hvis ikke problemet løser seg innen rimelig tid, er det kanskje det beste å fjerne barnet ditt fra problemet.

Det hjelper ikke at det er dere som har rett. Det hjelper ikke at alt er bra ellers på skolen.

Hvis din datter blir hindret i å være en trygg og glad jente for lenge, kan dette komme til å prege henne resten av livet.

Jeg har selv venner som har hatt foreldre som mente de burde "holde ut" og "bli sterke" og "ikke bry seg".

De er etter min mening blitt skadet inni seg på en måte som de har slitt med hele sitt voksne liv, først og fremst med en urokkelig tro på at de ikke egentlig (når alt kommer til alt) er verd det samme som andre.

Dette gir seg utslag i at de finner seg i ting og behandling fra andre som slett ikke er bra, og deretter bortforklarer det hele.

Men dette er mobbeofre som har blitt plaget av flere enn en person, og gjennom flere år.

Det er du som kjenner jenten din best og kan se hvordan hun reagerer. Det er de voksne rundt henne som må ta ansvaret for å vurdere hvor lenge hun kan ha det slik som hun har det.

Ville du fortsatt i en jobb der du risikerte å få bank hver dag?

(Og du er en voksen, ikke et barn som er i ferd med å utvikle sosiale relasjoner og følelser og selvbilde for første gang.)

Hvis selvtilliten først får en knekk, kan det være for sent å bli velfungerende i et nytt miljø (oppfører man seg som et mobbeoffer kan man skremmende fort bli det på ny, selv i et nytt miljø).

Tror det jeg ønsker å si er:

Ikke vær stolt, det er ikke deg det gjelder, du er i tilfellet stolt på vegne av en som er forsvarsløs. (Jeg er fremdeles sint på venners foreldre som lot dem ha det så vondt så lenge...)

Det er bedre å gjøre noe for fort enn for sent.

Jeg kjenner en lærer som jeg og av og til diskuterer ulike utagerende "problembarn" med, slike som har så store personlige vansker at de ødelegger hele klassemiljø.

Hvis jeg spør hva som er det riktige å gjøre som forelder til et av de andre barna i den aktuelle klassen, får jeg alltid svaret:

MITT barn hadde i alle fall blitt tatt RETT ut av den klassen! Synes det er sterkt å høre, og tenker med gru på alle de barna som har det slik hver dag og bare må leve med det (spesialskoler var ikke så dumt kanskje, full integrering har sin pris...).

Nå vet jeg ikke hvor stort deres problem egentlig er, hvor mye det preger jenten din og hvor redd hun egentlig er. Alle har vel vært borti bøller og vanskelige situasjoner, man blir ikke nødvendigvis et mobbeoffer av det, i alle fall ikke om man vet at alle andre synes de er like teite. Da blir det mer en "utfordring i hverdagen" å holde seg unna pøblene.

Du kan jo snakke med andre foreldre som har barn i samme klasse som deg, og ta opp problemet?

Uansett ønsker jeg dere lykke til!

[Gjest Zalomine]

De fleste foreldre nekter å innrømme at deres barn er en mobber, er min erfaring.

Ja, på den tiden jeg gikk på barneskolen så fornektet jo skolen mobbingen. "Det finnes ingen mobbing på vår skole", sa rektoren. Vel, jeg kjente personlig til tre barn på den skolen i ulike klassetrinn (Ja, jeg var ett av dem) som ble mobbet. Jeg vet meget godt at en gutt i paralellklassen min ble mobbet også, men han kjente jeg ikke personlig (men, å ha en far som er blitt kvinne (men ikke ser helt feminin ut...) når han "står opp fra de døde" (gutten sa at faren var død, dette ble godtatt inntil mora døde, og han og broren flyttet til faren, som nå var blitt kvinne, og som sto frem i lokalmedia og sånn....) er nok mobbeårsak nok dessverre)

Jeg trur ikke det var et eneste klassetrinn på hele skolen jeg, der det ikke foregikk mobbing, men rekror fornektet at dette skjedde.

Du skal i alle fall være glad for at rektor innrømmer at de har problemer.

Jeg er forøvrig enig med de andre, å la henne bytte skole er å gi opp, og det er ikke rett reaksjon, ikke enda i alle fall.

snakk med skolen igjen, om det er en stund siden sist. Ta kontakt med foreldrene til disse barna, og se om det finnes fornuft i dem (min erfaring er dessverre at det ikke alltid gjør det. Moren til hun som gjorde mine år på barneskolen til en mindre festlig opplevlse innbiller seg fortsatt at vi er bestevenner (jeg har ikke stolt på jenta siden jeg var 11 år, men dessverre forsvant hun ikke ut av min omgangskrets av den grunn ))

Forklar jenta di igjen og igjen at det ikke er noe galt med henne, og vær glad for at hun i det hele tatt forteller deg om det hun gjennomgår, mange bærer det inni seg svært lenge. (igjen snakker jeg desverre av erfaring)

Jeg blir så sint og så oppgitt når barn må oppleve dette. Det du forteller om barnas hanlinger er sterkt, de er jo svært voldelige. Dette må det gjøres noe med. Ta kontakt med skolen, og med foreldrene. KREV at det skjer noe. Din datter skal ikke trenge å bruke hele sommerferien sin på å grue seg til neste skoleår.

Jeg håper virkelig at dette ordner seg. Bygg opp selvtilliten hennes du (fokuser på alt hun har gjort RETT i denne saken, det var rett å nekte å stjele, det er rett å ikke falle ned på deres nivå, det er rett å fortelle deg om det hele) Lav selvtillit forfølger en i mange, lange år, dessverre.

*klem*

[Gjest Donna]

Får lyst til å grine jeg når jeg leser eller hører om slikt Det er så grusomt trist !!!

Som en annen se - ikke gjør henne til mer offer enn hun er ......støtt henne ..back henne opp .....vis at dere er glad i henne !....og få gjort noe med de dr**ungene som er fæle med henne ! Jeg aner ikke hva man kan gjøre - men dere må presse skolen til å snakke med disse ungenes foreldre .....Det er uansett ikke riktig at deres datter skal lide selv om disse ungene har problemer på hjemmebane.

Ble så trist nå - håper det går over jeg...stakkar liten :cry:

[:-) anna]

"Mitt syn generelt i mobbesaker (men var dette mobbing? Mer terror!) er at vi ikke må gjøre offeret til mer offer enn det allerede er. Ofte er det nesten umulig å gjøre noe med de som mobber, så min filosofi er å styrke offeret. Få den som blir mobbet til å se på seg selv om den kan gjøre noe for å endre sin adferd. "

Unnskyld men dette skjønte jeg ikke! Om man sier til en som bli utsatt for mobbing at det er HAN som må forandre seg, så gjør man jo offeret til mer offer? Da legger man jo automatisk et delansvar på den som blir mobbet.

Det er ikke offerets skyld at en blir mobbet - det er mobbernes skyld at de mobber - og det er de og kun de som må forandre seg. Om man lar mobberne ture frem så lærer de jo aldri at det ikke er slik man oppfører seg.

Nulltoleranse for mobbing sier nå bare jeg.

[Jinx]

:evil: Blir så irritert av å lese slikt..

Ei venninde av meg måtte skifte skole for sin sønn

da han ble banket opp hver eneste dag.

Mobberen får fortsatt gå der, og finner seg nye offer

ettersom offrene bytter skoler. T.o.m læreren deres

er sykmeldt pga denne gutten.. ?!?

Det er jo helt feil.

Det hjelper sikkert ikke å snakke til foreldrene til disse

barna, da det ofte er deres skyld at de er slik i utganspunketet..

Du må bare stå på, og kreve at de bytter skole.

Hjelper ikke det kan du evnt gå til avisene, eller kontakte

en lokal politiker som gjerne sitter på tinget.

Det gjelder å trekke i de rette trådene..

Bare ikke gi opp...

[Gjest Bitten1]

Jeg hadde en slik episode med sønnen min på ksolen. Fant ut navnet på barnet som plaget sønnen min, gikk hjem til foreldrene og sa at finner jeg ut at sønnen deres plaget min sønn en gang til kom jeg til å anmelde dem. Sønnen deres var også tilstede og jeg fortalte han at jeg ikke aksepterte flere slike hendelser, foreldrene var veldig forståelsesfulle og det har ikke vært problemer på skolen siden.

[Gjest Pudding]

Jeg ville ikke prøvd å hevne meg eller flykte fra problemet ved å evt bytte skole. Hvorfor ikke invitere de to barna hjem til dere en gang etter skolen? Det må jo være en grunn til at de oppfører seg slik? Kanskje de ikke har det helt iorden hjemme? Kanskje de rett og slett er misunnelig på datteren din? Prøv å "vende det andre kinnet til" selvom det sikkert blir veldig vanskelig. Prøv å bli kjent med dem, og finn ut hvorfor de er som de er. Kanskje de kan forandre seg? Du må selvfølgelig passe på å være tilstede sammen med ungene, men se om de kan finne på noe positivt sammen. Barn oppfører seg ofte helt annerledes på skolen og hjemme. Pass bare på å vise at det er du som har kontrollen og at det er du som bestemmer.

Jeg ble mobbet selv da jeg gikk på skolen, og det var utrolig hvordan noen unger forandret seg når det ikke var noen andre til stede som de måtte vise seg for. Så det er vel kanskje verdt et forsøk? Jeg ønsker deg lykke til med valget ditt. Det er en vanskelig situasjon du er i.

Stor klem til deg fra

Pudding

[Trebarnsmor]

Traff moren til de ungene og vet dere hva..........ungene er drittfrekke med moren.Jeg sto å fortalte hva som har skjedd,moren TRODDE MEG IKKE!

Ungene sto å nektet på alt.....Jeg så svart av sinne men jeg klarte å beherske meg.

De lo sin egen mor opp i trynet.Hadde mine unge gjort det mot meg så hadde jeg tatt dem i nakken og kastet dem inn på rommet i Brølende sinne.

De hadde helt taket på henne.

Tidligere i dag kom en som jobber i butikken bort til meg og ville prate med meg ang. det stjele-greiene.Jeg har nemlig tatt det opp med butikken,spesielt etter å ha kjent dem i mange år.

Hun i butikken skal ringe til en hun kjenner i politiet som skal ta seg en tur hjem til dem.Og hun sa at hun skulle nok finne på noe........

[Ann Forup]

ja da har vi det jeg altid har sagt man kan se på børnen hvordan deres forældre er, ham gutten fra 7 klassen som var værst hans mor så jeg også bare stå og glo på mens han tulleslås med en gut havede det været mig havede jeg stoppet det, det er nok derfor jeg har tænkt at tage magten i egnen hænder og pande den møg unge en på fraken hvis han forsætter at drille sønnen

[anett2]

Hei

Så trist, jeg ville reist hjem til foreldrene, forlangt å få snakke med barna sammen med foreldrene, der gitt klar beskjed om hva jeg synes og sagt det samme som en annen : blir det mer ut av det så anmelder du faktisk foreldrene på vegne av barna, sette d på kanten.

'

Mobbing kan IKKE aksepteres, barn er foreldres ansvar! :evil:

[Illuusia]

Åh... Dette synes jeg også er vansklig. Sønnen min blir også plaget, men ikke på en slik voldelig måte.

Jeg gjorde det etterhvert sånn at jeg snakket om det med foreldrene til plageåndene.

Sønnen min var kanskje litt spesiell (interesserte seg ikke for tøffe gutteaktiviteter,lekte ofte med jenter og han var vel litt arrogant og "en liten bedreviter") jeg fikk stadig høre at grunnen til at han ble plaget var litt måten han var på, og det er kanskje sant, men de kunne jo latt ham være i fred?

En dag banket det to små 6åringer på døren vår, jeg spurte hva det var og de sa at> sønnen min sto i veien for sola. En annen gang tok de samme små guttene og smurte noe illeluktende på vinduet vårt, da tok jeg og ringte foreldrene. Det var også en annen bølle gutt som sønnen min alltid inviterte hjem til oss som helt uten grunn smalt en vindu på fingrene hans, jeg var der til stede hele tiden, de bare snakket om spill og plutselig tok gutten og dro ned vinduet på fingrene hans. Ja, ja... det var mye sånt.

Det kan være så vondt å se sitt barn bli plaget, man vet jo heller ikke hvordan man skal hjelpe de, men om barnet er så lite som 6år er det i hvertfall ikke så fælt å klage til foreldrene.

[Gjest gjesta]

Dette er skolens ansvar! Så enkelt og så vanskelig er det. Skoler har ulike måter å takle mobbing på og alle er ikke like flinke. Dersom ikke klasseforstander gjør noe så tar du det opp med rektor. Og gjør det skriftlig. Unger har krav på en trygg hverdag. Siden det er "bare" to som mobber så burde skolen kunne hanskes med dette.

Selv har jeg måttet gå til det drastiske skritt å flytte. Skolen klarte ikke å håndtere mobbingen (Det var så mange og stadig nye kom til) og til slutt så var det vår feil og vårt ansvar. Det holdt ikke med å bytte skole for barnet mitt, men vi måtte bytte nærmiljø også. Nå er det ro, men jeg har et barn som fortsatt sliter. Mobbing setter dype spor.

[Twigi]

Som innflytter ble min sønn plaget på skolen, 3. klasse. Ikke egentlig mobbing, men på grensen. Da det toppet seg var både jeg og han fullstendig fortvilet.

Jeg snakket med skolen, og stilte ubetinget krav om at de skulle håndtere dette, minimum beskytte ham/hjelpe ham til å unngå situasjoner som kunne utarte til mobbing/plaging.

Men det viktigste: Jeg sa til sønnen min at "Dette skal jeg håndtere, jeg og pappa skal ordne opp! Det er ikke din skyld, og du skal slippe å ordne opp. Det skal vi og skolen gjøre. Og blir det for ille, så bytter vi skole. Du skal ikke ha det slik!"

Vanskelig å love noe slikt, men det gjorde mye for ham å slippe å føle at det var hans ansvar å ordne opp. Det gjorde at han løsnet opp (men det betydde lange samtaler, flere ganger i uken i et helt år for å få hull på byllen.)

Ønsker alle dere som sliter med mobbeproblematikk alt godt! Still krav til skolen!!!! Lærerne må se hva som skjer - om ikke de aktuelle handlingene, så må de se mønsteret (utrygge unger etc.)

[Trebarnsmor]

hmmm.......har ringt rektoren to ganger og han var ikke der.Jeg gav nummeret mitt begge gangene men han ringer ikke.........

:cry: Føler at jeg ikke blir tatt alvorlig.Føler at min DATTER ikke blir tatt alvorlig.

Hva skal jeg gjøre da?

Er det fordi skolen slutter om noen få dager,at han ikke gidder å rydde opp eller å hjelpe nå?

Synes det er uproffesjonelt..........og sårende for min datters del.

Hun gikk ikke på skolen i dag.Jeg sa hun kunne bli hjemme.Kommer til å skrive i meldingsboken til i morgen/overmorgen at rektoren ikke har ringt oss og at vi ser på det som alvorlig og lite profesjonelt gjort.

Vil skrive at vi er rett og slett såret over det at han ikke tar oss på alvor(formulert på en annen måte).

Jeg gir helt opp jeg...........orker ikke dette mere.Det har tatt alle tanker/energi fra oss her.