Flytte til Oslo

[Gjest Gjest]

Jeg har bodd i nord hele mitt liv, og skal nå flytte sørover.

Jeg er vant til å føle meg trygg både dag og natt, og er så redd for at dette skal endre seg.

Som singel jente har jeg begynt å lure på om jeg i det hele tatt tør? Det som skremmer meg mest, er rett og slett det å bli overfalt og voldtatt! Og det å bo alene.

Kommer ikke til å ha råd til å bo midt i, og jeg tenker på hvordan dette skal løse seg dersom jeg skal hjem på nattestid osv.

Jaja..uansett, dere andre jenter i Oslo, er dere trygge?

Hilsen bonde på bytur.

[aline]

Jeg har bodd i nord hele mitt liv, og skal nå flytte sørover.

Jeg er vant til å føle meg trygg både dag og natt, og er så redd for at dette skal endre seg.

Som singel jente har jeg begynt å lure på om jeg i det hele tatt tør? Det som skremmer meg mest, er rett og slett det å bli overfalt og voldtatt! Og det å bo alene.

Kommer ikke til å ha råd til å bo midt i, og jeg tenker på hvordan dette skal løse seg dersom jeg skal hjem på nattestid osv.

Jaja..uansett, dere andre jenter i Oslo, er dere trygge?

Hilsen bonde på bytur.

Jeg kommer ikke fra oslo, har bodd noen år nordpå og føler meg igrunnen ikke særlig mer utrygg her i oslo en andre steder. Det kommer jo an på hvor man går, men det gjør det også mange andre steder.

Er også singel, og er ikke redd for verken å bli overfalt, voldtatt eller å bo alene. Jeg tar mine forhåndsregler, det er noen plasser jeg ikke går om natten f.eks. Også bruker jeg ALDRI walkman eller andre ting som gjør meg uoppmerksom, når det er mørkt ute. Foretrekker å ha alle sanser klare når jeg er ute å går om natten, høre godt, se godt, være litt bevisst det som skjer rundt meg, så lenge jeg er det, føler jeg meg ikke utrygg.

Jeg går faktisk hjem fra fest midt på natten uten å føle meg engstelig eller redd, men så drikker jeg ikke heller, og tenker igennom hva jeg gjør.

Nei, er man redd hele tiden, så tror jeg ikke jeg ville flyttet til oslo. For selv om jeg føler meg like trygg her som andre steder, så vet jeg at mange synes oslo er skummelt. Mest tror jeg dette kommer av at man hører om alt i nyhetene hele tiden.

Det betyr ikke at det ikke skjer mye av det samme andre steder i norge, men det skrives lettere om det når det skjer i oslo.

[Pingting]

INGEN TING å være redd for

Jeg flyttet fra ei lita bygd til Oslo for fem år siden, og jeg har det kjempemorsomt! Oslo er ikke farlig, det er gøy!

Voldtekter og vold generalt kan skje over alt. Klart det skjer oftere i større byer siden det er flere mennesker her, men så lenge du følger sunn fornuft burde det gå greit. Noen forhåndsregler er greie å ha:

- ikke gå alene

- må du hjem etter en tur på byen, ta taxi eller nattbussen (går fredags- og lørdagsnatta)

- selvforsvarskurs. Det betyr ikke at du kan alltid vil klare å redde deg ut av en farlig situasjon, men det kan hjelpe. I tillegg er det morsomt, og hjelper på selvtilliten

Ingen av de jeg kjenner i Oslo har hatt problemer de ikke har bedt om selv. Kjenner en som ble banka opp, men han starta krangelen. Kjenner en som ble rana, men han gikk alene og var VELDIG full på et fullstendig folketomt sted (han løp forresten sin vei, det fungerte visst)

Jeg synes det er et helt fantastisk sted å bo, men nye inntrykk over alt. Du trenger ikke bekymre deg så mye som du gjør. Når det er sagt, er det positivt at du er bekymra fordi jeg tror det kan hjelpe deg til å unngå dumme valg

[Gjest Elfrida]

Det er ikke nødvendigvis noe tryggere i nord enn i Oslo: http://www.ssb.no/emner/03/05/lovbrudda/fi...08-05-16-06.gif

[angeleyes]

Jeg er ikke singel, men bor alene i Oslo. Det er ikke noe å være redd for så lenge du bruker sunn fornuft.

[Gjest Gjest]

Jeg kommer ikke fra oslo, har bodd noen år nordpå og føler meg igrunnen ikke særlig mer utrygg her i oslo en andre steder. Det kommer jo an på hvor man går, men det gjør det også mange andre steder.

Er også singel, og er ikke redd for verken å bli overfalt, voldtatt eller å bo alene. Jeg tar mine forhåndsregler, det er noen plasser jeg ikke går om natten f.eks. Også bruker jeg ALDRI walkman eller andre ting som gjør meg uoppmerksom, når det er mørkt ute. Foretrekker å ha alle sanser klare når jeg er ute å går om natten, høre godt, se godt, være litt bevisst det som skjer rundt meg, så lenge jeg er det, føler jeg meg ikke utrygg.

Jeg går faktisk hjem fra fest midt på natten uten å føle meg engstelig eller redd, men så drikker jeg ikke heller, og tenker igennom hva jeg gjør.

Nei, er man redd hele tiden, så tror jeg ikke jeg ville flyttet til oslo. For selv om jeg føler meg like trygg her som andre steder, så vet jeg at mange synes oslo er skummelt. Mest tror jeg dette kommer av at man hører om alt i nyhetene hele tiden.

Det betyr ikke at det ikke skjer mye av det samme andre steder i norge, men det skrives lettere om det når det skjer i oslo.

Takk for svar! Kanskje jeg har alt for god fantasi og hukommelse, for jeg ser for meg det verste, og har alle sånne overfallssaker friskt i minnet...desverre.

Men jeg bør komme meg dit pga jobbmarkedet..

For jeg er en person som går mye alene, kveldsturer osv., og jeg er så redd for å miste denne "friheten". Skjønner jeg må ta forholdsregler men.. skal nevnes at jeg verken drikker mye eller er vill og gærn på andre måter.

Har venninner som klarer seg bra i Oslo, men det er sånn at jeg ikke skjønner helt at de tør! Rare meg.. som samtidig tenker at da må jo jeg også kunne tørre.

Ps: Liker meg veldig godt i området rundt St.hanshaugen..er dette et "trygt" område?

[Gjest Gjest]

INGEN TING å være redd for

Jeg flyttet fra ei lita bygd til Oslo for fem år siden, og jeg har det kjempemorsomt! Oslo er ikke farlig, det er gøy!

Voldtekter og vold generalt kan skje over alt. Klart det skjer oftere i større byer siden det er flere mennesker her, men så lenge du følger sunn fornuft burde det gå greit. Noen forhåndsregler er greie å ha:

- ikke gå alene

- må du hjem etter en tur på byen, ta taxi eller nattbussen (går fredags- og lørdagsnatta)

- selvforsvarskurs. Det betyr ikke at du kan alltid vil klare å redde deg ut av en farlig situasjon, men det kan hjelpe. I tillegg er det morsomt, og hjelper på selvtilliten

Ingen av de jeg kjenner i Oslo har hatt problemer de ikke har bedt om selv. Kjenner en som ble banka opp, men han starta krangelen. Kjenner en som ble rana, men han gikk alene og var VELDIG full på et fullstendig folketomt sted (han løp forresten sin vei, det fungerte visst)

Jeg synes det er et helt fantastisk sted å bo, men nye inntrykk over alt. Du trenger ikke bekymre deg så mye som du gjør. Når det er sagt, er det positivt at du er bekymra fordi jeg tror det kan hjelpe deg til å unngå dumme valg

Takk for svar!

Så du synes det er et fantastisk sted ja..? det er godt å høre!

Vil ikke være generaliserende..men jeg er kjemperedd for utlendinger med et annet kvinnesyn...og de er det jo flere av der enn her jeg bor..

Men det med å ikke gå alene..når gjelder det? For jeg kommer til å farte alene, både til og fra jobb osvosv..

[Gjest Gjest]

Det er ikke nødvendigvis noe tryggere i nord enn i Oslo: http://www.ssb.no/emner/03/05/lovbrudda/fi...08-05-16-06.gif

Hmm.hehe...bor i den mørkeste delen oppe i nord der ja

[Gjest Gjest]

Jeg er ikke singel, men bor alene i Oslo. Det er ikke noe å være redd for så lenge du bruker sunn fornuft.

Ja jeg kommer til å bruke den fornuft jeg har.. men henger meg sånn oppi nyhetssaker hvor jenter blir overfalt på vei inn i portrommet osv., og kjenner jeg får gåsehud!!

Jeg har vært en del i området rundt St.hanshaugen, og trives så godt der. Går det fint an å bo alene her..?

[Gjest -Maggie-]

Har venninner som klarer seg bra i Oslo, men det er sånn at jeg ikke skjønner helt at de tør! Rare meg.. som samtidig tenker at da må jo jeg også kunne tørre.

Hva konkret er det du er redd for, og hvorfor tror du det er "farlig" å bo i Oslo? I og med at det bor flere folk der vil det alltid være slik at det skjer flere hendelser der enn andre steder. Det kommer frem i media, men det kommer ikke frem hver eneste gang det går bra, og det er selvsagt det som er regelen.

Uansett hvor man oppholder seg bør man bruke hodet, men det er noe med hva slags innstilling man har også. Som eksempel er gamle damer de som er mest redd for å bli utsatt for vold, samtidig som at de er den befolkningsgruppen som har minst risiko for å faktisk bli utsatt for dette ... Frykt er ikke alltid rasjonelt, men jeg ville jobbet litt med den tankegangen du har. Hvem er du redd for, og har du grunn til å være det? Er du f.eks. redd for å kjøre bil? Der er risikoen ganske høy for at det kan skje noe ...

[Gjest Gjest]

Hva konkret er det du er redd for, og hvorfor tror du det er "farlig" å bo i Oslo? I og med at det bor flere folk der vil det alltid være slik at det skjer flere hendelser der enn andre steder. Det kommer frem i media, men det kommer ikke frem hver eneste gang det går bra, og det er selvsagt det som er regelen.

Uansett hvor man oppholder seg bør man bruke hodet, men det er noe med hva slags innstilling man har også. Som eksempel er gamle damer de som er mest redd for å bli utsatt for vold, samtidig som at de er den befolkningsgruppen som har minst risiko for å faktisk bli utsatt for dette ... Frykt er ikke alltid rasjonelt, men jeg ville jobbet litt med den tankegangen du har. Hvem er du redd for, og har du grunn til å være det? Er du f.eks. redd for å kjøre bil? Der er risikoen ganske høy for at det kan skje noe ...

Det jeg helt konkret er redd for:

At noen skal følge etter meg, finne ut at jeg bor alene, og plage seg på meg. At jeg på vei hjem fra sosiale tilstelninger rett og slett skal bli overfalt og voldtatt, på kveldstid/nattestid. Sist jeg var i Oslo, tok jeg taxi på natten. Men det verste av alt - jeg synes taxisjåføren var skummel!

Jeg vet ikke om jeg har spesiell grunn til å være redd.. men jeg er jo ung jente, alminnelig søt osv., og ser for meg at risikoen dermed er større for overfall enn om jeg var en middelaldrende mann. (Med tanke på voldtekt)

Og med dette som utgangspunkt vurderer jeg altså Oslo.. må bare vite om dette er helt "urasjonelt".. eller om jeg kommer til gråtende å ringe pappa, og be han hente meg hjem igjen.

Har bodd i store byer før, men det var med samboeren min (er slutt nå), og da var det ikke noe problem, for vi bodde/sov alltid sammen, tok taxi hjem i lag, gikk kveldsturer sammen osv..nå må jeg gjøre alt dette alene.

Grunnen til at jeg er så redd for dette, er at det er mitt livs verste mareritt. Andre har flyskrekk, edderkoppfobi, osv..jeg har overfallsskrekk. Hvis noen hadde klatret inn vinduet mitt så hadde jeg dødd på meg!

Og leste at dersom man var redd for å bli voldtatt, økte sjansen for nettopp det, fordi gjerningsmannen gjerne fant seg et "svakt" offer, og ikke en "sterk" person. Så - det ironiske hadde jo vært at jeg ble overfalt nettopp fordi jeg er livredd for det..

Ehh...best at jeg blir hjemme eller? :-/ Hjelpes

[Gjest Gjest]

Det jeg helt konkret er redd for:

At noen skal følge etter meg, finne ut at jeg bor alene, og plage seg på meg. At jeg på vei hjem fra sosiale tilstelninger rett og slett skal bli overfalt og voldtatt, på kveldstid/nattestid. Sist jeg var i Oslo, tok jeg taxi på natten. Men det verste av alt - jeg synes taxisjåføren var skummel!

Jeg har bodd i Oslo hele mitt liv (er i midten i 20-årene) bortsett fra et par år som student, og jeg har aldri opplevd noe sånt. Det skal sies at jeg aldri går alene ute om natten i sentrum bortsett fra til drosje eller nattbuss, og da er det alltid mye folk ute der jeg går.

[Gjest -Maggie-]

Det jeg helt konkret er redd for:

At noen skal følge etter meg, finne ut at jeg bor alene, og plage seg på meg. At jeg på vei hjem fra sosiale tilstelninger rett og slett skal bli overfalt og voldtatt, på kveldstid/nattestid.

Ja, og det KAN skje - over alt. Det er jo imidlertid endel ting du kan gjøre for å føle deg tryggere. Få noen til å følge deg hjem, bruk gode sko (les: ikke høyhælte sko du ikke kan løpe i, og ikke drikk deg fra sans og samling), be drosjesjåføren om å vente utenfor til du har låst deg inn, ring noen mens du går hjemover (både for å opplyse om hvor du er og for å vise at noen vet det), ikke hør på musikk, velg oversiktlige steder å gå, skaff deg en alarm eller noe hvis du føler at det hjelper, osv.

Sist jeg var i Oslo, tok jeg taxi på natten. Men det verste av alt - jeg synes taxisjåføren var skummel!

Men dette er jo dine tanker som han ikke kan noe for. Det skjedde ingenting, ergo var han ikke skummel - ikke sant? Det er ikke så hyggelig for folk å bli mistenkt for å være voldtektsmann helt uten begrunnelse, og har du tenkt på hvorfor du trodde at han (og andre) var det? Dette er et problem ved deg, og ikke alle dem du mistenker for å være tvilsomme. Det synes jeg er viktig å huske på.

Jeg vet ikke om jeg har spesiell grunn til å være redd.. men jeg er jo ung jente, alminnelig søt osv., og ser for meg at risikoen dermed er større for overfall enn om jeg var en middelaldrende mann. (Med tanke på voldtekt)

Hvorvidt du er søt eller ei har nok forsvinnende lite betydning i forhold til voldtektsrisiko, men det er klart at kvinner er mer utsatt for voldtekt enn menn. MEN hvor ofte skjer det? Sjelden. Det er ikke slik at voldtektsmenn lurer bak hver busk i Oslo. Voldtekter skjer også i utkantene, og der er det ofte færre som kan gripe inn og hjelpe i tillegg.

[Penny Lane]

Jeg har bodd i nord hele mitt liv, og skal nå flytte sørover.

Jeg er vant til å føle meg trygg både dag og natt, og er så redd for at dette skal endre seg.

Som singel jente har jeg begynt å lure på om jeg i det hele tatt tør? Det som skremmer meg mest, er rett og slett det å bli overfalt og voldtatt! Og det å bo alene.

Kommer ikke til å ha råd til å bo midt i, og jeg tenker på hvordan dette skal løse seg dersom jeg skal hjem på nattestid osv.

Jaja..uansett, dere andre jenter i Oslo, er dere trygge?

Hilsen bonde på bytur.

hehe, jøss, skrev en tilnærmet tråd om dette for en ukes tid siden grunnet noen uhldige situasjoner jeg hadde der, er i helt samme situasjon, føler meg som en bonde på bytur jeg også er anspent helt til jeg kommer meg på bussen til gode, gamle "bygda", slitsomme greier, så skjønner deg godt. Jeg flytter til dit til høsten med bestevenninnen min, gruer meg men har ikke valg grunnet for lang vei til skolen jeg skal gå på (har utsatt og utsatt med jobb istedet for skole for å unngå å flytte) Tror nok det skal gå bra for deg, var noen gode forhåndsregler over her du bør notere bak øret

[Gjest Gjest]

Ja, og det KAN skje - over alt. Det er jo imidlertid endel ting du kan gjøre for å føle deg tryggere. Få noen til å følge deg hjem, bruk gode sko (les: ikke høyhælte sko du ikke kan løpe i, og ikke drikk deg fra sans og samling), be drosjesjåføren om å vente utenfor til du har låst deg inn, ring noen mens du går hjemover (både for å opplyse om hvor du er og for å vise at noen vet det), ikke hør på musikk, velg oversiktlige steder å gå, skaff deg en alarm eller noe hvis du føler at det hjelper, osv.

Men dette er jo dine tanker som han ikke kan noe for. Det skjedde ingenting, ergo var han ikke skummel - ikke sant? Det er ikke så hyggelig for folk å bli mistenkt for å være voldtektsmann helt uten begrunnelse, og har du tenkt på hvorfor du trodde at han (og andre) var det? Dette er et problem ved deg, og ikke alle dem du mistenker for å være tvilsomme. Det synes jeg er viktig å huske på.

Hvorvidt du er søt eller ei har nok forsvinnende lite betydning i forhold til voldtektsrisiko, men det er klart at kvinner er mer utsatt for voldtekt enn menn. MEN hvor ofte skjer det? Sjelden. Det er ikke slik at voldtektsmenn lurer bak hver busk i Oslo. Voldtekter skjer også i utkantene, og der er det ofte færre som kan gripe inn og hjelpe i tillegg.

Du har rett i det med f.eks. han taxisjåføren, han var jo ikke farlig, bortsett fra i mitt hode. For å være helt ærlig , jeg ble redd for han rett og slett fordi han var en fremmed, vi var alene, han har kontroll over bilen i en by jeg ikke er kjent i og kunne kjørt hvor som helst, og i tillegg var han mørk i huden, og jeg kan ikke noe for at jeg synes mørkhudede er skumlere enn de som er lyse i huden. Har noe med kultur å gjøre.

Og så er det jo sant det med at det kanskje til og med er flere som kan "gripe inn" i Oslo, enn i grisgrendte strøk..

Det med å være søt har kanskje ikke noe å si til eller fra nei..

Jaja.. blir bare sint på meg selv, for går sikkert glipp av mye bra fordi jeg sitter hjemme og "biter negler"..hva er det for liv. For når våren kommer..og venninner i Oslo har det varmt i mai..så sitter jeg i nord og sner ned..og tenker at jeg vil også...men ehh nei..

Har kjøpt alarm ja.. og spray. Kanskje jeg skulle hatt en time eller to i terapi også, hm, hehe. Jeg vet ikke om det er jeg som er "überredd"..menmen.

Tusen takk for svar da - takktakk!

[Gjest -Maggie-]

Jeg må jo si at jeg synes du har noen ganske skremmende holdninger selv. At du er redd for mørkhudede mennesker har ikke noe med kultur å gjøre, det handler om fremmedfrykt. Og det er IKKE deres feil, det er noe ved deg selv. Jeg er nødt til å si dette, for jeg synes holdningene dine er ganske kvalme. Klart det er vondt å være redd, men jeg håper du tar det på egen kappe, og ikke skylder på enhver uskyldig person som tilfeldigvis har mer pigment i huden enn deg selv.

Ville du vært like redd om det var en hvithudet drosjesjåfør som du satt på med alene, som hadde kontroll over bilen (naturlig nok, siden du har bedt ham om å kjøre deg), i en by du ikke var kjent i? Hvis du hadde vært det tror jeg du har endel problemer som du kunne trenge å få hjelp for, og hvis ikke ville jeg gått grundig i meg selv om jeg var deg. Jeg tipper at du ikke har kjent så mange andre enn etniske nordmenn i ditt liv.

Jeg er kanskje litt skarp i svaret her, men jeg synes egentlig at det er på sin plass.

[Gjest Gjest]

hehe, jøss, skrev en tilnærmet tråd om dette for en ukes tid siden grunnet noen uhldige situasjoner jeg hadde der, er i helt samme situasjon, føler meg som en bonde på bytur jeg også er anspent helt til jeg kommer meg på bussen til gode, gamle "bygda", slitsomme greier, så skjønner deg godt. Jeg flytter til dit til høsten med bestevenninnen min, gruer meg men har ikke valg grunnet for lang vei til skolen jeg skal gå på (har utsatt og utsatt med jobb istedet for skole for å unngå å flytte) Tror nok det skal gå bra for deg, var noen gode forhåndsregler over her du bør notere bak øret

..og jeg kan skjønne deg godt Kan jeg spørre hvilke situasjoner du opplevde?

Ja har notert ned det meste her, og har til og med kjøpt meg alarm og overfallsspray...skulle tro jeg hadde tenkt meg til mexico city, og ikke til st.hanshaugen (!)

Og så er det noe med det at jeg ikke har prøvd - skal eventuelt slå meg til ro med at oslo ikke var plassen for meg, etter at jeg har prøvd i allefall

Lykke til til deg, både på skolen og i "texas"

[Gjest -Maggie-]

skulle tro jeg hadde tenkt meg til mexico city, og ikke til st.hanshaugen (!)

Nettopp.

Jeg har forøvrig bodd i Oslo i flere år, blant annet på Grønland som mange tydeligvis frykter voldsomt, og jeg lever fint fortsatt.

[Gjest Gjest]

Jeg må jo si at jeg synes du har noen ganske skremmende holdninger selv. At du er redd for mørkhudede mennesker har ikke noe med kultur å gjøre, det handler om fremmedfrykt. Og det er IKKE deres feil, det er noe ved deg selv. Jeg er nødt til å si dette, for jeg synes holdningene dine er ganske kvalme. Klart det er vondt å være redd, men jeg håper du tar det på egen kappe, og ikke skylder på enhver uskyldig person som tilfeldigvis har mer pigment i huden enn deg selv.

Ville du vært like redd om det var en hvithudet drosjesjåfør som du satt på med alene, som hadde kontroll over bilen (naturlig nok, siden du har bedt ham om å kjøre deg), i en by du ikke var kjent i? Hvis du hadde vært det tror jeg du har endel problemer som du kunne trenge å få hjelp for, og hvis ikke ville jeg gått grundig i meg selv om jeg var deg. Jeg tipper at du ikke har kjent så mange andre enn etniske nordmenn i ditt liv.

Jeg er kanskje litt skarp i svaret her, men jeg synes egentlig at det er på sin plass.

Jeg kan jo skjønne at du er skarp i svaret i forhold til det jeg sier - for det ER vel bl.a. fremmedfrykt inne i bildet her! (Jeg har kun kjent etniske nordmenn hele mitt liv ja, med noen få unntak. Og jeg kommer til å gjøre mitt beste for å få bukt med denne fremmedfrykten hvis jeg flytter dit.)

Og det er ikke meningen å ha skremmende/kvalme holdninger - men jeg VAR redd da, enten jeg ville eller ikke, jeg kan ikke hjelpe for det! Og det har med usikkerhet å gjøre :-/

[Gjest Gjest]

Nettopp.

Jeg har forøvrig bodd i Oslo i flere år, blant annet på Grønland som mange tydeligvis frykter voldsomt, og jeg lever fint fortsatt.

Du er helten min.. *modig*