Jeg får ikke ro i sjelen..

[Gjest Stjernedryss]

Jeg blir så utrolig stressa av å holde på med gutter før jeg vet om det er noe der eller ikke. Tenker på det dag og natt, og blir knust hver gang jeg det tar for lang tid før jeg hører noe. Det er faktisk så ille at det føles som en lettelse når jeg er sikker på at jeg har blitt dumpa. Blir selvfølgelig knust da også, men da klarer jeg i hvertfall å slappe av... Flere som har det sånn? Jeg er redd jeg ødelegger eventuelle forhold på denne måten...

[Gjest turi]

Jeg blir så utrolig stressa av å holde på med gutter før jeg vet om det er noe der eller ikke. Tenker på det dag og natt, og blir knust hver gang jeg det tar for lang tid før jeg hører noe. Det er faktisk så ille at det føles som en lettelse når jeg er sikker på at jeg har blitt dumpa. Blir selvfølgelig knust da også, men da klarer jeg i hvertfall å slappe av... Flere som har det sånn? Jeg er redd jeg ødelegger eventuelle forhold på denne måten...

Ja, det er flere som har det slik. Jeg tror vi legger for mye i det.

[Serenity88]

Just the same... Håper det roer seg med alderen?

Har ingen gode råd, bortsett fra at venninner hjelper... De pleier å kunne si stopp, nå roer du ned, og ikke bry deg, hjelper meg ihvertfall litt:)

[Gjest 21]

Må si meg helt enig med deg, er selv like stresset. Tror ikke personen er intreresert, ting blir etterhvert unaturlig. Føler jeg maser hver gang jeg sender sms, helt grusomt!

Sier jeg ikke skal bry meg, men med en gang kvelden kommer sitter jeg virkelig og lengter etter et aller så lite tegn. Håper, drømmer, leser sms om igjen og omigjen for å prøve å tyde.

Tror rett og slett vi legger for mye følelser i det, for fort. Jeg ser ikke engang andre muligheter, finner jeg en jeg finner hakket over interesang, finnes det ikke andre gutter i hele denne verden. Desperat hva?

Har ingen råd, bare at det er lurt å PRØVE å slappe av tror det fungerer, selv om jeg ikke hører på mitt eget råd.

[Gjest Gjest]

bra vi er flere! kjære vene!!!

jeg føler meg så utrolig desperat, og det er så merkelig fordi som person sånn ellers er opplever jeg meg som selvstendig og sterk. Men når det kommer til guttene, er jeg helt håpløs. Hver sms, hver gang jeg treffer han på byen... jeg legger ALT for mye i det.. og jeg prøver å skjerpe meg men det tar så mye av tankene og tiden min.. og jeg begynner å lei!

jeg lurer på om denne desperasjonen (om jeg kan kalle det det), selv om den prøves å skjules veldig godt, skinner igjennom, at han (for det er en Han!) kan kjenne på det som jeg prøver å skjule så godt. Prøver å virke uafektet, men inni meg holder jeg på å dø. Kanskje kjenner han den stemningen.

Som i dag da vi skrev litt sms, og vi har det begge litt travelt, men vi er jo på flørtern liksom.....og jeg skrev at kanskje jeg ikke så han så mye fremover. og fikk et litt "kaldt"(?) svar om at; desverre så er det nok fare for at han er opptatt noen mnd fremover. hva er det da? når vi har vært sammen sånn regelmessig i en mnd! jeg døøøøøør!

[Gjest Stjernedryss]

For min del plager dette meg så mye at jeg ikke klarer å fungere skikkelig i hverdagen.... Det er helt grusomt. Nå har jeg blitt dumpet så mange ganger at jeg blir jo mer mistenksom for hver gutt jeg møter.

[Gjest Gjest]

For min del plager dette meg så mye at jeg ikke klarer å fungere skikkelig i hverdagen.... Det er helt grusomt. Nå har jeg blitt dumpet så mange ganger at jeg blir jo mer mistenksom for hver gutt jeg møter.

akkurat!!!! hva er det som er feil med oss? hvorfor kan vi ikke bare stresse ned å glemme det, og ikke prate noe om det??

[Gjest Stjernedryss]

akkurat!!!! hva er det som er feil med oss? hvorfor kan vi ikke bare stresse ned å glemme det, og ikke prate noe om det??

Det er umulig å avlede seg selv. Eneste måtte være hvis man fant noe ennå "viktigere" enn den gutten. Det beste med å ha kjæreste må jo være at man slipper å tenke på gutter.

[Gjest Gjest]

Det er umulig å avlede seg selv. Eneste måtte være hvis man fant noe ennå "viktigere" enn den gutten. Det beste med å ha kjæreste må jo være at man slipper å tenke på gutter.

amen sistah

[Gjest 21]

Jeg er overveldet, det finnes flere desperate frøkner der ute.

og ja, jeg tror de merker at vi er slik, jeg har samme senario om igjen og omigjen! De er intresserte, de tar kontakt, og plutselig når jeg synes ting begynner å gå framover, Er de liksom ikke intressert lengre? Flere som har det slik.

Begynner virkelig å lure på hva som er galt med meg? Jeg er ikke av den desperate vilhatypenomatterwhat typen heller. Jeg vil bare ha et ærlig svar, om de er interesert eller ikke liksom?

Har venninder som oppfører seg på nøyaktig samme måte som meg, de drar mannfolk i fleng! Selv de som i tillegg er velsignet med en type. Sist type her, falt jeg hodestups i, og jeg jobber sammen med han. Han tok kontakt, han innviterte meg hjem til seg og kom hjem til meg. Nå? Hører jeg nada, ser han og flørter såklart litt på jobb. Men ikke så mye som ei tekstmelding.

Flere som har det slik egentlig? Eller er jeg dømt ensom sjel?

[Gjest mei]

du er så absolutt ikke alene!!

hva burde vi gjøre da?? når det der ødelgger så mye for oss. tror ingen av oss er noe særlig interrisert i å være desperat! Men vi kan da ikke noe for det. Jeg vil òg bare ha et klart svar, så vet jeg hva jeg kan forholde meg til. er han ikke interrisert..så si det da!!!!

jeg har ikke ro i sjelen når det kommer til det der. Jeg vil bare at det skal ordne seg.

skjønner ikke hvordan jeg skal klare å stresse ned, når neste gutt kommer along...de løper jo fortere enn noe annet etter ca 2 uker.. det er den magiske grensen tror jeg hehe...

[Gjest Stjernedryss]

Det er sjelden jeg har kontakt med en gutt så lenge som to uker. Er to år siden jeg hadde kjæreste nå, og i mellomtiden har jeg vel egentlig ikke møtt samme gutt mer en maks et par ganger. Nå som jeg for en gang skyld har møtt en gutt som hadde sex med meg OG tok kontakt igjen etterpå er det jo ikke rart jeg er kjempestressa. Dessverre virker det som han tar mindre og mindre kontakt, selv om han ikke ignorerer meg helt. Så nå har jeg bestemt meg for å fortelle han at jeg vet at han ikke er intressert nok og at jeg ikke ønsker kontakt med han mer

[Gjest 21]

Uff da.. jeg forstår deg godt.

Alt hadde vært lettere om de bare sa hva de var intresert i?

Har en case selv, kom ikke så langt at vi hadde sex, men han utførte meget godt håndarbeid på meg! Uten kyssing, fikk faktisk ikke røre han(?), men da jeg ga utrykk for at jeg ville ha the "real" stuff. Fikk han freakout! Så begynte jeg høre mindre og mindre fra han. Jobber jo med han så vi prater jo sammen på jobb, og da er han skikkelig på flørten enkelte ganger. Han er så skjønn, jeg vil HA!

Jeg tror vi bare må lære oss og lay low, careface! rett og slett

[Perhaps]

Håper det roer seg med alderen?

Dessverre, ikke spesielt.

[Gummiloppa]

Uff, ja sånn er det her og Utrolig frustrerende! Vet jo ikke hva jeg gjør galt

[Gjest Gjest_Liv_*]

Det er sjelden jeg har kontakt med en gutt så lenge som to uker. Er to år siden jeg hadde kjæreste nå, og i mellomtiden har jeg vel egentlig ikke møtt samme gutt mer en maks et par ganger. Nå som jeg for en gang skyld har møtt en gutt som hadde sex med meg OG tok kontakt igjen etterpå er det jo ikke rart jeg er kjempestressa. Dessverre virker det som han tar mindre og mindre kontakt, selv om han ikke ignorerer meg helt. Så nå har jeg bestemt meg for å fortelle han at jeg vet at han ikke er intressert nok og at jeg ikke ønsker kontakt med han mer

Det høres ikke noe godt ut å ha det sånn. Men jeg tenker at ettersom du er såpass sårbar, så er det kanskje lurt å holde kortene litt tettere inntil brystet? At du beskytter deg litt, med å ta det rolig i begynnelsen. Tror ikke jeg ville hatt sex med mannen så tidlig, hvis jeg er interessert i noe seriøst. Det er jo større risiko for å bli såret da.

[Gjest Gjest_Liv_*]

Ts, jeg tror nok du ville tjent på å få opp selvtilliten en del hakk. Å føle at det er du som har styringen og makten, på en måte. At ikke gutten har deg fullstendig i sin makt, som nå. En bok som var litt morsom å lese, synes jeg, er "The Manual" av Steve Santagati. Der er det en del tips om hvordan en kvinne kan lære seg å bli en vinner i spillet mellom kjønnene. Men man må se det med litt humor da.

[Malibulita]

Er som å lese om meg selv i det dere skriver!

Mannfolk er ikke som oss, de skjønner ikke at vi trenger bekreftelser på at de er interesserte. Og det som faktisk er tilfelle, gang etter gang, er at de IKKE er interesserte.. Sånn sett er det vel ikke rart at bekreftelsene ikke kommer..

[Gjest Gjest_angie_*]

Jeg har en venninne som er slik!

Hun stresser og overananlyserer og får aldri ro i sjelen når det er noe på gang med en gutt. Gang på gang har jeg hørt henne si "nei nå er det NOK! nå gir jeg opp han der". Dette er som oftest når hun er mest forelsket. Hun takler bare rett og slett ikke presset!

Tror det hjelper henne litt å prate med en nøytral person (meg) om det. Ikke at jeg har bedre analytiske evner enn henne, men jeg har et annet perspektiv på hvorfor han ikke svarte på den og den sms-en, hvorfor han gjorde ditt og datt.. hun legger ofte utrolig mye i noe som jeg ikke ville tenkt over to ganger en gang.

Så mitt tips er vel egentlig bare å snakke med en god venn om det og høre på hva de har å si. Kanskje det kan virke beroligende.

[Gjest Stjernedryss]

Jeg har en venninne som er slik!

Hun stresser og overananlyserer og får aldri ro i sjelen når det er noe på gang med en gutt. Gang på gang har jeg hørt henne si "nei nå er det NOK! nå gir jeg opp han der". Dette er som oftest når hun er mest forelsket. Hun takler bare rett og slett ikke presset!

Tror det hjelper henne litt å prate med en nøytral person (meg) om det. Ikke at jeg har bedre analytiske evner enn henne, men jeg har et annet perspektiv på hvorfor han ikke svarte på den og den sms-en, hvorfor han gjorde ditt og datt.. hun legger ofte utrolig mye i noe som jeg ikke ville tenkt over to ganger en gang.

Så mitt tips er vel egentlig bare å snakke med en god venn om det og høre på hva de har å si. Kanskje det kan virke beroligende.

Du er ikke tilfeldigvis venninna mi?