Depresjon

[Silli]

Hei.

den siste tiden har jeg vært skikkeli deppet, og om morgenen har jeg ikke lyst å stå opp. jeg har lyst å ligge i sengen å gråte. jeg eier ingen livsgnist lenger, å føler jeg trenger en pause fra hverdagen.

jeg tenker egentli på sykemelding. men har en fryktelig rar lege, han er en sånn type som spør hvorfor man ønsker en gynekologisk undersøkelse.

hvordan sier man til en lege at man ønsker en sykelmelding?

[Gjest Gjest]

Hei.

den siste tiden har jeg vært skikkeli deppet, og om morgenen har jeg ikke lyst å stå opp. jeg har lyst å ligge i sengen å gråte. jeg eier ingen livsgnist lenger, å føler jeg trenger en pause fra hverdagen.

jeg tenker egentli på sykemelding. men har en fryktelig rar lege, han er en sånn type som spør hvorfor man ønsker en gynekologisk undersøkelse.

hvordan sier man til en lege at man ønsker en sykelmelding?

uff.. nå begynte jeg virkelig å gråte her.. jeg føler virkelig med deg.. dette er så utrolig alvorlig! min samboer har det AKKURATT slik! jeg har en annen tråd her inne angående dette..

da min samboer ble sykemeldt ba jeg han ringe og si at han ønsket en sykemelding pågrunn av depresjon. da snakket han en halvtime med legen i tlfn hvor legen spurte han ut om det var konflikter på jobben eller om det handlet om han selv. og som han sa, det handler ikke jobben og jeg trives godt, men jeg sliter personlig. ikke lyst eller ork til noe.. alt er bare meningsløst, og livsgnisten er helt borte.. han vil heller ikke stå opp og ble kvalm av tanken av å jobbe. det å jobbe gjorde det bare værre..sakte men sikkert har jeg sett at han har blitt bare mer tung til sinns.. sovet flere timer etter jobben og bare vært hjemme..

syns du skal ringe og bestille en time hos legen din. fortelle hvordan det ligger ann.. hvis ikke hvile hjelper så bør du får hjelp. jeg håpet at hvile skulle hjelpe min samboer, men det gjorde det ikke.. han føler seg fortsatt like deprimert. jeg spør han hver dag " fra en skala fra 1-10, hvor bra føler du deg i dag?" og jeg får det samme svaret hver dag "1"...

det er det vondeste jeg har vært med på.. skjønner nå hvor alvorlig dette er.. tar ikke legen deg på alvor, så skift fastlege, eller gå til en privat.

men din fatslege er pliktet til å ta deg på alvor!

[Silli]

uff.. nå begynte jeg virkelig å gråte her.. jeg føler virkelig med deg.. dette er så utrolig alvorlig! min samboer har det AKKURATT slik! jeg har en annen tråd her inne angående dette..

da min samboer ble sykemeldt ba jeg han ringe og si at han ønsket en sykemelding pågrunn av depresjon. da snakket han en halvtime med legen i tlfn hvor legen spurte han ut om det var konflikter på jobben eller om det handlet om han selv. og som han sa, det handler ikke jobben og jeg trives godt, men jeg sliter personlig. ikke lyst eller ork til noe.. alt er bare meningsløst, og livsgnisten er helt borte.. han vil heller ikke stå opp og ble kvalm av tanken av å jobbe. det å jobbe gjorde det bare værre..sakte men sikkert har jeg sett at han har blitt bare mer tung til sinns.. sovet flere timer etter jobben og bare vært hjemme..

syns du skal ringe og bestille en time hos legen din. fortelle hvordan det ligger ann.. hvis ikke hvile hjelper så bør du får hjelp. jeg håpet at hvile skulle hjelpe min samboer, men det gjorde det ikke.. han føler seg fortsatt like deprimert. jeg spør han hver dag " fra en skala fra 1-10, hvor bra føler du deg i dag?" og jeg får det samme svaret hver dag "1"...

det er det vondeste jeg har vært med på.. skjønner nå hvor alvorlig dette er.. tar ikke legen deg på alvor, så skift fastlege, eller gå til en privat.

men din fatslege er pliktet til å ta deg på alvor!

åh, tusen takk for svaret ! det lettet humøret bare å viite at andre føler det samme. selv om jeg absolutt ikke unner noen slik.

jeg skal ta kontakt me legen min. igjen, tusen takk !

[Gjest LanaLane]

husk at du kan bytte fastlege 2 ganger i året. Om du har brukt byttene kan du søke om ett til om du har gode grunner(noe jeg vil si du har).

har slitt med depresjon selv, men er mye bedre etter å ha gått til psykolog, så lykke til!

[Morrille]

Fant en fin artikel her:

Helsedoktoren.no - depresjon

[Gjest Gjest]

http://butikk.tapirforlag.no/no/node/944

Denne boken er veldig fin mot depresjon

Disse er også veldig nyttige:

http://www.bokkilden.no/SamboWeb/sok.do?en...dries+J.+Kroese

[Silli]

bare for å holde tråden oppe, så gikk jeg til helsestasjonen for ungdom i går. jeg sa hva som plaget meg, å hvilke tanker jeg gikk me, jeg var på møtet me hun samme som i går, å en til i dag. de tok en test som samlet en sum for hvilken alvorlighetsgrad for depresjon jeg hadde. nå må jeg til psykriatisk avdeling på sykehuset. jeg er fryktelig redd.

de er nå de går opp for meg at jeg ikke lenger er den jenta jeg en gang var...

[Gjest Gjest]

Dette går bra

Er du heldig så er det noe så enkelt som at du ikke tåler hormonprevensjon, trenger b12 tilskudd, eller noe slikt. Er det tyngre saker så ordner som regel det seg også, spesielt når det virker som om du ikke har gått med det i flere 10år.

[Silli]

Dette går bra

Er du heldig så er det noe så enkelt som at du ikke tåler hormonprevensjon, trenger b12 tilskudd, eller noe slikt. Er det tyngre saker så ordner som regel det seg også, spesielt når det virker som om du ikke har gått med det i flere 10år.

jeg har så lenge jeg kan huske gått me dårlig selvbilde. men nå er ting blitt for store for at jeg kan takle dem alene.

men prøver å holde motet oppe. takk for all støtte.

[Gjest Gjest]

Saa flink du er!

At du var oppmerksom og snappet opp dette, gikk ut aa fikk hjelp!

Mange har ikke den innsikten. Og ville kanskje ikke motatt hjelp foer langt senere!!!

Med en slik resursstyrke, tviler jeg ikke paa at du blir frisk. Alle som blir rammet av sykdom, fysisk og psykisk, maa kjempe for aa bli frisk fra det igjen. Sa det er det ikke noe vei utenom:\

Men gaar du inn i behandling med mot saa kommer du til aa klare aa bli frisk!

Skal tenke pa deg!

Har selv blitt frisk fra depresjon, spiseproblemer og traumer, saa jeg vet det er mulig:)

Mens alt dette paagaar, og det er nytt og skremmende, er det lurt aa ha en "kosebamse".

For meg var "kosebamsen" aa gaa ut en tur med favorittsangene mine paa ipoden, og visualisere, alltsa rette sinnet mot hjertet. Sann vet jeg at det bor noe normalt, sterkt og friskt i meg, selv om psykiateren rufser litt i problemene mine, selv om gangene paa sykehuset lukter akkurat litt for mye sykehus.. Ja du skjonner sikkert!

DAnsing har virket paa meg ogsa. Og hunden min!

Klem fra meg, 24 aar!

Dette faar du til og gjett hvem som kommer styrket ut av dette, med tonnevis med erfaring rikere? Jo du

[Silli]

Saa flink du er!

At du var oppmerksom og snappet opp dette, gikk ut aa fikk hjelp!

Mange har ikke den innsikten. Og ville kanskje ikke motatt hjelp foer langt senere!!!

Med en slik resursstyrke, tviler jeg ikke paa at du blir frisk. Alle som blir rammet av sykdom, fysisk og psykisk, maa kjempe for aa bli frisk fra det igjen. Sa det er det ikke noe vei utenom:\

Men gaar du inn i behandling med mot saa kommer du til aa klare aa bli frisk!

Skal tenke pa deg!

Har selv blitt frisk fra depresjon, spiseproblemer og traumer, saa jeg vet det er mulig:)

Mens alt dette paagaar, og det er nytt og skremmende, er det lurt aa ha en "kosebamse".

For meg var "kosebamsen" aa gaa ut en tur med favorittsangene mine paa ipoden, og visualisere, alltsa rette sinnet mot hjertet. Sann vet jeg at det bor noe normalt, sterkt og friskt i meg, selv om psykiateren rufser litt i problemene mine, selv om gangene paa sykehuset lukter akkurat litt for mye sykehus.. Ja du skjonner sikkert!

DAnsing har virket paa meg ogsa. Og hunden min!

Klem fra meg, 24 aar!

Dette faar du til og gjett hvem som kommer styrket ut av dette, med tonnevis med erfaring rikere? Jo du

jeg må bare få takke. all støtten jeg har fått her inne etter at jeg la ut en tråd om hvordan jeg virkeli har de, er helt utrolig.

jeg valgte for så vidt ikke å skaffe hjelp selv, jeg åpnet meg først og fremst til kjæresten min, å han sa om jeg ikke sakffet hjelp selv, ville han gjerne hjelpe meg til å skaffe de, men skaffe de måtte jeg, ellers ville han ta det videre til min mor.

av en eller annen grun er de viktig for meg at hun ikke får vite dette. hun har "nok" me sitt i sin hverdag.

så nå venter jeg på å bli kontaktet fra psykriatisk avdeling i løpet av uka. noen som vet hvordan de kommer til å gå fram ?

[Gjest Gjest]

jeg må bare få takke. all støtten jeg har fått her inne etter at jeg la ut en tråd om hvordan jeg virkeli har de, er helt utrolig.

jeg valgte for så vidt ikke å skaffe hjelp selv, jeg åpnet meg først og fremst til kjæresten min, å han sa om jeg ikke sakffet hjelp selv, ville han gjerne hjelpe meg til å skaffe de, men skaffe de måtte jeg, ellers ville han ta det videre til min mor.

av en eller annen grun er de viktig for meg at hun ikke får vite dette. hun har "nok" me sitt i sin hverdag.

så nå venter jeg på å bli kontaktet fra psykriatisk avdeling i løpet av uka. noen som vet hvordan de kommer til å gå fram ?

Er det sånn å forstå at du skal legges inn? Der jeg hadde praksis( på et DPS) var det slik at når pasienten kommer til avdelingen foretas en såkalt innkomstsamtale der du møter den pleieren som skal ha ansvaret for deg. Du får da anledning til å fortelle litt om deg selv slik at de kan danne seg et bilde av deg. (i tillegg til henvisningsskrivet som legen din sender). Etterpå blir du vist rundt i miljøet og på rommet ditt. Det er også vanlig å få vite litt om rutiner på huset, og du får eventuelt en timeplan som viser når det er måltider, aktiviteter osv. Her kan du også plotte inn behandlingstimene dine til psykolog/psykiater.

Nå har jeg skrevet om hvordan rutinene var der jeg var utplassert, er jo ikke sikkert det er akkurat på samme måten der du skal

Lykke til

[Silli]

Er det sånn å forstå at du skal legges inn? Der jeg hadde praksis( på et DPS) var det slik at når pasienten kommer til avdelingen foretas en såkalt innkomstsamtale der du møter den pleieren som skal ha ansvaret for deg. Du får da anledning til å fortelle litt om deg selv slik at de kan danne seg et bilde av deg. (i tillegg til henvisningsskrivet som legen din sender). Etterpå blir du vist rundt i miljøet og på rommet ditt. Det er også vanlig å få vite litt om rutiner på huset, og du får eventuelt en timeplan som viser når det er måltider, aktiviteter osv. Her kan du også plotte inn behandlingstimene dine til psykolog/psykiater.

Nå har jeg skrevet om hvordan rutinene var der jeg var utplassert, er jo ikke sikkert det er akkurat på samme måten der du skal

Lykke til

takk for svaret, men skal ikke legges inn, skal bare til samtaler.

[Silli]

I dag ringte dem fra psykriatisk avdeling, jeg fikk time i morgen klokka 10, men nå er jeg så usikker på om jeg vil.. :S

[Gjest Gjest]

Ikke gi opp nå Silli!!

Du er så nær ved å få hjelp.

Håper virkelig du benytter timen i morgen. Alt vil bli mye bedre når du får hjelp.

[Silli]

Ikke gi opp nå Silli!!

Du er så nær ved å få hjelp.

Håper virkelig du benytter timen i morgen. Alt vil bli mye bedre når du får hjelp.

men jeg sitter litt i klemma for jeg har jo ikke sagt noe om dette på jobb, å i dag orket jeg ikke bli på jobb så jeg sa jeg skulle til en undersøkelse på sykehuset, jeg gikk derfor klokka 10, så va nå da ? føler de blir litt dumt å si jeh skal til sykehuset i morgen også... jeg er ikke interessert i å fortelle dette til arbeids plassen, for i og me at jeg er lærling har jeg ikke en sånn kontakt me , kontakt personen min er en kommune dame.. orker ikke fortelle hele historien om hvordan jeg har de til enda flere... :/

[Gjest LanaLane]

Si at det er et personlig anliggende og at du kan si mer når du vet mer. De fleste respekterer det.

[Gjest Skya]

Tråden er ryddet iht. Kvinneguidens regler.

Skya (mod)

[Gjest Gjest]

men jeg sitter litt i klemma for jeg har jo ikke sagt noe om dette på jobb, å i dag orket jeg ikke bli på jobb så jeg sa jeg skulle til en undersøkelse på sykehuset, jeg gikk derfor klokka 10, så va nå da ? føler de blir litt dumt å si jeh skal til sykehuset i morgen også... jeg er ikke interessert i å fortelle dette til arbeids plassen, for i og me at jeg er lærling har jeg ikke en sånn kontakt me , kontakt personen min er en kommune dame.. orker ikke fortelle hele historien om hvordan jeg har de til enda flere... :/

Si på jobben at du har legetime på bakgrunn av undersøkelsen.

Litt dumt du løy om det, prøv å ikke gjøre det om igjen.

Hvis du nå ikke tar i mot den hjelpen du har mulighet til, så blir du ikke bedre. Du må ikke gi deg nå.

Jeg skjønner dette er vanskelig for deg, men jo fortere du får hjelp, jo fortere får du det bedre.

[Gjest Gjest]

Hvordan gikk det? Fikk du kommet deg av gårde til timen?