Folk som ikke tar telefonen

[Rosalie]

Er som Anikka, jeg. Jo mer tilgjkengelig man blir, jo mer obs er jeg på å sile. MSN har jeg helt sluttet å bruke, og jeg har veldig ofte telefonen på lydløs. Ser jeg at bekjente/venner har ringt, regner jeg med at de ringer opp igjen. Hadde det vært noe viktig, hadde de vel sendt en SMS med "Kan du ringe meg med en gang du leser denne?" eller lagt igjen beskjed på svareren. Og ja - det hender jeg avviser vennetelefoner etter å ha sett at det er det det er og ikke jobb eller nær familie, f.eks.

[Gjest Gjest]

Det var da fælt så folk skulle forsvare denne oppførselen... Jeg ville ihvertfall stusset over at en bekjent velger å ikke svare meg på telefonen hvis han går bortover en vei, og attpåtil sier han var i et møte. Det er jo tydelig at han ønsker å unngå meg da.

Enig med deg. Det er vel ikke det at han ikke svarer som er poenget, men at han lyver om grunnen etterpå.

[Gjest nobilian]

Det hadde jeg syntes var helt ok. Jeg synes nemlig det er ethvert menneskes soleklare rett å bestemme selv hvorvidt de ønsker å prate i telefonen der og da! Man har telefon for å KUNNE være tilgjengelig, det er ingen tvang å SKULLE være det.

Jeg velger ofte å ikke svare telefonen. Ikke for at jeg har noe imot personen som ringer, men ganske enkelt for at jeg ikke føler for å prate akkurat da. Det kan være at jeg er i dårlig humør, at jeg er opptatt med noe, på besøk hos noen, you name it.

Jeg er til og med så uforskammet at jeg ikke alltid har telefonen med med. *gisp!*

Her har ikke nummervisning gjort noe fra eller til, har jeg ikke lyst å prate i telefonen, lar jeg bare være å svare. Mine venner har etterhvert blitt vant med at jeg kan være vanskelig å få tak i, og de vet at dersom jeg avviser en samtale, så passer det ikke nå, men jeg ringer tilbake når jeg har mulighet.

***

Signerer, kunne ikke sagt det bedre.

[Gjest nobilian]

Det er jeg helt enig i.. jeg er bare overrasket over alle som ikke mener det.

Har hendt noen ganger for å si det sånn...

Jeg blir spesielt irritert om samtalen bare fortsetter og forsetter og jeg må sitte og vente og vente og vente.

Om jeg må svare på en telefon når jeg er sammen med en venninne så pleier jeg å med en gang i til personen i andre enden at jeg er opptatt nå, men ringer tilbake når det passer. Jeg synes det er å vise respekt for venninnen min sin tid og person.

***

Jaaaaa. Akkurat. Alle dere sm pisser vekk andres tid med å vise hvor flinke dere er til å "tazte priv", hvorfor faen gjør dere det??

Endret 30. oktober 2008 av nobilian

[Gjest fishy]

Jeg er enig med mange før her at man ikke er forpliktet til å svare på mobilen til enhver tid. Jeg syns ikke det er uhøflig å komme med en hvit løgn heller. Jeg skjønner at ts følte seg skuffet, men det er ingen grunn til å ta dette personlig.

Jeg er ofte ikke i humør til å ta telefonen, liker ikke å føre private samtaler mens andre folk hører på, eller bli forstyrret hvis jeg er konsentrert om noe. Det er ganske sykt hvor tilgjengelige vi skal være, egentlig. Det forstyrrer jo oppmerksomheten mot det som skjer her og nå. Jeg tror mange har mistet evnen til å være mentalt tilstede i mer enn 5 sekunder...

[Gjest Gjest]

Jeg syns ikke det er uhøflig å komme med en hvit løgn heller.

Er ikke løgn ganske "uhøflig" i de fleste sammenhenger?

[Jigva]

Er ikke løgn ganske "uhøflig" i de fleste sammenhenger?

En løgn er uhøflig, en hvit løgn er ikke sett på som særlig uhøflig.

[Gjest Gjest]

En løgn er uhøflig, en hvit løgn er ikke sett på som særlig uhøflig.

Av hvem, løgneren selv? Jeg synes i hvert fall det er uhøflig hvis noen lyver om grunnen til at de ikke tar telefonen. Man kan jo rett og slett si at det ikke passet akkurat da, ingen som helst grunn til å dikte opp historier.