Folk som ikke tar telefonen

[Gjest Gjest]

Hvordan ville du reagert hvis du gikk på gata og så en bekjent lenger fremme, og ringer ham opp - men så ser du ham bare kikke på displayet og koble inn svareren/skru av. Og senere sier han at han var et helt annet sted, feks opptatt i et møte?

Hender det at du selv bruker nummervisning til å velge bort bekjente du ikke vil prate med? Og hva svarer du da hvis personen spør deg hvor du var eller hva du gjorde?

og hva gjorde vi egentlig før nummervisningens tid? :gjeiper:

[hufsa!]

Hm..kansje ikke vennen din syntes du er så kul allikavel??Nei,jeg lar vel vær å ta den om noen ringer som jeg ikke har lyst til å prate med..jeg svarer at jeg ikke hadde lyst til å prate akkurat da..Mange ganger venner ringer når jeg er på butikker da gidder jeg ikke svare men jeg bruker mob minst mulig,det er nydelig å være uten mob i noen timer..

[Gjest Gjest_annika_*]

Det hadde jeg syntes var helt ok. Jeg synes nemlig det er ethvert menneskes soleklare rett å bestemme selv hvorvidt de ønsker å prate i telefonen der og da! Man har telefon for å KUNNE være tilgjengelig, det er ingen tvang å SKULLE være det.

Jeg velger ofte å ikke svare telefonen. Ikke for at jeg har noe imot personen som ringer, men ganske enkelt for at jeg ikke føler for å prate akkurat da. Det kan være at jeg er i dårlig humør, at jeg er opptatt med noe, på besøk hos noen, you name it.

Jeg er til og med så uforskammet at jeg ikke alltid har telefonen med med. *gisp!*

Her har ikke nummervisning gjort noe fra eller til, har jeg ikke lyst å prate i telefonen, lar jeg bare være å svare. Mine venner har etterhvert blitt vant med at jeg kan være vanskelig å få tak i, og de vet at dersom jeg avviser en samtale, så passer det ikke nå, men jeg ringer tilbake når jeg har mulighet.

[Gjest Gjest]

Hvordan ville du reagert hvis du gikk på gata og så en bekjent lenger fremme, og ringer ham opp - men så ser du ham bare kikke på displayet og koble inn svareren/skru av. Og senere sier han at han var et helt annet sted, feks opptatt i et møte?

Hender det at du selv bruker nummervisning til å velge bort bekjente du ikke vil prate med? Og hva svarer du da hvis personen spør deg hvor du var eller hva du gjorde?

og hva gjorde vi egentlig før nummervisningens tid? :gjeiper:

Før nummervisningen var ikke mobiltelefon allemannseie, og du kunne ikke ringt en person som ikke var hjemme.

Hvis han var hjemme kunne han valgt å ikke ta telefonen, men da hadde du ikke visst det.

Og for alt du vet kunne han være opptatt i et møte (telefonmøte). Med dagens trådløse handsfree kunne han hatt et telefonmøte da du ringte ham uten at du visste det.

[Gjest -Maggie-]

Jeg er som Annika.

[Gjest Marlo]

Hadde ikke reagert på det.

Gjør det samme selv mange ganger. Jeg liker ikke å være tilgjengelig til enhver tid, syns det er deilig å bare skru av lyden når det ringer på et tidspunkt jeg rett og slett ikke føler for å prate med noen.

Om han går langs en vei, sitter i et møte etc spiller liten rolle egentlig, det ikke alltid man føler for å prate med andre

[Jigva]

Jeg er som Annika.

Jeg og

[Cata]

Ville ikke blitt sur for at han ikke svarte, men ville nok blitt litt sur for at han løy om at han var i møte. Jeg liker ikke at folk lyver for meg, men har ingen problemer med at de ikke har tid eller lyst til å prate med meg til enhver tid.

Jeg bruker i og for seg ikke nummervisning til å avvise bestemte personer, men jeg har filter innlagt på telefonen så jeg kan sile ut numre innimellom. F.eks. filtrerer jeg vekk jobb en del kvelder eller helger når jeg føler for å ta meg inn igjen. Jeg er også flink til rett og slett å slå av telefonen. Ser ikke noe poeng i å være tilgjengelig hele tiden. Kan ikke folk respektere det, så er det deres problem mer enn mitt.

[lillya]

D passer jo ik alltid å prate i tlf. en. Men å sile ut og bare ta d når man gidder, synes jg er litt egoistisk tankegang på samme tid. Ofte er d jo venner som har behov for å prate om noe, trenger hjelp o.l, og da er d fint å kunne stille opp. De kan selvf. sende en meld. dersom d er noe viktig, men jg synes man ska ta tlf.en dersom man faktisk har mulighet. Skjønner godt d er en skuffende å se og oppleve d du gjorde....

[Atea]

He he. Alle jeg kjenner, vet at jeg haaateer mobilen, dvs å liksom alltid skulle være tilgjengelig så det er ikke noe problem. I ts eksempel vet jeg ikke, ville kanskje blitt litt skuffet men det ville raskt gått over, dvs straks jeg tenkte hvor egoistisk jeg selv var, i denne teknologiske tida...

[Gjest nepa]

D passer jo ik alltid å prate i tlf. en. Men å sile ut og bare ta d når man gidder, synes jg er litt egoistisk tankegang på samme tid. Ofte er d jo venner som har behov for å prate om noe, trenger hjelp o.l, og da er d fint å kunne stille opp. De kan selvf. sende en meld. dersom d er noe viktig, men jg synes man ska ta tlf.en dersom man faktisk har mulighet. Skjønner godt d er en skuffende å se og oppleve d du gjorde....

Språket ditt bærer tydelig preg av å ha blitt ødelagt av mobilbruk.

Dette er et forum, ikke en evighetslang sms, så her skriver vi hele ord!

Ellers er jeg som Annika, jeg òg.

[Gjest Gjest]

Det hadde jeg syntes var helt ok. Jeg synes nemlig det er ethvert menneskes soleklare rett å bestemme selv hvorvidt de ønsker å prate i telefonen der og da! Man har telefon for å KUNNE være tilgjengelig, det er ingen tvang å SKULLE være det.

Jeg velger ofte å ikke svare telefonen. Ikke for at jeg har noe imot personen som ringer, men ganske enkelt for at jeg ikke føler for å prate akkurat da. Det kan være at jeg er i dårlig humør, at jeg er opptatt med noe, på besøk hos noen, you name it.

Jeg er til og med så uforskammet at jeg ikke alltid har telefonen med med. *gisp!*

Her har ikke nummervisning gjort noe fra eller til, har jeg ikke lyst å prate i telefonen, lar jeg bare være å svare. Mine venner har etterhvert blitt vant med at jeg kan være vanskelig å få tak i, og de vet at dersom jeg avviser en samtale, så passer det ikke nå, men jeg ringer tilbake når jeg har mulighet.

Her beskrev du egentlig meg i samme slengen.

[Gjest Gjest]

Språket ditt bærer tydelig preg av å ha blitt ødelagt av mobilbruk.

Dette er et forum, ikke en evighetslang sms, så her skriver vi hele ord!

Ellers er jeg som Annika, jeg òg.

Hehe, jeg er visst ødelagt av mobilbruk jeg også. Jeg la faktisk ikke merke til at det var skrevet med mobilsspråk før du kommenterte det! Hjelp, hvor skal dette ende?

[lillya]

Språket ditt bærer tydelig preg av å ha blitt ødelagt av mobilbruk.

Dette er et forum, ikke en evighetslang sms, så her skriver vi hele ord!

Ellers er jeg som Annika, jeg òg.

Å, er d du som lager reglene her? Var ik klar over d!

[Gjest LanaLane]

Jeg lar ofte være å ta telefonen. Har noen venner jeg vet bare ringer for å prate i en time og om jeg ikke gidder så tar jeg den ikke. Ringer jeg heller tilbake når pratelysten tar over:)

Om jeg hadde opplevd det samme som TS hadde jeg nok blitt litt skeptisk til om den personen likte meg, men hadde heller tatt det opp med han/henne. Hadde de sagt "jeg hadde bare ikke så veldig lyst til å prate akkurat da" så er det helt greit. Må være lov til å spørre:)

[Gjest Ulva35]

Hvis jeg gikk på gata og så en bekjent lenger fremme ville jeg ha gått bort til han ikke ringt.

Ellers er det ikke alltid jeg tar telefonen og jeg har den ikke alltid på eller med meg.

Hvis mine venner spør så sier jeg rett og slett at det ikke passet akkurat da. Det blir respektert og går begge veier. Kun en person har et problem med det, men det er vedkommendes problem og ikke mitt. Sitter jeg borte hos folk eller har gjester synes jeg det er direkte uhøflig å ta mobilen eller lese/svare på meldinger.

[Jigva]

Sitter jeg borte hos folk eller har gjester synes jeg det er direkte uhøflig å ta mobilen eller lese/svare på meldinger.

Det er jeg helt enig i.. jeg er bare overrasket over alle som ikke mener det.

Har hendt noen ganger for å si det sånn...

Jeg blir spesielt irritert om samtalen bare fortsetter og forsetter og jeg må sitte og vente og vente og vente.

Om jeg må svare på en telefon når jeg er sammen med en venninne så pleier jeg å med en gang i til personen i andre enden at jeg er opptatt nå, men ringer tilbake når det passer. Jeg synes det er å vise respekt for venninnen min sin tid og person.

Endret 23. oktober 2008 av Jigva

[Gjest Gjest_annika_*]

Det kan jo være at grunnen til at personen løy om hvor hun/han var, var nettopp fordi de regnet med at du ikke er av typen som forstår at av og til vil man virkelig ikke prate med noen.

Har venninner av den typen, og det synker bare ikke inn at jeg IKKE trenger å gå med telefonen klistret til øret hele dagen. Jeg får stadig spørsmål av typen: "ser du ikke at jeg har ringt deg?"...joda, jeg ser da det, men det er da vitterlig DU som vil MEG noe. Hvorfor skal jeg betale for å ringe DEG og spørre hva DU ville? Dersom det er så himla, viktig får du ringe meg en gang til senere. Av samme årsak anser jeg det for å være frivillig å svare på meldinger...

Jeg har nemlig vært på motsatt side av den situasjonen du beskriver et par ganger. Ene gangen få timer etter at min mor døde, og den som ringte er av typen "hørte at moren din døde, hva var det som skjedde?". Hadde INGEN lyst til å prate med henne, men fikk etterpå en sabla overhøvling fordi hun så at jeg bare avviste samtalen. Jeg sa som sant var, at jeg var ikke i humør til å prate, men møtte ingen forståelse for dette. Neste gang hun lurte på hvorfor jeg ikke svarte, orket jeg ikke samme sak en gang til, og kom derfor opp med en hvit løgn om at jeg var opptatt i et møte. Da var det merkelig nok OK.

Man kan ha GODE grunner for å avvise en samtale, uten at man ønsker å forklare seg om det, men det er ikke alle som godtar at det bare ikke passer...

[Gjest Gjest]

Hvordan ville du reagert hvis du gikk på gata og så en bekjent lenger fremme, og ringer ham opp - men så ser du ham bare kikke på displayet og koble inn svareren/skru av. Og senere sier han at han var et helt annet sted, feks opptatt i et møte?

Det var da fælt så folk skulle forsvare denne oppførselen... Jeg ville ihvertfall stusset over at en bekjent velger å ikke svare meg på telefonen hvis han går bortover en vei, og attpåtil sier han var i et møte. Det er jo tydelig at han ønsker å unngå meg da.

[Jigva]

Det var da fælt så folk skulle forsvare denne oppførselen... Jeg ville ihvertfall stusset over at en bekjent velger å ikke svare meg på telefonen hvis han går bortover en vei, og attpåtil sier han var i et møte. Det er jo tydelig at han ønsker å unngå meg da.

Hadde personen visst at du gikk rett bak hadde han nok tatt den.

Men siden han mest sannsynlig ikke var klar over at du var rett bak så er det store muligheter for at eneste grunnen til at han ikke svarte var fordi han ikke var i humør til å prate akkurat der og da. Er mange personlige grunner til å ikke ta telefonen, hvorfor skal man absolutt ta alt som en grådig personlig fornærmelse?