Når en pappa tar selvmord

[Gjest Anonymous]

Den siste uken har vært tøff. Min gode,kjære og unge venninne sitter nå alene med sine 3 barn. Pappan flyttet ut for noen uker siden da de likevel bare kranglet og han var lat - virkelig lat!! Han hjalp sjeldent til med barna og likte best å spille tvspill og være sammen med kompiser. Hun orket ikke mer og ba han flytte.

For en vel uke siden så ble han funnet død, tatt sitt eget liv. Ingen siste beskjed /hilsen, ikke noe. Jeg synes det er så trist for min venninne som nå sitter igjen, alene med alle barna, de er alle u 10 år. To av de er u 4 år. Hva slags far gjør slikt? Jeg må beklage dette jeg skriver,men jeg føler ingen sympati for denne mannen, men et sinne over hvor kald og slem han var mot sine aller kjæreste. Egoistisk!!! De sitter i sorg, lurer på hvorfor og skjønner ikke at det skulle ramme dem! Hun har gått igjennom så mye tøft, ordnet begravelse, absolutt alt. Denne faren hadde forsikring for inntil en mnd tbk,da sa han den opp. Man kan lure på om dette var planlagt? Hun ba han over lengre tid flytte før hun satte kroken på døren. Han etterlater seg masse gjeld og ikke minst alle disse spm og skyldfølelse til moren.

Er jeg kald som ikke føler empati for denne mannen? Eller måtte jeg bare "rope" ut litt tro?

[Maxine Grey]

Nei, jeg synes ikke du er kald. En som begår selvmord etterlater seg mye sinne og mange spørsmål. Slik du beskriver ham - i ferd med å "melde seg ut" - var han nok deprimert og uten mål og mening med livet. Det som er det tragiske, er at når man er i en slik deprimert fase i livet, mister man på en måte virkeligheten, eller man "omskriver" den.

Det er lett å tenke: "Jeg er et slikt problem at alle har det bedre om jeg blir borte". Livet er bare ikke til å leve, og det er ikke plass til flere følelser enn det.

Lang tid vil det ta, men prosessen går sin gang. Og nå, i den første fasen, er det sinne og forbannelse som har plassen i de etterlattes liv.

Det blir mindre vondt etter hvert. Tro meg.

[Fru Fomle]

Det er en helt normal reaksjon og synes at mannen var egoistisk som gjorde dette, slik tenker jeg også når jeg leser slike historier. Det er nesten umulig å forstå hvordan en mann kan bli så deprimert at han velger å avslutte livet framfor å se sine barn vokse opp. Men det skjer dessverre alt for ofte.

En av mine beste kamerater tok livet sitt da jeg var 16 og han 19. Siden jeg kjente han godt og i ettertid har fått litt innblikk i hva han slet med så synes jeg ikke han handlet egoistisk. Sikkert fordi det blir så nært.. Men til dags dato kan jeg ennå ikke 100% forstå en slik handling, at han ikke så at han hadde mange venner som satte pris på han osv.

Det må være forferdelig for din venninne og oppleve noe sånt! Håper hun har famile og venner som er der for henne nå.. Selv om han var flyttet ut så var det vel sterke bånd mellom dem, og dette var vel litt av et sjokk. Samtidig skal hun ta seg av barna og forklare dem hva som har skjedd.

:cry:

[Vimsevips]

Nei, du er ike kald.

Et selvmord etterlater seg alltid mange spørsmål. Og når man ikke finner svarene, blir man ofte sint. Dette er helt vanlig og faktisk ganske sunt. Selv har jeg kommet til at de som begår selvmord ikke kan være "seg selv" i gjernings øyeblikket. Hadde de vært det hadde de ikke gjort det, det er ihvertfall min lille teori. Svaret vil vi dessverre aldri få, men da er det kanskje litt lettere å svelge at han valgte bort å se sine barn vokse opp ?

Ønsker dere lykke til i resten av sorgprossessen som vil ta lang tid, også for de to minste.

[Padmee]

Veldig ofte når en person tar selvmord gjør h*n det fordi h*n tror det er til det beste for de rundt en, en gjør det av kjærlighet. Ja, det er vanskelig å være igjen, men en som vurderer selvmord tenker på det sånn at smerten er der en liten stund, og så går den over. Men hvis den personen fortsetter å leve kommer smerten til å bli større for alle de h*n er glad i. En person som vurderer selvmord har det veldig tøft, dårlig selvtillit osv, og ser på det som det eneste riktige å gjøre, dette er det beste h*n kan gjøre for de h*n er glad i.

Det er jo selvsagt de som bare gjør det på i øyeblikks galskap, men de som virkelig har tenkt på dette og planlagt det, gjør det for at h*n mener at det er det beste.

Nå kan jeg ikke si hvilken kategori denne mannen hører til, men utifra det jeg leste tolker jeg det nok dithen at denne personen tilhører de som har tenkt nøye gjennom det og som mener at dette er til det beste for de rundt han. Det eneste jeg stusset på var at han sa opp forsikringen sin, de fleste vil jo sørge for at familien får noe, men det er jo mulig at denne forsikringen hadde en klausul som sa at ved selvmord får de etterlatte ingenting. Det er nemlig noen som har det.

Jeg føler med din venninne, og ønsker henne all mulig hell og lykke videre. Ja, det er tøft nå, men smerten letter litt etter som tiden går. Ordtaket om at "Tiden leger alle sår" er blitt en klisje, men det er faktisk sant, også i dette tilfellet.