Hvordan mestre panikkanfall?

[lillya]

Jeg håper noen kan fortelle meg om sine erfaringer med panikkanfall. Hvorfor oppstår d? Hvordan mestre anfallene? Hvordan ta over styringe over de redselsfulle tankene som oppstår??

Jeg har vært plaget med jevnlige panikkanfall i ca. 3 måneder. Anfallene opptrer uten at det er en utløsende faktor. Det begynner gjerne som urolig murring. Noen ganger blir d med d, mens andre ganger øker uroen, og det føles som om jeg ikke får puste. Det føles som om halsen tetter seg. Hyperventilerer ikke, men d føles bare tett. Får skikkelig panikkfølelse, blir livredd for å miste kontroll, bli gal, at anfallene bare vil bli verre. Dødsangsten kommer, blir svimmel og uvel. Behovet blir stort for å ringe noen, familie, venner, legevakt osv. Anfallene blir verre dersom det er sent på kvelden, og jeg føler jeg ikke kan ringe til noen. D hjelper av og til å prate med noen ganger, mens andre ganger prøver jeg å få kontrollen over d på egen hånd, puste dypt, tenke på andre ting, men d er nærmest umulig mens det står på.

Har en kjæreste jeg ikke tør åpne meg skikkelig for, og snakke om disse problemene. Føler at han ikke vil forstå. Har måttet si et par ganger at jeg føler meg stressa og har litt pustevansker, pga anfallene ble for mye for meg til at jeg klarte å la være. Dette fører kanskje til at anfallene kommer lettere når jeg er med han, fordi jeg er så redd for at de skal komme.

Synes det er skremmende å miste kontroll over sine egne tanker, er fryktelig redd for at d skal bli verre, at jeg skal bli deprimert osv. Vet jo om mange som er psykisk syke, og tankene om at mine problemer skal bli så alvorlige som deres skremmer meg. Har akkurat begynt hos psykiater, og håper virkelig at d kan bedre situasjonen.

Håper noen har erfaringer og tips som kan hjelpe.

Endret 26. oktober 2008 av lillya

[Ethereal]

For min del er det aller aller viktigste å puste jevnt, selv om det omtrent er det vanskeligste. Bare det kan stoppe angstanfallene før de kommer skikkelig engang. Hvis ikke blir alt bare verre, og som du selv sier kommer dødstankene og det føles ut som man skal bli gal.

Ikke bekymre deg for at du skal bli psykisk syk bare fordi du har panikkanfall. Jeg tror sjansene er større for at du blir det hvis du går og bekymrer deg for det. Det er best å holde motet oppe, selv om det føles ganske umulig. Også må du huske at det går an å leve kjempebra selv med psykiske problemer.

[lillya]

For min del er det aller aller viktigste å puste jevnt, selv om det omtrent er det vanskeligste. Bare det kan stoppe angstanfallene før de kommer skikkelig engang. Hvis ikke blir alt bare verre, og som du selv sier kommer dødstankene og det føles ut som man skal bli gal.

Ikke bekymre deg for at du skal bli psykisk syk bare fordi du har panikkanfall. Jeg tror sjansene er større for at du blir det hvis du går og bekymrer deg for det. Det er best å holde motet oppe, selv om det føles ganske umulig. Også må du huske at det går an å leve kjempebra selv med psykiske problemer.

Takk for et fint svar, ble litt glad og lettere til sinns av din måte å se d på, takk = )

[Gjest Gjest]

Svaret om pusten er jeg helt enig i. Det er veldig mye gjennom riktig pust man kan roe ned et annfall og at man kan unngå at det oppstår i øyeblikket. Dels er det så enkelt at psuten er koblet til stress respons systemet i kroppen og at en dyp rolig pust og sterkt stress ikke kan opptre samtidig slik systemet er laget. Det som gjør at vi får en forknytt og kort pust øker dermed sjansen for angst og omvendt. For at du skal klare å bruke pust til å roe ned når angrepene kommer er du nødt til å jobbe med pust utenom de gangene hvor angrepene kommer. Helst 5-10 minutter hver dag. Det finnes mange metoder ofr dette:

Du kan legge hendene på maven, gjerne rett nedenfor brystet eller rett nedenfor navlen, og så bare kjenne etter på pusten mens den går av seg selv. Det viktige her er at pusten får flyte fritt akkurat slik den selv vil uten at du kontrolerer.

Du kan også puste inn mens du teller til 6 eller fire, holde mens du puster til 3 eller 2 og puste ut mens du teller til 6 eller fire og holde mens du puster til 3 eller 2 før du så begynner fra starten av.

Du kan også gjøre "heispust". Pust inn litt og så stopp, pust inn litt mer og så stopp og gjør det et par ganger til til du er fylt med luft. Hold uten å puste litte grann og send så heisen ned - pust ut og hold litt, pust mere ut og hold litt osv.

Generelt vil yoga og qigong hjelpe veldig bra på disse tingene, blant annet gjennom arbeid med pusten. Meditasjon er enda mere effektivt. Meditasjon kan du for eksempel lære hos organisasjonen Acem.

Jo mere avspent du klarer å bli og jo mere du får en fri pust jo mere øker sjansen for at du etter hvert vil klare å se tanke assosiasjoner som kommer sammen med angsten. Disse tankene er gjerne ekstremt overdrevne katastrofe tanker som er med på å styre angsten. Ved ås se disse og så å endre dem så kan man også roe angsten. Det er en type metdode man bruker i kognitiv terapi somer en av de terapiene som virker best mot angst.

Akkupunktur har god effekt mot angst.

Massasje er bra, spesielt massasje av magen. Berøringsterapi er også veldig bra fordi det produserer masse oxytocin og det roer angst.

Generelt er det å jobbe med å endre tankemønstere fra negativt til positivt avgjørende. Jeg vil først og fremst annbefale at du går til en psykolog, at du leser en poppularisert bok om kognitiv terapi (google), og at du tar tak i pusten på en eller annen måte og gjør ting som yoga eller ligenende som kan gi avspenning og som styrker psyken. Det mest effektive er etter min mening meditasjon.

Yogastilingen som heter haren er generelt god for å roe deg ned og kan også brukes til å få mere ro når angstanfall faktisk kommer. Du kan finne beskrivelse ved å google haren og yoga. Husk å ha fokus rundt navlen og kjenne etter varme.

Generelt vil jeg også si at det i stor grad er angsten for angsten som skaper mest angst og det at man støter bort og prøver å unngå tanker man ikke liker som skaper mest engstelighet. Svært mange psykologer i vesten har dette synspunktet og alle de østlige tradisjonene slik som yoga mener dette. Poenget blir derfor å i størst mulig grad akseptere at det som skjer akkurat nå i meg faktisk er slik og at selv om man ikke vil at det skal være slik så er det faktisk slik ting er akkurat her og nå. What resists persists. Hvis du leter litt bakover i arkivet her så finner du en tråd om negative tanker hvor akkurat dette siste emaet er snakket grundig om.

[lillya]

Svaret om pusten er jeg helt enig i. Det er veldig mye gjennom riktig pust man kan roe ned et annfall og at man kan unngå at det oppstår i øyeblikket. Dels er det så enkelt at psuten er koblet til stress respons systemet i kroppen og at en dyp rolig pust og sterkt stress ikke kan opptre samtidig slik systemet er laget. Det som gjør at vi får en forknytt og kort pust øker dermed sjansen for angst og omvendt. For at du skal klare å bruke pust til å roe ned når angrepene kommer er du nødt til å jobbe med pust utenom de gangene hvor angrepene kommer. Helst 5-10 minutter hver dag. Det finnes mange metoder ofr dette:

Du kan legge hendene på maven, gjerne rett nedenfor brystet eller rett nedenfor navlen, og så bare kjenne etter på pusten mens den går av seg selv. Det viktige her er at pusten får flyte fritt akkurat slik den selv vil uten at du kontrolerer.

Du kan også puste inn mens du teller til 6 eller fire, holde mens du puster til 3 eller 2 og puste ut mens du teller til 6 eller fire og holde mens du puster til 3 eller 2 før du så begynner fra starten av.

Du kan også gjøre "heispust". Pust inn litt og så stopp, pust inn litt mer og så stopp og gjør det et par ganger til til du er fylt med luft. Hold uten å puste litte grann og send så heisen ned - pust ut og hold litt, pust mere ut og hold litt osv.

Generelt vil yoga og qigong hjelpe veldig bra på disse tingene, blant annet gjennom arbeid med pusten. Meditasjon er enda mere effektivt. Meditasjon kan du for eksempel lære hos organisasjonen Acem.

Jo mere avspent du klarer å bli og jo mere du får en fri pust jo mere øker sjansen for at du etter hvert vil klare å se tanke assosiasjoner som kommer sammen med angsten. Disse tankene er gjerne ekstremt overdrevne katastrofe tanker som er med på å styre angsten. Ved ås se disse og så å endre dem så kan man også roe angsten. Det er en type metdode man bruker i kognitiv terapi somer en av de terapiene som virker best mot angst.

Akkupunktur har god effekt mot angst.

Massasje er bra, spesielt massasje av magen. Berøringsterapi er også veldig bra fordi det produserer masse oxytocin og det roer angst.

Generelt er det å jobbe med å endre tankemønstere fra negativt til positivt avgjørende. Jeg vil først og fremst annbefale at du går til en psykolog, at du leser en poppularisert bok om kognitiv terapi (google), og at du tar tak i pusten på en eller annen måte og gjør ting som yoga eller ligenende som kan gi avspenning og som styrker psyken. Det mest effektive er etter min mening meditasjon.

Yogastilingen som heter haren er generelt god for å roe deg ned og kan også brukes til å få mere ro når angstanfall faktisk kommer. Du kan finne beskrivelse ved å google haren og yoga. Husk å ha fokus rundt navlen og kjenne etter varme.

Generelt vil jeg også si at det i stor grad er angsten for angsten som skaper mest angst og det at man støter bort og prøver å unngå tanker man ikke liker som skaper mest engstelighet. Svært mange psykologer i vesten har dette synspunktet og alle de østlige tradisjonene slik som yoga mener dette. Poenget blir derfor å i størst mulig grad akseptere at det som skjer akkurat nå i meg faktisk er slik og at selv om man ikke vil at det skal være slik så er det faktisk slik ting er akkurat her og nå. What resists persists. Hvis du leter litt bakover i arkivet her så finner du en tråd om negative tanker hvor akkurat dette siste emaet er snakket grundig om.

Takk for mange gode tips. Var veldig interessant å lese om alternative behandlingsformer. Takk. : )

[Gjest Gjest]

Takk for mange gode tips. Var veldig interessant å lese om alternative behandlingsformer. Takk. : )

Bare hyggelig. Men, vil bare nevne at flere av disse tingene ikke er alterantive lenger i konvensjonell forstand. Resutlatene meditasjon har i forbindelse med angst og psykiske problemer er godt dokumentert blant annet gjennom bruk av hjernescanner og spørreskjemaer og minfulness basert kognitiv terapi har bedre resultater enn konvensjonell kognitiv terapi blant annet dokumentert gjennom studier fra Oxford. Dette var alternativt før, men det er det ikke lenger. NAV er også i gang med å utdanne 15 egne qigong instruktører fordi de haddes så stor suksess med å få uføre tilbake i arbeid med qigong i et prøveprosjekt at de vil implementere mange steder.

http://www.wildmind.org/applied/stress/mbsr/mbsr-abstract04

http://www.octc.co.uk/content.asp?PageID=194

http://anewperspect.powweb.com/mbsrresearch.html

http://www.oxfordmindfulness.org/index.php...14&Itemid=9

[Gjest Gjest_meg_*]

Hei du! Jeg har også samme problemet som deg, botsett fra at jeg begynner å hyperventligere, og det er ikke godt. Det er skummelt, for er redd for at hjertet skal eksplodere. Men nå har legen forklart meg en pusteteknikk som faktisk funker når jeg klarer å fokusere på den (ganske lik teknikk som ble beskrevet ovenfor). Det viktigste er at jeg har en kjæreste som forstår meg. Jeg har forklart han alt, hva jeg reagerer på og hva jeg setter pris på at han gjør. Det burde du goså gjøre. Forklar for kjæresten din at sånn er det bare, og han bør stille opp for deg når du får panikkanfall. Det gjør det mye enklere. Da har du alltid noen du kan ringe og noen som kan trøste deg. Du slipper å forkklare for nye folk hele tiden hva det gjelder. Et lite tips fra meg hvertfall. Fortell alt til en perosn du stoler p og som kan hjelpe deg gjennom anfallene..

[lillya]

Hei du! Jeg har også samme problemet som deg, botsett fra at jeg begynner å hyperventligere, og det er ikke godt. Det er skummelt, for er redd for at hjertet skal eksplodere. Men nå har legen forklart meg en pusteteknikk som faktisk funker når jeg klarer å fokusere på den (ganske lik teknikk som ble beskrevet ovenfor). Det viktigste er at jeg har en kjæreste som forstår meg. Jeg har forklart han alt, hva jeg reagerer på og hva jeg setter pris på at han gjør. Det burde du goså gjøre. Forklar for kjæresten din at sånn er det bare, og han bør stille opp for deg når du får panikkanfall. Det gjør det mye enklere. Da har du alltid noen du kan ringe og noen som kan trøste deg. Du slipper å forkklare for nye folk hele tiden hva det gjelder. Et lite tips fra meg hvertfall. Fortell alt til en perosn du stoler p og som kan hjelpe deg gjennom anfallene..

Hei! Takk for svar. D er så godt å høre fra folk som virkelig forstår, som har opplevd d selv. Men hva skjer før du begynner å hyperventilere? Tenker du mye og bekymrer dg? Hva gjør du da? Jg prøøøøver å tenke på andre ting og roe helt ned, men d er så innmari vanskelig. Kom gjerne med alle tips du har, mottas med stor takk : )