Menstruasjonsplager

[Leo]

Helt siden jeg fikk mensen som 12-åring har jeg hatt store plager 1- 3 dager i måneden. I de årene jeg brukte hormonprevensjon var plagene selvfølgelig borte, men som ufrivillig barnløs i fertil alder, kan jeg liksom ikke begynne på f.eks. p-piller igjen heller...

Smertene er i og for seg ikke det verste siden de kan lindres med smertestillende tabletter. Det som er mest plagsomt er at jeg er helt utenfor mentalt og kan glemme hva jeg snakket om for noen få sekunder siden eller "glemme" at jeg faktisk kjører bil. I tillegg til den mentale "timeout'en", får jeg ofte kraftig diarè og oppkast. Jeg er m.a.o. ofte både fysisk og psykisk sterkt redusert de dagene det står på.

Det hører også med til historien at jeg er grundig undersøkt for bl.a. endiometrose og cyster som kunne ha gitt en forklaring på plagene uten at noen finner noe konkret. Det det koker ned til er at jeg har behov for å tilbringe 1 - 3 dager i måneden under dynen i et mørkt, kjølig rom. Det er lite forenelig med å være i full jobb så som regel tar jeg smertestillende (Og bussen i stedet for bilen...) og holder det gående som best jeg kan.

Spørsmålet mitt er egentlig hva andre som har lignende plager gjør i forhold til arbeidsgiver. (Stemplingsur var i så måte fantastisk for min del for da kunne jeg bare ta av plusstimene mine, men nå har vi ikke det...). Tidligere har jeg hatt en generell sykmelding fra lege og utvidet antall egenmeldinger etter godkjenning fra NAV, men jeg føler at begge deler blir å "skyte spurv med kanoner" siden jeg strengt tatt ikke er syk. Har noen gode ideer til en "smooth" løsning?

[Sans]

Sett fra min synsvinkel, som er totalt ødelagt av mensen 1-3 dager hver syklus selv, er du faktisk syk...

Jeg får voldsomme smerter, ikke alltid smertestillende tar de, kan kaste opp av de og svime av. Blir helt vekk, virker dopa hvis jeg ikke tar smertestillende, fordi smerten gjør meg fullstendig dysfunksjonell. I tillegg blør jeg veldig kraftig, og jeg vet ikke om dette er grunnen, blir i alle fall så svimmel i noen dager at jeg ikke klarer holde meg på beina. Får konsentrasjonsproblemer. Osv...

Jeg vet ikke om noen løsning, jeg har ikke funnet den ennå! Når jeg har hatt jobber som ikke krever mye av meg, har jeg klart å være på jobb. Ellers går det bare ikke. Jeg håper det blir bedre etter jeg har født barn....

Tar i mot tips med takk.

[Multi]

Jeg er også sterkt plaget, men de to siste gangene har jeg prøvd et tips jeg leste et sted. Rett og slett magnesium. Jeg hadde ikke så store forventninger, men tenkte at om det bare ble litt bedre, så var det bedre enn ingenting. Jeg ble veldig overrasket over hvor godt det hjalp. Første gang jeg prøvde det, ble jeg kvalm og uggen, men så fikk jeg tips om å prøve små doser av en annen type. Jeg tok dermed dosen fordelt på tre-fire ganger i døgnet og var smertefri. Jeg begynte med å ta magnesium med en gang jeg merket at mensen var på vei (begynner alltid med murringer hos meg) og tok det til og med andre dagen (det er de to første dagene jeg har pleid å vært plaget).

Det er ikke sikkert det hjelper for alle, men det er verdt et forsøk.

[Gjest en pcos'er]

Med de plagene du beskriver her, så forstår jeg ikke hva som skal kvalifisere til sykemelding. Det finnes mange med kronisk sykdom som må finne å leve med sykdommen. At du er borte en dag og to i måneden med sykemelding er mye bedre enn at du må gå ned i stilling (for å ikke ta ut sykedager).

Jeg har dessverre ingen tips om å fjerne menstruasjonsmertene. Jeg har prøvd alt. Medisinsk og kjerringråd. Jeg er i presis samme situasjon, men er (u)heldigvis selvstendig næringsdrivende. Prosjektene jeg har, blir ikke påvirket av at jeg er utslått noen dager. Jeg må bare jobbe overtid noen dager, så det går opp i opp. Synes du det er så fælt å være borte, så må du se på det som en korttidsløsning. Er du heldig og blir gravid, så er sannsynligheten for at smertene forsvinner/minsker etter en fødsel stor. Blir de ikke det, så er det bare å gå på p-pillen igjen. Du er veldig heldig som har en p-pille som virker på smertene.

[stjernekyss]

Jeg har det som deg, er sjakk matt et par dager i måneden. For min del har det ikke med kraftige blødninger å gjøre, for jeg har heller veldig små blødninger. Men smertene er like jævlige likevel.

Jeg doper meg ned på smertestillende, og synes det er veldig vanskelig å la være å gå på jobb, men jeg gjør jo ingen god jobb i den tilstanden, og jeg har en jobb som krever at jeg er hundre prosent mentalt tilstede, og det er jeg rett og slett ikke de dagene. Da har jeg det bare fælt.

Synd at folk som ikke har hatt slike smerter selv har noen forståelse for omfanget...

[Leo]

Tusen takk for svar, jenter! Felles skjebne, felles trøst er det noe som heter!

Heldigvis forstår de fleste som har sett hvor dårlig jeg blir problemet og at jeg er syk tviler jeg egentlig ikke på.

Problemet sitter nok litt i mitt eget hode fordi mensen er noe alle kvinner har og som relativt få blir direkte syke av. På en liten arbeidsplass blir det fort kjent hvorfor man er borte og de man ikke har forklart det utførlig til (Ikke akkurat noe konversasjonstema i lunsjen i mine øyne...), tror jo faktisk at man bare er litt slapp og kanskje har litt vondt i hodet. I manges øyne ender man da opp med ganske høyt sykefravær på grunnlag av noe som kan sammenlignes med "en litt dårlig dag". Jeg får rett og slett dårlig samvittighet fordi jeg ser at mine tilsynelatende "dårlige dager" brukes av andre som et påskudd til å være borte så snart de har hostet to ganger før frokost (For å sette det litt på spissen...). "Mensen" er liksom ingen akseptert diagnose på samme måte som f.eks. migrene. (Ikke at jeg misunner noen eller underkjenner den diagnosen på noe vis bare så det er sagt).

Heldigvis er jeg kvitt sjefen som avfeide problemet, men som endte opp med å få en medisinsk lærebok om emnet, hvor alle de interessante avsnittene var understreket med gul tusj, tilsendt sammen med et meget krasst brev fra legen min!

Min nåværende er langt mer forståelsesfull, så vi kommer nok i mål! Det blir vel en kombinasjon av sykedager og avspasering tenker jeg... Alle gode tips mottas selvfølgelig fremdeles med takk!

Skal forresten også prøve magnesium siden det må være det eneste som ikke er utprøvd...

[SnuppiLuppi]

HEI

Jeg føler med deg. Jeg måtte slutte på hormonbasert prevensjon da jeg fikk lupus for 6 år siden og har derfor fått tilbake mine plager. Til meg gir det seg oftes etter 2 dager, men jeg også er helt utenfor. Jeg har fått paralgin forte for mine smerter, men som du sier, så er det at du blir så utenfor som er det verste ikke sant? Og det har jeg dessverre ikke noe løsning på. Jeg synes du derfor skal være syk når du er som verst, for dette er virkelig et problem som kvalifiserer til å være hjemme fra jobb. Jeg synes du skal gå til arbeidsgiveren din med en legeerklæring som gjør at du kan være hjemme og håndtere problemet uten å ha dårlig samvittighet. Dette ville en med en annen sykdom også gjort ikke sant? God bedring, jeg føler som sagt veldig med deg!

[Gjest Gjest]

Problemet sitter nok litt i mitt eget hode fordi mensen er noe alle kvinner har og som relativt få blir direkte syke av. På en liten arbeidsplass blir det fort kjent hvorfor man er borte og de man ikke har forklart det utførlig til (Ikke akkurat noe konversasjonstema i lunsjen i mine øyne...), tror jo faktisk at man bare er litt slapp og kanskje har litt vondt i hodet. I manges øyne ender man da opp med ganske høyt sykefravær på grunnlag av noe som kan sammenlignes med "en litt dårlig dag". Jeg får rett og slett dårlig samvittighet fordi jeg ser at mine tilsynelatende "dårlige dager" brukes av andre som et påskudd til å være borte så snart de har hostet to ganger før frokost (For å sette det litt på spissen...). "Mensen" er liksom ingen akseptert diagnose på samme måte som f.eks. migrene. (Ikke at jeg misunner noen eller underkjenner den diagnosen på noe vis bare så det er sagt).

Åh! Den her kjenner meg jeg igjen på. Jeg hadde "kraftige menstruasjonssmerter" da jeg var tenåring, hvor jeg spydde og var dårlig. I voksen alder fikk jeg problem igjen. Selv om jeg spyr sjeldnere nå enn tenåringssmertene, så var disse tenåringsmenstruasjonsmertene ingenting mot smertene som er nå i voksen alder. Og hos meg har stort sett smertestillende ingen effekt. Jeg har sluttet å ta piller, for i ørska i smertene så kan jeg glemme at jeg faktisk tok piller to timer siden, for effekten kom jo aldri (i mitt hode blir det jo til at jeg ikke kunne ha tatt pillene, for jeg husker ikke hva jeg gjør eller ikke gjør). Det finnes nok noen sure damer og menn der ute som tror man er hjemme med mensen eller vanlig ubehag, og har lite forståelse ja. Men man må huske på en forsvinnende liten del av kvinner har opplevd mentruasjonsplager som er så kraftige og hemmende at det blir medisinsk diagnose.

På en gammel arbeidsplass var det mange sure miner (hadde faktisk rent kvinnemiljø) og spesielt ei dame var skikkelig grinete på at jeg var borte "på grunn av mensen". Jeg har kraftige blødninger i tillegg til store smerter, og selv om jeg tar jern, sliter jeg ofte med jernmangel. En gang besvimte jeg på jobb og sjefen min sendte meg til legevakten, og på sykehuset fikk jeg blodoverføring. Men dama bare himla med øynene på grunn av at jeg var dramqueen. Vet ikke hva jeg kunne ha gjort siden jeg hadde sagt ingen ting på jobb, og var bevisstløs så og si helt til sykehuset. Hun var den som la ut i det vide og brede at hun aldri hadde vært hjemme på grunn av sykdom, og å bruke sykedager var bare tull. Når hun klarte å gå på jobb med influensa og spysyke, så var det idiotisk å bli hjemme på grunn av noe så naturlig som mensen. En dag så fikk denne damen plutselig smerter i magen. Og hun hoia og hyla og ropte at vi måtte ringe ambulanse. Jeg måtte nesten le litt, for jeg så med det samme det var menstruasjonssmerter. På min egen smerteskala, typiske nivå 1-smerter. Sterke smerte-rier som gjør at du fryser i kroppstilling, men man er klar i hodet og klarer å snakke. Prøvde å berolige og spørre om smerter og slikt, men hun var overbevist om at hun skulle dø. Sjefen ringte taxi til legevakt. Gjett om noen som var spak dagen etter som kom og leverte egenmelding og som kunne fortelle det var menstruasjonssmerter. Hun sa aldri noe igjen til meg om menstruasjonssmerter ikke var sykegrunn, men det var fortsatt stille konsensus på arbeidsplassen at hun hadde opplevd ekte mentruasjonssmerter og menstruasjonsplager (hun var dårlig én dag) mens jeg som har diagnose "faker". Og jeg hadde på den tiden stort sett bare smerte på nivå 3. Sa opp jobben etter seks måneder, og fikk etterpå jobb på en flott og inkluderende arbeidsplass.

Nå har jeg plager på nivå 2 og 1 stort sett, og har plager noen ganger i året. Jeg har lagt av meg litt vekt, passet på å trene litt ekstra, lagt om kosthold til å ha ekstra mye jern og c-vitamin. Med kostholdet mitt nå vet jeg at jeg får i meg nok magnesium også, selv om jeg ikke hadde noe mangel på det fra før.

Jeg vet at magnesium blir brukt mot kynnere, så det hjelper nok. Ibuprofen, Naproxen og ketoprofen er pillere som ofte hjelper best mot menstruasjonssmerter. Disse påvirker muskulatur og slimhinner på annen måte enn f.eks. paracetamol. Har du endiometriose mener jeg at slike betennelsesdempende piller passer veldig bra. Men du har smertestillende som fungerer?

Passer på å IKKE spise salt og søt mat rundt menstruasjon, samme hvor sterkt suget er. Kaffe har jeg også hørt er lurt å ligge unna (det drikker jeg ikke). Alkohol og røyk mener jeg også forverrer menstruasjonssmerter.

[Gjest AU]

Det er godt å høre at jeg ikke er alene. Jeg har vært dårlig hver eneste gang, i over 16 år. Det største problemet er uregelmesigheten som gjør at det er vanskelig å planlegge noe. Jeg vet jeg blir dårlig, men jeg vet ikke om det blir med 30 eller 50 dagers mellomrom.

Jeg får store smerter, lbuprofen og Naproxen hjelper ikke. Som oftest må det 3 Paraligin forte til før smertene blir dempet, men smertene forsvinner ikke. Og det må nye tabletter til etter få timer. Jeg blir også veldig kvalm, tåler ingen lukter og kaster ofte opp. Dette medfører en del problemer da tablettene kommer i retur. Jeg må ligge helt i ro, og er meget svimmel. Hvis jeg forsøker å forflytte meg er sjansen for at jeg svimer av relativt stor. Jeg får løs mage og MÅ på toalettet.

De gangene jeg velger å ta tabletter med en gang jeg merker murringen blir jeg ikke like dårlig som de gangene "jeg tror jeg ikke blir så dårlig denne gangen" og velger vente. Da blir det på en måte for sent. Aktivitet og trening hjelper meg overhode ikke. En varm micropack på magen hjelper litt. Det hjelper også å ligge på magen med den ene foten/kneet høyt opp langs kroppen. Paraligin forte hjelper en del, men dette er sterke tabletter med bivirkninger, og jeg liker ikke ta de.

Tidligere brukte jeg Trionetta for å få kontroll på regelmessigheten og smertene. Da var jeg ikke fullt så dårlig. En bekjent anbefalte meg å oppsøke Leif Ims som bad meg slutte på p-piller fordi de kun dekket over symptomene og ikke løste noen problemer, snarere tvert om. Doktor Ims gav meg også progesteronkrem. Denne hjalp noe, spesielt på regelmessigheten, men den var fet, klissete, luktet mindre godt og skulle påføres rundt om på kroppen både morgen og kveld. Jeg sluttet da jeg møtte kjæresten min. Det var ikke så sjarmerende hverken med seig krem på kroppen, mindre god lukt eller å måtte forklare hvorfor. Jeg tenker begynne igjen.

Å gå på jobb er uaktuelt. Det går rett og slett ikke. Jeg leker med tanken om å forsøke stille en gang slik at alle kan se hvor dårlig jeg faktisk er. Det er frustrerende å måtte bli hjemme 1-2 dager.

Det siste året har jeg også fått svært ømme og vonde bryster 2 dager-3u ker før jeg får mensen. Humøret er svingende. Jeg er irritabel og den siste dagen før jeg får mensen er jeg lei meg, alt er vanskelig og jeg kan nesten begynne å gråte og bli rørt av feks et innslag på tv som ellers ikke hadde påvirket meg.

Nå har jeg fått påvist PCO. Legene sier de ikke kan gjøre noe med plagene mine, men at jeg sannsynnligvis vil få reduserte smerter etter en graviditet. De sier også at det kan ta lenger tid enn normalt før jeg klarer å bli gravid, men at dette ikke skal bli noe problem. Jeg er litt bekymret for at dette ikke skal stemme.

Hva gjør andre med diagnose PCO?

Og hva gjør man for å redusere smertene? Hvilke tabletter/doser hjelper deg?

Hva gjør man i forhold til jobb/kollegaer?