Nå tror jeg det tar slutt en gang for alle....

[Gjest Fortvilt]

Jeg har vært sammen med mannen min i 9 år og vi har vært gift i 4 år. Sammen har vi to gutter en på 6 år og en på 3 år. Allerede etter noen mnd var han utro med eks'en sin. Noe som jeg hadde store vanskeligheter med å få han til å innrømme. Jeg fikk høre det av henne og av en kompis. Jeg var så forelsket at jeg ikke ville gi slipp på han pga dette, men jeg haraldri klart å stole på han igjen. Gjennom årene har det vært flere ting jeg har fått hørt av andre at han har gjort. En gang hadde han bedd en bekjent av meg på sex på kontoret der han jobbet(etter stengetid) Han blånekter på at dette har skjedd og påstår at hun lyger(hun er av den tvilsomme typen) En annen gang fikk han en tekstmelding der noen spurte om "hvordan går det" Jeg svarte og skrev" bra med meg enn med deg vennen?" Så kom svaret "har så lyst å kjenn kuken i fetta mi" Han hadde så klart en unnskyldning med hjelp fra en kompis så hadde ikke jeg noe jeg skulle sagt (jeg sjekket nr og det var fra ei jente) En annen gang fikk jeg høre at han også hadde bedd ei jeg vet om på sex. Men hun hadde sagt nei . Han påstår selvsagt at hun lyger. For 1 1/2 år siden fant jeg ut at han hadde tømt sparekontoene til barna + at han skyldte foreldrene sine 100 000 som de nå forventer at jeg skal være med på å betale tilbake til de. Dette er gjeld han har hadd uten at jeg har visst om det. Men den siste bomben kom i forrige uke på bryllupsdagen vår, Han trodde jeg hadde sovnet så han sto opp. Jeg sto opp etterhvert for jeg lurte på hvor det ble av han. Da jeg kom på gangen hørte jeg at han snakket med noen i tlf så jeg ble stående å lytte. han ba personen komme til han og spurte flere ganger om "husker du første gangen vi gjorde det?" Du var så sexy Hvorfor ser du så rart på meg for tiden?" Tør du ikke komme ut ? Er du redd for at faren din passer på deg? Er ------- Der ?" Jetg skjønte da hvem han snakket med Søskenbarnet mitt! Og samtidig anboen vår. Jeg holdt på å brekke meg. Han påstår selvfølgelig at det var ikke det han hadde sagt men han hadde spurt henne "husker du når du gjorde det første gangen?" Hun tør ikke snakke med meg en gang . Flyttet hjem til typen etter at jeg konfronterte henne . Påstår at jeg lyger. Hun er 8 år yngre enne oss Jeg er 28. Hjelp hvordan skal jeg gå fram? I tillegg er han sykelig sjalu på meg. Han har også mistet en jobb pga juks. Jævla løgner og sviker. Grunnen til at jeg har holdt ut de siste årene er barna.... Vet det høres teit ut men det er fryktelig vanskelig.

Noen med erfaring? Hjelp!

[Barbie]

Du må jo komme deg ut av denne elendigheten jente!

Han er jo et rasshøl..! (unnskyld språkbruken)

Du skriver at du holder ut pga barna,men dette blir jo helt FEIL! :o

Tror du virkelig ikke at de lider ?

Klart de merker spenningene mellom dere..

Jeg skjønner at dette er vanskelig for deg,men synes du ikke at du fortjener bedre?

Han kommer til å ødelegge deg..

Jeg har bare et eneste råd: Kvitt deg med søpla!

Lykke til.

[Gjest Tesla]

Dette høres ut som et direkte usunt miljø for barn.

For din egen skyld bør du komme deg ut av dette "forholdet" så fort du kan.

Han virker som en kriminell undermåler langt under lavmål av det en kan forlange av en mann.Stjele penger fra barna sine.NEI.Dette må du komme deg ut av jo før jo heller!!!!

Utrolig at du har holdt ut så lenge!!!

Lykke til med klem fra Tesla

[Gjest Fortvilt]

Jeg syns d er greitt å høre meningen fra noen som er helt nøytrale og som ikke sier at "kanskje han gjorde det pga ditten og dattten og prøv å hold ut kanskje alt ordner seg"

Nei jeg må gjøre det i løpet av dagen dersom jeg greier det. Gruer meg konstant. Vet han kommer til å lage masse dramatikk ut av det så jeg må vente til ungene har lagt seg.

Gruer meg.....

[moonmood]

huff og huff...

jeg blir lei meg når jeg leser at man må oppleve slikt... Dessverre så vet jeg om et forhold hvor mannen akkurat driver på slik rett foran nesa på kjæresten... og det har han gjort i flere år. Dessverre har jeg også den holdningen pr dags dato, siden jeg ikke kjenner de begge to noe særlig godt ( perifere venner av venner ) at jeg ikke selv legger meg i det. Men denne karen han er virkelig ute og har sex med mange forskjellige damer bak kjærestens rygg. Og når jeg tenker på det så synes jeg det er skikkelig forkastelig, for hun er en så skikkelig flott jente. Og selvfølgelig hodestups forelsket i vedkommende... :evil:

Jeg har ikke noe særlig erfaring på det området, men jeg håper du finner en løsning du kan leve med. Lykke til!

Et spørsmål til alle som sier "kom deg ut uansett". Er det ikke slik at man (dessverre) må ta i betraktning økonmiske hensyn også? Det viser seg jo av statistikken de som bryter ut av et parforhold ofte ender opp med skral økonomi... Poenget mitt er vel at dette er et aspekt som faktisk, selv om det er materielt, også må tas i betraktning?

[Fat Sally Lee]

Jeg vet at dette er tungt for deg, men du må gi slipp på dette forholdet. Det vil være det beste for både deg og ungene. Du fortjener bedre, og det samme gjør ungene. Husk at det finnes mange menn det ute som holder seg til EN kvinne og ikke lyger for deg. Du fortjener respekt! Kom deg ut av forholdet. Gjør det NÅ, så blir det fortere overstått.

*Støttende klem til deg*

[Sisilie]

Dette er ikke noe liv, hverken for deg eller ungene.

Antakelig lager han dramatikk,ja...eller han lover bot og bedring! Begge deler er like galt - ikke la den fyren hjernevaske deg, og for all del:

ikke gå i den fella og tro at "alt skal bli så mye bedre" osv.- for det høres ut som om du har funnet deg i altfor mye allerede.

Det har ingen hensikt å sette seg ned og snakke med han heller. Hvis jeg var deg, ville jeg tatt ungene med meg og flyttet mens han ikke var tilstede.- Lett for meg å gi råd, men her må du bare komme deg bort så fort som mulig.!!

[Gjest Anonym nå]

Dette kunne jeg ha skrevet selv. Var i et ekteskap som var akkurat slik.

Jeg var så heldig at han fant seg en annen, og flyttet sammen med henne :D

Var sønderknust når det skjedde, men det gikk ikke lang tid før jeg forsto hvor godt jeg hadde det uten ham, et helt nytt fritt liv.

Ikke flere bekymringer om økonomien, når får han sparken fra denne jobben, tro, slippe å måtte forholde meg til en mann som aldri kunne være sannferdig slik at vi kunne ta fatt i problemene. Det er ikke lett å skulle gå videre i forholdet etter at mannen din har vært utro, hvis han ikke engang vil innrømme at han har vært utro, selv om bevisene ligger opp i dagen.

Det er ikke mulig å få et godt samliv med en som oppfører seg slik din mann gjør. Det er heller ikke et bra miljø for barna, du kan ikke være en god mor for dem når du må streve med slike problemer i forhold til mannen din.

Jeg pleier ikke å oppfordre til skilsmisse. Synes mange gir opp for lett. Men det er også noen som ikke gir opp når de burde gjort det forlengst. Det er grenser for hvor lenge man skal prøve å få et ekteskap til å fungere, og hvis det ikke er et samspill mellom ektefellene er det umulig å få til.

Hvis ting er slik du har skildret det, vil jeg på det sterkeste oppfordre deg til å bryte ut. Hvis han var innstilt på å forandre seg, så hadde han nok gjort det til nå. Jeg tror ikke han er riktig normal, og det eneste du oppnår med å fortsette å prøve er at du selv ender opp med en depresjon og et forferdelig liv, for ingen normale mennesker kan leve på denne måten uten at de tar skade av det.

Hvis du er redd for at han lager bråk når /hvis du skal gå fra ham, kan det være lurt å avtale med noen du stoler på at de kommer inom på et spesielt klokkeslett på "tilfeldig" besøk. Sett et tidspunkt for når du skal fortelle ham det, og avtal at det kommer folk noen minutter etterpå. Da vil en evt. voldsbruk bli avbrutt.

Tror også jeg ville hatt barna ut av hus.

Lykke til, fortvilt, og gled deg til ditt nye liv. Det er ikke problemfritt å være alene-mor, men det er MAAAAAANGE ganger bedre enn å leve med en slik mann.

Klem fra meg.

[Bridget]

Stakkars deg! Du må komme deg vekk både du og ungene dine fortjener bedre! Det er sabla vondt, men du får det bedre etterpå.

Da jeg skilte meg kontaktet jeg advokat etter råd fra venner (dette kosta meg alt i alt ca 10.000,-). Har du ikke råd til dette så kontakt familerådgivningskontoret eller andre instanser. Det var veldig godt å ha en fagperson jeg kunne ringe/maile og få råd og hjelp. Da ble ting gjort riktig.

Da jeg separerte meg skrev jeg et brev som jeg ga han og som jeg forlangte at han leste mens jeg var der - da fikk jeg sagt alt jeg ville si uten å bli avbrutt og uten å glemme noe.

Tror du det blir bråk ville jeg kanskje kontaktet fagperson på forhånd - de kan råde deg til hva du bør gjøre eller ikke gjøre. Vet ikke om det er så lurt å ta ungene å stikke - mulig han kan bruke dette mot deg når det blir snakk om hvem som skal ha foreldreretten. Ville sjekket det først i alle fall! (Jeg har ikke barn så jeg har ikke vært borti problemstillingen).

Lykke til! Det blir sikkert forferdelig vondt fremover, men jeg har i alle fall fått det veldig mye bedre etterpå og det får sikkert du også.

*Stor trøsteklem!!!*

[Gjest Anonymous]

Lykke til, fortvilt, og gled deg til ditt nye liv. Det er ikke problemfritt å være alene-mor, men det er MAAAAAANGE ganger bedre enn å leve med en slik mann.

Jeg må bare si meg enig her. Nå har jeg levd som "alene-mor" i to år, og nå har jeg endelig oppdaget hvor flott livet KAN være...Det er som om noen har fjernet sløret foran øynene...

[Skusla]

Voldsomt så mange som lyver u følge han da.. Nei du, dette er et meget usunt sted for deg og barna dine å være. Kom dere bort før han gjør mer skade enn han allerede har.

Stjele pengene til barna dine, skylde foreldrene sine masse penger. Sjokkerende. Samtidig høres det ut som han har ett stort pengeproblem. Han kommer aldri til å forandre seg, og barna dine merker hvordan det står til mellom dere. De er smartere enn som så... Er det ikke da bedre å komme seg vekk, å la både deg selv og ungene slippe å oppleve mer av hans trakkaserende og notoriske vesen?

Om han går så langt at han har begynt å ha et seksuelt forhold til søskenbarnet ditt, går det over stokk og stein.

Jeg tror nok at du vil få det mye bedre alene. Ja, det kan hende det blir tungt, men ikke værre enn å bli værende med han. Du slipper å gå å bekymre deg, uroe deg om hva han gjør og hva du vil få høre. Du slipper sjalusien hans og alle problemene hans.

Å du får sjansen til å møte mennesker som gir deg den respekten du fortjener. For dette er så LANGT fra respekt som det overhode er mulig .. Jeg blir sint og lei meg på dine vegne. Du må ha det tungt, men at du er sint er bra.

Du forstår sikkert selv hva du bør gjøre.. Å jeg tipper du vet at du må komme deg vekk, før han ødelegger deg.-

Sender deg hvertfall en trøsteklem og håper du finner ut av det. :D

[LilleBille]

KOM DEG UNNA... !

En som ikke har mer respekt for deg og barna deres - er ikke verd å satse på.

Ikke la deg tråkke på lenger - og ikke vær redd for å bli alene - det klarer du - selv om det blir tøft en stund.

Det er utrolig hvor sterke kvinner er når de må.

Og jeg kan love deg at etter en stund vil du oppdage hvor godt det er ikke å måtte leve med en som bare lyver for deg og misbruker deg og din tillit.

Ønsker deg lykke til!

[Gjest Fortvilt]

Jeg sitter her og leser gjennom innleggene dere har skrevet med tårer i øynene for jeg vet at det beste å gjøre nå er å gi han fyken.

Ikke at det er det første jeg tenker på men jeg kommer nok ALDRI til å stole på en mann igjen

Tror jeg skal ordne meg dame neste gang ... (neida)

Takk for all støtte.

[Gjest salma]

Lykke til, fortvilt, og gled deg til ditt nye liv. Det er ikke problemfritt å være alene-mor, men det er MAAAAAANGE ganger bedre enn å leve med en slik mann.

Klem fra meg.

Dette var et kjempebra innlegg i det hele tatt, men dette måtte jeg bare trekke ut og kommentere;

Jeg har opplevd både det å leve i et vanskelig forhold med felles barn, og det å være alenemor.

Det du opplever nå er tusen ganger mer slitsomt og vanskelig enn det vil bli å være alenemor. Det er faktisk bare blåbær i forhold! Spesielt nå som barna dine begynner å bli større tror jeg nok du vil greie deg fint alene.

Lykke til, uansett hva du velger å gjøre

[Suzy]

Først en stor og trøstende klem til deg og en klapp på skuderen som skal oppmuntre deg til å gå videre i livet DITT - helt uten ham

*klemmer leeenge og klapper på skulder*

Så... kommer... det... :evil:

HVORFOR I SVARTE HÆLVETE FÅR SÅ MANGE DRITTSEKKER, SOM SKULLE VÆRT KASTRERT MED OSTEHØVEL, FORMERT SEG PÅ GRUNN AV AT JENTER ER SÅ DUMME AT DE FINNER SEG I HVA SOM HELST!!!!!???????

*pust, pes*

Suz :evil: - sint på dine vegne

[Gjest salma]

Jepp, Suzy, hvorfor i all verden gjør de det?

Vi danner en kvinnebevegelse som går ut på å boikotte alle menn som er drittsekker (dvs blokkere dem med all verdens prevensjon hver gang vi absolutt må ha sex med dem) til de rett og slett dør ut.

Hallo, kvinner, det er VI som bærer fram ungene, dermed VI som sitter med makta!

[Suzy]

Kjempelurt!!!

Hvis vi slutter å spre de råtne drittsekkgenene utover jordas overflate og bare driver målbevisst arv på snille, stuerene og deilige mannebein så vil våre oldedøtre (eller lenger ut) være oss evige takknemmlige

Det aller beste hadde selvfølgelig vært å kastrere hele bunten

Suz - litt evil i dag kanskje?

[Barbie]

"Kastrert med ostehøvel"... :o

AU!

Jeg forstår at du vil bruke lang tid til å stole på en mann igjen,men tro meg, det VIL skje..

Jeg har også hatt min kvote med idiotiske mannfolk,og trodde tilitten var ødelagt for alltid...

-Men,så dukket den rette opp.

Det tok meg 3 år og bli trygg på forholdet vårt,men endelig er jeg 100% sikker på at jeg kan stole på ham.

Jeg skulle gladelig sendt ham på horehus med 10.000 i lommeboka,og jeg VET at han aldri ville gjort noe.

Du har enda langt igjen før du vil stole på en mann,men vent og se! :blunke:

[Gjest Milah]

Hmm. Du har funnet deg en sånn en du.. Nei det eneste du kan gjøre er å komme deg vekk en gang for alle..

Du må i hvertfall ikke bli på grunn av barna, de ser garantret at ting ikke er bra mellom mamma og pappa..

Lykke til!