solna Skrevet 15. oktober 2008 #1 Skrevet 15. oktober 2008 Samboeren min er blitt deprimert, noe han også har vært tid til annen før jeg traff ham. Nå er det så ille at han ikke greier å komme seg på jobb..er sykemeldt. Ligger stort sett hele dagen, borsett fra når han må ha mat eller ute å røyker. Han er ikke av den som er så flink å snakke om følelser, men har greidd å fått ut av ham at han egentlig har gitt opp. Ser bare svart og ingen fremtid. Sier det er for seint. Virker også som han snart ikke greier ta vare på seg selv.. bryr seg ikke om hygiene lenger.. ikke dusjet på flere dager. En dag her sto han opp når jeg gikk å la meg, ca 22.30 tiden. Kl .0430 kom han å la seg, da så jeg dagen etter at han hadde sittet oppe om natta å drukket øl.. bekymret for det også da han kanskje tenker at alkohlen gjør problemet mindre .... Noen som har noen gode råd?? Eller er i samme situasjon? Hilsen sliten....
Gjest Gjest Skrevet 15. oktober 2008 #2 Skrevet 15. oktober 2008 Samboeren min er blitt deprimert, noe han også har vært tid til annen før jeg traff ham. Nå er det så ille at han ikke greier å komme seg på jobb..er sykemeldt. Ligger stort sett hele dagen, borsett fra når han må ha mat eller ute å røyker. Han er ikke av den som er så flink å snakke om følelser, men har greidd å fått ut av ham at han egentlig har gitt opp. Ser bare svart og ingen fremtid. Sier det er for seint. Virker også som han snart ikke greier ta vare på seg selv.. bryr seg ikke om hygiene lenger.. ikke dusjet på flere dager. En dag her sto han opp når jeg gikk å la meg, ca 22.30 tiden. Kl .0430 kom han å la seg, da så jeg dagen etter at han hadde sittet oppe om natta å drukket øl.. bekymret for det også da han kanskje tenker at alkohlen gjør problemet mindre .... Noen som har noen gode råd?? Eller er i samme situasjon? Hilsen sliten.... Gode råd: Ring til fastlegen hans og bestill en time. Når depresjonen tar et så godt tak at man forsømmer sin personlige hygiene og begynner å drikke er det på tide å få profesjonell hjelp. Det er viktig at samboeren din får snudd på de vonde tankene som han bærer på, noe en fastlege og psykolog kan hjelpe han med. Kanskje vil samboeren din nekte å gå til legen, men her er det viktig å si hva du føler i denne situasjonen. Du blir bare mer og mer sliten og han blir ikke bedre uten hjelp.
solna Skrevet 15. oktober 2008 Forfatter #3 Skrevet 15. oktober 2008 Gode råd: Ring til fastlegen hans og bestill en time. Når depresjonen tar et så godt tak at man forsømmer sin personlige hygiene og begynner å drikke er det på tide å få profesjonell hjelp. Det er viktig at samboeren din får snudd på de vonde tankene som han bærer på, noe en fastlege og psykolog kan hjelpe han med. Kanskje vil samboeren din nekte å gå til legen, men her er det viktig å si hva du føler i denne situasjonen. Du blir bare mer og mer sliten og han blir ikke bedre uten hjelp. Takk for gode råd.. fastlegen er inne i bildet.. han er blitt satt på medisin.. om fastlegen har tilbudt ham profesjonell hjelp vet jeg ikke, samboeren min sier han ikke har det... men syns igrunn det er litt rart...
Gjest Gjest Skrevet 15. oktober 2008 #4 Skrevet 15. oktober 2008 Takk for gode råd.. fastlegen er inne i bildet.. han er blitt satt på medisin.. om fastlegen har tilbudt ham profesjonell hjelp vet jeg ikke, samboeren min sier han ikke har det... men syns igrunn det er litt rart... Det kommer litt på hvordan fastlegen har oppfattet situasjonen. Lege er veldig flinke til å skrive ut antidepressiva, men ikke til å henvise videre. Uansett vil en slik henvisning ta litt tid, da det som oftest er ventelister for å få snakke med psykolog. Men dersom du synes at det blir verre, samboeren din drikker mer kanskje osv, så ville jeg ha kontaktet legevakten evnt. fastlegen igjen og be om bedre hjelp. Og det er ikke slik at medisin alene er løsningen, samtaleterapi sammen med medsin er ganske vanlig å tilby. Det viktigste er å lytte til samboeren din, både til det han sier og ikke sier. Og selvsagt, ta vare på deg selv
Gjest Gjest Skrevet 15. oktober 2008 #5 Skrevet 15. oktober 2008 Om han kun har blitt satt på piller uten noen oppfølging er det nesten ikke rart at han dafner hen. Har ikke fastlegen satt han på venteliste hos psykolog, og følger han opp selv men bare skrevet ut resept så vil jeg si at første skritt er å bytte fastlege, og det litt kvikt. (Eventuelt oppsøke privat helsehjelp)
Gjest Theba Skrevet 15. oktober 2008 #6 Skrevet 15. oktober 2008 Hei! Jeg har selv slitt en del med depresjoner, og har en super samboer som hjelper meg gjennom de verste periodene... En depresjon endrer måten vi tenker på. Tankene er preget av et negativt bilde av seg selv, verden og fremtiden. Sentralt er kanskje tanker om egen skyld og verdiløshet. Selvfølelse og selvtillit er vel så godt som ikke-eksisterende under en depresjon. Derfor er det viktig å hjelpe til med å øke selvfølelsen og selvtilliten til den deprimerte. Vær flink til å rose han, og hjelpe han med å se, og huske hvilken fantastisk fyr han er. La han få vite hvor mye du elsker han, og at du alltid er der om han likevel skulle føle for å snakke. ..eller kanskje han kunne tenke seg å skrive ned følelsene sine. Under en depresjon kan man fort bli initiativløs, ha manglende utholdenhet, og selv får jeg stoor sosial angst, og har vanskelig for å komme meg ut. Sjansene for at han vil være med å finne på noe er nok ganske liten, men prøv likevel. Få han med på kino, eller bare ut for å gå en tur. spill yatzy for den saks skyld. Kanskje har han noen gode kompiser som kan hjelpe til med å få han med ut å gjøre noe, eller som kan komme hjem på besøk. Vel.. håper jeg kunne være litt til hjelp i hvertfall. Sjekk ut www.psykisk.no[\url] og mentalhelse.no[\url]
solna Skrevet 15. oktober 2008 Forfatter #7 Skrevet 15. oktober 2008 Hei! Jeg har selv slitt en del med depresjoner, og har en super samboer som hjelper meg gjennom de verste periodene... En depresjon endrer måten vi tenker på. Tankene er preget av et negativt bilde av seg selv, verden og fremtiden. Sentralt er kanskje tanker om egen skyld og verdiløshet. Selvfølelse og selvtillit er vel så godt som ikke-eksisterende under en depresjon. Derfor er det viktig å hjelpe til med å øke selvfølelsen og selvtilliten til den deprimerte. Vær flink til å rose han, og hjelpe han med å se, og huske hvilken fantastisk fyr han er. La han få vite hvor mye du elsker han, og at du alltid er der om han likevel skulle føle for å snakke. ..eller kanskje han kunne tenke seg å skrive ned følelsene sine. Under en depresjon kan man fort bli initiativløs, ha manglende utholdenhet, og selv får jeg stoor sosial angst, og har vanskelig for å komme meg ut. Sjansene for at han vil være med å finne på noe er nok ganske liten, men prøv likevel. Få han med på kino, eller bare ut for å gå en tur. spill yatzy for den saks skyld. Kanskje har han noen gode kompiser som kan hjelpe til med å få han med ut å gjøre noe, eller som kan komme hjem på besøk. Vel.. håper jeg kunne være litt til hjelp i hvertfall. Sjekk ut www.psykisk.no[\url] og mentalhelse.no[\url] Sliter selv også med angst.. gjort det de siste 7åra. Men har lært meg tildels å leve med det å takle det.. for å få et så normalt (hva nå normalt er? ) liv som mulig. Så jeg vet igrunn veldig godt hvordan han har det, men er så vasnkelig og frustrerende når jeg møter motstand i alt jeg sier å gjør for å prøve å hjelpe. Han er negativ til alt jeg spør om når det gjelder å finne på ting, virker som at han ikke vil bli bedre... spør ham om det er sånn han vil ha det.. det er da jeg får til svar at det er for seint... hva er for seint? hadde jeg bare visst... (?) Nei, det er ikke enkelt detta livet, men håper jeg greier å snu tankene hans andre veien.. har litt det mottoet at "alt ordner seg" bare man bruker tiden til hjelp og jobber med seg selv. Ikke minst innser at man har et problem.
Gjest Gjest Skrevet 15. oktober 2008 #8 Skrevet 15. oktober 2008 Ikke for å skremme deg, men jeg tenker på dette som samboeren din sier "det er for seint". Har du spørt samboeren din om han har selvmordstanker? Det er ikke uvanlig å ha det når man er deprimert. Og at for han er det for seint å få hjelp? Eller er det noe som har skjedd, noe som gjør at han føler at livet er vanskelig?
Gjest Bolledeig Skrevet 16. oktober 2008 #9 Skrevet 16. oktober 2008 Dersom han rimelig nylig har blitt satt på medisiner er det viktig å notere seg at i begynnelsen av en periode med antidepressiva er det faktisk vanlig å bli enda dårligere, før det går opp igjen. Samtaler er en god idé ja, enten med fastlegen eller hos en annen spesialist.
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå