Endelig en date

[Gjest Gjest]

Jeg har i perioder vært mye på nettdate. Synes jeg får trøste deg med at de fleste ender med kun det ene møtet. Så det er bare å stå på og prøve igjen.

Man får ganske god trening etter hvert, også da:-)

De fleste snakker med flere, så det er ikke noe hemmelig tegn.

Beste måten å finne ut om det er noe interesse, er ved å foreslå flere møter. Stiller den andre parten opp, så er det håp.

Status som kjæreste, er et tema som tas opp mye seinere, da har man gjerne hatt et par runder eller flere i senga først også. Det man diskuterer i begynnelsen, hvis temaet tas opp i det hele tatt, er om man vil fortsette å treffes eller ikke.

[Glamann]

Skjønner nå hvorfor jeg ga opp dating-sidene for to år siden.

Trodde det skulle bli lettere når jeg flyttet og fikk flere å skrive med, men ser ut som daten jeg hadde var et engangstilfelle.

De fleste svarer ikke, de få som svarer skriver at det allerede dater en og ikke er interessert i å prate med flere.

Finner ikke så mange utenlandske å skrive med dessuten vil det være en fordel å kunne norsk da jeg er sånn passe på engelsk.

[Gjest Gjest]

Jeg vet ikke hva du skriver, eller hvordan du ordlegger deg. Men jeg blir litt sånn "gjeeesp" over mange menn som skriver svada fra dagliglivet sitt, eller hvis de avslutter hver eneste mail med "ønsker deg en fin dag" - slik en har gjort i fjorten dager nå. Hver eneste mail - samme avslutning. Jeg trenger én med litt mere fantasi enn som så.

Janei, jeg vet ikke. Hvis du leser på Sukker, så er der et forum med mange interessante diskusjoner rundt dating.

Ønsker deg lykke til.

Jeg prøver hardt jeg også.

Mvh dame over førti

[Glamann]

Har nok mye å si det, men tar litt utgangspunkt i profilen for å se felles interesser.

Skriver ikke noe fra dagliglivet mitt, skriver litt at vi har felles interesser, at jeg har lyst til å skrive med henne. Har åpnet brevet med at hun ser spennende ut, og at vi har litt felles interesser. Former brevet litt etter profilen for at den ikke skal se ut som standardsvar ut.

Når man enten får et brev eller ingen tilbake så må det være en grunn ja.

På noen hvet jeg ikke hva jeg skal skrive da det nesten ikke står noe i profilen.

[Gjest Gjest]

Jeg syns nesten at de som skriver minst, virker mest spennende. Når det lille de sier er velformulert, vel og merke. Men jeg er en sucker for ord og skrivende personer....

Jeg har mailet med flere de siste ukene. Noen skiller jeg fort ut som "materiale for vennskap men ikke mer", men hvordan skal jeg egentlig formulere det overfor vedkommende? Noen skiller jeg ut som "gjeesp" og forsøker da å si fra på en høflig måte at jeg tror dessverre ikke vi passer sammen og hadet bra. Noen virker enormt spennende, og noen av disse igjen setter antakelig meg inn i en av karakteristikkene jeg nevner - og dermed hører jeg ikke mer fra dem.

De som det funker best med, er et par stykker som ikke nevner noe om jobb, hverdag, barn eller bolig. Jeg vet faktisk ingenting om de "ytre tingene". Men mye om det indre, fordi vi skriver hva vi liker og hva vi savner og hva vi ønsker og sånn. Og hva vi leser, ikke minst, jeg tror det sier mye en evt. partner for meg.

Han ene har jeg møtt, det ble med det ene møtet forresten - men vi avslørte ikke før etter at møte var avtalt hva vi heter, hvor vi bor og hva vi jobber med.

Den andre er jeg ikke kommet så langt med enda, og jeg er fryktelig spent på om vi vil komme så langt. Her startet det med at jeg så at interesseprofilene våre var temmelig like, så jeg sendte en melding (melding, ikke vink eller blunk eller hva det kalles) og spurte om vi skulle finne ut om vi har mere felles.

De som skriver "det er jo en dame som deg jeg vil ha", uten å formulere det noe mer spesielt, de skygger jeg langstrakt unna. De kan jo spesifisere litt mer om nøyaktig hva ved min profil de liker. Jeg tror egentlig de bare vil ha en dame, samme faen om det blir meg eller en annen.

Mvh

dame over førti

[Gjest lisemarie]

Noen tanker rundt nettdating. Endelig en date, jeg også.

Syns at felles interesser og verdier er viktige i den prosessen det er å bli kjent på en ordentlig måte. (holder ONS utenfor nå). Men felles interesser er heller ingen garanti for at man passer sammen.

Syns at det er vanskelig å komme over den første "kneika". På nett er det så enkelt å bare hoppe videre til neste person. Og det gjelder sjølsagt begge veier.

Er også på nettet med en profil, og er forsåvidt opptatt av det skrevne ord, jeg også. Men gir da dyslektikere en sjanse, bevares. Det viktigste er innholdet og

at det ikke er for klisjepreget. Får jeg mistanke om at samme brev er sendt til flere, er det stort sett over og ut.

Man har jo lyst å føle seg litt spesiell da, og ikke som et nummer i rekka. Og det gjelder vel både menn og kvinner, skulle jeg tro. Men helt i starten er det vel naturlig å maile med flere.

Pleier også å dele inn i undergrupper; vi har som regel forskjellige intensjoner med det å være på nett. Og så gjelder det om å treffe den personen som har samme mål som deg selv.

Noen vil bare maile. Har mailet i månedsvis med menn som viser seg å kun være ute etter venner på nettet. Det er ikke jeg. Liker ikke å være tidtrøyte for noen. Og har nok venner i RL. Selv om jeg sier ifra om dette, så går det ikke alltid inn.

Noen vil bare ha en kort flørt og billig moro, men det er ikke mitt mål, og da sier jeg ifra eller svarer ikke. Men ikke så lett å oppdage alltid. Mange sier de er ute etter et forhold kun for å få seg litt moro.

Noen er innstilt på forhold, men da må man finne ut om man virkelig har noe felles. Ikke bare maile om vær og vind. Og helst møtes ganske raskt, kanskje.

Det er noe med kjemien som ikke kommer fram på nettet. Og bilder kan lyve!

Menn som kommenterer ting i profilen min, mine interesser osv, scorer høyt. Men ikke dermed sagt at vi passer sammen- det er ingen automatikk i dette.

Skulle ønske at noen ble interessert i meg som person snart. Jeg er ikke bare et nick på nettet! Syns jeg har mye å tilføre et forhold, jeg. Og jeg er hvertfall ikke panisk på noen måte. Men det må klaffe - jeg vil ikke ha en mann for enhver pris.

Neste uke skal jeg på kaffedate med en som jeg omtrent ikke har vekslet et ord med. Tar det som nyttig erfaring og med litt humor. Kanskje det funker, hvem vet?

Det er jo den ukjente faktoren som er litt spennende oppi det hele. Men skal innrømme at jeg begynner å bli litt lei nå. Og det er ingenting "galt" med meg, hverken utseendemessig eller sosialt, bare så det er sagt.

[PeeWee]

Hva med å forsøke en mindre dating side? Jeg synes faktisk det kan være enklere å få svar på dem. Når det er dobbelt så mange menn som damer på de store sidene og mange menn sender ut ti meldinger om dagen, så sier det seg selv da damene blir regelrett bombet med meldinger, og da forsvinner du lett i mengden.

Et tips jeg har merket om du ikke like å kaste bort tiden din, sjekk de ulike datingsidene og skriv kun til dem som er på et sted. De som er på omtrent hver eneste datingside er de klart vanskeligste å få svar av.

Det kan også være greit å konsentrere seg om de nye. De jentene jeg kjenner som er noe å spare på har nemlig kun vært på de sidene i noen få måneder før de treffer noen. Ofte bare et par uker. De som har hengt rundt på de sidene i mange måneder for ikke å snakke om år er stort sett bortkastet tid.

Endret 24. oktober 2008 av PeeWee

[Gjest Gjest]

Nå for tiden er det jo slik at man må betale i dyre dommer for å være på en dating-side og kunne bruke den aktivt. Var ikke sånn i "gamle" dager. Tror dette kan være en av grunnene til at du ikke får svar, tror det finnes mange passive profiler der ute og på mange av stedene kan du ikke se forskjellen. Syntes det var bedre før jeg, da var det mye mer tut og kjør.

Ellers enig med mye av det de netterfarne skriver over her. Selv gidder jeg ikke maile mye fram og tilbake. Har samme erfaring som nevnt over, at mange egentlig bare er ute etter å chatte. Så jeg foreslår treff i andre eller tredje mail, så finner jeg fort ut av hva de egentlig er ute etter.

Jeg har også gått helt bort fra å vite all verdens om folk før jeg treffer dem. Unntaket er hva de egentlig er ute etter, det vil jeg vite så fort som mulig. De andre tingene har stort sett vist seg å bety lite. Har på den måten truffet mange mennesker fra miljøer jeg aldri ellers ville ha kommet i kontakt med, og innimellom går det i positiv retning:-)

Når profilen min er aktiv, har ikke giddet å betale abo'en på en stund nei, så pleier jeg å svare på de fleste meldinger jeg, med unntak av de som bor i andre landsdeler (hallo) og de som bare er ute etter å få seg et sex-kick (keep on dreaming).

Enig med Glamann, nettdating er kjipt og hadde helst sluppet. Vil jo "bare" ha meg en kjæreste. Men ser på det som en jobb rett og slett. Noe som må gjøres for nå målet. Og ja, må nok regne med å treffe mange før det klaffer, dessverre.

[Glamann]

Ja, er ikke billig å ha VIP-medlemskap på møteplassen.

Trodde det ville virke masete å spørre allerede etter to eller tre brev, kanskje derfor de som har svart har sluttet å svare etter to-tre brev. Jeg kjører meg litt fast i brevskrivingen, får ikke mye drahjelp fra de jeg skriver med heller.

Kanskje det vil være en bedre strategi å be ut på andre brevet?