Sosionom?

[Gjest Gjest]

Nei, jeg håper ikke det. Det var bare den samtalen i førsten av MI-boken som var litt provoserende. Hadde jeg vært klienten i den situasjonen, hadde jeg jammen spurt sosionomen om han var treig, eller om det bare virket sånn.

Har hørt mye positivt om bergensklinikkenes forelesinger og gleder meg til dem. Det er enda en uke til de kommer da.

Jeg ble hvertfall imponert, har dere fått oppgaven?

[Saeria]

Vi har fått to mappekrav, om det er det du tenker på. Skal faktisk bruke endringsfokus i den første. Mappekrav 2 skal vi begynne på i morgen. Det er gruppeoppgaven med intervju i felten.

[Gjest Pipp]

Sosionomutdannelsen er nok litt ulik rundt omkring i lanet. Dvs det er litt forskjellig hva som vektelgges. Derfor bør du sjekke de stedene som er aktuelle for deg. Eksamensformen er også forskjellig. Nå skal jeg kanskje være litt forsiktig- for det er noen år siden jeg holdt på med dette. Sjekk iallfall.

Noe av teorien er selvsagt ""tung". Noe er kjedelig, men det avhenger av hva du liker. Mye er veldig interessant. Og en del kan koples til det virkelige liv. Særlig hvis du har litt livserfaring.

Sosionomutdannelsen er en generell grunnutdannelse, med flere påbyggingsmuligheter hvis du ønsker det. Det er mange jobbmuligheter. Eller kanskje det er riktig å si stor variasjon i jobbmuligheter. Noen sliter med å få jobb etter utdannelsen. Noen blir forskrekket over arbeidslivet etter utdannelsen. Der jeg gikk var de iallfall lite flinke til å fortelle om det virkelige livet.

Hvis du tenker en sosialkontorjobb, er det svært krevende enkelte steder i landet. Andre steder kan man få mye mer tid til jobben.

Hvor mye resultater man ser, er svært varierende. Og det avhenger av hva man kaller et resultat.

Takk for svar Fru Olsen.

Har livserfaring ja, har hatt noen "tunge" opplevelser gjennom livet, så kan sette meg inn i hvordan folk som sliter har det.

Jeg kan ikke tenke meg en jobb på sosialkontor, det virker ganske "brutalt" synes jeg. Det er mange triste skjebner overalt, men man kan heldigvis velge litt hva man vil jobbe med etter endt utdannelse.

[Gjest Pipp]

Slik jeg har forstått det, så driver sykepleiere i jobb med svært lite stell. Når det er sagt, så er ikke stell så ille. Jeg trodde aldri jeg kunne gjøre noe sånt, men det er ikke så ille når det kommer til stykket.

Det er mye teori på sosionom studiet også. Det er mer praksis og praktisk undervisning på sykepleie.

Hva vil du jobbe med når du er ferdig? Hvilke type mennesker? Hvilke steder?

[Gjest Pipp]

Slik jeg har forstått det, så driver sykepleiere i jobb med svært lite stell. Når det er sagt, så er ikke stell så ille. Jeg trodde aldri jeg kunne gjøre noe sånt, men det er ikke så ille når det kommer til stykket.

Det er mye teori på sosionom studiet også. Det er mer praksis og praktisk undervisning på sykepleie.

Hva vil du jobbe med når du er ferdig? Hvilke type mennesker? Hvilke steder?

Tak for svar!

Ja, sykepleiestudiet har mye praksis!

Men noe av det som plager meg er at jeg ikke føler meg klar til det ansvaret en sykepleier har for pasienter og behandling. Det kan holde meg våken om natta, og jeg er ikke kommet langt i studiet enda!!!

Jeg kan godt tenke meg å jobbe med mennesker som sliter, på en eller annen måte. Jeg vet hvor viktig det kan være å få riktig hjelp når en trenger det, og at de har peiling. Drømmen har alltid vært å jobbe bl.a. på en skole eller på kontor, med ungdommer og familier eller andre som sliter litt, gjerne med samtaler og saksbehandling.

[Gjest Gjest]

Vi har fått to mappekrav, om det er det du tenker på. Skal faktisk bruke endringsfokus i den første. Mappekrav 2 skal vi begynne på i morgen. Det er gruppeoppgaven med intervju i felten.

Samme som meg, kjempegøy oppgave å skrive, m framlegg..

lykke til

[Gjest gladlaks]

Tak for svar!

Ja, sykepleiestudiet har mye praksis!

Men noe av det som plager meg er at jeg ikke føler meg klar til det ansvaret en sykepleier har for pasienter og behandling. Det kan holde meg våken om natta, og jeg er ikke kommet langt i studiet enda!!!

Jeg kan godt tenke meg å jobbe med mennesker som sliter, på en eller annen måte. Jeg vet hvor viktig det kan være å få riktig hjelp når en trenger det, og at de har peiling. Drømmen har alltid vært å jobbe bl.a. på en skole eller på kontor, med ungdommer og familier eller andre som sliter litt, gjerne med samtaler og saksbehandling.

Da høres det ut som om sosionom eller barnevern er noe for deg.

[Saeria]

Tak for svar!

Ja, sykepleiestudiet har mye praksis!

Men noe av det som plager meg er at jeg ikke føler meg klar til det ansvaret en sykepleier har for pasienter og behandling. Det kan holde meg våken om natta, og jeg er ikke kommet langt i studiet enda!!!

Jeg kan godt tenke meg å jobbe med mennesker som sliter, på en eller annen måte. Jeg vet hvor viktig det kan være å få riktig hjelp når en trenger det, og at de har peiling. Drømmen har alltid vært å jobbe bl.a. på en skole eller på kontor, med ungdommer og familier eller andre som sliter litt, gjerne med samtaler og saksbehandling.

Om du ønsker å jobbe med familie og ungdom som sliter, er kanskje noe innen barnevern tingen? Det ansettes både sosionomer og vernepleiere innen barnevern, i tillegg til barnevernspedagoger.

Samme som meg, kjempegøy oppgave å skrive, m framlegg..

lykke til

Ja, det blir nok spennende å begynne på gruppeoppgaven. Særlig siden gruppen er helt ny.

[Gjest Pipp]

Om du ønsker å jobbe med familie og ungdom som sliter, er kanskje noe innen barnevern tingen? Det ansettes både sosionomer og vernepleiere innen barnevern, i tillegg til barnevernspedagoger.

Ja, det blir nok spennende å begynne på gruppeoppgaven. Særlig siden gruppen er helt ny.

Høres bra ut, takk for tips!

En ting er at jeg også er veldig sjenert. Jeg takler dårlig å legge frem gruppearbeid foran klassen, er vel redd for å dumme meg ut. Har erfaring med at de som er flinke ikke tenker på å "hjelpe" de stakkars'ene som er sjenerte og ikke tørr å legge fram. Synes ofte folk kan være lite ydmyke mot hverandre, men det kan også tyde på at jeg er sårbar selv.

Noen tanker om det?

[Saeria]

Vel. Jeg er heller ikke spesielt glad i fremlegg, og er ganske så reservert av meg før jeg blir kjent med folk. Men alt i alt har det gått greit. En blir flinkere for hver gang en har fremlegg.

De fleste jeg har møtt under studiene har forståelse for at enkelte sliter mer med fremlegg, og selv om det ikke betyr at den sjenerte slipper, så slipper den som regel å ta den tyngste biten under fremleggene.

På HiB har en også litt dramaøvelser helt i begynnelsen av semesterstart om høsten, samt at vi filmer hverandre under kommunikasjonskursingen i første og andre klasse (tidlig i vårsemesteret), så man lærer å slappe litt mer av i forhold til det å snakke foran andre. Man får trening i å synes litt i terrenget.

Generelt sett er de aller fleste som studerer sosialt arbeid omtenksomme mennesker, så jeg tror ikke du skal være redd for å dumme deg ut. Du kommer nok til å klare deg fint.

Endret 12. oktober 2008 av Saeria

[Gjest Gjest]

Om du ønsker å jobbe med familie og ungdom som sliter, er kanskje noe innen barnevern tingen? Det ansettes både sosionomer og vernepleiere innen barnevern, i tillegg til barnevernspedagoger.

Ja, det blir nok spennende å begynne på gruppeoppgaven. Særlig siden gruppen er helt ny.

Jupp, ikke minst kasuset dere skal jobbe etter!.. vi fikk A

[Saeria]

Så gøy. Grattis. Det er ni ulike kasus, så det blir spennende å høre hva de ulike gruppene kommer frem til.

[Gjest Gjest]

Så gøy. Grattis. Det er ni ulike kasus, så det blir spennende å høre hva de ulike gruppene kommer frem til.

9? tror vi bare hadde 5, hvor mange er dere i klassen da?

[Saeria]

Vi er vel litt over 50 igjen, hvorav tre i Australia, men det er 9 basisgrupper. Et kasus pr. gruppe.

[Gjest Gjest]

Vi er vel litt over 50 igjen, hvorav tre i Australia, men det er 9 basisgrupper. Et kasus pr. gruppe.

ok, tror ikke vi var så mange..

lykke til med oppgaven da, gled deg til bergensklinikkene kommer:)

[Gjest Pipp]

Det høres bra ut, takk for svar Saeria!

Kan du fortelle litt om hva faget kommunikasjon handler om? Og er jus vanskelig hvis en ikke har vært bort i det før? Og hvordan burker en det i utdannelsen? Skal en huske paragraffer osv eller holder det at en kjenner til de?

Og så lurer jeg på hva hovedfokus i studiet er, hva er det en kommer å jobbe mest med (hvilke fag/emner)?

Tror du det vil værfe en fordel å ha relatert jobberfaring før en begynner på utdannelsen? I tilfelle ja, hvor f.eks?

Jeg tror en av grunnene til at jeg ikke trives så godt med sykepl. utdannelsen er at jeg ikke har vært borte i noe lignende før, alt er nytt, også fagene, og jeg har ikke lyst til å begå samme feilen en gang til..

Ble også litt nysgjerrig: hva er kasus???

Endret 13. oktober 2008 av Pipp

[Gjest Gjest]

Dere som går på HIB, Nordnes; er det blandet alder på elevene? (dvs - er det greit å være 38 år og førsteklassing der mon tro..)

[Gjest Gjest]

Dere som går på HIB, Nordnes; er det blandet alder på elevene? (dvs - er det greit å være 38 år og førsteklassing der mon tro..)

Da jeg gikk der var den eldste i slutten av 50 årene

spredt i alder, alt fra 20 til 50

[Saeria]

Det høres bra ut, takk for svar Saeria!

Kan du fortelle litt om hva faget kommunikasjon handler om? Og er jus vanskelig hvis en ikke har vært bort i det før? Og hvordan burker en det i utdannelsen? Skal en huske paragraffer osv eller holder det at en kjenner til de?

Og så lurer jeg på hva hovedfokus i studiet er, hva er det en kommer å jobbe mest med (hvilke fag/emner)?

Tror du det vil værfe en fordel å ha relatert jobberfaring før en begynner på utdannelsen? I tilfelle ja, hvor f.eks?

Jeg tror en av grunnene til at jeg ikke trives så godt med sykepl. utdannelsen er at jeg ikke har vært borte i noe lignende før, alt er nytt, også fagene, og jeg har ikke lyst til å begå samme feilen en gang til..

Ble også litt nysgjerrig: hva er kasus???

Det er i hovedsak to kommunikasjonskurs. Det som er lagt til førsteåret er et kurs i Shulmans metode/modell. Det går på å lære de ulike fasene i samtale med klient, og hvilke ferdigheter som tilhører hvilke faser. Her får en trent seg med case og rollespill. Det neste skal jeg ha til våren, så det kan jeg ikke si noe om.

Lovene er greie. En skal i hovedsak forholde seg til lov om sosiale tjenester, forvaltningsloven og barnevernsliven. En lærer seg en del etterhvert som man bruker det i oppgaver, så det går greit. Alt handler om modning.

Førsteåret er en blanding av ulike fag, delt inn i to emner. Her finner en psykologi, sosiologi, sosialantropologi, orgasisasjon, jus, stats- og kommunalkunnskap, sosialpolitikk. Dette er for å legge et grunnlag. Andreåret er det sosialmedisin, jus, barnevern, rus og psykiatri. Det er hovedtyngden rent fagmessig.

Om det er en fordel med erfaring. Det er vel i grunnen det, men det er ingen nødvendighet. En har jo praksis i studiet og kan jobbe frivillig andreåret, s det går fint. Det at du har litt sykepleie, kan faktisk være en fordel. Du har vel gjerne litt kjennskap til sykdom, og mange klienter har en sykdomshistorikk.

kasus=case=en historie/sak en jobber ut i fra.

Dere som går på HIB, Nordnes; er det blandet alder på elevene? (dvs - er det greit å være 38 år og førsteklassing der mon tro..)

God blanding. Vi er alt fra nettopp ferdig på vgs til femtiårene. Snittet er vel i midten av tjueåra, men vi fungerer kjempefint sammen!