Angst

[Gjest Gjest]

Plutselig sånn uten videre så har jeg altså fått angst nå etter sommeren. Det har vært så ille at jeg fikk vival hos legen, men det hjelper ikke i det hele! Kanksje har jeg tatt for liten dose, men jeg er så redd for å bli avhengig..

Hvorfor får man angst? Og hvor lenge har man det? Hvor lenge kan jeg forvente å slite med angst?

[Gjest Gjest]

Plutselig sånn uten videre så har jeg altså fått angst nå etter sommeren. Det har vært så ille at jeg fikk vival hos legen, men det hjelper ikke i det hele! Kanksje har jeg tatt for liten dose, men jeg er så redd for å bli avhengig..

Hvorfor får man angst? Og hvor lenge har man det? Hvor lenge kan jeg forvente å slite med angst?

Det er umulig å vite hvor lenge folk kommer til å ha angst, men det finnes en rekke metoder som har dokumentert effekt så hvis du tar tak i det nå via noen av disse metodene så vil du etter all sannsynlighet bli kvitt det om ikke alt for lang tid. Siden det nylig har kommet er det anntageligvis ikke på langt nær så sterkt som hos en del mennsker som har hatt det i mange år. Alt fra et par uker inn i behandlingen til et par år er i ditt tilfelle anntageligvis ikke usannsynlig, men noen måneder til et halvt år er mere ventelig hvis du tar tak i det med en gang. Men, som sagt er dette umulig å vite.

Angst kan oppstå av mange grunner. Det er enighet om at folk i utgangspunktet har forskjellige disposisjon for angst. Alle opplever angst i noen situasjoner, gjerne ved offentlige taler, eksamener og i hvert fall i kritiske situasjoner som står om liv og helse. Det er normalt. At angsten blir en del av hverdagen blir bare ansett som en normal reaksjon hvis det er noe som kontinuerlig opprettholder enn begrunnet frykt slik som hvis man over lang tid vakler på kanten av konkurs og har angst for det eller lignende. Hvis det ikke er noen slik grunn blir angsten sett på som usunn og unormal og noe som bør behandles.

Slik unormal angst kan ha mange årsaker. I noen tilfeller kan det dreie seg om at kroppen bare er i kjemisk ubalanse. Man mangler for eksempel sårt visse vitaminer. Dette er imidlertid ikke det vanligste. En forklaringsmodell går på at tidligere følelsesmessige belastninger som ikke er riktig fordøyd og bearbeidet har nådd et kritisk punkt hvor de bringer det følelsesmessige systemet ut av balanse. En annen modell er at man av ulike grunner har lært seg å feiltolke måten man forholder seg til livet på ved å bli overdrevet negativ. Angst har gjerne en viss realistisk basis i en rimelig frykt, men er resultatet av at denne lille frykten er blitt sterkt overdrevet i ens hode. Hvis jeg for eksempel tenker at det er en hvis sjanse for at jeg driter meg ut ved å si dumme ting når jeg skal på en fest så kan jeg reagere på forskjellige måter. Jeg kan tenke at det er jo noe som skjer innimellom og som er litt ubehagelig, men ikke egentlig sier så mye om hvem jeg er som person eller hvordan jeg generelt blir likt. På bakgrunn av den tanken så skapes det ikke mye frykt og angst. Men jeg kan også tenke at det ville være helt grusomt og en sosial katastrofe som demonstrerer at jeg er helt sosialt evneveik og at det er et tegn på at jeg vil ende opp uten venner. Da vil jeg få angst. Svært mange som har angst ser ved nærmere ettersyn at angsten deres som i utgangspunktet fremstår som uten årsak er koblet til nettopp denne typen helt irrasjonelle katastrofetanker. Ved å lære seg å se tankene bak angsten og å se endre dem til mere realistiske tanker så vil angsten reduseres eller forsvinne.

Å endre tankemønster på denne møten kalles for kognitiv terapi og har vist seg svært effektivt i en rekke undersøkelser. Selv om angsten også kan ha en annen årsak så er altid slik perspektiver med sammen med angsten og endring av dem vil dempe den.

Angst oppstår også ofte fordi man prøver å undertrykke tanker eller følelser og å skyve dem bort eller fordi man har undertrykt traumatiske ting før. Svaret er som regel å komme mere i kontakt med føelsene sine og å lære å akseptere smertefulle og uønskede ting i større grad uten å skulle drive det vekk. I stedet lar man det bare være der uten å anngripe det og da glir det gjerne forbi av seg selv. Uttrykket what you resist persists illustrerer dette godt.

Ut over slik terapi finnes det en rekke andre ting som kan hjelpe litt eller mye.

Akkupunktur har vist seg å dempe angst ganske mye. Det er en lur ting å prøve fort fordi det gir en relativt rask gevinst med liten egen innsats.

All fysisk trening hjelper, spesielt trening som gir endorfinboost slik som jogging.

Meditasjon, yoga, thai chi og qigong har vist oppsiktsvekkende gode resultater ovenfor ansgt og psykiske problemer generelt. I mange tilfeller bedre enn konvensjonell terapi. Kombinasjonen er anntagelig best. Her kan du lese om qigong:

http://www.nrk.no/programmer/tv/puls/1.6244976

Alt arbeid med å få en rolig og fri og dyp pust har store konsekvenser for angst. Pusten endres av angst, men endring av pusten endrer også angst. Det finnes en rekke gode og enkle øvelser for dette. Jeg forslår at du goolger breath og anxiety og leser en god del rundt sånn at du forstår mere av den mekanismen.

Hypnose hjelper også for en god del. Jeg tror tankefeltterapi også gjør det.

Terapi som skal slippe ut kroppslige spenninger slik som rosenterapi virker også veldig bra for mange.

Mitt første råd ville være å finne en psykolog som driver med kognitiv terapi og å kjøpe en bok om å jobbe med kognitiv terapi på seg selv (google det). Dernest vil jeg annbefale å teste akkupunktur ukentlig over en påeriode for å se om det hjelper. Jeg ville også absolutt gjort noe arbeid for å jobbe med pusten og en eller annen form for avslapningsarbeid. Hvis du tror du kan gjennomføre det vil jeg også si at å begynne med meditasjon yoga eller lignende anntageligvis vil være likeså eller enda mere effetkivt enn de andre tingene. En slags kombipakke av et par bra tiltak som utfyller hverandre gir nok best resultater.

Du kan foresten også sjekke brainwave entrainment. Det gir svært raskt veldig bra avsepnning med liten innsats og det har avgjørende betydning for angst.

Veldig mange opplever at det å få litt angst eller lignende på sikt var en veldig fin ting fordi de ble tvunget til å jobbe med seg selv på en måte som gjorde at de utviklet seg masse noe som gjorde at de senere fikk det bedre enn de ellers ville hatt det.

Lykke til

[Gjest Gjest]

Plutselig sånn uten videre så har jeg altså fått angst nå etter sommeren. Det har vært så ille at jeg fikk vival hos legen, men det hjelper ikke i det hele! Kanksje har jeg tatt for liten dose, men jeg er så redd for å bli avhengig..

Hvorfor får man angst? Og hvor lenge har man det? Hvor lenge kan jeg forvente å slite med angst?

dette kan jeg en del om siden min mor sliter med angst..

hun fikk også deprisjoner som en følge av dette.. hun fikk det også sånn "plutselig" i voksen alder.. hun fikk det pågrunn av at hun stresset så mye, kjørt alle 4 barna hit og ditt. de var selvstendig næringsdrivende så hun tok på seg mye kjøre arbeid, og hun stressa og stressa for å rekke allt mulig.

plutselig fikk hun hjerteinnfark i bilen og etterd dette så setter hun seg ikke inn i bilen å kjører mer. dessuten har hun litt sånn angts i forbindelse med store folkemengder, at hun brått kan føle at hun ikke får puste.

hun går også på vival. hun har mått justert dosen i forskjellige perioder.. hun er også redd for å bli avhengig, så hun har prøvd å kutte de ut når hun har følt seg litt fin i formen men da ble hun tusen ganger værre igjen.. så hun må ta de.. men jeg tror ikke man blir avhengig av disse.. jeg tror heller psyken din tenker at man ikke vil leve på tabletter hver dag. men tenk på det som en p-pille slik vi andre tar hver dag

angst kan du slite med hele livet, eller du kan mer eller mindre blir bedre.

MEN jeg tror ikke at man vil bli helt fri for det...

men man kan etterhvert beherske mer enn før..

moren min har slitt med angts i over 20 år, og hun blir nok aldri frisk fra det heller.. men hun har funnet ut at hun tørr kjøre scooter, men ikke så langt.

så hun får kommet seg i butikken og slikt.

så ikke sett press på deg selv eller forvent for mye av deg selv, min mor har prøvd å presse seg ved å kjøre bil for hun føler seg så handicappa og scootrer er så sesong betont.. og hun må ringe oss hver gang hun må et sted.

nr hun har pressa seg selv har det endt i tårer og et stoor nederlag og en følelse av misslykkethet! derav depresjonene..

er utrolig trist å stå utenfor å se på det. så jeg gjør det aldri vanskelig for henne uannsett hva jeg foretar meg når hun ringer og spør om jeg kan kjøre hene hit og dit.

så det kan ta lang tid, men det kan også aldri skje.. men snakk mye om din angts, ikke legg skjul på det- så vil ikke andre forvente ting du ikke klarer å mestre heller.. jo fler som vet jo bedre. og snakk ærlig og åpent ut om det.. jo mer du får snakket om det jo bedre får du ut frustrasjon over det.

[Gjest Gjest]

Åhh! TUSEN TAKK for svar begge to!=)

Ok. Jeg skal lese mer om dette. Jeg vil ikke at angsten skal styre mitt liv, derfor er det ikke best å gjøre de tingene man frykter? Kanksje jeg må bare bruke vival for en stund da? Skal også prøve akkupuntur, det hadde jeg ikke tenkt på. Har hatt det tungt i 5 månder før angsten slo ut der jeg nærmest jobbet 15 timer i døgnet. Kanskje de var derfor den bare kom plutselig eter jeg hadde ferie?

[Gjest bente85]

Plutselig sånn uten videre så har jeg altså fått angst nå etter sommeren. Det har vært så ille at jeg fikk vival hos legen, men det hjelper ikke i det hele! Kanksje har jeg tatt for liten dose, men jeg er så redd for å bli avhengig..

Hvorfor får man angst? Og hvor lenge har man det? Hvor lenge kan jeg forvente å slite med angst?

Du er ikke alene om å ha angst..

Spesielt ikke på den tiden av året.

Jeg har det, når vinteren begynner å nærme seg.

Siden medisinen du fikk ikke hjelper, bør du si ifra til legen din, sånn at h*n kan hjelpe deg med det der, om du trenger mer, eller en annen type.

Hvorfor man får angst, ja det er noe jeg lurer på også.

Jeg har en dum angst som bare er tilstede på vinterstid, og den har jeg vel hatt siden jeg gikk på barneskolen, og nå begynner jeg og nærme meg 23 år..

Hvor lenge du kan forvente å ha angst, vet jeg ikke.

Er vel kanskje ikke godt å gi noe svar på slikt?

[Gjest bente85]

Ser du har fått mange gode svar her.

Det beste er vel å møte frykten, som folk sier.

Ønsker deg lykke til.

[Gjest Gjest]

Du er ikke alene om å ha angst..

Spesielt ikke på den tiden av året.

Jeg har det, når vinteren begynner å nærme seg.

Siden medisinen du fikk ikke hjelper, bør du si ifra til legen din, sånn at h*n kan hjelpe deg med det der, om du trenger mer, eller en annen type.

Hvorfor man får angst, ja det er noe jeg lurer på også.

Jeg har en dum angst som bare er tilstede på vinterstid, og den har jeg vel hatt siden jeg gikk på barneskolen, og nå begynner jeg og nærme meg 23 år..

Hvor lenge du kan forvente å ha angst, vet jeg ikke.

Er vel kanskje ikke godt å gi noe svar på slikt?

Hva med å teste lysterapi siden det kun er om vinteren du får det. Eventuelt ta kosttilskudd med de vitaminene man får lite av når det er vinter. Det er vel vitamin D og C tror jeg.