Sexvenner

[Gjest Gjest_Tone_*]

Knullekompiser, fuckbuddies, friends with benefits... kjært barn, mange navn.

Har du en sånn/har du hatt en? Hvilke "regler" hadde dere? Bare sex, med eller uten overnatting? Dater dere andre, og i så fall, har dere sex med dem også? Gjør dere noe som kan ligne på "kjæresteting", kino, konsert e.l.? Eller møtes dere kun for å ha sex?

Ja, det lurer jeg på i dag, siden jeg vurderer en....

Fortell gjerne!

[*Enigma*]

Knullekompiser, fuckbuddies, friends with benefits... kjært barn, mange navn.

Har du en sånn/har du hatt en? Hvilke "regler" hadde dere? Bare sex, med eller uten overnatting? Dater dere andre, og i så fall, har dere sex med dem også? Gjør dere noe som kan ligne på "kjæresteting", kino, konsert e.l.? Eller møtes dere kun for å ha sex?

Ja, det lurer jeg på i dag, siden jeg vurderer en....

Fortell gjerne!

Jeg hadde en tidligere. Vi var/er venner utenom også, så vi fant på ting sammen i blant, gikk veldig mye tur sammen på kvelden/natta siden vi begge hadde behov for å prate en del på den tida. Dro på tur til Køben sammen på ferie, festet sammen osv. Vi sov alltid sammen, behovet for å ha noen å sove sammen med var minst like stort som behovet for kos og sex.

Nå har han dame, så nå har ordningen opphørt, men den fungerte fint så lenge den varte og det var ingen problemer med følelser osv. så vidt jeg vet i alle fall. Ikke var det noe problem da ordningen opphørte heller. Vi er fortsatt venner, selv om jeg nødvendigvis ser ham mindre nå som han har dame.

[Gjest *Ulla*]

Jeg hadde det en gang. Vi hadde vel egentlig ikke noen veldige regler. Men om en av oss skulle treffe noen andre, fortalte vi det. Vi kunne dra på kino og fest sammen, men ikke noe romantisk. Det var kun seksuell tiltrekning mellom oss.

[MissStiles]

Jeg har også erfaring med dette og hadde aldri noen "regler" men det er viktig å si fra til den andre om man har møtt noen andre eller noen man vil bli kjærester med. Viktig å være ærlig mot hverandre synes jeg.

Ellers så kan jeg vel bare si, nyt det og ha det gøy!

[Perhaps]

Vel, jeg har forsøkt med "elsker" (som muligens er noe annet) men det fungerer ikke. Det hadde vært kjekt å bare seile avgårde uten å tenke så nøye gjennom ting og ikke utvikle følelser for de man treffer som casual friends with benefits. Da skal man sannsnynligvis surfe på overflaten. Hvis du synes det er greit, sett i gang.

[Gjest Gjest]

har mer enn en erfaring selv og vet om oxo venninner som som har erfaringer med dette.ender som regel med at den ene part får følelser for den andre part,som jo forsatt tenker kun fuckingfriend..vi jenter legger vel som regel mer følelser i sex enn det gutta gjør..ender som regel med en strofe om en drittsekk som bare utnytter. men klarer begge parter og forholde seg nøytrale følelsesmessig er det jo en topp løsning

[Possibly]

Jeg hadde en tidligere. Vi var/er venner utenom også, så vi fant på ting sammen i blant, gikk veldig mye tur sammen på kvelden/natta siden vi begge hadde behov for å prate en del på den tida. Dro på tur til Køben sammen på ferie, festet sammen osv. Vi sov alltid sammen, behovet for å ha noen å sove sammen med var minst like stort som behovet for kos og sex.

Nå har han dame, så nå har ordningen opphørt, men den fungerte fint så lenge den varte og det var ingen problemer med følelser osv. så vidt jeg vet i alle fall. Ikke var det noe problem da ordningen opphørte heller. Vi er fortsatt venner, selv om jeg nødvendigvis ser ham mindre nå som han har dame.

Jeg skjønner ikke hva som er forskjellen på dette og på et helt vanlig kjæresteforhold, hvis man gjør akkurat det samme som kjærester gjør (drar på ferie sammen, fester sammen, sover sammen, går på tur sammen, ...)

[Gjest Gjest_Tone_*]

Takk for svar!

Jeg hadde jo ikke tenkt å bruke noen jeg kjenner til dette... men finne en "et annet sted" - aka nettet... Orker ikke å "ødelegge" de få mannlige vennene jeg har ved å komplisere gode venneforhold med å blande sex inn i det.

Har forsåvidt hatt lignende greier før, eller det var ikke noe fast. Var bare en rekke "stands" med samme fyren, alltid når vi traff hverandre på byen. Ble en masse byturer av det, for å kikke om han var der, og som oftest var han også der... hm... hva nå enn det betydde...

Tenkte at jeg heller skulle finne en så jeg slapp å dra å byen hver gang jeg ønsket noe, men bare kan sende en sms og avtale playdate uten å gå veien om øl og røyk, liksom.

[*Enigma*]

Jeg skjønner ikke hva som er forskjellen på dette og på et helt vanlig kjæresteforhold, hvis man gjør akkurat det samme som kjærester gjør (drar på ferie sammen, fester sammen, sover sammen, går på tur sammen, ...)

Uhm, at ingen av oss noen gang var forelsket? Alle de tingene du ramser opp der, bortsett fra sexen gjør jeg også med de fleste andre venner? Det var aldri noen kjærestefølelser der, vi bare hadde sex og koste litt en gang i blant fordi vi begge var single og ensomme?

[Gjest Gjest]

Jeg synes det er lettest å få dette til å fungere hvis man overhodet ikke kan se seg selv i et forhold med den andre personen. Hvis man tror at det kanskje kunne utvikle seg til noe bør man styre langt unna.

[Possibly]

Uhm, at ingen av oss noen gang var forelsket? Alle de tingene du ramser opp der, bortsett fra sexen gjør jeg også med de fleste andre venner? Det var aldri noen kjærestefølelser der, vi bare hadde sex og koste litt en gang i blant fordi vi begge var single og ensomme?

Jeg fordømmer deg ikke, det er helt i orden for meg at folk gjør det slik.

Men jeg er en jordnær og praktisk person, og for meg blir det litt rart å skulle skille følelser fra handling, dette henger for meg ganske tett sammen. Å definere forelskelse som en abstrakt følelse som er helt uavhengig av hva man gjør og hvordan man uttrykker seg, og noe man nærmest kan definere bort, virker litt snodig på meg.

Hvis jeg først skulle gidde å gå veldig mye tur sammen med en person, dra på ferie med ham, feste sammen med ham, sove sammen med ham osv, så måtte jeg ihvertfall være tiltrukket av ham eller like ham veldig godt. Og hvis det er gjensidig, så skjønner jeg ikke hvorfor man ikke bare blir kjærester. Men det er meg.

[*Enigma*]

Jeg fordømmer deg ikke, det er helt i orden for meg at folk gjør det slik.

Men jeg er en jordnær og praktisk person, og for meg blir det litt rart å skulle skille følelser fra handling, dette henger for meg ganske tett sammen. Å definere forelskelse som en abstrakt følelse som er helt uavhengig av hva man gjør og hvordan man uttrykker seg, og noe man nærmest kan definere bort, virker litt snodig på meg.

Hvis jeg først skulle gidde å gå veldig mye tur sammen med en person, dra på ferie med ham, feste sammen med ham, sove sammen med ham osv, så måtte jeg ihvertfall være tiltrukket av ham eller like ham veldig godt. Og hvis det er gjensidig, så skjønner jeg ikke hvorfor man ikke bare blir kjærester. Men det er meg.

Jeg så da aldri på det som fordømmelse? Hvor i alle dager kommer det fra? Jeg pleier å svare når noen spør meg et spørsmål jeg, vanlig høflighet kalles det. Du setter deg selv og dine meninger rimelig høyt om du tror jeg så på det som fordømmelse :gjeiper:

Og hvordan kan du unngå å forstå at det var følelsene og tiltrekningen som manglet? Det er jo nettopp derfor vi aldri var kjærester? Jeg likte ham godt, han var jo tross alt en venn av meg, men jeg kan faktisk ha sex med noen uten å ha noe ønske om å være kjærester med personen. Vi var aldri forelsket i hverandre, men det forhindret oss ikke i å ha sex og gjøre ting sammen som venner gjør.

At jeg valgte en venn å ha sex med, er fordi jeg foretrekker å ha en viss relasjon til en person jeg har sex med. Det er ikke nødvendig, ettersom jeg har hatt mine one-night-stands, men det er noe som skjer ytterst sjelden og som gir meg lite. Kameraten min og jeg kunne sove i samme seng og dekke et behov begge hadde. Jeg vet ikke hvordan det er med deg, men etter å ha vært singel forholdsvis lenge har jeg faktisk et behov for sex og nærhet. Når jeg ikke har en kjæreste må jeg få dekket behovet andre steder.

Se filmer, gå tur, reise på ferie, feste gjør jeg med de fleste av mine venner, det gjør ikke dem til mine kjærester, å ha sex med en person gjør heller ikke personen til min kjæreste. En kjæreste er en jeg er tiltrukket av, forelsket i og deler noe mer med enn mine venner. Bare innse at vi er forskjellige og at jeg i motsetning til deg ikke trenger å være voldsomt tiltrukket av en person for å ha sex med ham, i alle fall ikke tiltrukket i samme grad som jeg er av en jeg ville vært sammen med.

For meg er det nemlig ikke nok å være tiltrukket av en person og/eller ønske å ha sex med en person. Det skal litt mere til enn som så. En kjæreste er noe man skal leve sammen med, og da holder det ganske enkelt ikke med noe så simpelt som attraksjon eller forelskelse.

[waco]

For å virkelig iverata vennskapet så passer du på å knulle kompisen til sexvennen din...

[*Enigma*]

For å virkelig iverata vennskapet så passer du på å knulle kompisen til sexvennen din...

Strengt tatt, dersom dere ikke har noen regler bør han ikke bli sur. Men nei, jeg ville ikke gjort det. Har vært i situasjonen at jeg har hatt muligheten, takket pent nei :gjeiper:

[waco]

Det er vel sånn at man automatisk har en slags usynlig forpliktelse til å ikke såre mennesker unødvendig og det bør utvises stor varsomhet med sine partnere.

Forresten skjønner jeg ikke at dere jenter ikke klarer noe så enkelt som å holde seg til en av gangen? Seriemonogami liksom?

[Possibly]

Jeg har også hatt sex med folk jeg ikke har vært forelsket i, men da har det vært bare sex. Du skriver at dere ofte går tur, fester, går på kino osv, og det ville jeg neppe gjort hvis jeg ikke var ute etter noe mer enn bare sex. Man kan selvsagt gå på kino med venner også, men hvis man ofte finner på noe med en og samme mann alene (ikke sammen med en vennegjeng), og i tillegg har sex med ham og sover sammen med ham, så begynner det å nærme seg hvordan et forhold til en kjæreste er.

For meg er det nemlig ikke nok å være tiltrukket av en person og/eller ønske å ha sex med en person. Det skal litt mere til enn som så. En kjæreste er noe man skal leve sammen med, og da holder det ganske enkelt ikke med noe så simpelt som attraksjon eller forelskelse.

Jeg er enig i at attraksjon og forelskelse ikke holder hvis man er ute etter noen å leve sammen med, det er mange egenskaper som bør være på plass. Man kan selvsagt ha et midlertidig forhold selv om man ikke ser for seg hus og ekteskap og unger med vedkommende. Men det virker jo litt kjipt å være i et forhold (som knullekompiser eller hva du kaller det) hvis begge vet at det bare varer fram til en av partene finner noe bedre, liksom. Men er man desperat nok, så er det sikkert bedre enn ingenting. Jeg forstår behovet for sex, nærhet og noen å prate med, bare så det er sagt.

[Gjest Gjest]

Men det virker jo litt kjipt å være i et forhold (som knullekompiser eller hva du kaller det) hvis begge vet at det bare varer fram til en av partene finner noe bedre, liksom.

Hvorfor det? Det er jo det som er hele poenget.

[Possibly]

Hvorfor det? Det er jo det som er hele poenget.

En ting er folk man bare har sex med for sexens skyld og ikke bruker noe tid sammen med ellers.

Men hvis man skal oppføre seg som kjærester og gjøre alt som kjærester gjør sammen, men begge vet at det ikke kommer til å vare, så ville jeg kanskje tenkt at det var like greit å gjøre det slutt så fort som mulig. Et brudd har en tendens til å bli mer komplisert og smertefult jo lenger man har vært sammen, det er ihvertfall min erfaring.

[Gjest Gjest]

Jeg hadde en såkalt elsker. Det var greit der og da, men har ikke fristet til gjentagelse.

Vi hadde ikke så mangen regler. Men kunne gjøre som det passet oss. Ville vi date andre så gjorde vi det, og ville vi ha sex med andre var det vår sak. Vi traff hverandre stort sett hos en av oss. Kunne godt ha en kveld med god mat og kos, samt overnatting. Men vi gjorde ellers ikke kjæresteting sammen.

For oss var det en grei løsning. Var ikke føleser med i bildet. Vi bare likte å være sammen, trivdes i hverandres selskap og snakket lett. Men noe vingling var det, er jo en grunn til at det ikke har fristet igjen.

Ser noen her ikke kan forstå hvorfor ha slike venner. Jeg hadde han i en tøff periode i livet, hvor det gjorde godt å ha en der av og til, for sex og nærhet. Samtidig som jeg ikke var klar til å gå inn i noe mer seriøst. Vi har alle våre behov.

[*Enigma*]

Det er vel sånn at man automatisk har en slags usynlig forpliktelse til å ikke såre mennesker unødvendig og det bør utvises stor varsomhet med sine partnere.

Forresten skjønner jeg ikke at dere jenter ikke klarer noe så enkelt som å holde seg til en av gangen? Seriemonogami liksom?

Jeg kan fint holde meg til en av gangen når man har en avtale om det, eller er sammen. Nå var det aldri noe problem i forhold til å såre hverandre i mitt tilfelle. Jeg var fullt klar over at han holdt på med andre hvis jeg ikke gadd å bli med ham hjem. Jeg holdt meg nå stort sett til samme person med unntak av én person, én enkelt gang.

Jeg har også hatt sex med folk jeg ikke har vært forelsket i, men da har det vært bare sex. Du skriver at dere ofte går tur, fester, går på kino osv, og det ville jeg neppe gjort hvis jeg ikke var ute etter noe mer enn bare sex. Man kan selvsagt gå på kino med venner også, men hvis man ofte finner på noe med en og samme mann alene (ikke sammen med en vennegjeng), og i tillegg har sex med ham og sover sammen med ham, så begynner det å nærme seg hvordan et forhold til en kjæreste er.

Jeg er enig i at attraksjon og forelskelse ikke holder hvis man er ute etter noen å leve sammen med, det er mange egenskaper som bør være på plass. Man kan selvsagt ha et midlertidig forhold selv om man ikke ser for seg hus og ekteskap og unger med vedkommende. Men det virker jo litt kjipt å være i et forhold (som knullekompiser eller hva du kaller det) hvis begge vet at det bare varer fram til en av partene finner noe bedre, liksom. Men er man desperat nok, så er det sikkert bedre enn ingenting. Jeg forstår behovet for sex, nærhet og noen å prate med, bare så det er sagt.

*fnys* Det innlegget der må være noe av det dummeste jeg har lest. Du tar kun utgangspunkt i dine følelser og meninger og forsøker å overføre dem til andre. Det var ikke et forhold ettersom vi ikke hadde de følelsene og forpliktelsene som følger med et forhold.

I tillegg bør du kanskje lese innlegget mitt skikkelig ettersom jeg sa vi iblant fant på ting sammen, jeg har aldri lagt det fram som at vi sov sammen tilnærmet hver natt, gikk på "date" osv. Det var en periode vi gikk mye tur sammen, fordi vi begge sleit med å sove, men vi tilhørte samme vennegjeng, og festet sammen (når jeg fester så fester jeg som regel sammen med flere, én person gjør ikke en fest).

I tillegg kommer du med at du ville synes det var kjipt å være i et forhold som ikke varer...javel, jeg ser ikke hvorfor det skulle være så kjipt? Bare fordi du synes det er kjipt betyr ikke at andre synes det, eller burde synes det. Jeg var overhodet ikke interessert i noe som helst annet enn vennskap og sex, det samme med ham. Vennskap og sex var det jeg ville ha fra ham, ikke kyssing, klining, dater osv. Han kunne dekke et behov jeg hadde, jeg slapp å finne meg one night stands, eller rote med og ha sex med halve vennegjengen.

En ting er folk man bare har sex med for sexens skyld og ikke bruker noe tid sammen med ellers.

Men hvis man skal oppføre seg som kjærester og gjøre alt som kjærester gjør sammen, men begge vet at det ikke kommer til å vare, så ville jeg kanskje tenkt at det var like greit å gjøre det slutt så fort som mulig. Et brudd har en tendens til å bli mer komplisert og smertefult jo lenger man har vært sammen, det er ihvertfall min erfaring.

Vi oppførte oss heller ikke som kjærester. Hadde vi oppført oss som kjærester hadde folk utenfor trodd vi var sammen, jeg hadde ikke flørtet masse med andre, jeg hadde holdt fyren i hånda, kost med ham offentlig, vi hadde hatt romantiske middager eller dater osv. Noe vi ikke hadde. At du tolker mitt utsagn om at vi gikk tur sammen, at vi dro på en Købentur sammen og at vi festet sammen som et forhold...Vel, da lurer jeg på hva du egentlig gjør med vennene dine.

For vår del så funket det aldeles utmerket. Jeg var forelska i en fyr jeg ikke kunne få, han hadde nettopp kommet ut av et forhold. Ingen av oss var forelska eller hadde noen forventninger, hvorfor skulle vi da synes det var vondt når det gikk over? Igjen, alle er ikke som deg. noen kan ha sex uten å ha følelser. Det har ikke nødvendigvis noe med å være desperat som du så søtt kaller meg i tidligere innlegg å gjøre. Jeg kunne lett funnet meg sexvenner som jeg ikke fant på ting med, jeg bare syntes vår ordning fungerte mye bedre. Så så jeg heller aldri på dette som et forhold. Jeg har helt andre kriterier for at det skal være et forhold, enn at man finner på ting sammen, noen ganger aleine, andre ganger sammen med resten av vennegjengen. For meg var han en kjempegod kompis, som jeg i blant hadde sex med.