redd for å miste jobben

[Gjest Gjest]

Søsteren min har en måned igjen av prøvetiden i den nye jobben. Nå er hun syk, og er så dårlig at hun blir helt utslitt bare av å komme seg hjemmefra og til jobben hver morgen. (ikke influensa, men en tilstand av litt mer varighet) Det er vondt å se som hun sliter. Jeg er redd hun presser seg selv for hardt. Kroppen trenger hvile.

Men hun tør ikke gå til legen og be om sykemelding, fordi hun ennå er i prøvetida på seks måneder. Dermed har hun ikke fast jobb ennå, og hun er livredd for at hun ikke skal få jobben hvis hun blir sykemeldt nå.

Har hun noen rettigheter? Eller kan arbeidsgiver finne på en tåpelig unnskyldning om at hun ikke var flink nok i jobben for så å slippe å gi henne fast ansettelse?

[Gjest misa]

For meg høres det ikke ut som at søsteren din klarer å jobbe fulltid, og da er det ikke riktig å slite seg gjennom 6 måneder, verken for henne eller arbeidsgiveren.

Synes du virkelig det er tåpelig at en arbeidsgiver ikke ville ansatt henne hvis hun til stadighet var syk, og kanskje over mange dager i slengen? Hva er i så fall tåpelig med det? Har du tenkt gjennom hva dette betyr for arbeidsplassen, for arbeidsgiver, og ikke minst, for kollegaene som må stille opp ekstra hver gang søsteren din ligger hjemme?

Det er ikke snakk om hun er flink nok eller ikke, kompetanse har hun sikkert. Men hvis hun ikke er i stand til å jobbe 100% bør hun ikke prøve å "lure" seg til en fulltidsstilling. Da bør hun søke en jobb og/eller stillingsprosent som hun er i stand til å takle.

For meg som arbeidsgiver hadde det vært et kjempeproblem hvis en ansatt var borte fra jobben ofte.

-misa

[Gjest Gjest]

Arbeidsmiljølovens § 15-6 Oppsigelsesvern i arbeidsavtaler med bestemt prøvetid

4) Dersom arbeidstaker har vært fraværende fra arbeidet i prøvetiden, kan arbeidsgiver forlenge den avtalte prøvetiden med en periode som tilsvarer lengden av fraværet. Forlengelse kan bare skje når arbeidstaker ved ansettelsen er skriftlig orientert om adgangen til dette og arbeidsgiver skriftlig har orientert arbeidstaker om forlengelsen innen utløpet av prøvetiden. Det er ikke adgang til forlengelse ved fravær som er forårsaket av arbeidsgiver.

Arbeidsmiljøloven har en "kan" regel om utvidelse av prøvetid, under forutsetning av det jeg har markert ut. Ellers er det mange arbeidsgivere som benytter seg av denne, samme § men første ledd:

(1) Blir arbeidstaker som skriftlig er ansatt på en bestemt prøvetid, sagt opp, må oppsigelsen være begrunnet i arbeidstakers tilpasning til arbeidet, faglige dyktighet eller pålitelighet.

Så utfallet kommer helt an på hvor godt inntrykk din søster har gjort på arbeidsgiver.

[Gjest misa]

Jeg kan også nevne at hvis søsteren din på jobbintervjuet ble spurt om sin helsetilstand, og hun oppga den til å være uproblematisk, så kan hun miste jobben senere hvis hun løy på dette punktet.

-misa

[Gjest ts]

misa: Nå trekker du konklusjoner helt ut av det blå her.

Søsteren min var ikke syk da hun ble ansatt. Hun er heller ikke varig syk, men er syk av mer varighet enn en influensa (du ser at det var det jeg skrev hvis du leser en gang til). Dette er noe som har dukket opp nylig, og hun venter på en operasjon. Etter operasjonen vil hun være 100% frisk.

[Gjest misa]

misa: Nå trekker du konklusjoner helt ut av det blå her.

Søsteren min var ikke syk da hun ble ansatt. Hun er heller ikke varig syk, men er syk av mer varighet enn en influensa (du ser at det var det jeg skrev hvis du leser en gang til). Dette er noe som har dukket opp nylig, og hun venter på en operasjon. Etter operasjonen vil hun være 100% frisk.

Du har helt rett, beklager det. Jeg tenkte med én gang på ME eller lignende, når du skrev det om influensa.

Hvis søsteren din er syk og skal opereres, og er fullt ut kompetent for jobben, ville jeg kanskje tatt det opp med arbeidsgiveren. Det er jo en helt forståelig situasjon, man kan jo bli syk når som helst, også i prøveperioden. Og som vedkommende over her skriver, kan prøveperioden forlenges.

Håper søsteren din kommer seg raskt, ønsker henne lykke til.

-misa

[Gjest Gjest]

For meg høres det ikke ut som at søsteren din klarer å jobbe fulltid, og da er det ikke riktig å slite seg gjennom 6 måneder, verken for henne eller arbeidsgiveren.

Synes du virkelig det er tåpelig at en arbeidsgiver ikke ville ansatt henne hvis hun til stadighet var syk, og kanskje over mange dager i slengen? Hva er i så fall tåpelig med det? Har du tenkt gjennom hva dette betyr for arbeidsplassen, for arbeidsgiver, og ikke minst, for kollegaene som må stille opp ekstra hver gang søsteren din ligger hjemme?

Det er ikke snakk om hun er flink nok eller ikke, kompetanse har hun sikkert. Men hvis hun ikke er i stand til å jobbe 100% bør hun ikke prøve å "lure" seg til en fulltidsstilling. Da bør hun søke en jobb og/eller stillingsprosent som hun er i stand til å takle.

For meg som arbeidsgiver hadde det vært et kjempeproblem hvis en ansatt var borte fra jobben ofte.

-misa

Jeg håper inderlig jeg aldri får en sjef som deg. Å si sånt ut fra det som står i startinnlegget er i beste fall ufølsomt. For ikke å snakke om uvitende og egoistisk.

Du er kanskje en av dem som mener at mennesker som plages av migrene eller ME ikke burde ha rett til å ha en jobb? Hørt om IA? Inkluderende Arbeidsliv. Det finnes måter å tilrettelegge for kronisk syke arbeidstakere sånn at også de kan få et fullverdig liv med den jobben de ønsker.

Jeg blir så oppgitt over sånne holdninger som at "syke mennesker lurer til seg en jobb". Ofte er det de samme menneskene som klager over uføretrygdede. Så hva pokker gjør man? Ikke kan man få jobb, og ikke kan man være ufør uten å bli sett ned på.

[Gjest misa]

Jeg håper inderlig jeg aldri får en sjef som deg. Å si sånt ut fra det som står i startinnlegget er i beste fall ufølsomt. For ikke å snakke om uvitende og egoistisk.

Du er kanskje en av dem som mener at mennesker som plages av migrene eller ME ikke burde ha rett til å ha en jobb? Hørt om IA? Inkluderende Arbeidsliv. Det finnes måter å tilrettelegge for kronisk syke arbeidstakere sånn at også de kan få et fullverdig liv med den jobben de ønsker.

Jeg blir så oppgitt over sånne holdninger som at "syke mennesker lurer til seg en jobb". Ofte er det de samme menneskene som klager over uføretrygdede. Så hva pokker gjør man? Ikke kan man få jobb, og ikke kan man være ufør uten å bli sett ned på.

Å si sånt uten å lese gjennom mitt andre innlegg, er i beste fall ufølsomt. For ikke å snakke om fordømmende og lite gjennomtenkt.

-misa

[Nabodama]

For meg høres det ikke ut som at søsteren din klarer å jobbe fulltid, og da er det ikke riktig å slite seg gjennom 6 måneder, verken for henne eller arbeidsgiveren.

Synes du virkelig det er tåpelig at en arbeidsgiver ikke ville ansatt henne hvis hun til stadighet var syk, og kanskje over mange dager i slengen? Hva er i så fall tåpelig med det? Har du tenkt gjennom hva dette betyr for arbeidsplassen, for arbeidsgiver, og ikke minst, for kollegaene som må stille opp ekstra hver gang søsteren din ligger hjemme?

Det er ikke snakk om hun er flink nok eller ikke, kompetanse har hun sikkert. Men hvis hun ikke er i stand til å jobbe 100% bør hun ikke prøve å "lure" seg til en fulltidsstilling. Da bør hun søke en jobb og/eller stillingsprosent som hun er i stand til å takle.

For meg som arbeidsgiver hadde det vært et kjempeproblem hvis en ansatt var borte fra jobben ofte.

-misa

Dette må du ALDRI råde noen til.

Greier man ikke full jobb fordi man er syk og helsa svikter, skal man ikke søke seg til en lavere stillingsprosent. Hvis man blir varig syk, taper man massevis av penger resten av livet fordi man da gikk ut av arbeidslivet med liten inntekt. En kan bli gradert sykemeldt, få graderte rehab-penger eller få gradert tidsbegrenset uførhet.

Spesielt kvinner gjør den tabben at de går ned i stilling fordi de ikke greier å være i 100% jobb pga helsa.

[Gjest misa]

Jeg synes uansett ikke det er riktig ovenfor en arbeidsgiver. Men det kan hende du har rett.

-misa

[Gjest Miley]

Å si sånt uten å lese gjennom mitt andre innlegg, er i beste fall ufølsomt. For ikke å snakke om fordømmende og lite gjennomtenkt.

-misa

det var faktisk akkurat det jeg tenkte om ditt første innlegg.

Til ts. Nå er det jo kommet nye sykemeldinger, der man i størst mulig grad skal tilrettelegge arbeidet før man går hjemme. Kan det være en løsning med tilrettelegging av arbeidsstedet kanskje? Jeg ville nok tatt det opp med legen og hørt hva han sa, og så eventuelt med sjefen.

[Gjest misa]

det var faktisk akkurat det jeg tenkte om ditt første innlegg.

Hm, mange som sliter med lesevansker her i dag ser jeg. Sånn med tanke på at jeg faktisk hadde to innlegg, og der jeg beklaget det feilaktige inntrykket jeg fikk først.

-misa

[Gjest Miley]

Hm, mange som sliter med lesevansker her i dag ser jeg. Sånn med tanke på at jeg faktisk hadde to innlegg, og der jeg beklaget det feilaktige inntrykket jeg fikk først.

-misa

At du skrev to innlegg endrer ikke innholdet i ditt første. Lesevansker har jeg nok ikke.

[Nabodama]

Jeg synes uansett ikke det er riktig ovenfor en arbeidsgiver. Men det kan hende du har rett.

-misa

Hvorfor er det feil overfor en arbeidsgiver å la være å gå ned i stilling, men heller bli sykemeldt i f.eks 50%, etterfulgt av rehab-penger og evt tidsbegrenset uførestønad?

Når sykepengeperioden er over etter 52 uker, står jo arb giver oftest fritt til å ansette en ny i 50% stilling (med mulighet for fast ansettelse), ettersom man da som oftest må søke permisjon.

Hvorfor skal arbeidsgiver tilgodeses her, istedet for den personen som taper store penger ved varig uførhet på å gjøre det på den måten du foreslår?

Jeg vet jeg forenkler her, ettersom mange er sykemeldte i lange perioder over flere år. Men arbeidsgiver har heller ikke rett til å råde noen eller å forlange at vedkommende skal gå ned i stilling fordi man er mye syk.

[Gjest misa]

At du skrev to innlegg endrer ikke innholdet i ditt første. Lesevansker har jeg nok ikke.

Og hva er så problematisk med mitt første innlegg egentlig?

Hvorfor er det feil overfor en arbeidsgiver å la være å gå ned i stilling, men heller bli sykemeldt i f.eks 50%, etterfulgt av rehab-penger og evt tidsbegrenset uførestønad?

Når sykepengeperioden er over etter 52 uker, står jo arb giver oftest fritt til å ansette en ny i 50% stilling (med mulighet for fast ansettelse), ettersom man da som oftest må søke permisjon.

Hvorfor skal arbeidsgiver tilgodeses her, istedet for den personen som taper store penger ved varig uførhet på å gjøre det på den måten du foreslår?

Jeg vet jeg forenkler her, ettersom mange er sykemeldte i lange perioder over flere år. Men arbeidsgiver har heller ikke rett til å råde noen eller å forlange at vedkommende skal gå ned i stilling fordi man er mye syk.

Det er urettferdig fordi arbeidsgiveren da må vente 1 år, som er ganske lenge, på å ansette en ny person. Problemet vil selvfølgelig være størst i små bedrifter, men da er det et virkelig problem også. I små bedrifter så er det oftest daglig leder selv som må steppe inn og jobbe når noen er syk, og hvis man i utgangspunktet jobber 50-60, og opp til 80, timer i uken, er det ganske tungt. I store bedrifter er ikke dette så problematisk.

En arbeidsgiver skal selvfølgelig aldri råde noen som er sykemeldt til å gå ned i stilling! Men det har jeg aldri sagt, og aldri hintet til heller, håper du skjønner det.

Hvis en person vet at han/hun ikke blir å klare å jobbe mer enn feks 50%, syns jeg det er feil å prøve å bli ansatt som heltid. Det skaper en del problemer for både arbeidsgiver og andre kollegaer. Nå kjenner ikke jeg de sosiale ordningene våre godt nok, men de resterende 50% burde jo staten sørge for. Noen som kan fortelle litt mer kanskje?

Så, hvis noen bevisst prøver på noe slikt vil jeg påstå at det er å utnytte en arbeidsgiver for å dekke opp for manglende sosiale ordninger. Og er det greit?

-misa

[Nabodama]

Og hva er så problematisk med mitt første innlegg egentlig?

Det er urettferdig fordi arbeidsgiveren da må vente 1 år, som er ganske lenge, på å ansette en ny person. Problemet vil selvfølgelig være størst i små bedrifter, men da er det et virkelig problem også. I små bedrifter så er det oftest daglig leder selv som må steppe inn og jobbe når noen er syk, og hvis man i utgangspunktet jobber 50-60, og opp til 80, timer i uken, er det ganske tungt. I store bedrifter er ikke dette så problematisk.

En arbeidsgiver skal selvfølgelig aldri råde noen som er sykemeldt til å gå ned i stilling! Men det har jeg aldri sagt, og aldri hintet til heller, håper du skjønner det.

Hvis en person vet at han/hun ikke blir å klare å jobbe mer enn feks 50%, syns jeg det er feil å prøve å bli ansatt som heltid. Det skaper en del problemer for både arbeidsgiver og andre kollegaer. Nå kjenner ikke jeg de sosiale ordningene våre godt nok, men de resterende 50% burde jo staten sørge for. Noen som kan fortelle litt mer kanskje?

Så, hvis noen bevisst prøver på noe slikt vil jeg påstå at det er å utnytte en arbeidsgiver for å dekke opp for manglende sosiale ordninger. Og er det greit?

-misa

Joda, skjønner deg bedre nå.

En skal ikke prøve å bli ansatt på heltid i en ny jobb når man vet man ikke har mulighet til å greie det, og derigjennom skape problemer i ettertid for den nye arbeidsplassen.

Det er jeg enig i.

En må ta situasjonen som den er når man blir syk Er man i utgangspunktet ansatt i 50% stilling, og blir syk, er det den inntekten man mister. Så klart en gjerne skulle hatt mer, men det burde man tenkt på da man var frisk. Akkurat som med forsikring, man kan ikke forsikre seg etter at skaden har skjedd heller.

Tror vi egentlig er ganske enige jeg..

[Gjest misa]

Joda, skjønner deg bedre nå.

En skal ikke prøve å bli ansatt på heltid i en ny jobb når man vet man ikke har mulighet til å greie det, og derigjennom skape problemer i ettertid for den nye arbeidsplassen.

Det er jeg enig i.

En må ta situasjonen som den er når man blir syk Er man i utgangspunktet ansatt i 50% stilling, og blir syk, er det den inntekten man mister. Så klart en gjerne skulle hatt mer, men det burde man tenkt på da man var frisk. Akkurat som med forsikring, man kan ikke forsikre seg etter at skaden har skjedd heller.

Tror vi egentlig er ganske enige jeg..

Ja, det ser sånn ut.

Tror jeg kom vel krast ut fra mitt første innlegg. Jeg mener ikke at de som blir syk skal straffes for det, og man kan jo bli syk når som helst. Hvis man i utgangspunktet er syk 50%, bør det være så gode sosiale ordninger til stede at man ikke trenger å tenke på tapt fortjeneste. For samfunnet er jo det også bedre. Vi vil jo gjerne at folk skal jobbe 50% hvis de kan, istedenfor å gå 100% sykemeldt.

-misa

[Nabodama]

Ja, det ser sånn ut.

Tror jeg kom vel krast ut fra mitt første innlegg. Jeg mener ikke at de som blir syk skal straffes for det, og man kan jo bli syk når som helst. Hvis man i utgangspunktet er syk 50%, bør det være så gode sosiale ordninger til stede at man ikke trenger å tenke på tapt fortjeneste. For samfunnet er jo det også bedre. Vi vil jo gjerne at folk skal jobbe 50% hvis de kan, istedenfor å gå 100% sykemeldt.

-misa

[Frey]

Ja, det ser sånn ut.

Tror jeg kom vel krast ut fra mitt første innlegg. Jeg mener ikke at de som blir syk skal straffes for det, og man kan jo bli syk når som helst. Hvis man i utgangspunktet er syk 50%, bør det være så gode sosiale ordninger til stede at man ikke trenger å tenke på tapt fortjeneste. For samfunnet er jo det også bedre. Vi vil jo gjerne at folk skal jobbe 50% hvis de kan, istedenfor å gå 100% sykemeldt.

-misa

Såfremt man ikke har en klar diagnose og ikke har prøvd å jobbe full stilling er det vanskelig å få uføretrygd. Gangen er c sånn: man jobber i 100%. Blir sykemeldt (arbeidsgiver må kun dekke de første to ukene med lønn, etter dette er det staten som dekker det) enten helt eller delvis. Denne mølla må normalt gjennomføres noen ganger, gjerne med utprøving av forskjellige tiltak. Når man til slutt har vært sykemeldt i et år må man søke rehabpenger. Noen blir forsøkt omskolert (attføring) og igjen de dette ikke funker for vil kanskje kunne få midlertidig uføretrygd. For ikke å bli straffet økonomisk som arbeidstaker må man stort sett gjennom dette - selv om man vet at man ikke klarer å jobbe mer enn 50%.

[Gjest misa]

Såfremt man ikke har en klar diagnose og ikke har prøvd å jobbe full stilling er det vanskelig å få uføretrygd. Gangen er c sånn: man jobber i 100%. Blir sykemeldt (arbeidsgiver må kun dekke de første to ukene med lønn, etter dette er det staten som dekker det) enten helt eller delvis. Denne mølla må normalt gjennomføres noen ganger, gjerne med utprøving av forskjellige tiltak. Når man til slutt har vært sykemeldt i et år må man søke rehabpenger. Noen blir forsøkt omskolert (attføring) og igjen de dette ikke funker for vil kanskje kunne få midlertidig uføretrygd. For ikke å bli straffet økonomisk som arbeidstaker må man stort sett gjennom dette - selv om man vet at man ikke klarer å jobbe mer enn 50%.

Hei.

Er usikker på hva du mener her. Først sier du at man begynner med å jobbe 100%, men på slutten sier du at man vet man ikke klarer 50%. Kan du oppklare? (PS: arbeidsgiver dekker de første 16 dagene, det kalles for arbeidsgiverperioden. Hvis man kommer tilbake til jobb og så blir syk igjen innen de neste 14 dagene, så blir det ikke ny arbeidsgiverperiode.)

-misa