Gjest Gjest Skrevet 8. oktober 2008 #1 Skrevet 8. oktober 2008 Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre... Min venninne har i mange år vært meget spesiell av seg, men på det sosiale plan har hun blitt "dummere" og "dummere". Hun er arbeidsløs da hun hater å bli kjent med nye mennesker og forholde seg til andre som hun ikke kjenner. Men å gå på sosialkontoret og slå neven i bordet er hun IKKE redd for... For noen mnd siden fikk hun for seg at ikke hun har matlyst. Hun raser ned i vekt, snakker konstant om hvor dårlig hun føler seg. Men alt er ganske gjennomskuende - det er oppmerksomheten - syndpåfølelsen og medlidenheten... Hun har flere barn! Nå har det ene barnet blitt så syk at h*n ligger på sykehuset. Vi alle prøver nå å stille opp siden hun er alenemor. Men nå vil hun brått ikke har vår hjelp. Hun mener vi alle er ute etter å "ta" henne. Vi har prøvd å si til henne på en veldig fin måte at kanskje det hadde hjulpet å få noen å snakke med!!!! Men nå er det vi som trenger psykologisk hjelp, ikke hun !!!! Hva skal jeg gjøre ???? Jeg tenker på ungene også for hun er veldig følsesmessig ustabil ovenfor dem.
hufsa! Skrevet 8. oktober 2008 #2 Skrevet 8. oktober 2008 Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre... Min venninne har i mange år vært meget spesiell av seg, men på det sosiale plan har hun blitt "dummere" og "dummere". Hun er arbeidsløs da hun hater å bli kjent med nye mennesker og forholde seg til andre som hun ikke kjenner. Men å gå på sosialkontoret og slå neven i bordet er hun IKKE redd for... For noen mnd siden fikk hun for seg at ikke hun har matlyst. Hun raser ned i vekt, snakker konstant om hvor dårlig hun føler seg. Men alt er ganske gjennomskuende - det er oppmerksomheten - syndpåfølelsen og medlidenheten... Hun har flere barn! Nå har det ene barnet blitt så syk at h*n ligger på sykehuset. Vi alle prøver nå å stille opp siden hun er alenemor. Men nå vil hun brått ikke har vår hjelp. Hun mener vi alle er ute etter å "ta" henne. Vi har prøvd å si til henne på en veldig fin måte at kanskje det hadde hjulpet å få noen å snakke med!!!! Men nå er det vi som trenger psykologisk hjelp, ikke hun !!!! Hva skal jeg gjøre ???? Jeg tenker på ungene også for hun er veldig følsesmessig ustabil ovenfor dem. Hei,kontakt barnevernet umiddelbart.Jeg var så dum å ikke gjorde det i lignende tillfelle og ungene er øddlagt.Skal aldri gjøre den feilen igjen!!
Gjest Gjest_gjesten_* Skrevet 8. oktober 2008 #4 Skrevet 8. oktober 2008 du kontakter barnevernet I MORGEN TIDLIG. Gjør du ingenting, vil du bli sittende og se på at x antall flotte unger blir ødelagt for resten av livet. min mor var slik, jeg skulle ønske noen ringte barnevernet for meg for 20 år siden. kanskje jeg ikke hadde vært så ustabil da.
TiaMaria86 Skrevet 8. oktober 2008 #5 Skrevet 8. oktober 2008 Finn ut hvem du skal snakke med, og gjør det. Finner mange gode tips på psykisk.no, ja.
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå