Hjemme med spedbarn?

[Gjest MrsC-ii]

Kjenner meg så igjen i dette. Det tok lang tid (mange måneder føltes det som) før det ikke tok hele dagen å gjøre seg klar for en tur ut. Om vi i det hele tatt kom oss ut. prøvde å få til en trilletur hver dag, slik at vi fikk litt frisk luft begge to. Har også hatt en baby som ikke syntes at det var ok å bare ligge i vogna i all evighet om hun ikke sov eller det skjedde noe hun kunne følge med på. Hadde flere i barselgruppa som kunne gå lange turer i skog og mark fordi babyen koste seg i vogna lenge. Vi fikk maks til to timer i strekk og da sov hun.

Det bedrer seg, men jeg synes at det var verst de tre-fire første månedene. Etter det gikk det litt bedre. Var så utrolig sliten på den tiden. Etter det hadde jeg litt mer oversikt over hvor lang tid ting tok f.eks mat, skifte bleie og at jeg fikk stelt meg tok en times tid lærte jeg. Uvurderlig kunnskap for å klare å komme seg et sted til avtalt tid

[Gjest Lilleulv]

Her kommer det litt an på dagsformen til den lille tror jeg. For noen ganger går det veldig fint å komme oss ut på tur. Da er han blid når jeg kler på og koser seg i vogna. Har hatt han med på senteret også, og det gikk veldig bra. Men andre dager er det ikke så aktuelt, og jeg synes da at det blir vanskelig å planlegge tur til oslo.

Jeg vil liksom bare at vi skal ha det koselig jeg da. Så hvis lillegutt ikke vil ligge alene, og ikke vil bli kledd på eller satt i bilstolen så utsetter jeg det til han er i humør til det.

[Honey]

Husker det så godt fra første gang slik du beskriver det. Orket ikke tanken på å reise noe lengre enn i nærmiljøet de første to-tre månedene. Men det gikk seg til og rundt tre måneder vendte jeg meg bl.a. til å amme på kjøpesenter o.l. Nå som jeg har nr. to er det en helt annen verden. Jeg føler jeg kan reise hvor som helst og når som helst med den lille. Tror det smitter over på bebisen også, for hun er stort sett rolig og fornøyd. Jeg blir langt fra like stresset denne gangen dersom hun skriker litt. Vet jo at det stort sett gjelder mat, bleie eller søvn ( og i noen tilfeller hvis det for varmt/kaldt).

Første gangen er det så mye å venne seg til at man trenger virkelig mye lengre tid på å tilpasse seg den nye tilværelsen. Og man sitter jo alene igjen når alle andre reiser på arbeid. Det krever litt av deg å få til en hverdag som blir fylt med noe annet enn å sitte hjemme med babyen. Dersom du vil finnes det ofte masse aktiviteter som er lagt opp for mor og baby i nærområdet, og da er det tilpasset for bleieskift, amming osv. Men det er også lov å bare nyte dagene hjemme og bli kjent med den lille. Jeg synes det kan bli litt for mye press og mas om at man skal på død og liv delta på alt mulig av mor/barn-aktiviteter. Spesielt når man er førstegangs.

Jeg kan love deg at det blir helt annerledes med nummer to. Men for å trøste deg i den situasjonen du er i, så kommer også du og babyen din til å finne deres rytme som passer dere best etter hvert. Du er fortsatt i en veldig tidlig fase og trenger nok litt mer tid på å bli trygg i rollen din. Lykke til!

[Gjest Gjest_Helen_*]

Hei!

Jeg ble lei meg når jeg leste innlegget. Det må være forferdelig å ikke kunne "gjøre noe"......

tenkte litt på det å "bære rundt" på ungen....er det så lurt? Ok , det hjelper til at ungen er stille, men er det gunstig i det lange løp å venne ungen til at den kan henge på armen hele dagen? Hva med å prøve unnaluring mannøvre? Sønnen min er også krevende, men jeg har sluttet med å ta han opp hver gang han ber om det ( og ikke det er mat/bleie varm/kald)- setter meg ved siden av han og stryker på han mens jeg prater- ellers har jeg et glimrende tips med vaskemaskin / tørketrommel og rennende vann!! Etter amming på morningen legger jeg han på stellematte på gulvet og starter vask mens kaldtvannet renner- han sovner som oftest som en stein. Da spiser jeg og tar meg en kaffekopp- så våkner han til og blir plassert i lekegrinden. Om uroene ikke fanger interessen blir det litt byssing og gyngestol- er jo godt med nærhet også da- bare det ikke tar hele dagen....! Så legger jeg han på badegulvet på matta igjen og skifter til turtøy. Funker å gå tur i 1-2 timer før jeg vet han våkner til igjen og er sulten. Som oftest er jeg ute av døra mellom 11 og 13, står opp mellom 9-10. Å gå på kjøpesentere enda (sønnen min er 7 uker) gjør jeg ikke enda da det er mye basilusker jeg godt kan vente litt med før han får. Matbutikk ar jeg tatt han med i, det har gått fint men det er jo litt styr nå som det er kalt ute og varmt inne. Alt blir bedre over tid!

:-)

[Gjest Gjest]

Hei!

Jeg ble lei meg når jeg leste innlegget. Det må være forferdelig å ikke kunne "gjøre noe"......

tenkte litt på det å "bære rundt" på ungen....er det så lurt? Ok , det hjelper til at ungen er stille, men er det gunstig i det lange løp å venne ungen til at den kan henge på armen hele dagen? Hva med å prøve unnaluring mannøvre? Sønnen min er også krevende, men jeg har sluttet med å ta han opp hver gang han ber om det ( og ikke det er mat/bleie varm/kald)- setter meg ved siden av han og stryker på han mens jeg prater- ellers har jeg et glimrende tips med vaskemaskin / tørketrommel og rennende vann!! Etter amming på morningen legger jeg han på stellematte på gulvet og starter vask mens kaldtvannet renner- han sovner som oftest som en stein. Da spiser jeg og tar meg en kaffekopp- så våkner han til og blir plassert i lekegrinden. Om uroene ikke fanger interessen blir det litt byssing og gyngestol- er jo godt med nærhet også da- bare det ikke tar hele dagen....! Så legger jeg han på badegulvet på matta igjen og skifter til turtøy. Funker å gå tur i 1-2 timer før jeg vet han våkner til igjen og er sulten. Som oftest er jeg ute av døra mellom 11 og 13, står opp mellom 9-10. Å gå på kjøpesentere enda (sønnen min er 7 uker) gjør jeg ikke enda da det er mye basilusker jeg godt kan vente litt med før han får. Matbutikk ar jeg tatt han med i, det har gått fint men det er jo litt styr nå som det er kalt ute og varmt inne. Alt blir bedre over tid!

:-)

Det var godt å lese denne, for jeg fikk helt angst for å få barn når jeg leste dette

[Gjest Gjest]

Hei. Jeg er en ung tante til 3 stykker, så jeg kan jo ikke snakke om min erfaring som "mor", men. De er mellom 1-6år, og alle sammen har hatt vogn.

Virker som at de har vært litt forskjellige på dette, hun eldste elsket vogna. Men så kom det en som egentlig bare ville bli bært litt...

Husker evt jeg passet på de mens mor var i butikken. Gråt...

Da hjalp det å løfte henne og bære henne litt rundt, tett inntil. Som om det var mye mer spennende å se seg rundt da.

Merker at de fleste gangene jeg passer henne, synes jeg det er enklere og egentlig bare løfte henne å gå rundt slik, for da er hun mer fornøyd.

Men hun får jo tåle vogna og, da. Det er ikke et veldig stort problem. Men tror altså at sjal er en god ting å ha vedsiden

Det er også fint å ha henne slik, for da snakker hun mye og peker rundt. Får mye kontakt med henne, enn i vogna.