Hundeeiere og båndtvang

[mysan]

Akk, jeg har en Staffordshire Bull Terrier, verdens blideste, snilleste, skjønneste gutt, med verdens største personlighet. Allikevel er han umulig å gå tur med, fordi han på død og liv tror han skal hilse på alle som beveger seg på samme skogsvei som vi går, der være seg hunder eller mennesker. Nå får han stort sett ikke hilsen på noen fordi jeg prøver å få den overdrevne iveren av ham, men han er stri og sær og har jernvilje.

Når han blir eldre er det fullt mulig at han blir agressiv overfor andre hannhunder, det er genetisk, og hva har jeg å stille opp med da, overfor andre hunder som kommer gallopperende løst i mot oss?

Det har ikke vært noe problem foreløpig, for de vi har møtt som har vært løse, har gått pent ved siden av eierne sine, og de som ikke er like veloppdragne har dratt like hardt i båndet som min hund gjør...

(I november blir det en helg i Trysil hos Nordenstam for vovse og meg.)

[Frey]

(I november blir det en helg i Trysil hos Nordenstam for vovse og meg.)

OT men hvorfor Nordenstam?

[Leo]

OT men hvorfor Nordenstam?

Spørsmålet slo meg også. Utred og begrunn, mysan!!!

Neida, men Nordenstam er omstridt, uten at jeg nødvendigvis er uenig med ham på alle punkter og det hadde vært artig å vite hvorfor du valgte nettopp ham. Det kan jo tenkes at enkelte "harde" hannhunder trenger litt annen dressur enn "positiv forsterkning" før de blir til å leve med?

[Gjest Gjest]

Akk, jeg har en Staffordshire Bull Terrier, verdens blideste, snilleste, skjønneste gutt, med verdens største personlighet. Allikevel er han umulig å gå tur med, fordi han på død og liv tror han skal hilse på alle som beveger seg på samme skogsvei som vi går, der være seg hunder eller mennesker. Nå får han stort sett ikke hilsen på noen fordi jeg prøver å få den overdrevne iveren av ham, men han er stri og sær og har jernvilje.

Når han blir eldre er det fullt mulig at han blir agressiv overfor andre hannhunder, det er genetisk, og hva har jeg å stille opp med da, overfor andre hunder som kommer gallopperende løst i mot oss?

Det har ikke vært noe problem foreløpig, for de vi har møtt som har vært løse, har gått pent ved siden av eierne sine, og de som ikke er like veloppdragne har dratt like hardt i båndet som min hund gjør...

(I november blir det en helg i Trysil hos Nordenstam for vovse og meg.)

Skjønner godt denne problemstillingen, mysan. Lykketil

[Tabris]

Spennende, mysan! Kan vi få rapport på hvordan det gikk etter den helgen? :-D

Endret 19. oktober 2008 av Tabris

[mysan]

OT men hvorfor Nordenstam?

Spørsmålet slo meg også. Utred og begrunn, mysan!!!

Neida, men Nordenstam er omstridt, uten at jeg nødvendigvis er uenig med ham på alle punkter og det hadde vært artig å vite hvorfor du valgte nettopp ham. Det kan jo tenkes at enkelte "harde" hannhunder trenger litt annen dressur enn "positiv forsterkning" før de blir til å leve med?

Kompis og jeg har vært både på valpekurs og grunnkurs hos Hund i Sentrum, med lite hell.

Jeg klarer sånn nogenlunde å få med meg hva de lærer meg, mens jeg prøver å holde hundens fokus på meg istedet for alt mulig annet - hvilket faktisk ikke har vært mulig.

Han er flink her hjemme, uten forstyrrelser, men på kurs er han helt fryktelig, og måtte mer enn en gang forvises til bilen og buret sitt fordi han peste ut både seg selv og meg, og slik er han ennå.

Nordenstam er vel mer av den gamle skole, som ser en hund som en hund, og kanskje bruker hundesjefens egne metoder for å få kustus på de firbente? Det er i hvert fall mitt inntrykk av opplegget deres. Godbiter og ros funker ikke på Kompis. For ham betyr "Braaaaa Kompis" at nå er han fri og kan fortsette å stresse og pese.

Eksempler:

- Sitt.

Han sitter.

- Så flink du er

Han er ferdig med å sitte og vimser avgårde

- Sitt

Han sitter

- Bli

Han blir.

- Så flink!!

Han er ferdig med å bli...

osv

Og så er det ut på tur:

- Gå pent!

Han strever med å sakne tempoet, og klarer det en liten stund

- Ja, så flink

Han er ferdig med å prøve. Han fikk ros og da er leken over.

Møter vi andre, forsvinner mor (jeg) ut av hans bevissthet og han er en villhund som kan gjøre som det passer ham. Ingen flokkleder som hemmer ham, nei. Han er sin egen flokkleder og sin egen flokk. Jauda!!

Nå begynner han å bli så sterk at det faktisk går utover skuldre og nakke på meg og gå tur med ham, så drastiske tiltak må settes inn. Om Nordenstam klarer dette noe bedre enn Hund i Sentrum, gjenstår og se. Gjør de ikke så får jeg bare gå her, og glede meg til han blir en gammel, bedagelig og litt sliten hund. Hurra.

[Frey]

Nordenstam er vel mer av den gamle skole, som ser en hund som en hund, og kanskje bruker hundesjefens egne metoder for å få kustus på de firbente? Det er i hvert fall mitt inntrykk av opplegget deres.

Jeg kjenner folk som har vært hos Nordenstam. Den ene hunden var en litt vanskelig riesen hannhund, og Nordenstams løsning for å finne ut om hunden ville yppe til slagsmål var å stenge bikkja inne sammen med en kav gal schäferhann for å se hvem som røyk på hvem..

I forhold til eksemplene du nevner ser det for meg ut som dere trenger å trene, trene, trene, trene for å få det til å sitte. Han setter seg jo på kommando. POenget er jo da å finne en forsterker som er verdens beste og fortsette å trene til det sitter hvorsomhelst, nårsomhelst. Først trener man hjemme. Så trener man på gata uten nevneverdige forstyrrelser, og så videre. Tren på en ting av gangen, ikke både sitt, dekk osv i samme treningsøkt.

Husk at han er ung, og det vrimler av pubertetslopper i blodet: ting tar tid!

Det finnes flere gode kurstilbud i Osloområdet: familiehunden.no (bruker klikker), Lundquist, Din Beste Venn, Oslo Hundeskole.

Lykke til!

[Gjest Gjest]

Akk, jeg har en Staffordshire Bull Terrier, verdens blideste, snilleste, skjønneste gutt, med verdens største personlighet. Allikevel er han umulig å gå tur med, fordi han på død og liv tror han skal hilse på alle som beveger seg på samme skogsvei som vi går, der være seg hunder eller mennesker. Nå får han stort sett ikke hilsen på noen fordi jeg prøver å få den overdrevne iveren av ham, men han er stri og sær og har jernvilje.

Når han blir eldre er det fullt mulig at han blir agressiv overfor andre hannhunder, det er genetisk, og hva har jeg å stille opp med da, overfor andre hunder som kommer gallopperende løst i mot oss?

Det har ikke vært noe problem foreløpig, for de vi har møtt som har vært løse, har gått pent ved siden av eierne sine, og de som ikke er like veloppdragne har dratt like hardt i båndet som min hund gjør...

(I november blir det en helg i Trysil hos Nordenstam for vovse og meg.)

Vurdert å dra bikkja di på miljøtrening? Jeg hadde samme problemet med malamute tispa mi, og etter litt miljøtrening så kan hun gå rett forbi andre hunder og folk uten å se på de.. Hun får signal fra meg hvis hun får lov.

Tilbake til dette med at folk ikke har hundene sine i bånd, så har jeg noen sterke meninger der. Jeg hadde for noen år siden en elghund som på sine eldre dager ble svært agressiv. Jeg var ute på ski med han og møtte på ei dame med tre settere.. Og det er typisk at fuglehunder, de skal løpe løs!! Jeg brukteen helvetes kjft på den personen jeg da kalte kjerringa, om at hun for f..n fikk holdehundene sine i bånd. Det at hundene hennes ikke er aggeresive spiller ingen rolle så lenge jeg ikke aner hva min hund kan gjøre. Nettop derfor hadde jeg min i bånd. Dette er altså en plass der hele bygda går på ski på søndager. Det er unger og voksne som er redd hunder, og det er andre hunder der også. Selv har jeg nå bare malamute og hun er snill som dagen er lang. Men er det noe spennende så stikker hun! dessuten syntes jeg det er veldig behagelig å få litt hjelp med pulken, så hun går støtt i bånd! Det finns unntak der også, og det er på fjellet hvis jeg har 100% kontroll på området..

Møter jeg folk i skisporet i ag med løse hunder så sier jeg ifra på en pen måte, men det virker ikke som de skjønner det.. Hadde med meg nevøen min mye på skitur før, men nå vil han ikke være med lenger.. han er redd hunder, og for stor for pulken.

DET ALLE SKAL TENKE PÅ ER AT SELV OM DIN HUN ER SNILL OG FORNUFTIG, SÅ ER IKKE DERES HUND DEN ENESTE LANGS VEIEN!

[Leo]

Jeg kjenner folk som har vært hos Nordenstam. Den ene hunden var en litt vanskelig riesen hannhund, og Nordenstams løsning for å finne ut om hunden ville yppe til slagsmål var å stenge bikkja inne sammen med en kav gal schäferhann for å se hvem som røyk på hvem..

Da må jeg få spørre hvem som serverte den versjonen av historien?

I forhold til eksemplene du nevner ser det for meg ut som dere trenger å trene, trene, trene, trene for å få det til å sitte. Han setter seg jo på kommando. POenget er jo da å finne en forsterker som er verdens beste og fortsette å trene til det sitter hvorsomhelst, nårsomhelst. Først trener man hjemme. Så trener man på gata uten nevneverdige forstyrrelser, og så videre. Tren på en ting av gangen, ikke både sitt, dekk osv i samme treningsøkt

Men hva når du ikke finner en forsterker som er bedre enn naturens egne? Leverpostei eller en klikkelyd kan aldri bli den ultimate lykke for en hund. Den ultimate lykke for en hund er enten å bli leder av flokken eller å tilfredstille flokklederen. Når hunden lyder kommandoer er det det siste som har skjedd. I noen, som f.eks. i Mysans tilfelle, må det første forholdet etableres først og da tror jeg Nordenstams metoder har noe for seg.

Jeg er faktisk enig med vedkommende som mente (Tror det var Steen) som har skrevet at vi holder på å ødelegge avlsmaterialet hos flere raser, bl.a. Schafere, fordi vi tror at en tøff og pågåend vakt-/gjeterhundrase kan la seg stimulere og dressere v.h.a. såkalt "myke" metoder. De virkelig flotte hundene blir aldri avlet på fordi de avlives som "aggressive" i 1 - 2 års alder. Det er ingen som mener at man skal slå og mishandle hunder, men for en dominant hannhund så er faktisk til dels voldsomme slosskamper en del av oppveksten.

I sin tid dresserte jeg for øvrig min (lille...) hannhund til jeg bokstavelig talt så rødt og han kan sitte, stå, gå på fot etc. hvor-som-helst, men det eneste som fikk ham fra å fly rett i synet på andre hunder var skikkelig juling. Ikke av meg, men fra andre hannhunder som han så at jeg kunne kontrollere fordi de var gamle og erfarne og dermed oppfattet meg som flokkleder. ("Julingen" han fikk foregikk i kontrollerte former, men som alle andre "smågutter" blødde han litt neseblod og måtte få et par sting).

Det ene utelukker ikke det andre, og det tror jeg Mysan har forstått når det kommer til hundeoppdragelse!

[Leo]

Og da regner jeg med at dere forsto at jeg ikke mener at alle hunder trenger slik oppdragelse. De fleste hunder underordner seg enkelt og greit eieren sin i løpet av valpemånedene og aksepterer ham/henne som "flokkleder" helt uten videre.

Det hører også med til historien at min, nå 13 år gamle, hund ble et svært så veltilpasset individ etter hvert.

[Frey]

Da må jeg få spørre hvem som serverte den versjonen av historien?

Eier av hunden - som ga samtykke til forsøket, og egentlig ikke så noe problem med det.

Men hva når du ikke finner en forsterker som er bedre enn naturens egne? Leverpostei eller en klikkelyd kan aldri bli den ultimate lykke for en hund. Den ultimate lykke for en hund er enten å bli leder av flokken eller å tilfredstille flokklederen. Når hunden lyder kommandoer er det det siste som har skjedd. I noen, som f.eks. i Mysans tilfelle, må det første forholdet etableres først og da tror jeg Nordenstams metoder har noe for seg.

Nå er jo hunden til Mysan fremdeles bare en valp, og valper er formbare. Man kan heller ikke forvente at så unge hunder har hverdagsdressuren spikret. Man må trene, trene, trene - selv om man går på kurs hos Nordenstam.

Den ultimate forsterkeren trenger jo heller ikke å ha noe med klikker eller leverpostei og gjøre. For min eldste er det den største lykken i verden å leke dralek med mor f eks.

Men dette er jo Mysan sitt valg. Etter å ha lest det hun har skrevet om hunden gjennom endel tråder så har jeg forstått det sånn at dette er den første hunden, og jeg har gjort meg mine tanker om at hun ikke har mye erfaring og kjennskap til hundetrenere (beklager Mysan, om dette er feil).