Hva koster en tenåring?

[Gjest pling]

Hva mener dere om denne situasjonen?

Mor og far er skilt. De har en datter på 15 sammen. Datteren bor hos mor, men besøker far annenhver helg, pluss enkelte ukedager når hun selv vil. I tillegg er hun hos far tre uker hver sommer, annenhver jul/påske/skoleferie, og når mor reiser på ferie med sin nye kjæreste (flere uker pr år).

Far tjener 350.000, mor tjener 400.000. (Omtrentlige tall)

Far betaler 1750 pr mnd i bidrag for datteren. Regnet ut på offentlig bidragskalkulator i forhold til gjeld og inntekt. I tillegg betaler han fast hver måned faste utgifter på ca 800 kr for datteren, dette inkluderer busskort, telefonregning og organisert fritidsaktivitet. Datteren får også lommepenger av far når hun gjør husarbeid for han. Når hun trenger dyre ting som ny vinterjakke/sko eller ny sykkel, så spleiser han og mor.

Mor mener hun får for lite penger av far. Det er dyrt å ha en tenåringsdatter. Datteren er opptatt av dyre merkeklær, bruker masse sminke og hårstylingprodukter, går gjerne på kino et par ganger i uka, kjøper mat i skolekantina istedet for å ta med matpakke osv.

Far mener datteren bør læres å ta bedre vare på pengene sine og ikke bruke opp alt straks. Han mener også at hun burde jobbe selv for å opprettholde et stort forbruk (være barnevakt eller lignende). Dette er ting han snakker med datteren sin om, men hun er ikke enig. Mor mener far må gi mer penger.

Hva bør far gjøre i denne situasjonen? Han har ikke mye penger til overs når faste utgifter er betalt.

[Rosalie]

Kan ikke skjønne annet enn at far bidrar mer enn nok. Skal datteren ha høyt forbruk, får hun skaffe seg inntekt selv.

[Gjest Gjest_Elisabeth_*]

Er enig med far. Datteren får ta seg jobb og/eller lære seg å spare til det hun vil ha. Tenåringer har godt av å erfare at det de vil ha det må de jobbe hardt for.

Hilsen ei mor til 2 tenåringsdøtre som tjener mindre enn far i denne historien.

[Gjest #MOR#]

Greit nok at datteren kan få seg en jobb for å tjene penger til eget høyt forbruk.

Men!! Man har som foreldre forsørgeransvaret for barna inntil de er 18 år.

Jeg er mor til to tenåringsgutter.

Det blir dyrere å ha barn ettersom de blir større og det har ikke noe med at de har høyt eller dyrt forbruk!

Tenk klær og sko. Min 16 åring har vokst 20 cm det siste året og det betyr at han har trengt mye nye klær det siste året også. Klærne koster like mye som til en voksen! Hvis man samtidig tenker på at han har vokst 3 skostørrelser på et år og at han da har måttet få mange par nye sko - og vi snakker voksenstørrelser. Også ganger vi dette med to ettersom jeg har to barn.

Tenåringer spiser like mye som en voksen.

De trenger mer ting og tang enn barn.

Toalettsaker.

Utgiftene til fritidsaktiviteter er høyere.

Man kan søke om stipend på videregående (til bøker og utstyr) men med den inntekten som foreldrene i ts sitt eksempel har så får man ikke noe. Enda en utgiftspost. Min gutt på 16 begynte på videregående i høst og selv om vi fikk tak i mange brukte bøker så kom vi opp i 5.000,- i bøker og utstyr (han går yrkesfaglig og da må man ha klær og ting også).

Mine barn har jobber og bruker pengene til klær, kino og de tingene som de trenger ekstra. Vi voksne kjøper det som de trenger!

I tilleggg har de spart konfirmasjonspengene slik at eldstemann nå har kunnet kjøpe seg moped (han bruker egne tjente penger til bensin).

JA - det er dyrt å ha tenåringer.

Jeg er gift og vet ikke hvordan de bidragspengene fungerer. Så jeg lurer på: er bidraget det samme for en 8-åring som for en 16-åring? Jeg synes det burde bli høyere når barna blir større. Å kjøpe nye vinterklær og vintersko til en 16 åring er mye dyrere enn til en 8-åring: selv om man går på de billige butikkene.

[Gjest pling]

JA - det er dyrt å ha tenåringer.

Jeg er gift og vet ikke hvordan de bidragspengene fungerer. Så jeg lurer på: er bidraget det samme for en 8-åring som for en 16-åring? Jeg synes det burde bli høyere når barna blir større. Å kjøpe nye vinterklær og vintersko til en 16 åring er mye dyrere enn til en 8-åring: selv om man går på de billige butikkene.

Hvis du leser startinnlegget litt nøye så ser du at i dette tilfellet bidrar far med mer enn barnebidraget.

Datteren går ikke på videregående ennå. Når den tid kommer vil far naturligvis spleise på bøker og annet nødvendig utstyr.

Datteren har ikke vokst de siste par årene. Når hun trenger nye klær er det vanligvis for å følge moten, aldri fordi hun har vokst ut av det hun har.

[Gjest #MOR#]

Hvis du leser startinnlegget litt nøye så ser du at i dette tilfellet bidrar far med mer enn barnebidraget.

Datteren går ikke på videregående ennå. Når den tid kommer vil far naturligvis spleise på bøker og annet nødvendig utstyr.

Datteren har ikke vokst de siste par årene. Når hun trenger nye klær er det vanligvis for å følge moten, aldri fordi hun har vokst ut av det hun har.

Jaja.

Mitt innlegg var mest for å vise at det kan koste mye å ha tenåringer.

[Gjest Ingeniøren]

Hva sier mor til datterens forbruk da? Men jeg støtter faren i at jenta bør lære å tjene egne penger, det er veldig sunt. Uansett om foreldrene er gift eller ikke kan man ikke som tenåring forvente å få nok penger til å spise kantinemat hele tiden. Hvertfall ikke i tillegg til merkeklær, kinobesøk og andre dyre forbruksvaner. Barn må lære å prioritere.

[Gjest pling]

Hva sier mor til datterens forbruk da? Men jeg støtter faren i at jenta bør lære å tjene egne penger, det er veldig sunt. Uansett om foreldrene er gift eller ikke kan man ikke som tenåring forvente å få nok penger til å spise kantinemat hele tiden. Hvertfall ikke i tillegg til merkeklær, kinobesøk og andre dyre forbruksvaner. Barn må lære å prioritere.

Mor mener også at datterens forbruk er for stort. Hennes løsning på problemet er at far skal betale mer.

[Gjest Gjest]

Mor mener også at datterens forbruk er for stort. Hennes løsning på problemet er at far skal betale mer.

Så mor mener at forbruket er for stort men ok om far betaler?

Det blir feil.

[Gjest pling]

Så mor mener at forbruket er for stort men ok om far betaler?

Det blir feil.

Enig med deg.

Mor klager over at det er dyrt å ha en tenåring. Datteren bruker så mye penger. Men hun krever ikke at datteren må finansiere dette selv ved å jobbe. Hun velger å gå andre veien og be far om mer penger.

Det hører med til historien at mor har et stort forbruk selv. Hun kjøper gjerne klær som koster 2-3000 pr plagg, og er veldig opptatt av alltid å ha det fineste og beste av sånt som mobiler. Datteren blir naturlig nok påvirket av dette.

[Gjest Gjest]

Greit nok at datteren kan få seg en jobb for å tjene penger til eget høyt forbruk.

Men!! Man har som foreldre forsørgeransvaret for barna inntil de er 18 år.

Foreldre underholdningsplikt til barnet er ferdig på vgs, dvs. til det er 19-20 år.

[Fluffie]

Gi datteren en fast sum per maaned som skal dekke alt av fjas som klaer og annet dill, kino ++ Datteren laerer seg at hun maa spare til luksus som merkeklaer og hvordan hun selv passer sin egen oekonomi. En liten jobb vil ogsaa vaere bra for henne.

Far skal ikke bidra med mer utenom bidrag med mindre han selv velger det, mor skal holde seg unna den biten.

[Gjest Gjest]

Greit nok at datteren kan få seg en jobb for å tjene penger til eget høyt forbruk.

Men!! Man har som foreldre forsørgeransvaret for barna inntil de er 18 år.

Man har forsørgeransvar, og det virker jo som faren betaler greit for seg, men det betyr jo ikke at man skal sponse "alt" datteren ønsker seg av merkeklær og unødvendig forbruk. Jeg mener at det er sunt å sette grenser selv om man kunne hatt råd til å betale for alt. De med god råd i min familie har gjort det slik at man betaler for det ungene trenger innen normal/nøktern prisklasse (tipper dyrere enn H&M, men billigere enn merker som Diesel, Fornarina etc), og om de på død og liv må ha merkeklær må de jobbe for å tjene nok til mellomlegget. Det høres ut som en god løsning.

Trådstarter skriver at jenta ikke har vokst på to år - jeg synes nå hun kan få nye klær likevel, men man bør legge seg på et greit nivå når det gjelder antall plagg og pris. Men skjønner at det kan være vanskelig å komme til enighet når foreldrene har forskjellig oppfatning av hva som er nødvendig å ha...

[Rosalie]

Foreldre underholdningsplikt til barnet er ferdig på vgs, dvs. til det er 19-20 år.

Men det betyr ikke at man som foreldre skal måtte støtte opp under luksusvaredyr-livsstilen som tenåringer har en tendens til å legge seg til. Man trenger ikke jeans, solbriller og andre fancy-schmancy ting til flere tusen pr stykk. Og man trenger ikke flere par yttertøy til hver sesong. Morsomt å ha, ja, men da får man regne med å skaffe det selv.

Tenåringer har slett ikke vondt av å lære seg at penger ikke vokser på trær, og at luksusforbruk er det siste man bruker penger på - etter at alt nødvendig er kjøpt inn og en passe slump er satt inn på spare-/buffer-konto.

[Gjest TS]

Man har forsørgeransvar, og det virker jo som faren betaler greit for seg, men det betyr jo ikke at man skal sponse "alt" datteren ønsker seg av merkeklær og unødvendig forbruk. Jeg mener at det er sunt å sette grenser selv om man kunne hatt råd til å betale for alt. De med god råd i min familie har gjort det slik at man betaler for det ungene trenger innen normal/nøktern prisklasse (tipper dyrere enn H&M, men billigere enn merker som Diesel, Fornarina etc), og om de på død og liv må ha merkeklær må de jobbe for å tjene nok til mellomlegget. Det høres ut som en god løsning.

Trådstarter skriver at jenta ikke har vokst på to år - jeg synes nå hun kan få nye klær likevel, men man bør legge seg på et greit nivå når det gjelder antall plagg og pris. Men skjønner at det kan være vanskelig å komme til enighet når foreldrene har forskjellig oppfatning av hva som er nødvendig å ha...

Jenta FÅR nye klær!

Problemet er at hun vil ha dyre klær til 1000-1500 kroner pr stk veldig ofte. Og at hun aldri får nok klær og sko, som tenåringsjenter flest.

[Nabodama]

Men det betyr ikke at man som foreldre skal måtte støtte opp under luksusvaredyr-livsstilen som tenåringer har en tendens til å legge seg til. Man trenger ikke jeans, solbriller og andre fancy-schmancy ting til flere tusen pr stykk. Og man trenger ikke flere par yttertøy til hver sesong. Morsomt å ha, ja, men da får man regne med å skaffe det selv.

Tenåringer har slett ikke vondt av å lære seg at penger ikke vokser på trær, og at luksusforbruk er det siste man bruker penger på - etter at alt nødvendig er kjøpt inn og en passe slump er satt inn på spare-/buffer-konto.

Jepp, dette er faktisk en viktig del av oppdragelsen. Hvordan skal de ellers lære å styre pengene når de blir voksne?

[Nabodama]

Jenta FÅR nye klær!

Problemet er at hun vil ha dyre klær til 1000-1500 kroner pr stk veldig ofte. Og at hun aldri får nok klær og sko, som tenåringsjenter flest.

Slike ting må mine døtre betale for selv ved å jobbe. Begge har deltidsjobb ved siden av skolen. (de får selvsagt nødvendige klær/sko/utstyr av oss)

Sånn lærer de å forvalte pengene sine, de sparer til store og små ting de ønsker seg, og i tillegg lærer de hvordan arbeidslivet fungerer.

Endret 8. oktober 2008 av Nabodama

[Gjest Gjest_meg_*]

Jeg synes også at ungom bør jobbe selv for å få penger til dyre merkeklær.

Men det er ikke bare bare for veldig unge å få jobb.

Hva slags jobb har deres 15-16 åringer da?

[Nabodama]

Jenta mi og venninna har jobbet på gatekjøkken i over et år, de er 16 nå.

Det er forresten mange her jeg bor som er i jobb i den alderen.

[Gjest Gjest_Elisabeth_*]

Foreldre underholdningsplikt til barnet er ferdig på vgs, dvs. til det er 19-20 år.

Ja, det er riktig. Men jeg mener at om ungdommen fikk f.eks. det nødvendige av ytterklær (som kan være en dyr investering for foreldre) og disse plaggene passer og ikke er veldig utslitt året etterpå så trenger de ikke ny pakke med årstidens ytterklær da også. Om ungdommen på død og liv må ha den jakka til 1000 kr og det henger et utall med jakker i skapet kjøpt i løpet av de siste par årene så får hun spare til den jakka selv.

Det er lov å bruke hodet. Det er ikke foreldres plikt å gjøre barna våre til bortskjemte, kravstore og late mennesker. Det er en del av oppdragelsen at de skal lære seg å disponere penger, få økonomisk sans og å jobbe for det de vil oppnå.

Datteren min forsørget jeg til hun var 19 år, da flyttet hun hjemmefra.