Samværsløsning

[Far til 2]

Jeg tror NY GJEST har rett!

Samtidig fartil2: Jeg mener det er positivt at kvinner sier at de er negative til at far skal få hovedomsorg (og kvinner da bare får samvær) og at menn også sier at de er negative til at moren skal få hovedomsorg (og menn bare samvær) for på den måten så viser vi at vi tenker sjæl og ikke er marionetter for myndighetene. Vi velger selv og velger delt omsorg. Kanskje ikke 50/50, men vi deler ihvertfall omsorgen for barna våre med den andre foreldren!

Problemet er at vi ÈR marionetter. VELDIG mange menn (utover undertegnede) har latt oss bli overbevist av meklere om at vi ikke har noe som omsorgsforeldre å gjøre, ettersom enkelte meklere fremstiller seg selv som autoriteter på dette området.

Dette bekreftes i St.meld. 29 2002-2003 hvor over 60% av alle fedrene ønsker er samvær (om jeg husker tallet rett). Samtidig sier fedrene at de tror over 70% av barna ønsker mer samvær. Med en slik holdning er det liten tvil om at både barn og fedre blir avspist med vesentlig mindre samvær enn det som en bør kunne forvente. Og årsaken er at vi har latt meklerene/sosionomene styre deler av samværstreneringen. Noe annen mening er ikke mulig å forscare ettersom så mange barn ønsker mer samvær og så mange fedre ønsker mer samvær. Flertallet blir mao ikke hørt og vi blir dermed marionetter for myndigheter og sosionomer.

Samtidig må vi huske at det å ha en omsorgsforelder og en samværsforelder ikke alltid blir en løsning fordi foreldre er i konflikt! At man velger denne løsningen oppfordrer heller ikke alltid til konflikt. Det er mange skilte par som velger tradisjonelt men som allikevel klarer å være gode venner.

Det er også mange som velger 50/50 men som fortsatt ikke tåler trynet på hverandre. (men som da slipper å krangle om penger og bidrag fordi de har lik omsorg).

Der er så mange varianter her.

Det er klart det er mange varianter. Men det finnes INGEN SOM HELST TVIL hos meg om at samværsløsningen er årsaken til de aller fleste konflikter.

Som du sier er det mange likevel varianter. Derfor må også myndighetene åpne for fler varianter. Dette inkluderer feles omsorg slik at ikke et mindretall, i samme grad som idag, kan frata barn en viktig forelder når begge foreldrene er oppegående nok til å ta del i omsorgen.

[Gjest Gjest_SuzyQ_*]

Det er klart det er mange varianter. Men det finnes INGEN SOM HELST TVIL hos meg om at samværsløsningen er årsaken til de aller fleste konflikter.

Som du sier er det mange likevel varianter. Derfor må også myndighetene åpne for fler varianter. Dette inkluderer feles omsorg slik at ikke et mindretall, i samme grad som idag, kan frata barn en viktig forelder når begge foreldrene er oppegående nok til å ta del i omsorgen.

Er det ikke ofte heller slik da at det er det at man allerede har en konflikt som gjør at man ikke klarer å velge riktig omsorgs/samværsform?

Det er jo ikke alltid slik at det er valg av samvær osv som utløser konflikten? Konflikten er vel samlivsbruddet i seg selv. Jo verre konflikten er der jo verre blir det å bli enige om hvor barna skal bo. Om man ikke har en fullt så opprivende skilsmisse/samlivsbrudd så er det også langt lettere å samarbeide om barna.

Sånn sett synes ikke jeg det det blir for lettvint å alltid skylde på myndighetene. Stort sett så er det ikke myndighetenes bestemmelser (som vi her ikke er tvunget til å følge) som lager konfliktene. Men er vi allerede i en stor konflikt så er det jo klart at myndighetenes ståsted vil være med på å eskalere konflikten.

[Far til 2]

Er det ikke ofte heller slik da at det er det at man allerede har en konflikt som gjør at man ikke klarer å velge riktig omsorgs/samværsform?

Det er jo ikke alltid slik at det er valg av samvær osv som utløser konflikten? Konflikten er vel samlivsbruddet i seg selv. Jo verre konflikten er der jo verre blir det å bli enige om hvor barna skal bo. Om man ikke har en fullt så opprivende skilsmisse/samlivsbrudd så er det også langt lettere å samarbeide om barna.

Ikke overaskende er jeg uenig.

Samlivsbruddet er naturligvis en påkjenning for alle parter. Ihvertfall ganske ofte. Men når en av partene mister ALT, blir det krig. Denne krigen kunne utvilsomt vært unngått om i det minste alle parter ble hørt. Dette medfører at barn burde bli spurt av en utenforsående objektiv advokat (sosionomer ønsker som kjent at barn altid skal bo hos mor og er derfor uegnet til den jobben de gjør). På den måten kunne barnets ønsker og behov bli ivaretatt på en langt bedre måte enn idag. Jeg kjenner INGEN BARN som ønsker å miste samværet med en oppegående forelder, enten de er 10 år eller 2 år.

Samtidig må samværet sikres så langt det er mulig der det velges tradisjonelt og bostedsforelder kansje velger å flytte så langt at samvær blir umulig.

Sånn sett synes ikke jeg det det blir for lettvint å alltid skylde på myndighetene. Stort sett så er det ikke myndighetenes bestemmelser (som vi her ikke er tvunget til å følge) som lager konfliktene. Men er vi allerede i en stor konflikt så er det jo klart at myndighetenes ståsted vil være med på å eskalere konflikten.

Å myndighetene klarer utvilsomt å eskalere konflikten slik du sier. Det gjøres ved at "fagfolk" uttaler at barn altid bør bo hos mor. Det skjer også ved at "fagfolk" anbefaller begrenset samvær mellom barn og far. Det skjer ved at disse "fagfolkene" får lagt sin konfliktskapende mening inn i lovverket og på den måten fratar barn mulighet il samvær (barnets beste er mao ikke sentralt for "fagfolkene"). Det skjer ved at meklere adopterer enkelte "fagfolks" ønske om begrenset samvær. Det skjer ved at myndighetene aksepterer flytting som gjør samvær umulig. Det skjer ved at myndighetene indirekte premierer bostedsforeldre som flytter langt og trenerer samværet, ved at disse bostedsforeldrene får økt bidraget.

Alle disse tingene er med på å øke konfliktnivået "fra uenighet til KRIG".

Uenigheter har de fleste også når de er samboer/gift. Noen har også kraftige uenigheter. Dette går imidlertid over samme kveld eller iløpet av noen dager. KRIG går ikke over like lett. Et "SLAG" kan føles tungt å tape, men KRIGEN FORTSETTER LIKEVEL. Dette kunne vært unngått om myndighetne hadde hatt ønske om det. Desverre ser vi at de politiske partiene som insinuerer at de er opptatt av barna (dbs f.eks. SV og KrF) er i realiteten minst opptatt av å ivareta barna. Isteden er de opptatt av å ivareta kjønn eller tradisjon. Så lenge disse partiene får trenert mest mulig samvær og får undertrykt mest mulig av barns ønsker, er de tydligvis villig til å tape velgere.

[Gjest Gjest]

Selv om ungene ikke har 50-50 samvær, så er ikke de det samme som at de mister samværet med en av foreldrene, hvor har du det i fra far til 2?

Jeg har ikke tro på 50-50, det er for stressende for ungene, de liker å ha et hjem. Men de kan alikevel være mye sammen med den andre foreldren som de ikke bor hos.

[Far til 2]

Selv om ungene ikke har 50-50 samvær, så er ikke de det samme som at de mister samværet med en av foreldrene, hvor har du det i fra far til 2?

Jeg har ikke tro på 50-50, det er for stressende for ungene, de liker å ha et hjem. Men de kan alikevel være mye sammen med den andre foreldren som de ikke bor hos.

Jeg lurer på hvor mange av dere motstandere som i realiteten har opplevd felles omsomsorg på kroppen. Det føles som om det er mye "synsing" der ute som i realiteten er argumenter som ivaretar den enkeltes subjektive meninger uten noen form for erfaring.

Jeg syntes det var "stressende" å altid huske å få med meg saker fra den ene til den andre etter at jeg valgt å bo hos en av foreldrene mine. Vi praktiserte 1 uke hos hver, og dette ga mye mindre flytting enn annehver helg og 1 dag pr uke. Det var dette jeg følte som mest stressende.

dette kan naturligvis løses ved å frata barna samvær en dag pr uke, men jeg kan ikke se at det gjør situasjonen bedre for barna.

Joda, det finnes nok barn som vil velge tradisjonelt, men veldig få vil velge bort en samværsforelder slik dagens lovverk legger opp til. Jeg husker ikke om det er 30.000 eller 60.000 barn som er uten jevnlig samvær pga avstand mellom foreldrene idag, men det er ihvartfall et STORT antall. I tillegg kommer tradisjonell samværstrenering som f.eks. da mine barn ble nektet ukepenger om de gikk bort til meg etter skoletid.

[Gjest Gjest]

dette kan naturligvis løses ved å frata barna samvær en dag pr uke, men jeg kan ikke se at det gjør situasjonen bedre for barna.

Eller det kan løses ved å legge enkeltdagen sammen med helgen, slik de fleste jeg kjenner gjør det. Da blir også hver fjortendagersperiode bare delt i to deler.

Den der "det er færre flyttinger med delt omsorg" argumentasjonen kjøper jeg ganske enkelt ikke. Man kan utmerket godt innrette seg slik at det blir like få med samvær hos den ene. Og det er heller ikke slik at man har to alternativer - delt omsorg eller "ingen kontakt med en oppegående far", eventuelt tre alternativer, delt omsorg, "vanlig samvær" detaljdirigert av det man tror er "vanlig", eller ingen kontakt.

[Lizzee]

Jeg lurer på hvor mange av dere motstandere som i realiteten har opplevd felles omsomsorg på kroppen. Det føles som om det er mye "synsing" der ute som i realiteten er argumenter som ivaretar den enkeltes subjektive meninger uten noen form for erfaring.

Jeg syntes det var "stressende" å altid huske å få med meg saker fra den ene til den andre etter at jeg valgt å bo hos en av foreldrene mine. Vi praktiserte 1 uke hos hver, og dette ga mye mindre flytting enn annehver helg og 1 dag pr uke. Det var dette jeg følte som mest stressende.

dette kan naturligvis løses ved å frata barna samvær en dag pr uke, men jeg kan ikke se at det gjør situasjonen bedre for barna.

Min sønn valgte bort 50/50 fordi han syntes det var stress med en uke hos hver.

Helt motsatt av deg da du var barn så synes han ikke det er stress å skulle komme til meg sånn ca. annenhver helg og en kveld i uka (+/-).

Som du kanskje husker fartil2 så har jeg prøvd det meste av samværsløsninger (både som barn selv og nå som mor). Jeg er veldig for 50/50!!! Bare så det er sagt. Men min eldste sønn ønsket ikke å ha det lenger og han har nå siden nyttår bodd fast hos faren sin og jeg ser at det er best for ham. Og endringen til at jeg "bare" har samvær har ikke blitt opplevd som at han har blitt fratatt noe. Han har like gode kontakten med meg som før. Dette tror jeg har mye å gjøre med avstanden mellom hjemmene våre (det tar 3-4 minutter å gå) og at jeg og faren har et veldig godt samarbeid og god tone.

Joda, det finnes nok barn som vil velge tradisjonelt, men veldig få vil velge bort en samværsforelder slik dagens lovverk legger opp til. Jeg husker ikke om det er 30.000 eller 60.000 barn som er uten jevnlig samvær pga avstand mellom foreldrene idag, men det er ihvartfall et STORT antall. I tillegg kommer tradisjonell samværstrenering som f.eks. da mine barn ble nektet ukepenger om de gikk bort til meg etter skoletid.

Når store barn selv velger bort 50/50 så gjør de nok det fordi de selv har tenkt på og bestemt seg for hvordan de vil ha det. Jeg tror ikke det har så mye med lovverket å gjøre....

At barn ikke vil ha 50/50 trenger heller ikke bety at de blir uten jevnlig samvær med den de ikke bor fast hos.

Men det kan jo tenkes at barn blir bestukket og overtalt til å velge... eller ikke velge. Da er det vel egentlig ikke barnet som velger eller foreldre som tar hensyn til barnet. Men som manipulerer barna sine for å få sin egen vilje.

[Far til 2]

Min sønn valgte bort 50/50 fordi han syntes det var stress med en uke hos hver.

Helt motsatt av deg da du var barn så synes han ikke det er stress å skulle komme til meg sånn ca. annenhver helg og en kveld i uka (+/-).

Som du kanskje husker fartil2 så har jeg prøvd det meste av samværsløsninger (både som barn selv og nå som mor). Jeg er veldig for 50/50!!! Bare så det er sagt. Men min eldste sønn ønsket ikke å ha det lenger og han har nå siden nyttår bodd fast hos faren sin og jeg ser at det er best for ham. Og endringen til at jeg "bare" har samvær har ikke blitt opplevd som at han har blitt fratatt noe. Han har like gode kontakten med meg som før. Dette tror jeg har mye å gjøre med avstanden mellom hjemmene våre (det tar 3-4 minutter å gå) og at jeg og faren har et veldig godt samarbeid og god tone.

Når store barn selv velger bort 50/50 så gjør de nok det fordi de selv har tenkt på og bestemt seg for hvordan de vil ha det. Jeg tror ikke det har så mye med lovverket å gjøre....

At barn ikke vil ha 50/50 trenger heller ikke bety at de blir uten jevnlig samvær med den de ikke bor fast hos.

Men det kan jo tenkes at barn blir bestukket og overtalt til å velge... eller ikke velge. Da er det vel egentlig ikke barnet som velger eller foreldre som tar hensyn til barnet. Men som manipulerer barna sine for å få sin egen vilje.

Ja, jeg husker hva du har opplevd, og jeg synes du har vist utrolig styrke helt fra du selv var barn.

Jeg er enig med deg i at barn ofte velger alternative samværsløsninger når de blir eldre. For noen medfører det at de går bort fra 50/50. Andre flytter fra far til mor og omtrent like mange flytter fra mor til far. Men dette betyr ikke at de er misfornøyd med løsning som har vært eller at de ikke trivdes med 50/50, mamma eller pappa som aleneforelder (ref ditt innlegg i en annen tråd).

Noen velger (ønsker å velge) alternative løsninger når de er mindre også. Dette kan f.eks, være at de har vært med på å velge 50/50 selv om noen av foreldrene forventer at de bor hos mor. Vi kan ikke av den grunn si at disse "små" barna f.eks. 6-8 år) er mindre glad i sine mødre av den grunn.

Jeg er som du vet sterk tilhenger av fleksibilitet. Dette innebærer at vi ikke lenger skal kunne pålegge barn en løsning enten de er små eller store. Gjør vi det kan vi risikere en kraftig reaksjon den dagen de selv kan ta alle avgjørelser.

Forøvrig tror jeg at jeg kan være uenig med deg på en del punkter uten at du føler det som et angrep på mødre slik som enkelte andre mener jeg gjør.

[CeeCee]

Det er ingen Stortingsmelding men isteden basert på samtaler med "nyforelskede" og foreldre som nettopp har fått barn (fra den tiden jeg selv var nybakt far og snakket med ex'ens veninner).

Det er jo ikke akkurat vitenskapelig forskning det da... Skal jeg snakke med venninnene mine hvor far kanpt vil ha ungene annenhver helg? Så kan jeg bastant påstå at menn flest ikke er interessert i å ha noe med barna sine å gjøre....

[Lizzee]

Forøvrig tror jeg at jeg kan være uenig med deg på en del punkter uten at du føler det som et angrep på mødre slik som enkelte andre mener jeg gjør.

Det har du helt rett i!