Utadvent

[trollmor77]

Hvordan blir man mer utadvendt. Jeg blir ofte stille og detter ut av samtaler hvis det dreier seg om noe uintersant eller noe jeg ikke har noe greie på. Og i lunsjpauser med mange blir jeg ofte den lyttende parten.

Noen som har noen gode tips å komme med til hvordan man blir mer utadvendt. Står ovenfor et jobbskifte hvor det å være utadvendt var veldig viktig. Ikke i forhold til selve arbeidet, men rundt det kollegiale vistnok.

Jeg har ikke problemer med å komme i kontakt med andre, og ikke problemer med å føre en 2-3 manns samtale, men blir man flere så sliter jeg. Føler ofte at det jeg starter en samtale om ofte er uinteressant når man blir flere. skravler gjerne om alt mulig og ikke om meg selv. så etter flere slike misslykkede forsøk, har jeg gitt opp. Og lar heller andre få ta den rollen med å starte en samtale. Jeg hater pinlige pauser og pleide derfor før å starte en samtale, men etter forrige jobbskifte og ble jeg taus og mer og mer innadvent. klarer ikke å komme ut av denne sirkelen. Noen som har noen forslag. håper at det å få en ny jobb kan hjelpe. men trenger hjelp og gode råd.

[Gjest Gjest]

Ikke så lett det der (er det selv), men det krevr ofte litt trening, hvor man må være villig til å drite seg litt ut først.

Du må rett og slett bare prate. Går det ikke, så prøv å fei det unna med en vits. Le av deg selv og vis ironi, så vinner du uansett (bare ikke for mye).

Tips til samtaleemner, kan selvfølgelig være: Hadde du en fin helg, fin ferie. En eller annen festlig historie som du har på lager (som helst faller sammen med noe annet relevant). Faktisk så må du bare kaste deg i det. Kanskje det ikke går perfekt de første gangene, men må du huske kunsten å vise selvironi, så går det bra!

Lykke til!

[fløtepia]

prøv å plukk opp hva de andre liker å prate om, og prøv å start et samtale emne derifra! noe jeg har lagt merke til at det er den personen som smiler og er "oppegående" som får mest oppmerksomhet!

jeg sliter faktisk med det samme, men problemet mitt er at de andre på arbeidsstedet er mye eldre enn meg, så jeg har ingenting å prate om når de prater. de snakker om hyttetomta deres, om huset, hagen og andre ting jeg ikke har begynt å tenke på enda =P

du får prøve å snakke om noe som engasjerer deg, da har du mye mer å si men pass på å ikke la deg falle ut under samtaler som kollegaene dine har, slik at du kan komme med innspill underveis. still gjerne spørsmål om ting de diskuterer, selv om du kanskje allerede vet svaret du er i alle fall med i samtalen!!

Lykke til

[trollmor77]

godt å høre at vi er flere. Det var det som var mitt problem også. de jeg jobbet i lag med var gammle, dvs 80% av arbeisstaben nærmet seg pensjonsalder og resten lå på 43+. og helt minst i klubben meg på snart 30.

[Gjest 17.åring]

Det er ofte i situasjoner man er utrygge, at det kan bli litt vanskelig å finne på noe(kult) å si. Det er ofte der du føler at noen er mer i sentrum enn deg selv. hvis du kjenner at du blir irritert på denne eventuelle personen, prøv å ønske personen alt godt(alt det du ønsker selv-et fint kjøærlighetsliv, mange barn,osv.) Som mange har sagt før meg- prøv å glemme bekymringen(det er bedre å være utvilt og klar for det verste når det faktisk skjer), og "hoppe i det" ved å være imøtekommende,både med blikket og kroppsspråket(framoverlent og liknende). Ikke bekymre deg for å være den kuleste i gjengen. Du får mer enn nok respons på å være hyggelig. "hvordan går det?" kan folk aldri høre nok av. Still spørsmål og få dem til å snakke om seg selv, men vær også åpen og oppriktig i forhold til din egen personlighet.

Det er mye å tenke på, men slapp av

[Perhaps]

Når den grunne kollegaen din begynner nok en samtale om det nye badet sitt, tenk på det som veldig interessant. Gå inn i badet hennes med liv og sjel. Engasjer deg i flisene! Spør om håndtverkerne! Dette bør du gjøre hver dag. Da er du sosial, utadvendt og viser interesse. Samtidig kan du alltids starte noen samtaler selv når dere er mange tilstede, men det bør ikke være for seriøst: snakk om f.eks. dansband og hvor big business det må være. Da blir hele bordet overrasket, tror du kanskje tuller og det vil bli en stor hit, slik at viktige telefonsamtaler blir slått av til fordel for samtalen om dansband og hvor stort Torleifs må ha gjort det i Norge. Det er hardt, men man overlever.

[Gjest Gjest]

Alltids noe å prate om:

- Ja nå er det jammen blitt kuldegrader ute. Har du fått lagt om til vinterdekk?

- Det skal bli deilig med helg. Har du noen spesielle planer til helga?

- Har så lyst til å gå på kino. Noen som har vært og sett noe bra i det siste?

- Ser at butikkene begynner å fylles med julepynt. Hva syns du om det? eller Har du startet med julehandelen?

[Gjest Gjest]

prøv å plukk opp hva de andre liker å prate om, og prøv å start et samtale emne derifra! noe jeg har lagt merke til at det er den personen som smiler og er "oppegående" som får mest oppmerksomhet!

jeg sliter faktisk med det samme, men problemet mitt er at de andre på arbeidsstedet er mye eldre enn meg, så jeg har ingenting å prate om når de prater. de snakker om hyttetomta deres, om huset, hagen og andre ting jeg ikke har begynt å tenke på enda =P

du får prøve å snakke om noe som engasjerer deg, da har du mye mer å si men pass på å ikke la deg falle ut under samtaler som kollegaene dine har, slik at du kan komme med innspill underveis. still gjerne spørsmål om ting de diskuterer, selv om du kanskje allerede vet svaret du er i alle fall med i samtalen!!

Lykke til

veldig godt svar.

og hengte meg opp i noe som er det absolutt viktigste: Smile!

en undersøkelse som har blitt gjort er at mennesker som smiler hvor de viser tennene er som regelt de som blir oppfattet som mest utadvendt og åpen for samtale.

det er som å innby til samtale og for omverden at jeg er glad og jeg er en person som vil snakke med deg.

jeg har utdavendt, men i jobbsammenheng gjør jeg meg ekstra utadvendt. jeg tar på meg en rolle som sterk, smilendende og spørrende.

dette fordi jeg har en lederrolle, og må samarbeide med flere instanser i det daglige. jeg er frontfiguren som må ta ansvar, delegere oppgaver, daglig kontakt med kunder, klienter og teamet. samt stå til ansvar for alt som skjer. møtevirksomheter og samtaler. og jeg har fagkunnskapen som må formidles.

jeg trodde ikke jeg skulle være så tøff og utadvendt som det har vist seg i det daglige. men tilbakemeldingen om at jeg er rakrygget, et smittende humør og folk som kommer til meg og forteller hvor flink og morsom jeg er å jobbe med.

kluet er å ikke ta seg selv så høytdilig, le av seg selv, og spøk med andre.

et eks hvor en av kollegaene har smuler rundt munnen eller lignende.." sparer du til dårlige tider eller?"

jeg gjemmer ofte kollegaers ting unna, og skremmer de og ler og tuller. og jeg fleiper mye. da gjør de det samme med meg også.. så vi har en god kjemi og miljø på jobben.

men jeg er egentlig i bunn og grunn barnslig av meg. så jeg tuller og ler mye, men når ting er alvorlig så tar jeg det alvorlig. men viktig å ha mye selvironi og le av seg selv (jeg er veldig surrete til tider, når jeg har mye å gjøre og tenke på) og ler av det selv.

jeg har heller ikke hus, barn og hytte, så jeg detter fort ut på bidragsfronten når de andre diskuterer dette. men jeg viser interesse over å lære de andre mest mulig å kjenne, så jeg lytter aktivt med hele kroppen. ved å vise interesse og svare, og stiller spørsmål videre.

det er ved å lytte aktivt at man klarer å stille spørsmål og vise innlevelse.

og da kommer vi gjerne inn på ting som jeg også har kunnskap om.. en hyttediskusjon de andre har kan fort vinkles inn på noe annet.

lytter man ikke aktivt, og bare jatter med så får man heller ingen spørsmål å spøre andre om. for da kommer dette ikke naturlig. og det er gjennom spørsmål samtalen går videre. og at samtalen partnerene kan spøre deg igjen.

og spør gjerne om de har noen hobbyer, fritids interesser. har du noen kan du feks begynne å si" i helgen gjorde jeg det og det.. " eller "i går så gjorde jeg det og det.."

Du må by på deg selv og fortelle hva du oppleveler og gjør for at folk skal kunne lære deg bedre å kjenne.

hvis du ikke snakker om deg selv, oppfatter andre deg som en som helst ikke vil konversere. og en som ikke ønsker spørsmål.

vis interesse, bruk kroppen. tenk på hvordan du sitter. armene i kors, i hvilken vei sitter du.. mot en eller alle.. ler du med, smiler du mye?

se på ditt eget kroppspråk og hvordan du kan oppfattes.

les gjerne avisa, og finn ting å snakke om.. renta, huspriser, spekulasjoner, ting som har skjedd osv.

[Gjest Gjest]

til også tilføre:

du ER en viktig samtaleperson. ditt liv og deg som person, du er viktig. og det du gjør er faktisk interesagnt for andre å høre om. jeg liker å høre om andre, fordi da lærer jeg de bedre å kjenne.

det er dine tanker som styrer ditt selvbilde og hvor utadvendt du er.

du har blitt annsatt fordi du har de riktige kvalifikasjonene, og du er en viktig bidragsyter for teamet ditt. hvis folk smiler til deg er det jo fordi de setter pris på deg og liker deg.

tenk litt på hvordan du ser på deg selv. boost ditt selvbildet, folk vil vite mer om deg og de viser interesse. men du må bare se det!

tenk på alt det posstive folk har sagt til deg opp igjennom. og se det possitive i deg selv. det beste jeg vet er mennesker som smiler og ler, jeg får så inderlig lyst til å være rundt de og snakke med de- uannsett om vi ikke har en dritt til felles (annet enn humøret)

[Gjest Gjest_Sara_*]

Kjenner meg så godt igjen i det som skrives her, og hadde egentlig funnet trikset med å starte samtaler om alt og ingenting og være blid og interessert i det som blir sagt. MEN nå har jeg blitt vippet av pinnen igjen; har startet i en ny jobb, i et annet land, der det åpenbart ikke er fullt så vanlig å snakke om hva man skal i helgen, innredning eller andre private ting. Når jeg prøver meg med mine innspill, blir det liksom "hæ, hva mener du?" og så må jeg til og forklare alt jeg mener og da mister jeg helt motet... Noen forslag?

[Gjest Gjest]

MEN nå har jeg blitt vippet av pinnen igjen; har startet i en ny jobb, i et annet land, der det åpenbart ikke er fullt så vanlig å snakke om hva man skal i helgen, innredning eller andre private ting. Når jeg prøver meg med mine innspill, blir det liksom "hæ, hva mener du?" og så må jeg til og forklare alt jeg mener og da mister jeg helt motet... Noen forslag?

Ta opp noe du har lest i en avis som er relativt harmløst (penger og politikk for eksempel blir ikke alltid godt mottatt)? Spør om landet, snakk om ting du har lagt merke til at er annerledes enn her, som for eksempel samtaleemner i lunsjen.

[Gjest Gjest]

Vi blir nok ofte sittende å snakke om jobben og fag også i lunsjen. Dette fordi man ofte har problemer som man trenger å diskutere med andre, og også en grei måte å komme i kontakt med de eldre og mer erfarne.

Og etterhvert lærer man at de aller fleste aller helt vil snakke om seg og sitt. Så hvis du ikke er så glad i å snakke selv kan du bare begynne å spørre kollegene om hvordan det går med barna eller hytta osv.

Men en ting er å bli likt, noe annet er jo selvsagt å trives selv også. Man kan selvsagt sitte og høre på kolleger prate om unger og bleieskift i det uendelige, men det kan jo bli kjedelig i lengden.

jeg jobbet et sted der jeg jo ganske snart skjønte at jeg ikke hadde noe til felles med kollegene. De var ikke interessert i jobben, og andre interesser var ikke samfallende med mine. Mens jeg jobbet der var jeg mye lyttende. De syntes jeg var rar iom at jeg hadde andre interesser...