Megedda Skrevet 2. oktober 2008 #1 Del Skrevet 2. oktober 2008 Ting mann aldri trodde ville skje, gir som regel dype sår i både hjertet og sjel... 1 Oktober 2008 ble min kjære hund påkjørt av en bil og døde momentant. Han var min beste venn og fulgte meg over alt hver eneste dag, siden jeg er gårdbruker med en stor interesse for friluftsliv var det ikke mange steder han ikke kom. Att vi må ha tilbringt hvertfall 14 timer hver dag sammen er ikke å overdrive, så bare tanken på å gå ut av døra uten å se han ekstatisk hoppe ut av senga med et spørsmal i øynene om hva vi skal nå er bare for vondt. alt virker så stille og ensomt...og tårene er umulige å holde tilbake. Det virker som en umulighet at smertene noen gang skal avta, men de sier tiden leger alle sår....Alt jeg føler nå er en utrolig stor tom plass i hjertet og en ubeskrivelig liten forståelse til retferdigheten i livet....jeg savner deg så utrolig mye min lille venn, hvem skal nå følge hvert av mine skritt og få meg til å le hver dag. Jeg hadde aldri trodd att det skulle ende sånn, og så uforbrett. Jeg forgudet deg av hele mitt hjerte og du var en sann venn og jeg var så stolt av deg....Hvil i fred min lille gutt. Mamma savner deg mere enn ord kan utrykke... Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Gitte Skrevet 2. oktober 2008 #2 Del Skrevet 2. oktober 2008 Føler med deg. Det gjør vondt å miste de.. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Gjest Skrevet 2. oktober 2008 #3 Del Skrevet 2. oktober 2008 Jeg kjenner igjen smerten du bærer på. Hvil i fred, hunden. Ta tiden til hjelp. Sørg. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå