Jeg er deprimert :(

[Løpegutt]

Heisann

Jeg sitter her for meg selv i mørket og er deprimert Lager en liten deppetråd nå fordi jeg føler jeg trenger litt kontakt. Det beste hadde jo vært å hatt noen ekte personer å snakke med... Men når det ikke er mulig tyr jeg til det nærmeste.

Det hjelper jo litt å skrive merker jeg. Men jeg synest bare det å skrive til meg selv uten at noen skal se det blir så poengløst. Så jeg poster dermed det jeg skriver her i forumet

Jeg kom ut fra psykriatisk sykehus igår. Først var jeg på lukket avdeling og så havnet jeg over på åpen avdeling i ca 2 veker. Der jeg var sist var det veldig greit å være. Det var litt som et hotell\folkehøyskole. Det er vel den beste beskrivelsen jeg kan gi. De andre som var innlagt der var der av ulike grunner som bunnet i psykiske vansker. Der ble vi tatt vare på og fikk den roen vi trengte.

Men nå som jeg er ute kommer problemene tilbake. Jeg er 22 år og bor i kollektiv med 6 andre personer. Jeg sperrer meg inne på rommet fordi jeg er redd for oppmerksomhet fra de andre jeg bor med. Jeg tørr knapt gå ut av huset fordi jeg er redd for å bli sett av andre mennesker på gaten. Mest av alt skulle jeg ønske jeg var usynlig.

Jeg vet at jeg er en kjempegrei person som det er lett å like. Det sier folk til meg. Men alikevel er jeg deprimert og redd. Det er som om jeg iaktar meg selv utenfra hele tiden. Som om jeg ser meg selv i tredje person og at alt jeg gjør blir oppfattet negativt og kritisert hele tiden.

Akkurat nå så skulle jeg så gjerne vært med noen mennesker, spist et varmt måltid og bare sittet og lyttet til det de andre prater om. Det hadde gjort alt så mye bedre.

Min beste og eneste venn er schizofren. Hun trenger mye tid for seg selv for å ikke bli utslitt. Så jeg kan ikke være så mye med henne.

Jeg er også redd for at jeg skal falle av den daglige treningen der jeg jogger ute. Om det skjer blir alt mye verre vet jeg. Jeg jogger kl 6 om morningen fordi da er det mørkt ute og lite folk.

Akkurat nå ligger jeg her i sengen under dyna med laptoppen. Jeg har lagt her i nesten hele dag. Var ute en tur men ble bare nervøs så jeg rømte inn igjen. Jeg ligger å lytter til når de andre kommer og går, snakker og ler sammen. Og her ligger jeg, tørr ikke gå ut på kjøkkenet for å varme meg noe mat Tørr knapt å gå på do.

Jeg prøver å ikke tenke på å skade meg, for jeg vil jo ikke tilbake på lukket avdeling igjen. Men når alt virker negativt så er det ikke lett å holde slike tanker vekke.

Endret 1. oktober 2008 av Løpegutt

[alicia2]

Kjære LØPEGUTT! Aller først vil jeg gi deg en god .Jeg syns du beskrev så godt og tydelig hvordan du har det akkurat nå,at jeg kjenner det langt inn i hjertet noe av den smerten du kjenner på. Føle seg redd, ensom. Har innerst inne lyst å ha kontakt med andre mennesker,men angsten holder deg tilbake. Du har vel en slags sosial-angst da,og hos deg gir det seg visst blant annet utslag i at du innbiller deg at ALLE du møter på din vei tenker negative tanker om deg. Da har en det neimen ikke godt! Du er nok ekstremt selvkritisk,og greier ikke se alle positive sidene hos deg selv.Hva som har gjort at du har det slik,kan jo ikke vi som leser innlegget ditt vite noe om,det blir bare gjetninger og spekulasjoner. Men en ting er sikkert,JEG TROR DEG når du skriver at andre mener du er en kjempegrei gutt som er lett å like!! Og dersom du lurer på HVORFOR,så gir svaret seg selv: Det du har skrevet! Måten det er skrevet på! Personligheten din som skinner gjennom linjene du har formulert så fint!

Med andre ord,den personen andre som har møtt deg beskriver som lett å like,den personen "traff" jeg på bare ved å LESE innlegget ditt! Med andre ord,du virker som en svært sympatisk og hyggelig gutt MED MYE Å GI TIL ANDRE RUNDT DEG. Det gjelder å våge å være seg selv,våge å IKKE gjemme seg,våge å legge vekk den "USYNLIGHETS-KAPPEN" som du kanskje ønsker du hadde liggende.Og jeg håper av hele mitt hjerte at du får den hjelpen du trenger til å greie dette.En ung mann med slike gode kvaliteter som du så tydelig har,skulle ikke behøve gjemme seg for omverdenen. Du trenger gode venner som er der for deg uansett hvor du er på "SYKDOMS-STIGEN",og det er folk som trenger DEG som venn! Og fordi du selv har opplevd(og opplever)så mye tungt og vanskelig i livet ditt,har du faktisk på mange måter en mulighet til å være en person som kan forstå og hjelpe andre som har det vanskelig også. Man lærer av erfaringer vet du,selv om det ikke er så lett å se det slik når en har det som verst. Og jeg vet det ikke handler om "å ta seg sammen".

Selv om JEG personlig ikke sliter med slike ting som du,kjenner jeg flere som sliter med ulike typer av angst og andre psykiske vansker. Og jeg vet hvor viktig det er å ha gode venner og folk som "ser" en,og at det er noen som vil høre på deg..Det trenger vi alle,uansett livssituasjon.

Alt godt ønsker jeg deg,LØPEGUTT.

[Gjest Gjest]

Det er leit å lese hvor tungt du har det. Det er flott at du har oppdaget hvor mye det kan ha å si å trene, for eksempel gjennom jogging. Det produserer endorfiner som igjen hjelper mot depresjon. Det er imidlertid flere andre alternative øvelser som har vist god effekt på depresjon i vitenskapelige studier. Både yoga, Qi gong, meditasjon og en terapiform som henter mye inspirasjon fra meditasjon kalt mindfulness based cognitive therapy.

Spesielt effektivt mot depresjon har den indiske pusteøvelsen Sudharsan kriya vist seg:

http://www.aolresearch.org/pdf/Depression%20Summary.pdf

http://www.liebertonline.com/doi/pdf/10.10...204?cookieSet=1

Organisasjonen Art of living holde kurs i yoga meditasjon og pusteteknikker som jeg tror vil være svært, svært nyttige for deg. Et par kurs starter nå snart:

http://www.aolresearch.org/pdf/Depression%20Summary.pdf

http://www.artofliving.no/component/option...detail/agid,44/

Akkupunktur har også vist lovende resultater mot depresjon. Siden det er noe som raskt kan gi deg en boost uten at du må gjøre så mye selv ville jeg absolutt gått til akkupunktur så fort som mulig:

http://www.aftenposten.no/helse/article623633.ece

Her kan du lese litt om mindfulness based cognitive therapy.

http://cebmh.warne.ox.ac.uk/csr/mbct.html

Også Qi Gong kan være svært, svært gunstig for folk med depresjoner og lignende.

http://www.vg.no/pub/skrivervennlig.hbs?artid=197064

http://www.nrk.no/programmer/tv/puls/1.3878681

http://www.taiji.no/

http://www.alternativ.no/markedsplassen/qigong.html

For folk som sliter med psyken vil jeg også sterkt annbefale øvelsen six healing sounds og også meditasjonen inner smile og absolutt også loving kindness meditasjon. Healing sounds og inner smile kan sikkert virke litt rare, men de er ekstremt virkningsfulle når man kommer i gang med dem.

Siden du sliter en del med å omg¨ås mennesker også vil jeg annbefale deg denne siden:

charismaarts.com

egentlig driver driver de mest med å lære folk å sjekke på en naturlig, effektiv og sunn måte, men de er også ekstremt gode på å lære bort generelle sosiale evner og utadvendthet. De har et forum der veldig mange som jobber med seg selv rundt disse tingene skriver innlegg. Folka der er meget sympatiske og vil definitivt komme med gode råd og støtte hvis du skriver innlegg der. Jeg tror de kan være en uvvurdelig hjelp i forhold til å hjelpe deg til å komme deg mere ut og å få flere venner.

Lykke til. Hvis det er noe du lurer på kan du sende en melding til profilen yogamann her på kvinneguiden.

[Gjest Gjest]

Six healing sounds og inner smile kan du finne bøker og cder som instruerer deg på nettet. Jeg tror Michael Winn har bra Cder med instruksjoner.

[Løpegutt]

Tusen Takk for omtanken og de fine innleggene Jeg ble i bedre humør av å lese de. Det varmet virkelig

Takker også for alle de ulike tipsene samt linker til sidene hvor jeg kan begynne å lære om de ulike øvelsene

Akkurat nå sitter jeg her og ønsker å ta meg en tur ut. Jeg har kledd meg fint opp og synest at jeg ser veldig bra ut i speilet. Kanskje litt for bra faktisk. Og akkurat det gjør meg nervøs. Jeg er en veldig forfengelig person som er opptatt av detaljer i utsendet mitt. Jeg har halvlangt hår og for å holde håret på plass og vekke fra annsiktet har jeg brukt en hårnål som jeg har festet håret på siden med. Faktisk ser jeg veldig bra ut slik. Men jeg er bare så redd for hva andre vil tenke om meg om jeg skulle gå ut slik. Jeg føler meg jo veldig bra inne alene akkurat nå, men med ett jeg går ut blir jeg var andres blikk. Og alt jeg tenker på er å konstant se meg i vinduer og bilruter for å sjekke om jeg ser bra ut. Og så skynder jeg meg inn igjen med høy puls

Det hadde virkelig vært greit å hatt noen som kunne gi meg litt bekreftelse og som kunne gå sammen med meg ute akkurat nå. Gjerne en litt alternativ person med en alternativ klesstil. Da ville ha føltes så mye tryggere.

Jeg er selv veldig fasinert av Goth stilen og forsøker å kjøre den et godt stykke men med min egen lille vri.

Om jeg ikke kler meg slik jeg ønker å kle meg, men mer nøytralt og likt alle andre så føler jeg meg også bare verre. Det føles bare helt galt.

Huff det skal ikke være lett.

Det var noen tanker nå på morningen. Det er veldig mange tanker i hodet mitt og alt kan ikke skrives nå. Jeg får heller porsjonere det litt ut.

Nok en gang takk så mye for de fine innleggene!

[Gjest Gjest]

Hei Løpegutt!

Synes du skal ta deg en tur ut, jeg. Du vet med deg selv at du ser bra ut, prøv å hold den tanken når du går ut døra. Og prøv å ikke fokuser på "de andre", i alle fall ikke på en sånn måte at du tenker at de ser stygt på deg. Kanskje heller prøve å se på andre mennesker; han var fin, hun var rar, osv.

Du trenger jo ikke være ute hele dagen, men ta deg en liten tur. Da får du et avbrekk fra rommet, og du får sett litt mennesker. Litt her og litt der er mye bedre enn ingenting.

Jeg vet, det er så godt å få bekreftelse! Men øv deg på å gi deg selv bekreftelse. Det funker, jeg lover. Jeg har brukt metoden selv, og selvfølgelig er man av og til mer sårbar enn andre ganger, men oppmuntre deg selv. Dr.Phil sier noe sånt som "gi deg selv det som ingen andre kan gi deg", eller noe sånt. Dvs, er det ingen der for å klappe deg på skuldra og sier at du gjør en bra jobb, så gjør det selv. Høres patetisk ut, men det funker det og!! Hjelp til selvhjelp.

Lykke til!

[Løpegutt]

Heihei Nå føler jeg meg mye bedre! Takket være min beste venn!

Jeg ble liggende inne under dyna omtrent hele den dagen men så banket det på døra til rommet mitt og der sto min venn og ville ha meg ut en tur. Jeg var helt nervevrak og det var jammen ikke ikke lett å gå blandt folk på gata. Vi kjøpte litt varm mat på Deli Deluca og satt oss ute å spiste. Jeg følte meg med ett litt bedre da. Etterpå dro vi på favorittbutikken vår og kjøpte tegneserier og så en impulstur på kondomeriet. Det var fryktelig artig og fikk humøret mange hakk opp. Vi gikk bare rundt å kniste og lo begge to og spøkte med alt. Skikkelig gøy!!

Jeg har verdens beste venn!!! :D

Hun foreslo også at hun kunne bli med meg til frisøren som jeg har gruet meg til så lenge nå. Jeg hater å gå til frisøren! Det er helt jævelig! Det som skremmer meg er at jeg må forholde meg til den personen som skal klippe meg og at jeg i enda større grad ser meg selv utenfra da. Jeg takket nei da og angrer på det nå igrunn. Håret er noe av det som hindrer meg fra i å gå ut nå for tiden.

Men jeg kan ikke alltid regne med at min venn skal være tilgjengelig for meg. Hun har sine problemer og trenger mye tid for seg selv. Det sier hun ofte til meg.

Jeg trenger flere gode venner og en større omgangskrets! Jeg er jo en veldig god venn selv da og jeg stiller alltid opp for de som trenger det. Det skulle jo i utgangspunktet ikke være så vanskelig å ha flere venner... hadde det ikke vært for den sosiale angsten...

[alicia2]

Hei igjen!

Så fint å høre at du har vært ute og tydeligvis kost deg skikkelig!!Jeg håper at du tar sjansen på flere slike turer,så ofte muligheten byr seg.Det er rart med det, du så jo hvor bra det gikk nå , neste gang vil du føle det går ENDA bedre, og slik bygger du deg gradvis opp til du en dag kan si til deg selv at " I dag var jeg ute blant folk,men jommen ble angsten værende igjen hjemme".

Jeg leser hva du skriver,og ser at du er en veldig "oppegående mann",ja, du har angsten som ofte binder deg på hender og føtter ,men du er både intelligent,kan uttrykke deg veldig klart og på en fin måte,du er en super,god venn,og har sååå masse du kan gi til andre! Du sliter,men er også tydelig i besittelse av en indre styrke som SÅ GJERNE VIL mestre de hverdagslige utfordringene,som det å gå ut blant folk. Og det å VILLE NOE,er det første skritt i riktig retning for å bli bedre. Ting kan ta litt tid ja,men se det for deg som at du er i et slags "øvelsesrom",eller at det er en slags "øvelseskjøring":Du må trene litt hver dag(eller så ofte du kan) på det å være sammen med andre mennesker,handle,spise ute,ja gjøre ting sammen med andre/være med andre.Et skritt videre for hver gang.Og det er ikke lenge før du klarer å gå til frisøren,det er jeg sikker på.Hvis denne gode veninnen din orker en annen dag,så blir hun nok med deg.Og husk,er du kommet i stolen,puste rolig og si til deg selv at dette greier jeg,dette vil jeg greie.Men,det er IKKE farlig om du heller må forsøke på nytt en annen gang,ikke vær redd for hva andre eventuelt tenker om du plutselig sier at jeg har ombestemt meg! I en " lære-situasjon",ER DET lov å feile,ELLER HELT OK Å MÅTTE PRØVE PÅ NYTT!

Heldig er den som møter deg på sin vei og får deg til venn.

[Gjest Gjest]

Jeg kan kjenne meg igjen i ubehaget med å gå til frisøren. Det plaget meg også da jeg hadde angst tidligere. Tror du at du kanskje kunne melde deg på et kurs i noe hvor du møter elitt mennesker. Hva som helst egentlig, salsa, fjellklatring, yoga, filmlkubb etc. Da får du møtt litt nye mennesker og gjort noe positivt. Jeg tror det er noe som heter aktiv på dagtiv som er et opplegg med trening på helsestudio mitt på dagen for folk som sliter fysisk eller psykisk. Hvis du drar på noe sånt vil du sikkert møte en del folk som også har angst/depresjon og da vil det ikke være så farlig. Så kan dere gå ut sammen og støtte hverandre.