Hjemmeværende

[Gjest Gjest_lillebille_*]

Joda, det er kanskje ikke en "jobb" som den man har utenfor hjemmet når barna blir større. Men for det første, hvorfor er det IKKE en jobb å holde rent, passe barn og lage mat innenfor hjemmets vegger, men ER det plutselig når man er ansatt i en barnehage, er renholder eller kokk..? Joda, "kan ikke sammenlignes direkte" osv osv, men likevel.

For det andre, hvis det ikke kan kalles jobb å være hjemme, hvorfor er det da stadig flere som har praktikant og hushjelp? Da må jo det i så fall være penger ut av vinduet.

Jeg er ikke hjemmeværende selv, jeg bare tenker litt rundt temaet "hva kan kalles jobb."

Joda, en jobb er det jo, det er nok av folk som vasker, passer barn og lager mat profesjonelt, og det er jo også en viktig jobb innenfor husets fire vegger. Men som tidligere hjemmeværende, nåværende arbeidstaker, synes jeg ikke det kan sammenlignes med å ha en "ordentlig" jobb. Har aldri hatt så lite å gjøre på som da jeg gikk hjemme (barnas evt. behov satt til side). Nå har jeg hatt sove-barn da.... Men jeg kunne gjerne tenke meg noen som kunne komme og vaske huset for meg nå, av den enkle grunn at jeg synes husarbeid er skikkelig kjedelig!

[Gjest nonino]

Nei jeg ser ikke ned på hjemmeværende, det er deres eget valg - og det respekterer jeg. På samme måte som jeg forventer respekt for mine valg her i livet, nemlig det at jeg velger å ha en fulltidsstilling. Det betyr ikke at jeg er mindre glad i barna mine for det.

Men det jeg har et problem med er alle de "perfekte" mødrene der ute som alltid kommer med hjemmebakt til tilstelninger og foreldremøter. De forteller alltid hvor mye jobb det var å bake den ¤#%#¤% kaka.

Selv kommer jeg også alltid med hjemmebakst, og jeg baker alt vi spiser selv av brød og kaker. Men pokker om jeg i samme slengen klager over hvor slitsomt det er. Det tross alt mitt valg å gjøre det, og hadde det vært et slit hadde jeg aldri gjort det. Butikken har også kaker.

Eller de perfekte husmødrene som alltid klager over hvor rotete og støvete det er hos dem. Hallo! Dere har barn, og det genererer rot. Ingen dør (les: ikke allergikere) dør av litt støv.

Og poden trenger ikke være med på 4 aktiviteter om det krever så mye av deg. Slapp av og nyt tiden sammen med barna. Barn er like lykkelige om de ikke rir, spiller fotball, går på turn og synger i kor - det holder med en ting.

[Thsy]

Hver må finne den løsningen som passer best for seg og sin familie. Synes dog det er ganske nedlatende å si at det ikke er noen jobb å være hjemme med barn. Selvsagt er det for mange ikke noe valg, man må være i full jobb, men tror nok mange kunne jobbet mindre dersom man virkelig ville. Har vært hjemme mens barna var små, eldste begynte deltid i bhg. da han var 3, de to andre var 2 år år da de begynte. hadde da deltidsplass, kunne sove til de våknet av seg selv, og hadde tid til frokost hjemme før vi reiste i bhg rundt kl 9

Jobber nå deltid, og har tid til å være med dersom det er ting som skjer på skole el. i bhg. (utflukter, foreldrekaffe, lucia m.m.) Er klar over at mange synes jeg gir opp pensjonspoeng osv. men for meg er det viktigere å gjøre det vi mener er best for våre barn. Vi har ikke hverken hytte eller båt, men når guttungen ikke vil være på sfo fordi han ikke trives, og vi kan slippe ved at jeg jobber redusert så gjør jeg det.

Ellers ser jeg på meg selv som:

daglig leder i en bedrift med 6 ansatte

innkjøpsansvarlig

renholdssjef

kokk

økonomisjef

regnskapsfører

sjåfør

og vi har IKKE hatt sovebarn, derimot har vi hatt 3 stk som i lange perioder har vært hellig overbevist om at det er en ny dag 0430

Gjør det som føles mest riktig for deg og dine barn! Hva andre mener betyr veldig lite.

[Gjest Gjest]

Jeg forstår vel ikke helt hvorfor dette er så polarisert. Enten eller.

Jeg og min mann har tenkt å jobbe litt redusert begge to. Vi har tenkt å jobbe 80 prosent hver og dermed få en hjemmedag i uka hver. Barnet går da i barnehagen annenhver dag.

Samtidig får vi da begge like stor "knytning" til "hjemmearbeidet" fremdeles. Slik at vi unngår å falle i "tradisjonell-kjønnsrolle-fellen". Den har vi nemlig angst for begget to Og vi tror den er svært ødeleggende for ekteskapet.

[Gjest Gjest]

Det syns jeg kommer helt an på. Og jeg tenker først og fremst på kvinnen selv, om hun har godt av å gå hjemme. Endel av dem som velger å være hjemme eller jobbe deltid syns jeg virker late, og det virker som om det eneste målet de noensinne har hatt i livet er å få mann og barn. De er ofte kjedelige, de har ikke noe å snakke om, de er jo bare hjemme med barna og opplever ingenting, lærer ingenting, oppsøker ingenting, får ikke med seg noe nytt utover det de ser på Dagsrevyen... Å ha en kone hjemme er sikkert deilig for mange menn, det gjør at de slipper å forholde seg til barna og husarbeidet... Min mor var hjemme med meg, og jeg syntes det var deilig at hun var hjemme når jeg kom hjem fra skolen hver dag, så kom jeg hjem til et varmt hus og kunne fortelle hvordan dagen hadde vært og få servert noe å spise (skrelt eple, brødskive, bolle e.l.). Men resultatet var for det første at hun gjorde ALT i huset, noe ingen av oss andre i familien satte pris på og som hun ble drittlei etter noen år, jeg ble veldig bortskjemt og hadde ingen faste oppgaver i huset, trengte ikke å gå ut med søpla, rydde rommet mitt eller noenting. Gjorde bare de tingene som jeg syntes var gøy, og selv da jeg var 15 år og de var skilt gadd jeg ikke å gjøre en dritt hjemme, satt bare og så på TV eller var sammen med venner. For det andre ble hun jo skilt fra pappa, hun var lei av å være hushjelp og ikke likestilt med ham, og da måtte hun ut i arbeidslivet, uten CV og hun syntes det var veldig skummelt. Så pass på pensjon og andre ting - det kan hende det ikke varer resten av livet!

Jeg synes, hvis man velger å være 100% hjemme i flere år, at man må sysselsette seg uansett. Ta et kurs, finn på ting. Gjør ting om kvelden og la mannen være hjemme med barna. Hold deg oppdatert på hva som foregår i verden - les nyheter. Mennesker er alltid i utvikling, og man må passe på at ikke verden bare raser forbi. Da blir man fort tilsidesatt... Og så må man vite at det ordner seg økonomisk. Mine foreldre baserte seg på kun en inntekt - og den varierte veldig, da min far hadde eget firma.

Men det kan gå bra, det kan være den beste løsningen for akkurat _den_ familien, ihvertfall i noen år, men jeg tror også det er bra for barna at de ser at mamma kan klare seg selv.

[Gjest AnneShirley]

Det syns jeg kommer helt an på. Og jeg tenker først og fremst på kvinnen selv, om hun har godt av å gå hjemme.

Kvinnen? Hvor ble det opplest og vedtatt at det å være hjemme var noe kvinnen gjorde? Trodde vi hadde kommet lengere enn det, jeg..

(selv da jeg vokste opp viste jeg om en hjemmeværende pappa )

[Gjest assa]

Det syns jeg kommer helt an på. Og jeg tenker først og fremst på kvinnen selv, om hun har godt av å gå hjemme. Endel av dem som velger å være hjemme eller jobbe deltid syns jeg virker late, og det virker som om det eneste målet de noensinne har hatt i livet er å få mann og barn. De er ofte kjedelige, de har ikke noe å snakke om, de er jo bare hjemme med barna og opplever ingenting, lærer ingenting, oppsøker ingenting, får ikke med seg noe nytt utover det de ser på Dagsrevyen...

For meg var det akkurat det motsatte av det du sier: Da jeg var i 100% jobb følte jeg at jeg bare stagnerte. Jeg ga meg fullstendig til jobben (som ikke alltid var noe særlig intellektuelt utfordrende), hadde ikke tid til mine egne barn (enkelte dager så jeg min 3-åring kun 3 timer), jeg hadde ikke overskudd til å trene, til å pleie meg selv, til å gi min kjærlighet til min egen familie. Og verst av alt - jeg følte at jeg stagnerte intellektuelt: hadde ingen tid til å lese bøker, til å holde meg faglig oppdatert, til å hente nye impulser. Til slutt var også jobben jeg gjorde bare en kjedelig plikt, ikke noe jeg brente for. Dette syntes jeg var forferdelig, fordi jeg følte at jeg var utilstrekkelig på alle områder.

Nå jobber jeg 50%, og jeg har aldri hatt det bedre. Leser hele tida, studerer (har faktisk 100% studieprogresjon ved siden av jobben), leser både skjønnlitteratur og faglige tidskrifter. Har nok energi både til jobben min og til familien min. For meg og min familie var dette valget riktig .

[kiri]

Kvinnen? Hvor ble det opplest og vedtatt at det å være hjemme var noe kvinnen gjorde? Trodde vi hadde kommet lengere enn det, jeg..

Om det finnes noen tall på hvor mange hjemmeværende kvinner det er pr hjemmeværende mann, så er nok de ganske entydig..

Desverre.

[Gjest Gjest]

For meg var det akkurat det motsatte av det du sier: Da jeg var i 100% jobb følte jeg at jeg bare stagnerte. Jeg ga meg fullstendig til jobben (som ikke alltid var noe særlig intellektuelt utfordrende), hadde ikke tid til mine egne barn (enkelte dager så jeg min 3-åring kun 3 timer), jeg hadde ikke overskudd til å trene, til å pleie meg selv, til å gi min kjærlighet til min egen familie. Og verst av alt - jeg følte at jeg stagnerte intellektuelt: hadde ingen tid til å lese bøker, til å holde meg faglig oppdatert, til å hente nye impulser. Til slutt var også jobben jeg gjorde bare en kjedelig plikt, ikke noe jeg brente for. Dette syntes jeg var forferdelig, fordi jeg følte at jeg var utilstrekkelig på alle områder.

Nå jobber jeg 50%, og jeg har aldri hatt det bedre. Leser hele tida, studerer (har faktisk 100% studieprogresjon ved siden av jobben), leser både skjønnlitteratur og faglige tidskrifter. Har nok energi både til jobben min og til familien min. For meg og min familie var dette valget riktig .

Men da er du jo ikke akkurat standard hjemmeværende da. Jeg jobbet ikke ved siden av mine studier, men betydde jo ikke at jeg var hjemmeværende - jeg var student. Du er forresten heldig som har råd til å jobbe 50%/har en mann som er villig til å betale for at du skal få mer tid til å lese bøker:) Der hadde nok min mann krevd at jeg gjorde det samme for han

[Gjest AnneShirley]

Om det finnes noen tall på hvor mange hjemmeværende kvinner det er pr hjemmeværende mann, så er nok de ganske entydig..

Det er jeg fullstendig klar over. Men det betyr IKKE at man automatisk kan anta at det er kvinnen som "skal være" den hjemmeværende.

Som sagt viste jeg om en hjemmeværende pappa allerede da jeg vokste opp. Og det å jobbe deltid mhp barn vet jeg om mange menn på min alder som gjør (80 %).

Å kun snakke om kvinner blir derfor tåpelig, mener jeg. Da dette er noe både menn og kvinner kan gjøre, og noe både (noen) menn og kvinner gjør.

[Rosalie]

Trådstarter spurte om hvordam man ser på hjemmeværende KVINNER, så da svarer jeg på det.