Hvor mye bør steforeldre delta

[Nabodama]

Jeg mener at dersom barna er over 7 år så skal ikke steforelderen disiplinere barna (spesielt når ungene bor 50/50 hos hver forelder). Det er forelderen som skal ta dette ansvaret, men steforelderen kan godt bistå på en ikke-formanende måte. Jeg synes det blir feil hvis steforelderen innfører en mengde strenge regler og skal straffe barna når de ikke følger disse reglene, fordi de ikke har en naturlig autoritet over dem. Dette krever jo selvfølgelig at forelderen er flink til å følge opp barna, slik at steforelederen slipper å føle seg tvunget til å disiplinere.

Det betyr uansett ikke at man ikke skal engasjere seg i deres liv, snakke med dem, delta på arrangementer og dra på ferie med dem.

Så du mener at hvis man bor sammen, så skal steforelderen være omtrent som en gjest? For sånn blir det når man ikke har noe en skulle ha sagt i sitt eget hjem. En ikke-viktig person som bor der på nåde.

En skal ikke ha noe å si, men en skal stille opp på alt? Det hadde ikke vært meg nei. Hvis jeg ikke hadde noe jeg skulle sagt overfor stebarn, kunne de godt klart seg uten min deltakelse og engasjement på andre områder også.

[Gjest Caya]

Så du mener at hvis man bor sammen, så skal steforelderen være omtrent som en gjest? For sånn blir det når man ikke har noe en skulle ha sagt i sitt eget hjem. En ikke-viktig person som bor der på nåde.

En skal ikke ha noe å si, men en skal stille opp på alt? Det hadde ikke vært meg nei. Hvis jeg ikke hadde noe jeg skulle sagt overfor stebarn, kunne de godt klart seg uten min deltakelse og engasjement på andre områder også.

Har du lest de andre innleggene mine i tråden?

Nei, det at man ikke skal disiplinere og straffe ungene er ikke det samme som å bo i hjemmet på nåde eller å ikke ha noe man skal ha sagt. Meningsytringer er ikke det samme som å straffe et barn. Det er heller ikke umulig å snakke med forelderen og komme til enighet når det gjelder regler. Poenget mitt er at det forelderen som skal håndheve disse reglene.

Jeg mener heller ikke at steforeldre skal delta på alt, men at for barnas skyld er det hyggelig at de deltar på noe.

Jeg er vel egentlig mest opptatt av å ta vare på barnas følelser enn de voksnes, siden barna har så lite de skal ha sagt i hvordan familien deres utformes.

[Gjest Piper]

Har du lest de andre innleggene mine i tråden?

Nei, det at man ikke skal disiplinere og straffe ungene er ikke det samme som å bo i hjemmet på nåde eller å ikke ha noe man skal ha sagt. Meningsytringer er ikke det samme som å straffe et barn. Det er heller ikke umulig å snakke med forelderen og komme til enighet når det gjelder regler. Poenget mitt er at det forelderen som skal håndheve disse reglene.

Jeg mener heller ikke at steforeldre skal delta på alt, men at for barnas skyld er det hyggelig at de deltar på noe.

Jeg er vel egentlig mest opptatt av å ta vare på barnas følelser enn de voksnes, siden barna har så lite de skal ha sagt i hvordan familien deres utformes.

Og man kan fint ta vare på barnas følelser, selv om steforeldre også har noe de skulle ha sagt. Har manr egler i et hjem, så er det de voksne i det hjemme som skal sørge for at de reglene blir holdt. Steforeldre skal ikke måtte løpe til biologisk foreldre for å gi beskjed om at nå har barna brøte den og den regelen, for at bioforeldre da skal kunne irrettesette barnet. Skjønner du ikke at det er helt umulig å leve slik?

Det er de voksne soms kal håndheve reglene, og barna har IKKE vondt av å lære seg å høre på de voksne i hjemmet. For barna skal da virkelig ikke bare høre på de biologiske foreldrene, men også steforeldrene.

[Gjest Caya]

Og man kan fint ta vare på barnas følelser, selv om steforeldre også har noe de skulle ha sagt. Har manr egler i et hjem, så er det de voksne i det hjemme som skal sørge for at de reglene blir holdt. Steforeldre skal ikke måtte løpe til biologisk foreldre for å gi beskjed om at nå har barna brøte den og den regelen, for at bioforeldre da skal kunne irrettesette barnet. Skjønner du ikke at det er helt umulig å leve slik?

Det er de voksne soms kal håndheve reglene, og barna har IKKE vondt av å lære seg å høre på de voksne i hjemmet. For barna skal da virkelig ikke bare høre på de biologiske foreldrene, men også steforeldrene.

Nei, det er ikke umulig å bo sammen slik uten at steforeldrene disiplinerer. Hvordan vet jeg det? Jeg har levd sånn selv.

[Gjest ¤bella¤]

OM steforelderen bor sammen med barna, syns jeg de skal ha like mye å si i hjemmet som mor/far.

OM ikke blir jo stefar/mor gjest i eget hus.

Skal barna kunne gjøre som de vil om ikke den biologisk mor/far er hjemme, men kun steforelder da?

I min familie disiplinerer ikke de voksne barna. Man veileder de på rett spor.

[Gjest Stemor 6 år]

Jeg har vært stemor i 6 år og har kommet (endelig!) frem til en løsning som fungere for meg:

FORELDRELIGNENDE OPPFØLGING AV BARNA:

- jeg spør om de har gjort lekser, sier ikke at de MÅ

- hvis de ikke har gjort leksene, spør jeg om det ikke hadde vært lurt

- jeg sier ikke at de MÅ gjøre lekser (altså jeg disiplinerer dem ikke), men jeg hjelper dem hvis de spør

- jeg spør om de ikke burde legge seg snart (etter leggetid og far ikke er hjemme), men jeg disiplinerer dem ikke i seng (Gå og legg deg! eller noe sånt)

- jeg setter ikke innetid eller leggetid, eller størrelsen på ukepenger

- hvis det blir diskusjoner rundt dette (kan jeg være ute lenger i dag) spør jeg om hva far har sagt, og at de evt må ta det med far.

- jeg kan godt si, at det høres greit ut, men hun må sjekke med far

- hvis de spør meg om penger svarer jeg "nei" når det gjelder der far allerede har sagt nei

- men jeg stikker gjerne til dem noen kroner utenom

- hvis jeg kjøper noe til dem (klær, sko, musikk etc) er det på eget initiativ, det er ikke jeg som kjøper det de "må" ha (f.eks nye vintersko), det gjør mor og far

- jeg kjøper ekstra det jeg interesserer meg for (f.eks innen en sport som jeg

har erfaring fra)

MEN når det gjelder fellesskapet, samværet, arbeidsdelingen ser jeg veldig ANDERLEDES på det:

- vi er fire mennesker som skal bo sammen 50 % av tiden

- vi er ikke to stedøtre, en far og en stemor - mennesker

- når mennesker bor sammen, uavhengig av relasjonen dem i mellom må de samarbeide

- derfor forventer jeg et samarbeid på det som er rimelig og naturlig ut fra deres alder etc.

- hvis det kom to "nye" til oss, barn eller voksne, ville jeg hatt de samme forventningene til dem som jeg har til meg selv, min mann og hans to døtre.

La meg også si - det har tatt en god stund og en del frustrasjon til å se skillet mellom oppdragelse og dermed urimelig innblanding fra min side, og arbeidsdeling/samarbeid i hjemmet og dermed rimelig innblanding fra min side

La det også være sagt - det har hele tiden vært barna som har forventet mer av min rolle i retning oppdragende funksjon, hadde de ikke gjort det hadde jeg nok vært mer passiv

Og- dette er to jenter med en "ung" stemor - hadde det vært to gutter i alderen 12-15 hadde jeg neppe blitt en så fortrolig person for dem - tror jeg

Hilsen endelig tilfreds stemor

- med mange runder igjen

[Gjest Piper]

Nei, det er ikke umulig å bo sammen slik uten at steforeldrene disiplinerer. Hvordan vet jeg det? Jeg har levd sånn selv.

Flott at du syns det var helt greit å leve slik, men jeg ville ikke vært i en slik familie. For jeg tror ikke barna føler at det er galt at steforeldre har regler også, for jeg tror de lærer å ta hensyn til alle i familien. og steforeldre blir ikke et fullverdig medlem av en slik familie, det er i alle fall slik jeg ser det.

Selv barnevakter disiplinerer barna de er barnevakt for, og da er det ikke mer enn riktig at steforeldre også har lov til det. Men det er jo kjekt at du syns det var bra, men jeg tror du skal lete lenge etter en person som eventuelt ønsker å leve slik, så da ville jeg satset alt på at man var sammen med barnemor/barnefar resten av livet.

Endret 28. september 2008 av Piper

[Gjest Gjest]

Selv barnevakter disiplinerer barna de er barnevakt for, og da er det ikke mer enn riktig at steforeldre også har lov til det.

Godt poeng.

[Nabodama]

Nei, det er ikke umulig å bo sammen slik uten at steforeldrene disiplinerer. Hvordan vet jeg det? Jeg har levd sånn selv.

Og vi lever også i en familie hvor mannen i huset er stefar til mine to. Det fungerer helt utmerket, selv om han også har sitt å si, på lik linje med meg.

Men her er det ingen som disiplinerer med hard hånd heller, noe du kanskje ble utsatt for.

[sodapop]

Min mann er stefar på heltid til mitt eldste barn og han har autoritet,selvfølgelig har han det. Men jeg har sagt til han at for å skjerme han for de verste irritasjonene med en hormonell tenåringsjente på sitt ikke aller mest sjarmerende, så er han lur om han lar meg ta de fleste kampene.

Jeg har absolutt veto når det gjelder min datter,selv om jeg hører og tar til meg positive og negative ting min mann har å si om hvordan jeg oppdrar min datter. Det er ofte fra han jeg får høre om jeg lar ting skli ut eller om jeg gjør ting på en måte som han mener er lite lurt. Som oftest har han et poeng

Min datter vet at om hun vil at han skal gi henne penger,bringe og hente henne,etc så forventer han selvfølgelig at hun bidrar litt her hjemme også. De gangene hun er ufordragelig og utakknemlig,noe tenåringer ofte er, så kommer han til meg med sine frustrasjoner og jeg tar meg en skikkelig prat med henne. Så slipper han litt unna, noe jeg synes han bør.

Jeg er stemor til hans barn,men lite samvær tilsier at jeg ikke har noen oppdragerfunksjon i det hele tatt. Jeg smiler,lager vaffler,rydder og koser,men kjefter aldri. Det er fars jobb. Hadde de bodd her 50-50 så hadde jeg nok vært med på oppdragelsen,men latt far ta de største kampene. Den "luksusen" synes jeg steforeldre kan ha.

[Gjest Caya]

Høres ut som dere har en fin ordning sodapop

[Gjest skilsmissebarn]

Jeg har en stefar, og en stemor, og forteller min mening etter denne rollen. Er forresten 22 år. men vokst opp hele livet omtrent med steforeldre.

Det viktigste for meg er at det er kjærlighet i bildet. At stefaren og stemoren oppriktig er glad i barnet/barna. har man kjærlighet, vil det gå bra. Og det mener jeg faktisk er bioforeldrene sitt "ansvar". At man ikke blir sammen med en person som ikke er glad i barnet. Når man har et barn, er barnet det viktigste.

Min stefar var veldig glad i meg, og så alltid på meg som sin datter. Selv om jeg var litt vanskelig å være stefar til, så var han like glad i meg, slik som en far ville gjort.

Så er det min stemor, hun er koselig, men hun kunne aldri kalt meg hennes datter. Og hun er mer opptatt av sine egne unger. Jeg kan ta feil, men jeg tror ikke hun er så glad pappa har unger som ikke er hennes. Hun viser aldri interesse for meg. og synes det er synd. hun er jo faktisk gift til min far og mor til mine søsken..

I begge familiene var steforeldrene delaktige i regler. Og jeg tenker at hadde ikke mine steforeldre hjulpet med oppdragelsen, hadde jeg tenkt de ikke brydde seg... bare en tanke..

[Gjest Kristoffer Robin jr.]

Om barnet er 4 år og har kjent stefar i 4 år, stefar har i alle år oppdratt "babyen" og ikke kjenner ordentlige pappaen - så mener jeg at det er den ordentlige pappaen som har mest han skulle ha sagt!!! - ja, jøss!!!

Den ordentlige/biologiske pappaen kom inn i bildet NÅÅÅÅÅ, og stefar har vært i "bildet" i 4 år!!!

Stefar/biologiske pappa er ukjent for barnet - stefar er kjent og barnet vil til han!!!!

Mor og biologiske far roper: Å,nei guttunge - du må gå til pappaen din.....

Hadde guttungen kunnet prate hadde han sagt at: jeg er jo hos pappa!

[Gjest Kris igjen]

Om barnet er 4 år og har kjent stefar i 4 år, stefar har i alle år oppdratt "babyen" og ikke kjenner ordentlige pappaen - så mener jeg at det er den ordentlige pappaen som har mest han skulle ha sagt!!! - ja, jøss!!!

Den ordentlige/biologiske pappaen kom inn i bildet NÅÅÅÅÅ, og stefar har vært i "bildet" i 4 år!!!

Stefar/biologiske pappa er ukjent for barnet - stefar er kjent og barnet vil til han!!!!

Mor og biologiske far roper: Å,nei guttunge - du må gå til pappaen din.....

Hadde guttungen kunnet prate hadde han sagt at: jeg er jo hos pappa!

Rydder opp!

Stefar har mest han skulle ha sagt!Den pappaen han kjenner er stepappa som elsker han og som elsker han igjen!

Jeg som er forfatter av innlegget over skrev en del feil da!

Håper dere skjønte hva jeg mente.

Hilsen Kris. 15 år.

[Gjest Caya too]

Nei, det er ikke umulig å bo sammen slik uten at steforeldrene disiplinerer. Hvordan vet jeg det? Jeg har levd sånn selv.

Jeg også, pussig at vi i det hele tatt klarer å svare!!

Piper du skriver mye bastant om mangt men ike kom å si at du vet så mye av den grunn. Du skriver ditt o g datt og at sånn og sånn er det, men har det aldri slått deg at du kan ta filstendig feil?

[Nabodama]

Jeg også, pussig at vi i det hele tatt klarer å svare!!

Piper du skriver mye bastant om mangt men ike kom å si at du vet så mye av den grunn. Du skriver ditt o g datt og at sånn og sånn er det, men har det aldri slått deg at du kan ta filstendig feil?

Hun kan sikkert ta feil i mye og mangt, men nå var jo denne tråden rimelig generaliserende fra trådstarters side også.

Folk er forskjellige, familier er forskjellige. Det som funker hos oss, funker kanskje ikke i det hele tatt hos andre. Sånn sett har ikke Piper feil generelt sett. Men noen har kanskje dårlige erfaringer fra dette, og forhåpentligvis hører de til unntakene.

Jeg tror både Piper og jeg mener at steforelderen bør inkluderes i familielivet på lik linje med de andre i familien, altså forelderen og barna, og ha like rettigheter. Og ihvertfall hvis det forventes at steforelderen er med på pliktene.

[Honey Bee]

Mine to eldste barn har hatt stemor siden de var 4 og 6,de har også fått 2 nye søsken hos dem.I begynnelsen var det endel innkjøringsproblemer,hun var ung og ikke vant til barn.Og jentene var der annenhverhelg(de bodde 3 timer unna.)Samtidig så hadde hun et sterkt ønske om å være involvert i jentenes hverdag.Hun var med på avslutninger osv....Husker jeg var litt irritert den gang over innsatsen,men nå setter jeg veldig pris på det.Det at hun er engasjert i barna betyr jo at hun er glad i de.

Da vi flyttet til samme by,bodde jentene annenhver uke.Med to søsken og annenhver uke hadde jeg syns det var rart hvis hun ikke skulle kunne disiplinere(liker ikke det ordet men)på lik linje med far.Far skal sette standaren,men stemor må selvfølgelig kunne ta del i oppdragelse og grensesetting osv.Vi treffes med jevne mellomrom hvis vi har behov for å samkjøre og bli enige om evnt nye ordninger for barna.stemor er en ressurs for mine barn og hun skal ha respekt på lik linje med andre voksne mennesker.

Han som var stefar til mine barn noen år tok ingen del i noe,etter eget ønske.Det var jeg veldig skuffet over.Han og jentene mine fikk heller ikke noe nært forhold.De syns det var rart,for det var de ikke vant til hos faren sin.

Endret 30. september 2008 av Honey Bee

[Helen]

Tråden er ryddet iht. Kvinneguidens regler.

Helen - mod.

[Gjest Gjest]

Folk er så rare, selvfølgelig må steforeldre innta en voksen rolle i forhold til stebarna og bry seg om hva som skjer. Ikke i en direkte foreldre-rolle, men som en voksen person som går inn i husholdningen/familien. Jeg tenker på uttrykket "Det tar en landsby for å oppdra et barn" - det er alltid foreldrene som har hovedansvaret, men alle som er borti barn har et ansvar som voksne. Jeg har ikke selv barn, men har i 15 år vært trener for barn, alt fra 3-åringer til 15-åringer. De har fått klare beskjeder om hva som er mine regler, og hva som gjelder i forhold til meg og hvordan vi skal ha det sammen. Barn responderer stort sett veldig positivt til faste rammer og rutiner, og blir glade for å bli tatt på alvor, bli sett, stimulert og satt krav til (som må passe til modenheten/alderen). De blir også happy når jeg er happy - det er ikke noe koselig når jeg blir sint og sur, for da blir godene tatt bort (leking, musikk til treningen osv.). Jeg sier alltid ifra til barna hvorfor jeg er misfornøyd (dere fikk beskjed om dette og hint, men så skjedde dette istedet, derfor så...), og jeg gir også ros for riktig oppførsel.

Jeg tror det vanskeligste forholdet er mellom steforelder og bioforelder, særlig syns jeg det når det gjelder kvinner. En stemor jeg kjenner nekter stebarnet sitt å ha bilder av moren sin på rommet sitt hjemme hos dem - jeg skjønner at hun ikke vil bli minnet på eksen til samboeren, men likevel... Hun kunne vel hatt bilder i en skuff og sett på dem av og til, hun savner sikkert moren innimellom, tenker jeg, men jeg er jo ikke i den posisjonen. Hun tar seg veldig mye av stebarnet sitt, og de har et fint forhold, men jeg synes pappaen der kan bli veldig slapp og lar henne ta over for mye. Hun må be ham om å ta kontrollen noen ganger...

Jeg er enig med TS i at foreldre/steforeldre må samarbeide for barnas skyld.