Kan jeg hjelpe deg med noe?

[Gjest miagrundersen]

Apropos prøving; - i en klesbutikk jeg av og til finner litt spesielle klær, står en dame fra et annet land bak disken. Hun er ganske god og rund og i godt hold.

Hver gang jeg prøver, så spør hun om "den var for liten", "kanskje du skal ha en større" med entusiasme i stemmen. Virker som om hun håper på det.

Det er ikke nødvendig i SI det da- jeg vet jo sjøl om jeg trenger en annen størrelse, vel!

[Gjest Magica de Spell]

Jeg registrere at det er mange som misliker at selgere er for pågående. Er det ikke bare å si nei takk til hjelp?

I klesbutikker synes jeg ikke dette er noe problem. Men i parfymerier er dette ikke like enkelt, de lar en som oftest ikke gå rundt og bare titte. Jeg forstår at de ønsker å gi god produktinformasjon og veilede til kjøp av rett produkt, men min erfaring er at jeg plukker minst like riktige produkter selv. Har fått utrolig mye dårlig veiledning i parfymerier, og liker derfor ikke at jeg ikke kan titte litt rundt selv før jeg får/ber om hjelp.

[rabagast]

I klesbutikker synes jeg ikke dette er noe problem. Men i parfymerier er dette ikke like enkelt, de lar en som oftest ikke gå rundt og bare titte. Jeg forstår at de ønsker å gi god produktinformasjon og veilede til kjøp av rett produkt, men min erfaring er at jeg plukker minst like riktige produkter selv. Har fått utrolig mye dårlig veiledning i parfymerier, og liker derfor ikke at jeg ikke kan titte litt rundt selv før jeg får/ber om hjelp.

'Produktveiledning' i parfymerier er jo i en klasse for seg... Mindre objektive anbefalinger skal man lete lenge etter, det handler bare om salg. Påstandene disse damene kommer med, havner vel i ca 98 % av tilfellene i kategorien villedende markedsføring.

[Gjest Gjest]

Nei, det irriterer meg ikke at butikkekspeditørene yter service. Dersom jeg ikke trenger hjelp, og det gjør jeg stort sett ikke, siden jeg ofte titter på egenhånd først, sier jeg bare "nei takk, jeg titter".

Det er mye verre med de som småprater bak disken/snakker i mobiltelefonen, gjør andre ting. Det er en fin ting at man føler man blir sett idet man kommer inn i butikken.

Jeg registrere at det er mange som misliker at selgere er for pågående. Er det ikke bare å si nei takk til hjelp?

Man kan selvsagt bare si neitakk (og som regel blir det respektert). Men det er likevel irriterende å bli avbrutt og forstyrret og forsinket når man går rundt. Særlig om det er flere av de ansatte som spør. Det er omtrent som gateselgere. Dem kan man også bare si neitakk til, men de er like fullt irriterende.

[Hanna panna]

Eg og opplevte det ein gang. Eg kjøpte ein foundation, ka skal ein med sokker da? Greit det var eit sånn ta 3, betal for 2 tilbud, men det sto faktisk skilt med kassen. men det værste var jo faktisk at ho ikkje gav seg. "dei er kjempe gode, eg har kjempe mange, fleire farger og god kvalitet". Seriøst, det var bare sokker, vanlige einsfargede bommulssokker. men bra dei har sluttet med det, ellers så hadde eg sluttet med cubus...

Det var vel Mersalg, tror jeg. Da blir man oppmuntret til å spørre slik.... Husker jeg jobbet i Bokhandel, og vi hadde mersalgsprodukter på f.eks DVD. Da syntes jeg det var vanskelig å ta mersalg. Lettere med Tusj/tegneblyanter, hvis man kjøper tegneblokk f.eks.

For to uker siden tok jeg og samboeren min toget til Trondheim, da var vi innom Dombås. Dro innom en kjempee søt sjappe med masse skjønne skjerf, sokker, hansker, luer, småting, smykker osv- og dama hoppet opp av stolen når vi kom inn, snek rundt etter oss og hver gang jeg så på henne smilte hun beskjedent. Så klarte hun forsiktig å si "Kan jeg hjelpe dere?". "Neida, bare ser. Men skal si ifra". Men hun fortsatte å stå der og se på oss eller være i nærheta. Hvis jeg så på noen hansker, kom hun fort å sa "Vil du ha hansker? de var kjempe flotte".. "Å, har dere funnet lue, hehe, flotte" Osv. Vi kjøpte ganske mye der...

Men for å være ærlig, synes jeg hun var søt. Det var vel ikke ofte kunder der, merket jeg. Og hun ga en brosyre og sa "Her. Relamer gjerne, og smilte"

Men ellers kan slikt bli litt for mye for meg.

[Supraspinatus]

Det verste jeg vet er når eieren, eller ekspeditøren står utenfor butikken ved døren. Dette gjelder jo stortsett bare små nisjebutikker eller kiosker der det bare er en som jobber om gangen.

Gjerne slik at man må be dem flytte seg for at du skal kunne ha fritt leide inn i butikken. Eller at de følger diskret etter deg og følger med at du ikke stjeler noe.

Kanskje de ikke akkurat mistenker meg for det, men når butikkansatte står å ser på deg uten å tilby hjelp, da blir jeg skeptisk.

[Gjest AnneShirley]

Jeg svarer sjelden noe annet enn "nei takk, jeg bare kikker" på det spørsmålet, men jeg kan ikke si det irriterer meg noe nevneverdig.

Det som derimot ER irriterende er å måtte stå i kø for å få betalt fordi noen av de som jobber der heller har private samtaler i telefonen/med andre kunder/annen betjening, står å bretter klær, bare henger bak kassa osv.

[Abraxas]

.....

Endret 19. juni 2009 av Abraxas

[Gjest Gjest]

Jeg svarer sjelden noe annet enn "nei takk, jeg bare kikker" på det spørsmålet, men jeg kan ikke si det irriterer meg noe nevneverdig.

Det som derimot ER irriterende er å måtte stå i kø for å få betalt fordi noen av de som jobber der heller har private samtaler i telefonen/med andre kunder/annen betjening, står å bretter klær, bare henger bak kassa osv.

Arg, jeg var i USA for et par uker siden, og der var alle slik! På flyplassen, i butikkene, på restaurantene, på hotellet.. De sto og pratet med de andre i kassen og så ikke på deg engang. Når du skulle bestille noe så sa de bare "what" til deg over skulderen, snudde seg vekk fra deg og fortsatte og bable med en av de andre ansatte, og da antar jo jeg at de ikke hører hva jeg sier, så jeg står og venter på at de skal holde kjeft og ta imot ordren, og så når du ikke sier noe ser de på deg over skulderen igjen og sier "yea, WHAT?!" i et skikkelig irritert tonefall. Makan til dårlig service...

[Gjest Gjest]

Det kan faktisk se ut som om enkelte butikker ansetter folk spesielt for å søke opp kundene på denne måten. Har vært en del i en sånn butikk med apotek/parfymevarer på Majorstua, der pleier det stå en ansatt på den siden der det ikke er kasse, og hennes jobb er tydeligvis å ta kontakt med kundene i det øyeblikket de kommer inn døra. Slitsomt, ja. Og det er en lignende butikk rett ved siden av, så da blir valget enkelt. Skjønner virkelig ikke slikt. Jeg mener, når det er apotek der så er det jo ikke alle kunder som har lyst til å bli spurt med en gang hva de skal ha? Selv om de selvsagt ikke trenger svare. Men jeg synes generelt oppsøkende salg er en uting jeg da, enten det er på gaten, i telefonen, eller i butikk. Forskjellen er at man kan unngå butikkene som praktiserer dette, så det burde de jo merke seg.

[Gjest Gjest]

Hva synes dere om butikker der man, idet man krysser dørstokken, blir møtt av en ivrig ansatt som løper mot deg og spør "kan jeg hjelpe deg med noe??"

Det er forferdelig. Jeg møter spesielt på slike i Popin og i klesbutikker generelt...

Det er så slitsomt...man rekker knapt å trå over dørstokken før de spør!

Det er ille når de stirrer på hver kunde som kommer inn og selv står de bare bak disken...kjipt. Da går jeg ikke inn!

[Gjest kona]

Nei, det irriterer meg ikke at butikkekspeditørene yter service. Dersom jeg ikke trenger hjelp, og det gjør jeg stort sett ikke, siden jeg ofte titter på egenhånd først, sier jeg bare "nei takk, jeg titter".

Det er mye verre med de som småprater bak disken/snakker i mobiltelefonen, gjør andre ting. Det er en fin ting at man føler man blir sett idet man kommer inn i butikken.

Jeg registrere at det er mange som misliker at selgere er for pågående. Er det ikke bare å si nei takk til hjelp?

Jeg opplever nok mer å ikke oppnå kontakt med de som jobber i en butikk enn at de ansatte jakter på meg, så den problemstillingen kjenner jeg ikke noe særlig og derved ikke så irriterende.

[Gjest Ylva Virvla]

"Nei, ingen kan nok hjelpe meg"

[Gjest gietlitevink]

Jeg har selv jobbet i klesbutikk. Denne butikken var liten, kun for damer og jeg fikk beskjed om at der skulle man yte service og gjerne prate med kundene. Selv er jeg ikke en person som liker å presse på så jeg nøyde meg som regel med et hei for å vise at jeg var til stede og glad for å hjelpe om det skulle være noe. Jeg fikk helt sjokk over hvor mange enstøinger det finnes i hovedstaden! Før jeg i det hele tatt rakk å si hei svarte kundene som regel "neijegbaretitter" med en småsur tone uten å puste mellom ordene. Andre virket nesten redde når jeg smilte til dem. Jeg skjønner godt at de ikke liker selgere som er villige til å gjøre hva som helst for at akkurat du skal kjøpe den buksa, jeg har selv prøvd klær på Carlings, stått i undertøyet og likevel fått besøk i prøverommet av en overivrig ansatt. Jeg skjønner at sånne erfaringer kan gjøre at man gjerne vil støte fra seg alle selgertriks ved å være utilgjengelig idet man går inn i butikken, men når jeg blir møtt av et surt blikk bare for å ha sagt hei er ikke det særlig hyggelig. Hvis jeg derimot hadde krysset en grense, f.eks å fotfølge en person rundt i butikken og dyttet klesplagg oppi ansiktet på h*n, da hadde det ikke gjort noe med en liten irettesettelse.

Når jeg er ute og handler selv liker jeg å hilse på de ansatte først, og selv om jeg ikke kjøper noe sier jeg ha det når jeg går ut av butikken også. Det skal jo være koselig å handle da?

[mysan]

noen butikker er verre enn andre..

Det "verste" jeg opplever er visst de skal hente et plagg til meg. Jeg er ikke så veldig interessert i å rope ut størrelsen min i hytt og pine.

Og også når de skal ha samme "problem" som deg. Jeg har ganske korte føtter, så omtrent alle bukser blir for lange.. Da møter jeg ofte disse høye, slanke ekspeditørene som bare "jaada, jeg må sy opp enhver bukse jeg også, kjempeirriterende".. Særlig!

Lange damer kan ha korte ben. Selv har jeg stadig undret meg over at damer som er 5-7cm høyere enn meg alltid må legge opp buksene sine, for med meg er problemet omvendt. Jeg har problemer med å finne bukser som er lange nok i bena, til tross for at jeg ikke er høyere enn 168. Folk er forskjellige.

Jeg synes det er stressende og ubehagelig. Hvis jeg opplever at de ansatte fotfølger meg, går jeg ut av butikken. Liker best butikker a la KappAhl, jeg - der får man bestandig gå i fred!

Jepp, hos KappAhl får man gjerne gå ifred. Det har skjedd mer enn én gang at jeg har forlatt en KappAhl-butikk fordi betjeningen er opptatt med alt annet enn å sjekke om kundene trenger hjelp. Og jeg gidder ikke spørre. Det finnes andre butikker hvor servicen er bedre, og da går jeg heller dit.

Har jobbet i klesbutikk selv, en liten forretning med litt dyre klær. Vi hilste alltid på kundene når de kom inn, og lot dem vandre et par minutter før vi spurte dem om de var ute etter noe spesielt. Vi fant også frem tilbehør og ting vi personlig syntes kunne være fint til plaggene, og våre kunder satte pris på denne servicen.

Nå var som sagt ikke dette en kjedebutikk, og den ligger heller ikke sånn til at du bare tilfeldig detter innom.

Jeg foretrekker at personalet sier hei, spør om jeg trenger hjelp og så lar meg være hvis jeg sier jeg bare skal titte. Er jeg på jakt, så forteller jeg dem hva jeg er ute etter.

Har personalet først vist at de har sett meg, så kan jeg gjerne spørre dem om hjelp senere hvis jeg trenger det. Har de vist null interesse da jeg kom inn, og jeg ikke finner det jeg skal ha uten hjelp, så går jeg bare. Damer som står og bretter bukser uten å ense at jeg ser meg rundt etter hjelp, får ikke pengene mine. Så sær er jeg