Ta mer utdanning?

[Gjest Imsdal]

Trenger noen gode råd fra kloke hoder på KG

Jeg jobber som sekretær i en bedrift, har fått fast jobb og trives ganske ok. Som sjefen min sier er dette en 100% stilling, men ikke 100 % jobb, så jeg har en del dødtid her. Dagen kan være lange, og jeg føler meg ensom faktisk..

Av og til (til tider ganske ofte) dukker tanken om å ta mer utdannelse opp. Jeg har på en måte veldig lyst til å bli førskolelærer, men siden jeg er sjenert vet jeg ikke hvor godt jeg passer som det. Har jobbet en del i barnehage før, tenker litt at jeg kanskje bare må bli husvarm først..

Det som holder meg igjen er:

- Jeg har gått 1 år på privatskole og har en del lån fra det året. Dermed vil jo det bli bortkasta siden jeg ikke får bruk for det lenger

-Jeg vil ta det deltid, som da blir 4 år, da vil jeg være 28 år.. føler det er litt gammelt? Eller er det bare jeg som er teit?

- Jeg og samboeren min har kjøpt oss leilighet, og har dermed en pent lite lån å betale ned. Lånet har tatt høyde for at vi begge er i full jobb. Men man kan vel jobbe en del når man går deltid?

- Om man skal jobbe til et deltidsstudie, kan man da bare ta fri eller permisjon i x antall uker til praksis?

- Jeg er som sagt litt sjenert, kan man bli en god førskolelærer allikevel?

- Jeg har litt dårlig selvtillit, og når jeg tenker på de oppgavene man har som førskolelærer, så tenker jeg at det er noe jeg ikke kommer til å klare. Feks. vansklige barn, men dette er vel slik som blir bedre med erfaring?

- Jeg og samboeren min ser for oss barn på et par års tid, er det noe problem utenom at det blir travelt å gå skole med små barn?

Er veldig mye "men" her, men dette er noe jeg tenker på såpass mye. Utdannelse har alltid stått høyt på lista mi, og det er et par uheldige valg som har gjort at jeg bare har ett år på skole etter vidregående. Ikke noe galt med å være sekretær, for all del, men det blir litt ensformig for min del. Har ingen utfordringer i jobben min, og den gir meg ingenting.

Savner de dagene når jeg jobbet i barnehage (som assistent), trivdes veldig godt sammen med barn.

Tusen takk til alle som har lyst til å svare! Har kjørt meg litt fast her nå, trenger hjelp til å få litt perspektiv på saken.

[Gjest Gjest]

Du har mange spørsmål som andre nok er mer kvalifiserte til å svare på enn hva jeg er, men en ting er i hvert fall sikkert; du er ikke for gammel!

Hopp i det, lykke til! Føler du det slik i jobben din nå som du beskriver, kommer du til å kjede rompa av deg om noen få år. (been there, done that)

[Gjest Førskolelæreren]

Du har mange spørsmål som andre nok er mer kvalifiserte til å svare på enn hva jeg er, men en ting er i hvert fall sikkert; du er ikke for gammel!

Hopp i det, lykke til! Føler du det slik i jobben din nå som du beskriver, kommer du til å kjede rompa av deg om noen få år. (been there, done that)

Hei.

Jeg vil ikke anbefale deg å ta førskolelærerutdanning. Jeg er utadvent, positiv, sosial. begynte på utdanningen på heltid med 1 barn, ble gravid andre året,hjemme ett år, tilbake og tok de to siste årene. Jeg klarte det og fikk gode karakterer. Når du kommer ut i jobb opplever mange at det er mye sykdom blant personalet, mange barn på få voksne, liten plass, dårlig økonomi o.l

Mange av de fagene som de fleste synes er vanskelige og kjedelig, syntes jeg var spennende. Det er mye lesing og oppgaver som skal leveres.

Det er mye gruppearbeid, mange fremlegg foren klassen og kullet. Det er mange praktiske fag. Du må synge, spille, dramatisere foran både voksne og barn. Hvis du er veldig sjenert, tror jeg ikke dette er noe for deg.

De fleste som tar deltidutdanning jobber mye ved siden av. Vi fikk ikke lov til å ha praksis i barnehager vi hadde jobbet i før, men vet ikke hvordan det er på deltid.

Du nevner at vanskelige barn kan være utfordrende. Hva med vanskelig foreldre? De kan være ganske krasse i kritikken. Du må også tåle å sette grenser i forhold til assistenter som du har lederansvar for. Du må tåle at noen ikke liker deg, eller måten du jobber på.

Mener ikke å være negativ ,men synes ikke du skal fortsette i en jobb du mistrives i. Sett opp en liste med dine gode og dårlige kvaliteter. Se på stillingsannonser om du oppfyller noen av kravene. Se også på nettet hva ulike utdannelser innebærer. Er du kreativ, omsorgsfull, musikalsk e.l?

Du er hvertfall ikke for gammel til å være student. jeg var 28 år da jeg var ferdig. Hadde flere damer på rundt 50 i klassen. Tror også gjennomsnittsalderen på deltidsstudenter er høyere enn på fulltidstudiet.

Lykke til med fremtiden.

[Gjest Imsdal]

Du har mange spørsmål som andre nok er mer kvalifiserte til å svare på enn hva jeg er, men en ting er i hvert fall sikkert; du er ikke for gammel!

Hopp i det, lykke til! Føler du det slik i jobben din nå som du beskriver, kommer du til å kjede rompa av deg om noen få år. (been there, done that)

Du har et godt poeng her, tenker en del på hvordan det vil være om 1 år? Om 5år? Kommer til å kjede meg ihjel

Hei.

Jeg vil ikke anbefale deg å ta førskolelærerutdanning. Jeg er utadvent, positiv, sosial. begynte på utdanningen på heltid med 1 barn, ble gravid andre året,hjemme ett år, tilbake og tok de to siste årene. Jeg klarte det og fikk gode karakterer. Når du kommer ut i jobb opplever mange at det er mye sykdom blant personalet, mange barn på få voksne, liten plass, dårlig økonomi o.l

Mange av de fagene som de fleste synes er vanskelige og kjedelig, syntes jeg var spennende. Det er mye lesing og oppgaver som skal leveres.

Det er mye gruppearbeid, mange fremlegg foren klassen og kullet. Det er mange praktiske fag. Du må synge, spille, dramatisere foran både voksne og barn. Hvis du er veldig sjenert, tror jeg ikke dette er noe for deg.

De fleste som tar deltidutdanning jobber mye ved siden av. Vi fikk ikke lov til å ha praksis i barnehager vi hadde jobbet i før, men vet ikke hvordan det er på deltid.

Du nevner at vanskelige barn kan være utfordrende. Hva med vanskelig foreldre? De kan være ganske krasse i kritikken. Du må også tåle å sette grenser i forhold til assistenter som du har lederansvar for. Du må tåle at noen ikke liker deg, eller måten du jobber på.

Mener ikke å være negativ ,men synes ikke du skal fortsette i en jobb du mistrives i. Sett opp en liste med dine gode og dårlige kvaliteter. Se på stillingsannonser om du oppfyller noen av kravene. Se også på nettet hva ulike utdannelser innebærer. Er du kreativ, omsorgsfull, musikalsk e.l?

Du er hvertfall ikke for gammel til å være student. jeg var 28 år da jeg var ferdig. Hadde flere damer på rundt 50 i klassen. Tror også gjennomsnittsalderen på deltidsstudenter er høyere enn på fulltidstudiet.

Lykke til med fremtiden.

Takk for svar Fint å få slike svar også så man tenker over ting fra begge sider.

Jeg er en positiv person, liker å være sammen med andre mennesker, trenger bare litt tid på å bli husvarm. Jeg snakker og er blid, er ikke sånn at jeg ikke sier noe altså, hehe. Jeg er ikke den som snakker høyest og som åpner mine innerste tanker først, men trenger litt tid på å se ann menneskene. Når jeg jobbet i barnehage så mente den pedagogiske lederen på avdeling at jeg ville blitt en flink førskolelærer, og at man trenger både de som er veldig utadvente og slike som meg. Jeg hadde noen samlinger, det synes jeg gikk ganske greit, men det er klart med litt mer øving og kunnskap ville det gått enda bedre.

Det er dette med utfordrende barn (og selvfølgelig foreldre!) som gjør at jeg tenker gjennom det to ganger, men vil det ikke være negative sider ved alle yrker der du jobber med mennesker? Man vil vel alltid komme borti mennesker som ikke er like enkle å forholde seg til?

Jeg har gått barne- og ungdomsarbeider på vidregående, og har derfor hatt litt praksis og teori. Likte faktisk ganske godt pedagogikk, og mange andre av de fagene vi hadde. Når jeg var i praksis hadde vi ofte oppgaver fra skolen, type planlegg en aktivitet med x antall barn, i alderen x med tema x.

Skal ikke skryte på meg noen musikalsk side, men jeg er ganske kreativ. Når jeg jobbet i barnehage hadde jeg ofte med meg en gruppe barn og hadde en kreativ aktivitet. Ellers likte jeg godt å ta med barna ut på tur, grille i skogen, se etter vårtegn, osv.

Ingen her som følte seg litt usikre på om de ville passe til jobben? Vil ikke erfaring og noen år på skolebenken hjelpe på? Er det ikke derfor man gjerne går på skole?

[Gjest Gjest_gjest_*]

Jeg synes det høres ut som om du har funnet det rette yrket for deg. Det viktigste i jobben som førskolelærer er jo selvfølgelig at du trives med barn. Skolen vil gjøre at du føler deg mer skikket, og selvtillit vokser med at du er trygg på faglig bakgrunn. At du er en litt sjenert type gjør ingenting, barna ser forbi det. Som "førskolelærer" sa tidligere i et inlegg her, så medfører skolen at du må vise deg frem, stå foran en klasse og ha fremføring osv, men der kan jeg bare si at det blir litt lettere for hver gang. Lykke til

[Gjest Imsdal]

Jeg synes det høres ut som om du har funnet det rette yrket for deg. Det viktigste i jobben som førskolelærer er jo selvfølgelig at du trives med barn. Skolen vil gjøre at du føler deg mer skikket, og selvtillit vokser med at du er trygg på faglig bakgrunn. At du er en litt sjenert type gjør ingenting, barna ser forbi det. Som "førskolelærer" sa tidligere i et inlegg her, så medfører skolen at du må vise deg frem, stå foran en klasse og ha fremføring osv, men der kan jeg bare si at det blir litt lettere for hver gang. Lykke til

Takk for svar

Jeg tenker som så at man går da skole for en grunn, skal jo ikke være nødvendig å kunne alt før man begynner

Noen som har erfaringer med å kombinere deltidsstudier med jobb? Er vel ikke alle jobber som tillater at man er borte noen uker i forbindelse med praksis og skolesamlinger?

[Gjest Gjest_trollmor_*]

Synes rett og slett det er arrogant av førskolelæreren å ikke anbefale deg å bli førskolelærer.

Jeg jobber selv som pedagpg i barnehage, har vært i yrket i ti år.

Vi trenger ulike typer på vår arbeidsplass, vi har de som er utadvente, de som er rolige, men gjerne ikke snakker så mye, vi har de alvorlige.

Noen har alltid et godt fang å krype opp på, noen er flink til å bygge hytte med barna, noen er flink til å snakke med foreldrene.

Det jeg mener at vi har ulike kvaliteter og det trengs for å skape et godt arbeidsmiljø for både voksne og barn.

Om du er av den rolige typen tror jeg ikke betyr noe, det godt med folk som ikke snakker og er full av energi hele tiden.

Barna trenger ro og stabilitet, de trenger trygge voksne, de trenger noen som er der for dem og liker den jobben de har.

Foreldrene merker fort hvordan de voksne er med barna, dette ofte utifra kroppspråk, ikke hvor mye du klarer å lire ut av deg.

Du sier selv at du fint klarer å snakke med folk, og hva er da problemet?

Gjennom utdanningen vil du gå gjennom en mental forandring, du vil endre hvordan du ser på og hvordan du jobber med barn.

Du vil lære om barn med spesielle behov, dere vil være innom foreldresamarbeid, de vil klargjøre deg for å jobbe i yrket!

En modnes, stien blir til mens en går.

Jeg vil også si at det er en fordel å ta utdanning når en er litt eldre, litt livserfaring er godt å ta med på veien!

Hvis dette er hva du vil, mener jeg absolutt du skal gå for det!

Fy skam til deg førskolelærer! Tror du virkelig vi bare trenger de som snakker mest? Hvordan du klarte å ta utdanningen er irrelevant i denne saken.

[Kylling]

Jeg er veldig enig med den personen over meg her. Man trenger da ikke å være utadvendt for å begynne på et førskolelærerstudie!

I utgangspunktet er jeg nokså sjenert, men underveis i utdanningen måtte jeg jobbe med sjenansen siden det var mye gruppearbeid, fremføringer osv. Dette vokser man skikkelig på, og gjør at man er bedre rustet for slikt arbeid i barnehagen.

Det viktigste er hvordan man er med barna, og at man er reflektert og kan faget sitt. Ikke hvor mye man snakker.

[Gjest Gjest]

Hei,

Det var meg som skrev det første svaret til deg - altså som skrev at du slett ikke er for gammel!

Jeg må bare innom her igjen for å si meg hjertens enig med de siste innleggene her - tankene dine rundt yrkesvalget høres kloke og reflekterte ut.

Man kan ikke alltid få alle svar på forhånd. At du har satt deg skikkelig inn i hva jobb og studier går ut på er den beste garantien du kan få.

Lykke til fremtidig førskolelærer!

[Gjest Imsdal]

Tusen tusen takk for svar dere siste her! Dette var til stor hjelp

Må si jeg måtte inn i tenkeboksen en ekstra runde etter svaret fra førskolelæreren, begynte å tenke at det kanskje var en dårlig ide allikevel. Men så kom dere og redda hele drømmen! Jeg hadde nok aldri helt latt tanken om å bli førskolelærer slippe unna, men det er så rart med det om man er usikker på noe og får slike svar.

Husker når jeg selv var i barnehage så var det de litt roligere "tantene" (som det het da) jeg likte best. Ikke de som det var så mye styr rundt hele tiden

Tusen takk nok en gang, nå er jeg ganske sikker på at jeg skal søke! Samboeren min sier jeg skal slutte og se alle problemene som skal dukke opp, jeg skal heller se mulighetene, og det har han veldig rett i :rødme:

Noen som forresten vet hvor langt ut i skoleåret det er forsent å hoppe på en utdannelse? Tror ikke de begynte før i begynnelsen av september her..

[Kylling]

Kan ikke svare på det du spør om. Ring skolen og spør.

Vil ønske deg lykke til. Det er supert å være førskolelærer!

[Gjest Gjest_Jolla_*]

Selv om du har fått de svarene du ønsket må jeg bare legge til noe. Jeg er selv førskolelærer og har alltid vært sjenert og slitt med å snakke med nye mennesker, men i rollen som førskolelærer blir jeg en annen person. Jeg blir mer utadvendt og har ingen problemer med å snakke med foreldre.

I løpet av praksis på skolen og når jeg har jobbet som vikar har jeg fått tilbakemeldinger på at jeg er så behagelig å jobbe med fordi jeg er rolig og det gir barna og de voksne en ro også. Så det er helt klart ikke negativt å være en rolig førskolelærer=) Lykke til videre.

[Gjest Gjest]

Trenger noen gode råd fra kloke hoder på KG

Jeg jobber som sekretær i en bedrift, har fått fast jobb og trives ganske ok. Som sjefen min sier er dette en 100% stilling, men ikke 100 % jobb, så jeg har en del dødtid her. Dagen kan være lange, og jeg føler meg ensom faktisk..

Av og til (til tider ganske ofte) dukker tanken om å ta mer utdannelse opp. Jeg har på en måte veldig lyst til å bli førskolelærer, men siden jeg er sjenert vet jeg ikke hvor godt jeg passer som det. Har jobbet en del i barnehage før, tenker litt at jeg kanskje bare må bli husvarm først..

Det som holder meg igjen er:

- Jeg har gått 1 år på privatskole og har en del lån fra det året. Dermed vil jo det bli bortkasta siden jeg ikke får bruk for det lenger

-Jeg vil ta det deltid, som da blir 4 år, da vil jeg være 28 år.. føler det er litt gammelt? Eller er det bare jeg som er teit?

- Jeg og samboeren min har kjøpt oss leilighet, og har dermed en pent lite lån å betale ned. Lånet har tatt høyde for at vi begge er i full jobb. Men man kan vel jobbe en del når man går deltid?

- Om man skal jobbe til et deltidsstudie, kan man da bare ta fri eller permisjon i x antall uker til praksis?

- Jeg er som sagt litt sjenert, kan man bli en god førskolelærer allikevel?

- Jeg har litt dårlig selvtillit, og når jeg tenker på de oppgavene man har som førskolelærer, så tenker jeg at det er noe jeg ikke kommer til å klare. Feks. vansklige barn, men dette er vel slik som blir bedre med erfaring?

- Jeg og samboeren min ser for oss barn på et par års tid, er det noe problem utenom at det blir travelt å gå skole med små barn?

Er veldig mye "men" her, men dette er noe jeg tenker på såpass mye. Utdannelse har alltid stått høyt på lista mi, og det er et par uheldige valg som har gjort at jeg bare har ett år på skole etter vidregående. Ikke noe galt med å være sekretær, for all del, men det blir litt ensformig for min del. Har ingen utfordringer i jobben min, og den gir meg ingenting.

Savner de dagene når jeg jobbet i barnehage (som assistent), trivdes veldig godt sammen med barn.

Tusen takk til alle som har lyst til å svare! Har kjørt meg litt fast her nå, trenger hjelp til å få litt perspektiv på saken.

du hørtes som en super kommende førskolelærer!

vil si meg også helt enig med det siste innlegget. jeg er utadvendt fra før av, men jeg har alltid syntes at visse oppgaver en førskolelærer har skremt meg.

men hver dag når jeg går inn i barnehagen jeg jobber på, inntrer jeg en annen rolle. en dyktig, faglært person som har utdanning. jeg opptrer proffesjonelt, og jeg ser at foreldre og assistenter ser opp til meg med mine fagkunnskaper. de har tillit til meg.. og dette viser det ved å spørre spørsmål og hendvender seg til meg.

jeg har akkuratt kommet fra skolebenken, er straks 26 år og har jobbet kun noen måneder nå. det er mye å sette seg inn i og jeg har mye å lære. styreren din er din veileder. så dette er personen du skal hendvende deg til når du har spørsmål eller vanskelige situasjoner du opplevler. feks hvis det er vanskelige barn du ikke vet hvordan du skal håndtere..

man får øvelse på skolen, jeg hadde veldig mange sjenerte personer i min klasse. mange av de søkte kun på førskolelærer 2 stillinger, og ønsket ped leder stillinger når de hadde hatt litt erfaring. førskolelærer 2 har ikke dette lederansvaret og skal heller være en bistand for ped leder. en som ped leder kan diskutere ulike problemløsninger og en ekstra fagperson i gruppen som kan ha et ekstra ansvar for en gruppe med barn, ut fra din spesialitet. (man tar valgfag det siste året, ergo spessialiserer seg) og tar du feks småbarns ped får du kanskje et ekstra ansvar for de minste på avdelingen og lager opplegg for de, i sammarbeid med ped leder..

dette var bare et eksempel, på at du ikke må være ped leder..

du kan fint kombinere skole med både heltid og deltid. jeg tok deltid og jobbet på kveldstid. når jeg feks skulle på utflukter med skolen (obligatorisk) søkte jeg om permisjon fra jobben.

nummer 1, er at du trived med å jobbe med barn. så ordner alt seg! du vokser og modnes på skolbenken. som sagt jeg er snart 26 år, og jeg tenkte lenge før jeg begynte å jobbe at jeg ønska at jeg faktisk var eldre. med tanke på å lede assistenter på 40 +.

jeg har også hørt at jeg er rolig og behagelig å jobbe med. tror stressete folk som har hundre og ørten jern i ilden og som sprudler litt for mye kan blir for mye for enkelte.. så din rolige og sjenerte deg er bare noe de vil like.. husker de i gruppa mi som var super sjenerte, selvom de vokste på dette må jeg si at det er de jeg likte best. de viste en form for ydmykelse som er utrolig viktig i denne bransjen.. ikke komme å tro man er best og vet alt! men at man spør mye og lar andre få komme med synspunkter, meninger om hva de syns.

uannsett, det jeg skal frem til, er at man ikke trenger å rope høyest, vise seg mest for å bli førskolelærer.. det er da ikke en provisjons basert yrke hvor den sterkeste selger mest.. bare vær deg selv, så får du fortjent den respekten du fortjener- uannsett personlighet. dessuten blir man tryggere på seg selv jo mer kunnskap man har, og jo lenger du er i en barnehage. du vet jo allerede dine positive og svake sider, det er en styrke mange ikke har. du er kreativ og du har hatt samlinger.. mange som ikke tørr samlinger og ikke ser sine sterke sider. så kast deg ut i det!

du savnet utfordringer i den gamle jobben. som førskolelærer får du utfordringer så det holder etter

mange fikk også barn underveis i utdanningen. jeg må si at det er da man har best tid til barnet. når man er førskolelærer student. mye fleksitid, og hjemmetid kontra enn når man er i arbeid. selvom økonomien er litt strammere da, har du ihvertfall mer tid til barnet.

syns du skal hoppe i det, du vil elske det!

lykke til!

[Gjest Gjest]

edit skrifeil: skrev feil på deltid. tok heltid

[Rosalie]

Lykke til med valget ditt.

Bare én ting: Du har ikke krav på permisjon eller redusert stilling for å ta utdanning som ikke er relevant for jobben du har nå. Så det er mulig du må bytte jobb før du kan begynne på utdanningen.

[Gjest Imsdal]

Selv om du har fått de svarene du ønsket må jeg bare legge til noe. Jeg er selv førskolelærer og har alltid vært sjenert og slitt med å snakke med nye mennesker, men i rollen som førskolelærer blir jeg en annen person. Jeg blir mer utadvendt og har ingen problemer med å snakke med foreldre.

I løpet av praksis på skolen og når jeg har jobbet som vikar har jeg fått tilbakemeldinger på at jeg er så behagelig å jobbe med fordi jeg er rolig og det gir barna og de voksne en ro også. Så det er helt klart ikke negativt å være en rolig førskolelærer=) Lykke til videre.

du hørtes som en super kommende førskolelærer!

vil si meg også helt enig med det siste innlegget. jeg er utadvendt fra før av, men jeg har alltid syntes at visse oppgaver en førskolelærer har skremt meg.

men hver dag når jeg går inn i barnehagen jeg jobber på, inntrer jeg en annen rolle. en dyktig, faglært person som har utdanning. jeg opptrer proffesjonelt, og jeg ser at foreldre og assistenter ser opp til meg med mine fagkunnskaper. de har tillit til meg.. og dette viser det ved å spørre spørsmål og hendvender seg til meg.

jeg har akkuratt kommet fra skolebenken, er straks 26 år og har jobbet kun noen måneder nå. det er mye å sette seg inn i og jeg har mye å lære. styreren din er din veileder. så dette er personen du skal hendvende deg til når du har spørsmål eller vanskelige situasjoner du opplevler. feks hvis det er vanskelige barn du ikke vet hvordan du skal håndtere..

man får øvelse på skolen, jeg hadde veldig mange sjenerte personer i min klasse. mange av de søkte kun på førskolelærer 2 stillinger, og ønsket ped leder stillinger når de hadde hatt litt erfaring. førskolelærer 2 har ikke dette lederansvaret og skal heller være en bistand for ped leder. en som ped leder kan diskutere ulike problemløsninger og en ekstra fagperson i gruppen som kan ha et ekstra ansvar for en gruppe med barn, ut fra din spesialitet. (man tar valgfag det siste året, ergo spessialiserer seg) og tar du feks småbarns ped får du kanskje et ekstra ansvar for de minste på avdelingen og lager opplegg for de, i sammarbeid med ped leder..

dette var bare et eksempel, på at du ikke må være ped leder..

du kan fint kombinere skole med både heltid og deltid. jeg tok deltid og jobbet på kveldstid. når jeg feks skulle på utflukter med skolen (obligatorisk) søkte jeg om permisjon fra jobben.

nummer 1, er at du trived med å jobbe med barn. så ordner alt seg! du vokser og modnes på skolbenken. som sagt jeg er snart 26 år, og jeg tenkte lenge før jeg begynte å jobbe at jeg ønska at jeg faktisk var eldre. med tanke på å lede assistenter på 40 +.

jeg har også hørt at jeg er rolig og behagelig å jobbe med. tror stressete folk som har hundre og ørten jern i ilden og som sprudler litt for mye kan blir for mye for enkelte.. så din rolige og sjenerte deg er bare noe de vil like.. husker de i gruppa mi som var super sjenerte, selvom de vokste på dette må jeg si at det er de jeg likte best. de viste en form for ydmykelse som er utrolig viktig i denne bransjen.. ikke komme å tro man er best og vet alt! men at man spør mye og lar andre få komme med synspunkter, meninger om hva de syns.

uannsett, det jeg skal frem til, er at man ikke trenger å rope høyest, vise seg mest for å bli førskolelærer.. det er da ikke en provisjons basert yrke hvor den sterkeste selger mest.. bare vær deg selv, så får du fortjent den respekten du fortjener- uannsett personlighet. dessuten blir man tryggere på seg selv jo mer kunnskap man har, og jo lenger du er i en barnehage. du vet jo allerede dine positive og svake sider, det er en styrke mange ikke har. du er kreativ og du har hatt samlinger.. mange som ikke tørr samlinger og ikke ser sine sterke sider. så kast deg ut i det!

du savnet utfordringer i den gamle jobben. som førskolelærer får du utfordringer så det holder etter

mange fikk også barn underveis i utdanningen. jeg må si at det er da man har best tid til barnet. når man er førskolelærer student. mye fleksitid, og hjemmetid kontra enn når man er i arbeid. selvom økonomien er litt strammere da, har du ihvertfall mer tid til barnet.

syns du skal hoppe i det, du vil elske det!

lykke til!

Takk for svar begge to, det var godt å høre

Stor motivasjon i innleggene deres! De tingene jeg har sett på som et problem ser jeg at er slike ting som blir bedre med erfaring og kunnskap.

Har tenkt litt på det med pedleder som du snakker om her gjest, fint å høre at man kan jobbe som førskolelærer uten å være leder med det første, tror jeg trenger litt erfaring før noe sånn

Hvordan blir man tatt i mot som nyutdannet med tanke på assistenter som har vært der i mange mange år? En førskolelærer jeg jobbet med ble pedlederen til "tantene" hun hadde hatt når hun gikk i barnehagen, tror det føltes litt spesielt for begge parter..

Har vært i kontakt med skolen nå og jeg kan bare søke til neste høstsemester, de starter opp om de har nok søkere (tror det er et forbehold de har for alle utdanninger). Kan også søke på enkeltfag deltid som starter etter jul, feks. KRL så var jeg ferdig med det.

Dette blir spennende

Lykke til med valget ditt.

Bare én ting: Du har ikke krav på permisjon eller redusert stilling for å ta utdanning som ikke er relevant for jobben du har nå. Så det er mulig du må bytte jobb før du kan begynne på utdanningen.

Takk for tipset Vet du hvordan det er om jeg får meg jobb i barnehage da? Har jeg krav på noe sånn da?

[Gjest Gjest_Jolla_*]

Jeg som skrev et innlegg tidligere om at jeg er en rolig/sjenert førskolelærer. Jeg må presisere at jeg er førskolelærer 2 og kun 22 år. Jeg valgte å søke jobb som f.lærer 2 fordi jeg er litt sjenert og følte meg ikke klar til å være ped.leder enda. Trives kjempe godt, selv om jeg savner å ha litt mer ansvar enn det jeg har nå. Det har jeg etterlyst, så nå går ped.leder å finner på ting jeg kan gjøre, hehe (Men det er deilig å ikke stå med hovedansvaret for avdelingen)

Ped.leder er godt voksen og masse erfaring, og synes at jeg er en god hjelp på avdelingen. Assistentene er 35 år++, den ene tar meg ikke så alvorlig, mens den andre er kjempe grei og spør meg om ting fordi jeg faktisk er f.lærer jeg og. Etter 3/4 år på skolen tror jeg du vokser mye i rollen som f.lærer og det kan hende du da føler deg klar for å være ped.leder. Ikke tenk så mye på det før du har begynt med utdanningen og vært i praksis et par ganger. Siste året på skolen kan man fordype seg og da kan man blant annet velge noe som heter organisasjon og ledelse. Tror det bygger mye på lederrollen i bhg.

[Gjest Gjest]

hei, meg igjen.. jeg som skrev det super lange innlegget om at jeg er nyutdanna og jobber som ped leder.. og tror du kommer til å bli en super kommende førskolelærer!

jepp, jeg tok ledelse i valgfag. og der får man veldig mye kunnskap om å være leder. anbefaler dette valgfaget på det varmeste. det gir deg den styrken du trenger for å være i en leder posisjon ovenfor assistentene.

du lurte på hvordan man blir tatt i mot som nyutdanna førskolelærer?

vel, den samme "bekymringen" hadde jeg også før jeg gikk ut i jobb..

for assistentene er som oftes mye eldre enn en selv, og har mye erfaring.

såher skal liksom en ung jente komme inn uten erfaringen men teori innprenta.. og skal snu hele avdelingen opp ned.. er vel mange av assistentenes bekymring.

mange ped ledere har nok mange negative erfaringer rundt dette.. men jeg tror mye av det ligger i førskole lærerens holdning. maktmissbruk og nedlatende syn på sine ansatte er vel den dårligste kombinasjonen i enhver lederstilling.

jeg har jobbet i 2 måneder, alle assistene "mine" er dobbelt så gammel som meg. Jeg var veldig bekymret for negative holdninger når jeg skulle begynne, men møtte absolutt ikke noe av dette. ble møtt med kun varme smil og utadvendte glade assistenter som ønsket å samarbeide med meg dessuten har jeg kommet så godt inn i miljøet at humoren og latteren sitter løst. vi har en felles tone som har blitt vår. slik blir det på avdeling hvor man jobber så tett sammen og daglig.

men som jeg har gjort, er å trå forsiktig. jeg vet at jeg sitter med unik kunnskap de trenger for å begrunne valgene og teori har man fått servert i 3 år på skolebenken, men jeg vet fortsatt at DE sitter med erfaringer som er like viktig som teorien vi har tillært oss.. for frustrasjon min startet da teori og praksis ikke alltid fungerte like bra i praksis.

så kom inn, vær ydmyk men samtidig vis at du kan noe, og at dere skal lære hverandre.

assistene er teamet ditt, din høyre hånd som skal hjelpe til med det praktiske arbeidet. la de komme med bidrag, ta det gjerne opp til debatt dersom du mener annerledes, eller prøv det ut, og ta lærdom av det.

man skal ikke være for bastant, men lær de også noe...

jeg spurte mine assistenter på et avdelingsmøte om hva de forventet av meg, siden jeg er ny og ikke kan alt.

de sa at de var veldig glade for at jeg spurte de om hva de ville gjøre.

feks om vi skulle dekke på bordet, og samtidig ha samlingsstund.

så spurte jeg hva de ønsket å gjøre- der og da. og når vi skulle starte med språkgrupper og aldersdelte grupper, så spurte jeg hva de ønsket ansvaret for.

og når jeg er usikker på rutiner, så spør jeg.. jeg viser min ydmykhet for noen av de har jobbet der i 20 år og, og jeg har mye å lære av de.

samtidig ser jeg at sikkerhet er ikke noe vi blir drilla i på skolen. og mange av "fellene" som kan forårsake skader ser jeg ikke alltid, så har de erfaring med dette og kan si ifra når jeg gjør noe som kan forrårsake i dette..

poenget mitt er at man skal være ydmyk, reflektert og samtidig ha rak rygg og spille en rolle som profesjonell..

for å si det slik, jeg spillte "tøff" når jeg skulle ha mitt første foreldremøte, ramset opp mål og meninger med aktiviteter, årsplan,rammeplan osv. satt med rak rygg, tittet alle i øynene og spilte på lag med assistene (mens jeg hadde svetteringer på størrelse som alaska når jeg var ferdig).

og når jeg er hjemme har jeg vel aldri så rak rygg som når jeg er i barnehagen;)

man skal opptre profesjonell men samtidig tenke på at assistentene dine er teamet ditt, og vi utfyller hverandre. du har dine styrker og hver av assistentene sitter med unike kunnskaper og ressurser som bør få komme fram, for et unikt mangfold! feks min ene assistent er svært religiøs, så jeg spurte om hun ønsket ansvaret for dette arbeidet i forbindelse med jul, påske osv i samlingsstundene. bruk ressursene de sitter med (dette lærer du mye om i valgfaget ledelse;))

jeg fikk en utrolig flott velkommst, og de er egentlig glade for å slippe den pappirmølla vi ped ledere har. og for ikke å snakke om det store ansvaret vi har for alle barna og foreldrene.

så inkluder de andre og vær deg selv, du kommer laaaaangt med et smil! :D

jeg smiler masse og viser min åpenhet ovenfor assistenter, tar i mot foreldre (alles oppgave. ikke bare ped ledere) og kommuniserer med alle. klarhet og tydelighet er veldig viktig når man samarbeider. du virker veldig reflektert og tankefull- det er utrolig viktig å være når man er førskolelærer.

hvorfor mener vi dette- hvorfor gjør vi som vi gjør?

kan vi gjøre det annerledes? hvorfor, hvorfor ikke? viktig å være bevist våre valg.

nå begynte jeg å skrive masse igjen, jeg brenner virkelig for det jeg gjør- som du kanskje ser

husk, vi blir sett på som profesjonelle barneoppdragere- en dedikert jobb og overmvelmende tittel :D

[Gjest Imsdal]

Tusen takk for at dere tar dere tid til å svare meg! Svarene deres hjelper meg masse her, blir veldig motivert!

Kommer ganske sikkert til å søke til høsten igjen, håper bare jeg kommer inn og at de kjører studiet til neste år også.

Kan jeg spørre hvilken lønn dere har? Som nyutdannet? Ikke at det har så masse å si, bare greit å vite

[Gjest Gjest_Jolla_*]

Jeg jobber som sagt som førskolelærer 2 i kommunal bhg uten noen som helst ansinnietet og tjener 301 300 i året. Ped.leder tjener en del mer og de som har mange års ansinnietet tjener mer. Men det er store forskjeller fra kommune til kommune og private bhg, så noen tjener bedre og andre dårligere.

Så bra du vil gå videre med utdanningen=)