Jeg HATER

[Regndråpe]

Hvis kondomen sprekker da?

[Chimamanda]

^ Vel da har man tatt den sjansen. Det er kjipt, men det nytter ikke aa komme aa klage etterpaa og nekte aa ta avsvar.

[Gjest Gjest]

Jeg har ingen respekt for jenter som later som de bruker prevansjon for å bli gravide uten mannens samtykke. Men ellers er jo sex en risikosport hvor man kan ende opp med barn enten man vil eller ikke. Dessverre er det slik at det er kvinnen som går gravid og det er hennes valg om hun tar abort eller ikke. Abort er for mange et såpass drastisk valg at man ikke kan tvinge noen til å velge det - på samme måte som man i Norge ikke kan tvinge noen til å la være å ta abort heller. Selv om det involverer to personer er det kvinnen som har valget fordi det er hennes kropp - dvs, valget involverer jo også en potensiell tredjeperson.

Det beste hadde kanskje vært å få barn tilsendt pr postordre når man følte seg klar, og at man ikke kunne bli befruktet ved sex. En ukes full returrett ville også vært fint.

[KristiAmalie]

Menn har rett og slett ikke noe de skulle ha sagt!

[Gjest *gjest]

Er vel ingen som mener at en mann skal ha noe si om hva en kvinne skal gjøre med sin egen kropp.

Abort er ikke et tema i denne saken for meg.

Har man hatt sex med noen, så må man også akseptere at barn kan bli en konsekvens.

Men hva med det en mor pålegger en far av "forpliktelser" han ikke ønsker.

Økonomisk. Følelsesmessig.

Det er mange barn som vokser opp å har foreldre som bor ifra hverandre. De har det ikke enkelt, men de vet ihvertfall at de er ønsket og elsket av sine foreldre og familie.

Det virker som mange mødre forventer at mannen skal stille opp for fullt, fordi hun ble gravid.

Er det sånn at en far uansett skal elske og stille opp for det barnet han får.

Selv når han ikke ønsker dette?

Det er mange menn som slites mellom dette. De vil så gjerne stille opp å være deltagende i barnas framtid. Men orker ikke tanken på den kvinnen han fikk dette barnet med.

Også ender det med at barnet lider.

[Vera Vinge]

Nei men om du velger å ha det til tross for at han ikke vil.. Da bør han slippe å bet bidrag

Hva med barnets rett til å kjenne sin far? Eller hvordan det er for barn å vokse opp under svært trange økonomiske forhold. Dette handler i hovedsak om barnet, ikke om foreldrenes rettigheter.

Når man har sex, utsetter man seg for en risiko for å bli forelder. Utgangspunktet bør være at man diskuterer seg fram til en løsning, og at man blir enige. Jeg ville hvertfall synes det var rått å skulle bestemme noe slikt fullstendig på egenhånd, når mannen er like mye far til fosteret som kvinnen er mor. Likevel mener jeg at den endelige avgjørelsen bør tas av moren, fordi det er hun som bærer det fram eller må kjenne det på kroppen hvordan det er å sørge for at et liv tar slutt.

[Gjest Gjest]

Fordi det er moren som må bære frem barnet. Den dagen mannen er den som må bære frem barnet, er også den dagen han kan få bestemme om det skal bli en abort eller 9 mnd svagerskap.

Eller mener du virkelig at det er mannen som skal få bestemme dette? Hvor kommer kvinnens rett inn, når mannen er den som skal få lov å bestemme?

Herre gud....dette er et helt patetisk og desverre et meningsløst argument som mange bruker. Klart at en mann ikke kan bære fram et barn...det er han jo ikke skapt til...og så likevel er det noen som skriver "Den dagen mannen er den som skal bære frem barnet er også osv...."

Du har tydeligvis ikke tatt poenget her.

Poenget er ikke hvem som til syvende og sist bestemmer om et barn skal bli født eller ikke. Poenget er hvem som må bære konsekvensene av det valget som blir gjort! for å sitere meg selv: "En Mor kan velge bort en fremtid som bidragsbetaler for et barn hun ikke ønsker. Det kan ikke en far."

Så lenge en som kan bli mor kun alene skal ha muligheten til selv å bestemme om hun vil ha barnet eller ikke, så mener jeg at hun også på egen hånd må være den som må ta konsekvensen av det.

Så lenge hun ved det valget kan bestemme sin egen økonomiske fremtid, så skal hun ikke ha anledning til å få bestemme over den økonomiske fremtiden til en mann som ikke har hatt noe valg!

Dersom en mann helt klart og skriftlig overfor moren har gitt moren beskjed om han ikke ønsker dette skal han heller ikke straffes med å betale bidrag, da det vil komme av at valg kun moren har tatt. Men har en mann først tatt det valget så skal han heller ikke ha anledning til å komme skrikende tilbake senere! Da må det i så fall være kun fordi barnet evt.skulle ønske kontakt.

En mor som alene velger å bære frem et barn skal også måtte leve med valget om at det fører til at hun selv må bære det økonomiske ved det. Slik det er i dag er det alfor mange kvinner som spekulerer i dette. Loven sier også at ingen mor kan Tvinges til å oppgi navnet på barnefaren, og desse mødrene får ikke akkurat dårligere økonomi av det. Staten har ordninger for alle.

Heldigvis er det engang slik at ved det fleste graviditeter så er mor og far et par slik at dette ikke er en problemstilling. Og bare for å presisere det så er jeg ingen tilhenger av abort, men det er en annen debatt. Så lenge loven sier at det er tillatt er det noe både jeg og andre må finne oss i. Min mening er dog at et menneske ved å ta et valg som det mennesket er alene om også fraskriver seg retten til å kreve noe av den andre.

Håper likevel at alle menn som har gjort en kvinne gravid støtter henne uansett. Det å få muligheten til å være far og kunne støtte sitt barn gjennom livet er en mulighet alle menn burde ha verdens største takknemlighet for å kunne være med på! Det er mere enn mange nok som sliter m muligheten både til å få barn og til å få være med på dette!

[Chimamanda]

Herre gud....dette er et helt patetisk og desverre et meningsløst argument som mange bruker. Klart at en mann ikke kan bære fram et barn...det er han jo ikke skapt til...og så likevel er det noen som skriver "Den dagen mannen er den som skal bære frem barnet er også osv...."

Du har tydeligvis ikke tatt poenget her.

Poenget er ikke hvem som til syvende og sist bestemmer om et barn skal bli født eller ikke. Poenget er hvem som må bære konsekvensene av det valget som blir gjort! for å sitere meg selv: "En Mor kan velge bort en fremtid som bidragsbetaler for et barn hun ikke ønsker. Det kan ikke en far."

Så lenge en som kan bli mor kun alene skal ha muligheten til selv å bestemme om hun vil ha barnet eller ikke, så mener jeg at hun også på egen hånd må være den som må ta konsekvensen av det.

Så lenge hun ved det valget kan bestemme sin egen økonomiske fremtid, så skal hun ikke ha anledning til å få bestemme over den økonomiske fremtiden til en mann som ikke har hatt noe valg!Dersom en mann helt klart og skriftlig overfor moren har gitt moren beskjed om han ikke ønsker dette skal han heller ikke straffes med å betale bidrag, da det vil komme av at valg kun moren har tatt. Men har en mann først tatt det valget så skal han heller ikke ha anledning til å komme skrikende tilbake senere! Da må det i så fall være kun fordi barnet evt.skulle ønske kontakt.

En mor som alene velger å bære frem et barn skal også måtte leve med valget om at det fører til at hun selv må bære det økonomiske ved det. Slik det er i dag er det alfor mange kvinner som spekulerer i dette. Loven sier også at ingen mor kan Tvinges til å oppgi navnet på barnefaren, og desse mødrene får ikke akkurat dårligere økonomi av det. Staten har ordninger for alle.

Heldigvis er det engang slik at ved det fleste graviditeter så er mor og far et par slik at dette ikke er en problemstilling. Og bare for å presisere det så er jeg ingen tilhenger av abort, men det er en annen debatt. Så lenge loven sier at det er tillatt er det noe både jeg og andre må finne oss i. Min mening er dog at et menneske ved å ta et valg som det mennesket er alene om også fraskriver seg retten til å kreve noe av den andre.

Håper likevel at alle menn som har gjort en kvinne gravid støtter henne uansett. Det å få muligheten til å være far og kunne støtte sitt barn gjennom livet er en mulighet alle menn burde ha verdens største takknemlighet for å kunne være med på! Det er mere enn mange nok som sliter m muligheten både til å få barn og til å få være med på dette!

Mannen ble vel ikke tvunget til aa ha sex? Som andre har sagt: har man sex, saa kan det bli barn av det. Det vet alle.

Vil man ikke ha barn saa faar man la vaer aa ha sex.

Det er for meg taapelig aa gjoere en kvinne gravid og saa klage naar kvinnen ikke vil ta abort.

[Hanna panna]

Jeg liker ikke at dere driver å holder på uten prevensjon uten at noen av dere tenker åver konsekvensene... litt sent å sitte å furte nå, vet du

[Nique]

Har sittet og lest litt frem og tilbake her, og det er en ting jeg lurer litt på.

Flere hevder at menn må ha mer å si om kvinnen skal beholde barnet eller ikke, da altså begge veier.

Men skal det da gå på mannens valg, så en kvinne blir overkjørt? Hvgis hun vil ta abort, og mannen vil beholde, så skal hun måtte beholde? eller motsatt, hun vil beholde, men han vil ikke, så hun må ta abort? Hvem er da mest egoistisk?

Det er klart det er dumt at en mann skal stilles til ansvar for et barn han ikke vil ha, men da får han kanskje la vær å ha sex i utgangspunktet.

Så lenge det er kvinnens kropp det er snakk om, så er det fremdeles (heldigvis) opp til henne. Å tvinge en kvinne til abort eller å beholde mot deres vilje, vil være forkastelig. Ansvar for egen handlinger er fint...

[Gjest Piper]

Herre gud....dette er et helt patetisk og desverre et meningsløst argument som mange bruker. Klart at en mann ikke kan bære fram et barn...det er han jo ikke skapt til...og så likevel er det noen som skriver "Den dagen mannen er den som skal bære frem barnet er også osv...."

Du har tydeligvis ikke tatt poenget her.

Poenget er ikke hvem som til syvende og sist bestemmer om et barn skal bli født eller ikke. Poenget er hvem som må bære konsekvensene av det valget som blir gjort! for å sitere meg selv: "En Mor kan velge bort en fremtid som bidragsbetaler for et barn hun ikke ønsker. Det kan ikke en far."

Så lenge en som kan bli mor kun alene skal ha muligheten til selv å bestemme om hun vil ha barnet eller ikke, så mener jeg at hun også på egen hånd må være den som må ta konsekvensen av det.

Så lenge hun ved det valget kan bestemme sin egen økonomiske fremtid, så skal hun ikke ha anledning til å få bestemme over den økonomiske fremtiden til en mann som ikke har hatt noe valg!

Dersom en mann helt klart og skriftlig overfor moren har gitt moren beskjed om han ikke ønsker dette skal han heller ikke straffes med å betale bidrag, da det vil komme av at valg kun moren har tatt. Men har en mann først tatt det valget så skal han heller ikke ha anledning til å komme skrikende tilbake senere! Da må det i så fall være kun fordi barnet evt.skulle ønske kontakt.

En mor som alene velger å bære frem et barn skal også måtte leve med valget om at det fører til at hun selv må bære det økonomiske ved det. Slik det er i dag er det alfor mange kvinner som spekulerer i dette. Loven sier også at ingen mor kan Tvinges til å oppgi navnet på barnefaren, og desse mødrene får ikke akkurat dårligere økonomi av det. Staten har ordninger for alle.

Heldigvis er det engang slik at ved det fleste graviditeter så er mor og far et par slik at dette ikke er en problemstilling. Og bare for å presisere det så er jeg ingen tilhenger av abort, men det er en annen debatt. Så lenge loven sier at det er tillatt er det noe både jeg og andre må finne oss i. Min mening er dog at et menneske ved å ta et valg som det mennesket er alene om også fraskriver seg retten til å kreve noe av den andre.

Håper likevel at alle menn som har gjort en kvinne gravid støtter henne uansett. Det å få muligheten til å være far og kunne støtte sitt barn gjennom livet er en mulighet alle menn burde ha verdens største takknemlighet for å kunne være med på! Det er mere enn mange nok som sliter m muligheten både til å få barn og til å få være med på dette!

Mor kan velge, fordi det er hun som er den som er gravid. Du kan ikke komme vekk i fra det, og derfor har ikke mannen like mye han skulle ha sagt om hva hun skal gjøre med sin kropp. For det er det vi snakker om, at kvinnen må gjøre noe med SIN kropp. Mannen må ikke gå igjennom 9 måners graviditet, om han ønsker å få barnet. Han behøver heller ikke gå igjennom aborten, om han ikke ønsker å få barnet. Og så lenge det er kvinnens kropp, så er det også hun som bestemmer hva som skal skje med den. Noe annet ville vært helt galt.

For skal mannen ha like mye han skulle ha sagt, så fritar man kvinnens rett til å bestemme over SIN egen kropp. Forstår du det, at det er kvinnens kropp vi snakker om?

Har man sex så kan det bli barn av det, og har man ikke lyst på barn så får man slutte å ha sex for det er ikke noe som er 100 % sikkert. Men har det nå skjedd at kvinnen ahr blitt gravid, så er det også hun som skal få lov til å bestemme hva som skal skje med hennes kropp. Er hun i mot abort, så vil hun selvfølgelig ikke ta abort. Og ønsker hun ikke å bære frem barnet, så er det også hennes rett siden det er hun som må bære barnet i 9 mnd. Noe annet ville vært helt feil.

Så kan man dra inn økonomien så mye man bare vil, men jeg står fortsatt for det jeg sa tidligere, så lenge mannen ikke er den som er gravid så har han faktisk ikke like mye han skulle ha sagt om hva som skal skje med kvinnens kropp.

Tenk så forferdelig det ville vært, om mannen skulle få lov til å bestemme om kvinnen skulle bære frem barnet eller ta abort. Da fritar man kvinnen for alle rettigheter når det gjelder hennes kropp, men du mener kanskje at mannen skal få lov til å bestemme over kvinnens kropp på denne måten? Der hun må føye seg etter hva han vil?

Og jeg lurer på hvordan mannen skal kunne få lov til å bestemme over sin egen økonomi, uten at kvinnen må gi fra seg sine rettigheter når det gjelser SIN egen kropp? Forklar meg det er du snill, for står de på hver sin side, er det helt fjernt om mannen skal være den som får det siste ordet. Eller?

[Gjest Gjest]

Mor kan velge, fordi det er hun som er den som er gravid. Du kan ikke komme vekk i fra det, og derfor har ikke mannen like mye han skulle ha sagt om hva hun skal gjøre med sin kropp. For det er det vi snakker om, at kvinnen må gjøre noe med SIN kropp. Mannen må ikke gå igjennom 9 måners graviditet, om han ønsker å få barnet. Han behøver heller ikke gå igjennom aborten, om han ikke ønsker å få barnet. Og så lenge det er kvinnens kropp, så er det også hun som bestemmer hva som skal skje med den. Noe annet ville vært helt galt.

For skal mannen ha like mye han skulle ha sagt, så fritar man kvinnens rett til å bestemme over SIN egen kropp. Forstår du det, at det er kvinnens kropp vi snakker om?

Har man sex så kan det bli barn av det, og har man ikke lyst på barn så får man slutte å ha sex for det er ikke noe som er 100 % sikkert. Men har det nå skjedd at kvinnen ahr blitt gravid, så er det også hun som skal få lov til å bestemme hva som skal skje med hennes kropp. Er hun i mot abort, så vil hun selvfølgelig ikke ta abort. Og ønsker hun ikke å bære frem barnet, så er det også hennes rett siden det er hun som må bære barnet i 9 mnd. Noe annet ville vært helt feil.

Så kan man dra inn økonomien så mye man bare vil, men jeg står fortsatt for det jeg sa tidligere, så lenge mannen ikke er den som er gravid så har han faktisk ikke like mye han skulle ha sagt om hva som skal skje med kvinnens kropp.

Tenk så forferdelig det ville vært, om mannen skulle få lov til å bestemme om kvinnen skulle bære frem barnet eller ta abort. Da fritar man kvinnen for alle rettigheter når det gjelder hennes kropp, men du mener kanskje at mannen skal få lov til å bestemme over kvinnens kropp på denne måten? Der hun må føye seg etter hva han vil?

Og jeg lurer på hvordan mannen skal kunne få lov til å bestemme over sin egen økonomi, uten at kvinnen må gi fra seg sine rettigheter når det gjelser SIN egen kropp? Forklar meg det er du snill, for står de på hver sin side, er det helt fjernt om mannen skal være den som får det siste ordet. Eller?

Klarer fremdeles ikke at du har tatt poenget mitt.

-Vi vil aldri få noe regelverk som sier at mannen skal ha anledning til å bestemme like mye eller mest om et barn skal fødes eller aborteres.

-Jeg ønsker heller ikke at vi noengang skal få et regelverk som sier at mannen skal få anledning til å bestemme like mye eller mest i dette spørsmålet.

-Kvinnen er den som til syvende og sist må være den som tar dette valget da det som du sier er hun som må få bestemme hva som skal skje med hennes kropp.

Mener at kvinnen skal ha denne retten, men mener også at kvinnen da må ta konsekvensen selv for det valget. Dersom hun bestemmer seg for å gjennomføre en graviditet der barnefaren har vært klar på at dette overhodet ikke er noe han ønsker gjennomført, så skal hun heller ikke ha retten til å kreve at han etter fødselen skal betale noe slags form for bidrag. for det jeg har stillt spørsmål om hele tiden er egentlig ikke om mannen skal ha rett til bestemme om det skal bli død eller fødsel, men om at det valget som barnets mor tar på vegne av sin egen kropp og sine egne følelser og meninger skal få konsekvenser for andre enn henne selv!

Mener at dersom kvinnen tar valget om å abortere, så må mannen finne seg i det selv om han vil at hun skal få barnet. Dette er da et valg hun er alene om å ta samt bærekonsen av. Klart at han vil føle det jævlig, men tror ikke at det er noe mindre jævlig for henne som har valgt å gjøre det.

Men dersom han overhodet ikke vil bli eller fungere som far, og hun med valget utifra sin kropp eller holdninger velger å fullføre graviditeten og få barnet, så er dette også et valg som hun er alene om å ta, og da mener jeg at hun også må ta konsekvensen av dette alene.

Hun har da selv tatt det valget at hun vil måtte bli enslig mor, og da bør hun ikke kunne kreve at barnets far skal bære økonomiske konsekvenser på bakgrunn av et valg hun har vært alene om!!!

Ser at noen har kommentert at barnet har rett til å vokse opp med en god økonomi. Klart det er ønskelig....Men det også er noe som mor ved sin rett til å bestmme må ta konsekvensen av med sitt valg, på samme måten som hun også må ta konsekvensen og ansvaret overfor sitt barn på at barnet ikke vil ha en far som er tilstede for det når barnet skulle trenge det. Når mannen i forkant av mors valg har gitt klar beskjed, burde mor godt vite både hva hun kunne forholde seg til og hva hun alene kunne tilby når hun tok valget om å bli en enslig mor. At barnet vil kunne få problemer senere er ikke et resultat av fars valg , men av mors, og som hun har vært alene om å ta!

Til de som mener mannen må ansvaret for å ha gjort kvinnen gravid.....er det mannen som har gjort det...alene??? Har ikke kvinnen like stort ansvar for at hun har blitt det??? Mener dere at hun ikke har vært delaktig og dermed ikke trenger å ta samme ansvar???? Trodde sex var noe man var sammen om å ha.....og gi!

Forøvrig...jeg både respekterer at andre har meninger, og andre mening enn meg. Ser ikke på noen som idioter av den grunn. Alle har en bakgrunn som forklarer hvorfor de mener det de gjør.

Problemstillingen over har heller aldri vært gjeldende for meg. Mitt problem er at mine barns mor nekter dem å ha så mye samvær og aktivitet som de ønsker med sin far, og som jeg også ønsker å tilby dem! Er ikke noen lett problemstilling det heller......

[Gjest Gjest]

Hva med barnets rett til å kjenne sin far? Eller hvordan det er for barn å vokse opp under svært trange økonomiske forhold. Dette handler i hovedsak om barnet, ikke om foreldrenes rettigheter.

Når man har sex, utsetter man seg for en risiko for å bli forelder. Utgangspunktet bør være at man diskuterer seg fram til en løsning, og at man blir enige. Jeg ville hvertfall synes det var rått å skulle bestemme noe slikt fullstendig på egenhånd, når mannen er like mye far til fosteret som kvinnen er mor. Likevel mener jeg at den endelige avgjørelsen bør tas av moren, fordi det er hun som bærer det fram eller må kjenne det på kroppen hvordan det er å sørge for at et liv tar slutt.

Tror du ikke at en som kan bli far kjenner det på kroppen når dama tar abort

og han gjerne vil bli far da? INGEN kvinne kan uttale seg om hvor sterke følelser en far har, og INGEN kvinne med troverdigheten i behold kan hevde at den følelsen mor har er sterkere enn det en far føler!!!

[Gjest Gjest]

Men herregud for avhandlinger dere skriver da!

Jeg gikk inn i tråden for å skrive at jeg hater dokurver med lite kreativt innhold, men siden jeg ikke orker å skrive utallige setninger om det, samt å legge meg bort i hva andre hater - så tusler jeg ut igjen.

Har nemlig ei gardin til å henge opp.

[Heritære]

Klarer fremdeles ikke at du har tatt poenget mitt.

-Vi vil aldri få noe regelverk som sier at mannen skal ha anledning til å bestemme like mye eller mest om et barn skal fødes eller aborteres.

-Jeg ønsker heller ikke at vi noengang skal få et regelverk som sier at mannen skal få anledning til å bestemme like mye eller mest i dette spørsmålet.

-Kvinnen er den som til syvende og sist må være den som tar dette valget da det som du sier er hun som må få bestemme hva som skal skje med hennes kropp.

Mener at kvinnen skal ha denne retten, men mener også at kvinnen da må ta konsekvensen selv for det valget. Dersom hun bestemmer seg for å gjennomføre en graviditet der barnefaren har vært klar på at dette overhodet ikke er noe han ønsker gjennomført, så skal hun heller ikke ha retten til å kreve at han etter fødselen skal betale noe slags form for bidrag. for det jeg har stillt spørsmål om hele tiden er egentlig ikke om mannen skal ha rett til bestemme om det skal bli død eller fødsel, men om at det valget som barnets mor tar på vegne av sin egen kropp og sine egne følelser og meninger skal få konsekvenser for andre enn henne selv!

Mener at dersom kvinnen tar valget om å abortere, så må mannen finne seg i det selv om han vil at hun skal få barnet. Dette er da et valg hun er alene om å ta samt bærekonsen av. Klart at han vil føle det jævlig, men tror ikke at det er noe mindre jævlig for henne som har valgt å gjøre det.

Men dersom han overhodet ikke vil bli eller fungere som far, og hun med valget utifra sin kropp eller holdninger velger å fullføre graviditeten og få barnet, så er dette også et valg som hun er alene om å ta, og da mener jeg at hun også må ta konsekvensen av dette alene.

Hun har da selv tatt det valget at hun vil måtte bli enslig mor, og da bør hun ikke kunne kreve at barnets far skal bære økonomiske konsekvenser på bakgrunn av et valg hun har vært alene om!!!

Ser at noen har kommentert at barnet har rett til å vokse opp med en god økonomi. Klart det er ønskelig....Men det også er noe som mor ved sin rett til å bestmme må ta konsekvensen av med sitt valg, på samme måten som hun også må ta konsekvensen og ansvaret overfor sitt barn på at barnet ikke vil ha en far som er tilstede for det når barnet skulle trenge det. Når mannen i forkant av mors valg har gitt klar beskjed, burde mor godt vite både hva hun kunne forholde seg til og hva hun alene kunne tilby når hun tok valget om å bli en enslig mor. At barnet vil kunne få problemer senere er ikke et resultat av fars valg , men av mors, og som hun har vært alene om å ta!

Til de som mener mannen må ansvaret for å ha gjort kvinnen gravid.....er det mannen som har gjort det...alene??? Har ikke kvinnen like stort ansvar for at hun har blitt det??? Mener dere at hun ikke har vært delaktig og dermed ikke trenger å ta samme ansvar???? Trodde sex var noe man var sammen om å ha.....og gi!

Forøvrig...jeg både respekterer at andre har meninger, og andre mening enn meg. Ser ikke på noen som idioter av den grunn. Alle har en bakgrunn som forklarer hvorfor de mener det de gjør.

Problemstillingen over har heller aldri vært gjeldende for meg. Mitt problem er at mine barns mor nekter dem å ha så mye samvær og aktivitet som de ønsker med sin far, og som jeg også ønsker å tilby dem! Er ikke noen lett problemstilling det heller......

Jeg respekterer fullt ut hva du mener og skriver her, men vi er allikevel tilbake til utgangspunktet som egentlig er såre enkelt. Hvis en mann på ingen måte ønsker ett barn inn i livet sitt så får han være avholdende inntil han føler seg klar, moden for å bli pappa. Hver gang to personer har sex med hverandre så er risikoen til stede for at kvinnen kan bli gravid. Ja, begge to har seg med hverandre og begge to utsetter seg for risikoen, men lovverket ikke minst gir mor siste ordet i saken om å beholde barnet eller ikke. Noe jeg er fullstendig enig i. Hvis mannen føler seg snytt fordi hun velger det ene eller det andre så får han akseptere at "som man reder ligger man".

[Fresi]

Men herregud for avhandlinger dere skriver da!

Jeg gikk inn i tråden for å skrive at jeg hater dokurver med lite kreativt innhold, men siden jeg ikke orker å skrive utallige setninger om det, samt å legge meg bort i hva andre hater - så tusler jeg ut igjen.

Har nemlig ei gardin til å henge opp.

Jeg ler.

Og sånn ellers skjønner jeg ikke problemet. Ha sex, ta ansvar. Hvis ikke er man bare en liten lort (jfr. Brødrene Løvehjerte).

[Gjest Gjest_sanna_*]

e du helt stokka i haue eller!! du e jo ikkje go!!!

[Gjest psi]

e du helt stokka i haue eller!! du e jo ikkje go!!!

Du høres ut til å være skikkelig seriøs....her har folk begrunnede meninger

som vi kan være enige eller uenige i...og så skriver du noe slikt!!!!

Duden har mer en et godt poeng selv om ikke alle rimer.

Slutt å spamme sidene.....og få deg et liv

[Vera Vinge]

Tror du ikke at en som kan bli far kjenner det på kroppen når dama tar abort

og han gjerne vil bli far da? INGEN kvinne kan uttale seg om hvor sterke følelser en far har, og INGEN kvinne med troverdigheten i behold kan hevde at den følelsen mor har er sterkere enn det en far føler!!!

Jeg sier egentlig ingenting om at jeg ikke tror fedre kan oppleve stor sorg når kvinnen tar abort. Men jeg vil likevel si at kvinnen skal ha mest å si når det er hennes kropp man fjerner fosteret fra. Jeg tror så absolutt at begge kan sørge, men jeg tror at flere kvinner enn menn i tillegg kan slite med en følelse av å ha tatt livet av barnet sitt.

[Gjest Gjest_moi_*]

Kvinnen ønsket kanskje heller ikke å bli gravid og hadde derfor sikret seg for at hun ikke skulle bli det gjennom at mannen brukte kondom. Nå sprakk den tilfeldigvis og det førte til graviditet, hun velger å stå for konsekvensene gjennom å beholde barnet.

Et barn vokser i kvinnens kropp, det fødes med smerter ut gjennom kvinnens kropp. En abort foregår i kvinnens kropp, det skrapes ut av kroppen. Det er bare sånn det er.

Skal man unngå barn så må man slutte med sex, eller kun ha sex med noen man kan tenke seg å få barn med.