Gå til innhold

Flytte når barnet bor 50/50 hos hver av foreldrene...


Gjest anonym

Anbefalte innlegg

Gjest Fortvilet

River meg litt i håret om dagen. Tror det er like før jeg blir skalla.

Jeg har en sønn på 8 år som bor 50/50 hos meg og faren. Vi bor i nærheten av hverandre og det har fungert sånn noen lunde for ungen.

Nå har det seg sånn at jeg og min nye samboer har lyst til å flytte ut av byn (bor i Oslo) Jeg har også lenge ønsket å få sønnen min bort fra den skolen han går på. Det er mye rot og tull med lærere og i det hele tatt der. En av byens største barneskoler.

Som sagt jeg har lyst til å flytte ut av byn. Ikke så langt, bare rett over bygrensa. Da vil jeg ta ungen med meg. Det er ikke aktuellt å overlate han til faren. Problemet er at jeg ikke tør å ta dette opp med xn min. Vi er langt fra venner, og han finner hele tiden på nye ting å lage krøll om.

Hva bør jeg gjøre, er det noen som har noen tips?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Gjest ikke innlogget Sissi

Du må jo på et eller annet tidspunkt ta det opp med faren....

Uansett - har dere "delt omsorg" eller har den ene hovedomsorg og den andre opp mot 50% samvær?

Iflg. barneloven så kan den med hovedomsorg flytte innenlands med barnet, uten den andres samtykke. Dersom omsorgen er delt, blir dette mer problematisk, da har i grunnen begge foreldrene like stor rett til å bestemme.

Mao: har du hovedomsorgen? Da kan du flytte med barnet uten farens samtykke (og uten å si fra, men det vil jeg overhode ikke anbefale....). Samtidig vil jo da samværet i prinsippet løpe som før, dvs. ungen skal være halve tiden hos faren. Det kan lett skape praktiske problemer (henting/bringing fra skolen etc) og problemer for ungen fordi han mister kontakt med sine "nye" skolevenner halve tiden.

Er det derimot omvendt, dvs far har hovedomsorgen og du samvær, så kan du ikke flytte.

Jeg vet ikke hvor "umulig" faren er å samarbeide med, men dersom du har det juridiske på din side (dvs. du har hovedomsorgen) så kan du forsøke å kalle han inn til mekling. Ikke nødvendigvis på familievernkontor (i min erfaring i Oslo så er det minimalt med hjelp å få der). På meklingen legger du så fram hvorfor du mener det er best for ungen å flytte, og forslag til samvær i fortsettelsen, dvs. etter en flytting.

Lykke til! Husk: du skal ikke sitte å se på at ungen ikke har det bra!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Fortvilet

Vi har aldri lagd noen skriftlig avtale på dette. I følge trygdekontoret er det da jeg som sitter med hovedomsorgen og bare har vært snill som har latt han ha sønnen sin så mye. Men juridisk sett kan det bli noe annet i og med at dette har vart i 2 1/2 år. Det har jo heller aldri vært snakk om noe barnebidrag.

Hadde nå enda xn kunnet oppført seg som folk sånn at man hadde kunnet snakket med han, så kunne jeg nesten vært villig til å latt han sluppet unna med 1/2 parten av barnebidraget bare jeg hadde fått tatt ungen med meg ut av denne hersens byen. *sukk*

Har prøvd flere ganger å få han til å treffe meg for å snakke sammen. Nekter plent.

Nei, jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre med dette

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei, har egentlig ikke noe godt råd å gi deg. Men jeg reagerte på litt av det du skrev:

I følge trygdekontoret er det da jeg som sitter med hovedomsorgen og bare har vært snill som har latt han ha sønnen sin så mye.

I mitt hode er det ikke slik at mor eier barna, og at hun er snill når hun låner dem ut til far. Faktisk så er far akkurat like mye far som mor er mor, og har etter min mening akkurat like mye rett til å ha dem.

Kanskje far hadde vært litt mer samarbeidsvillig hvis du ga mindre uttrykk for at han "får lov å låne" sønnen sin fordi du er snill. Jeg hadde heller ikke vært samarbeidsvillig hvis jeg ble møtt med den innstillingen.

Dette er ikke ment som kritikk, men det er min oppriktige mening.

-siina-

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syns du skal prate med far jeg. Og jeg forstår deg godt, samtidig mener jeg personlig at dere er likestilte og at det er du som vil flytte og derfor må ta eventuelle konsekvenser av dette. Men det er jo mulig at far er enig i at barnet bør bytte skole. Dersom dere ikke flytter så langt bør det ikke være så vanskelig å fortsatt beholde ordningen og eventuellt kjøre barnet til skolen om morgenen og hente etterpå? Ett eller annet.

Prat med ham da. Selv om dere ikke er bestevenner regner jeg med at han er en god far ettersom du frivillig har valgt å la ham ha delt omsorg. Han vil vel også forsøke og gjøre det som er best for barnet. Men jeg ville ikke regnet med at han overlater alt til deg og blir helgepappa - dersom du håper på det tror jeg du vil ende opp med en stor skuffelse.

Atmi

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Gjest Martin

Må si jeg reagerer sterkt på en slik ekstrem egoisme som denne moren legger for dagen. "Det er ikke på tale å flytet uten ungen". Hva tror du at du er? Tror du virkelig at du eier ungen?

Og hvor i alle verden har du det fra at et trygdekontor kan definere hvem som hovedomsorgen?? Det er det byretten eller fylkesmannen som evnt gjør - i dag deler dere jo på omsorgen.

Når dere har praktisert delt bosted i 2,5 år, spiller ingen rolle om det hadde funnet en skriftlig avtale om en annen ordning. Ordningen har gått seg til - og det vil en rettsinstans forholde seg til.

Enig med den som skriver her at om du hadde lagt konfliktlinjen litt unna, og latt være å uttrykke hele tida at faren jo skal være så glad for at du har vært så snill å la han få ha barnet 50% av tida, så kanskje han ble medgjørlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest xtra mamma

:o

Jag må bare si at det ikke er rart xmannen din er lite samarbeidsvillig hvis dette er din instilling til ham!

"vært snill" og latt ham ha ungen.

Jeg blir sjokkert og oppriktig lei meg på barnets vegne når jeg hører om slike kvinner som deg.Han er da vel like glad i sitt barn som det du er.

Du EIER ikke et barn!

gift med en fantastisk far til jente på 7 år. :evil:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anonymous

Du bør absolutt snakke med far med en gang og så ta kontakt med nærmeste familievernkontor for å få hjelp i denne saken. De vet mye om dette og kan hjelpe dere begge til å bli enige!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har aldri lagd noen skriftlig avtale på dette. I følge trygdekontoret er det da jeg som sitter med hovedomsorgen og bare har vært snill som har latt han ha sønnen sin så mye. Men juridisk sett kan det bli noe annet i og med at dette har vart i 2 1/2 år. Det har jo heller aldri vært snakk om noe barnebidrag.

Hadde nå enda xn kunnet oppført seg som folk sånn at man hadde kunnet snakket med han, så kunne jeg nesten vært villig til å latt han sluppet unna med 1/2 parten av barnebidraget bare jeg hadde fått tatt ungen med meg ut av denne hersens byen. *sukk*

Har prøvd flere ganger å få han til å treffe meg for å snakke sammen. Nekter plent.

Nei, jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre med dette

Beklager, men jeg blir så provosert av denne holdningen at jeg holder på å spy!!! :evil:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...