PUBERTETSJENTER

[Gjest Gjest_gjest_*]

Jeg synes ikke du skal høre på TomasHVM (eller hvem det var) om å fortelle jentene dine at du har det jævlig. Snakk med dem som voksne mennesker, med respekt og forståelse for deres/hennes opprørstrang. Jeg var også en vilter tenåringsjente, hvor min mor alltid møtte mine mildt sagt hårreisende utbrudd med behqgelig "innestemme" og forståelse. Hun visste at dette kun var en fase i mitt liv og at jeg kom til å bli en fornuftig og flott jente så snart de verste hormonene hadde sluttet å herje. Hun ga meg aldri opp med andre ord!

Jeg er enig med utsagnene om at du faktisk er dønn nødt til å snakke med de om deres far og hans fravær. Hvor vondt det er for deg å se at de elskede jentene dine lider pga. ham og at du ønsker at dere 3 skal ha det godt sammen uansett. Kanskje du ikke når inn med en gang, men gi ikke opp om å ha en rolig og forståelsesfull tone overfor de, de trenger ikke enda et voksenmenneske som virker motarbeidende, men en som behandler dem med respekt, forståelse og selvfølgelig som en grensesetter. Men jeg tror ikke du lykkes med grenser om du fortsetter med å reagere på deres/hennes handlinger som en tenåringsjente du også!

[Gjest 17 åring]

Jeg er 17 år, og var sikkelig dum.. Tenker av og til på åssen det var, mamma og pappa ble skilt. Tenkte at det var greit, for jeg hadde alltid hatt lyst til å bo i to hus. Men så fikk jeg vite at min mor hadde ny kjæreste og det var derfor hun ville flytte fra pappa. Det gjorde veldig vondt, og jeg ble kjempe sint.. Men det gikk over! Nå er jeg hos mamma mest, liker ikke å være så mye hos pappa fordi det er forskjellige regeler og slikt. Når mamma sa at jeg møtte gjøre ditt og datt, så gjorde jeg det ikke. Når hun ba meg om å rydde rommet mitt sa jeg: " det er jo mitt rom, er jeg som skal være der. Så har da vel ikke noe å si åssen det ser ut, du trenger da ikke være på rommet mitt - bare lukk igjen døra." Etter jeg var 15 år har jeg ikke hatt noen strenge inne tider, har fått lov til det meste. Men nå som jeg vet at jeg får lov, så vil jeg ikke gjøre det heller. For da er det ikke no morsomt! Jeg mener ikke at du skal si til dine tenåringer at de skal få lov til å gjøre som de vil, men hvis de får ha det mere "fritt" så får de oftere dårlig samvittighet når de gjør noe de vet de egentlig ikke får lov til. Folk er jo forskjellige, men sånn er i hvertfall jeg.

Jeg sa til mamma at jeg skulle ut ( men for å drikke ), sa ikke hvor lenge - for hadde ikke noen inne tider. Da sa hun at det var greit, og jeg dro ut.. Når jeg satt der å drakk, så visste jeg at mamma ikke syntes noe om det. Så dro hjem ved 12 tiden.

Har i hvertfall lært meg mye gjennom åra, og vet i hvertfall en ting. Det er at jeg har forandret meg! Angrer på mye jeg har gjort, men nå som ting har blitt som det har blitt prøver jeg heller å være glad for det.

Det ble slutt mellom mamma og pappa når jeg var 12 år, jeg var dum til jeg var 15-16. Så jeg var vel en helt vanlig tenåring.. Og det tror jeg dine er også

[Gjest monstermor]

Takk igjen for mange fine svar - godt å få bekreftet fra dere at dette er noe som går over. Jeg prøver å være mer overbærende, prøver å la være å mase - prøver å kommunisere når hun har bra stunder...

I dag sto jeg opp klokken 0900 og gikk deretter tre timer alene i skogen. Det er god terapi - komme unna i noen timer - og være i bevegelse. Mine døtre hadde en venninne som overnattet. Da jeg kom hjem hadde de spist opp pizzaen som vi skulle ha i kveld - til frokost. Dessuten hadde hun jeg strir med "spist opp" fjernkontrollen. Lokket som holder batteriet inne lå i biter på stuebordet. I tillegg kom det fram at mitt webcamera var ødelagt - jeg fant ut hvorfor - hun hadde sprayet seg med hårspray mens hun satt foran pc-en. Jeg prøver å være veldig forsiktig med økonomien og sparer for å kjøpe bra ting av kavlitet. Så trist når hun da ødelegger fine ting- og ikke bryr seg. Vanskelig å ikke bli irritert. I dag har hun vært inne i hele dag - det sminkes og sprayes- prøves klær og slenges rundt hele gulvet. Hormonene herjer, i både min og hennes kropp.

[sommerglede]

selv om de er tenåringer så må de oppføre seg som normale folk...

[Gjest monstermor]

Jeg har tatt opp med jentene mine hvordan det oppleves for dem at pappan deres ikke tar seg tid til å ha dem. Den ene jenta mi sier at hun ikke bryr seg "Pappa bryr seg ikke - så derfor gidder jeg ikke å bry meg med han. Og dessuten så synes jeg det er fint å bo hos mamma og ikke behøve å flytte frem og tilbake. Min utfordrende jente strir nok mer med dette. Det er hun som har konfliktene med pappa - det er hun som sier til han hva hun synes - det er henne han blir helt rasende på - og han har fiket til henne flere ganger. Sist det skjedde tok jeg kontakt med et psykologteam - slik at både han, datteren min og jeg måtte dit til samtaler. Da kom det fram at datteren min føler veldig ansvar for pappan sin og prøver å ta vare på han. Ikke lett for en 12-åring å bære på et så stort ansvar. jeg har forklart henne at det er vi voksne som skal ta oss av barna våre - ikke barna som skal ta seg av de voksne. Men klart - det er ikke alltid like lett å være voksen. Når jeg er helt energiløs og det stormer her så er det ikke like lett - jeg må lære meg å telle til ti og roe meg ned.

[Clara1]

Føler med deg - og vet hvordan du har det.

Stå oppreist og vær bestemt.