Bare gråter og gråter.

[Gjest Gravid og lei meg]

Har vært sammen med en mann i litt over 1 år. Vi har hatt det stort sett bra med opp og nedturer som de fleste vil jeg tro. Vi har begge barn fra før og ønsket oss barn sammen. Så gleden var stor da jeg ble gravid.

Etter det har forholdet våres blitt radikalt mye dårligere. Jeg har vært mer hissig. Han har vært lite forståelsesfull. Det har endt opp med at han har slått meg og jeg har truet med å flytte fra ham. Mye krangling de siste månedene. Han lovet at han skulle slutte å slå meg og jeg lovet å ikke være så sur. Ingen av oss har klart dette særlig bra.

I morges endte det opp på samme måte igjen. Jeg ble sur og han slo meg i låret og ansiktet. Jeg sa det var nok og han sa ok. Nå sitter jeg her og bare gråter. Er lei meg og vil ha ham, men orker ikke mer alikevell. Jeg har jo vært alene i flere år med barna mine så jeg vet jo hvordan det er dessverre. Trodde ikke jeg skulle være så dum at dette skjedde igjen. Det største problemet er at jeg elsker ham men jeg finner meg ikke i at han slår når vi krangler. Dette har jeg gjort klart og tydelig for ham men han ser ikke ut til å klare å reagere på noen annen måte.

Er livredd for å snakke med mine venninner og familie om hvordan vi har det for jeg "vet" hva de ville si. I ekteskapet gjorde jeg den tabben å involvere min mor og min beste venninne. Til slutt "måtte" jeg bare gå fra faren til mine barn fordi jeg klarte å tilgi men det gjorde ikke min mor og venninnen min. Angrer forsåvidt ikke på det da faren har store personlige problemer som er der enda. Vi snakker bedre sammen som venner enn som ektepar.

Føles godt å bare sette tankene mine i skriftlig form.

Hilsen "Gravid og lei meg"

[Gjest Anonymous]

Beklager maset mitt, men jeg la det inn under graviditet. Kanskje det er et riktigere sted? Er ikke så godt kjent her enda. Beklager.

"Gravid og lei meg"

[Gjest Anonymous]

Uff, det var trist å lese, men jeg syns du må komme deg vekk fra denne fyren.

Han slår deg, og jeg tror ikke han noen gang kommer til å slutte med det, uansett hvor mye han lover deg det!! Det tror jeg du også innerst inne vet.

Og hva med den dagen dere får barnet deres, og han fortsetter å slå deg..og kanskje tilogmed barnet?

Er kjærligheten til han viktigere enn at du skal bli slått og banket på?

Kom deg vekk mens du ennå har sjansen!

Gir deg en stor trøsteklem!

[Gjest gjest1]

Uff.. vet ikke riktig hva jeg skal si, for jeg har ikke erfaring på disse områdene. Syns bare det var veldig trist at dette skjer deg!

Jeg må likevel få lov til å legge til at jeg tror du bør kutte ham ut. For hver gang du tilgir vil han få mer og mer makt over deg. Og til slutt kan det bli vanskelig å komme seg ut. Uansett hva man sier eller gjør, uansett hva en uenighet handler det om, er det ikke riktig problemløsning å ty til vold. Hvem kan virkelig elske noen når de slår og skader andre? En gang er akseptabelt til en viss grad, men skjer det flere ganger vitner det om at personen ikke har kontroll.

Jeg skal ikke fortelle deg hva som er best for deg, for det vet du selv. Og det kommer sikkert til å ta tid å akseptere de tankene du gjør deg og den avgjørelsen du til slutt tar. Men tenk først og fremst på deg selv og barna dine! Du fortjener bedre enn dette.

Ønsker deg lykke til videre. Sterkt av deg å skrive inn her!

Empatisk klem fra

[Gjest Anonymous]

Kom deg vekk fra han. En voksen mann som slår i en konfliktsituasjon er ikke noe å samle på.

[*Lavendel*]

Dette var trist, men kom deg bort fra fyren! Er vel mye bedre å være alene fremfor å være sammen med en mann som slår, hva med den dagen det blir så alvorlig at du blir alvorlig fysisk skadet?

Hiv fyren ut!

...sender deg en stoor klem og håper at ting løser seg. Lykke til og gratulerer med det kommende barnet...