Provosert abort - dessverre!

[Gjest Gjest]

Jeg har hatt en kirurgisk abort tidligere, for nesten 10 år siden. Jeg sverget da på at jeg aldri skulle havne i den situasjonen igjen. Dessverre har jeg det! Det er ikke det at vi ikke vil beholde barnet, men vi har uventet funnet ut at vår økonomiske situasjon ikke gir rettigheter til fødselspenger. Økonomien vil havne i grøfta, dvs at vi ikke har økonomi til å ta i mot nok et barn. Vi har forsøkt iherdig å finne en løsning, men har nå søkt om abort.

Jeg gruer meg sånn!! Bakgrunnen for aborten er nå en ting (at vi egentlig gjerne vil fullføre svangerskapet). Den gjør det ikke lettere selvsagt, men det er selve inngrepet jeg er mest redd for. Det var derfor jeg sverget på at jeg ikke skulle havne i samme situasjon igjen. (Utskapring etter en spontan abort kan en ikke noe for, men jeg sverget på å aldri være slurvete. Da måtte jeg i så fall bære barnet fram).

Det jeg syns er vanskelig er den sårbare situasjonen: En "full operasjonssal" skal ha mitt underliv som fokus - mens jeg ligger i narkose... Hvor fælt det er å ligge i en fellessal for all dagkirurgi og grue seg i timer, være iskald pga at du ikke har spist og har nerver.

Jeg er også veldig redd narkosen. Det har med kontroll å gjøre, men mest av alt faktumet at ikke alle tåler alle narkosemiddel. Min venninnes mor fikk hjertestans pga nettopp dette. Hun ble gjenopplivet, men sånt setter en støkk. Videre har jeg sett eksempler på at folk ikke har fått nok surstoff pga de har blitt dopet ned for heftig (??), og dermed blitt grønnsaker.

Slike hendelser er selvsagt sjeldne, men det har dessverre gjort noe med psyken min. Jeg vet også at det er en lett narkose jeg vil få. Inngrepet varer bare 10 min. Samt at jeg har "overlevd" dette tidligere. Det er antagelig samme narkosemiddel som brukes ennå. Men følelsene mine hører ikke på fornuften!

Dette får selvsagt aldri blitt "morsomt", men kun noe en må gjennom. Det er bare det at min angst er litt ekstrem. Noen råd å gi?

På amathea sine nettsider står det at en kirurgisk abort også kan utføres i lokalbedøvelse, men det har jeg aldri hørt om. Noen som kjenner til det?

Vil det være en ide å ta opp problemet mitt på forundersøkelsen? Spørre pent om samboeren min være sammen med meg før og etter?

En ting til:

Legen anbefalte meg å sette inn hormonspiral under inngrepet. Jeg har hatt planer om å få en slik satt inn, så på en måte er det en gylden anledning. Men har lest her at noen blødde så lenge pga de begynte med hormoner (p-piller i dette tilfellet) med en gang etter inngrepet. Samt at inngrepet tar kanskje litt lenger tid pga dette? Mer vondt?

Tusen, tusen takk til de som ønsker å gi tilbakemeldinger!