Gå til innhold

tinalitens lille verden


tinaliten
 Del

Anbefalte innlegg

ja, hvor skal jeg begynne. Er i grunn veldig lenge siden jeg har skrevet dagbok. Før skrev jeg hver dag og gjerne brev til gode venner også. Men skrivingen avtar vel etterhvert som livet begynner å ta "form" om jeg kan si det sånn.

Min kjære pappa hadde bursdag forrige uke, jeg og mamma var på grava med roser (det har blitt en tradisjon). skulle virkelig ønske han var her. Det gjør meg fortsatt veldig vondt. Det er 4år siden han døde, og tiden har liksom bare flydd fra meg. Det føles som det var i går, men samtidig så føles det som det er en evighet siden han døde. Husker det så godt.. Det var så rart, jeg våknet den morgen å kunne liksom føle det på meg at det var i dag det skulle skje. jeg dro på sykehuset til på samtalemøte jeg hadde hver tirsdag med en kreftsykepleier og dro rett hjem for å være samme pappa (som fikk oppfylt ønsle om å dø hjemme), vi ringte til alle søsknene han og moren hans så vi hadde fullt hus hele dagen. Det var egentlig veldig fint å ha dem der den dagen. Det som betyr aller mest for meg er at det siste pappa sa til meg var at han er glad i meg. hjemme sykepleien kom halv 6 og skulle ta kveldsstell og gi mer morfin, og etter familien gikk ut av rommet gikk det vel 5 min så kom hun ut og sa at hun trodde han reiste. Det som er så utrolig rart er at det virket nesten som han ventet til vi hadde ått ut av rommet så vi ikke skulle være der. Min stakkars kjære pappa!!! Han hadde det vondt de siste dagene. Ikke minst de siste timene. Det var som tortur og høre han ynket seg selv om han var på morfin.

Noen uker før han døde valgte han ut sangen han ville ha i begravelsen sin. Sterkt gjort av han. "you`ll never wlak alone" kom vel ikke som et sjokk da han var liverpool fans til de grader. Men det er en utrolig fin sang.

Pappa sa noe fint før han døde; han ville vi skulle samle alle de gode minnene vi har og sette dem i en ramme i hjertet vårt og alltid huske det positive vi hadde sammen og ikke huske han den han var den tidne han var syk. Det var veldig vanskelig den første tiden, men det har kommet seg. det jeg synes er vanskeligst er å ikke kunne høre stemmen hans noe mer, ser han gjør jeg hver dag på en måte, men jeg får aldri snakket med han igjen! Vet ikke riktig hvordan jeg skal forklare det. hmm...

I ettertid han jeg hatt en del med kreftforeningen og gjøre, som jeg vil si er helt utrolige. De har støttegrupper for alle... utrolig gode mennesker!

Jeg var med dem og holdt foredrag for lærerhøgskolen i tønsberg, om hvordan det er å ha syke foreldre. Og har/har hatt en del med et par som har syke forldre. Det er veldig godt å prate med noen som går gjennom det samme som deg.. Jeg ville liksom prøve å få noe godt ut av det som har skjedd. Jeg har jo lært veldig mye, selv om jeg hlest ville vært foruten de erfaringene, så har jeg fått dem enten jeg vil eller ikke! Sant? hmm...

Det ble veldig mye pappa i dag, men tenker veldig mye på han om dagen! Kunne trengt han her nå alle sammen... Han var en utrolig person som var likt av alle!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

søndag igjen. Dagen bare flyr av gårde, og i morgen er det tilbake på jobb.

Jeg var en lite tur ute i går, men var hjemme før 23 og drakk hele 2 øl hehe

det er den rette tiden av mnd, og blir helt forjæ**g syk! Så hvis noen har noen tips om hvordan jeg kan bli kvitt menssmerter bare fyr løs!!! Prøvd det meste.

Sovet mesteparten av dagen i dag.

er oppe for å spise litt.

ha en fortsatt fin dag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 måned senere...

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
 Del

×
×
  • Opprett ny...