Fordeling av samvær - skuffet

[Gjest TS]

Mange takk til alle dere som har svart :)

Jeg har snakket med mannen min. Det virker som han kjenner seg dratt mellom ulike interesser. Han ønsker selvsagt å kunne oppdra barna. Han føler at det ikke stilles noen krav til barna i mors hjem, ingen grensesetting. Samtidig er han redd for å være for streng med barna (=kreve at lekser blir gjort, at leggetider overholdes, at man har på rene klær, at man rydder etter seg osv) for da ender det kanskje med at i hvert fall eldsten flytter permanent til mora.

Jeg tror ikke det er fare for at noen av de skal flytte permanent til mora. Jeg har inntrykk av at de har det veldig godt sammen med oss. Jeg tror kanskje det er nettopp det som er problemet, nemlig at mora ikke liker å se at familielivet vårt fungerer bra. I vår uke er det lekselesing og legging til rimelig tid, og stort sett god stemning. I hennes uke sklir alt ut, ungene ligger foran TV, eller reker ute. Ingen lekser blir gjort. Aktiviteter kanselleres under diverse påskudd.

Nå har hun funnet på noe lurt for å prøve å ødelegge for oss. Ved at ungene skal være her og der ettersom det lyster henne, og ikke etter en avtale, oppnår hun at hverdagen vår blir mer slitsom og komplisert og forholdet mellom meg og min mann og mellom oss voksne og barn settes på en prøve. Hvis vi insisterer på å holde oss til samværsavtalen, så sier hun til barna at de ikke er velkomne hos oss, at det passer oss ikke å ha de her, at vi prioriterer å jobbe og tjene penger (for jeg tror hun er sjalu på det også, siden hun ikke jobber selv). Jeg tror ikke hun innser at gjennom å ødelegge for oss, så ødelegger hun samtidig for sine egne barn. De har det godt hos oss. De kommer ikke til å ha det like godt hos pappaen sin dersom han skal gå gjennom enda et brudd (med meg) og bli alenepappa igjen med to ungekull, hvorav de to minste er små og krevende på sin måte (selv om jeg selvfølgelig ønsker å ha de så mye som mulig, mener jeg samtidig at 50-50% fordeling og bo nært hverandre er den riktigste måten å gjøre det på når begge foreldrene ønsker å være foreldre).

Jeg tror dagene og ukene framover kommer til å tvinge fram en avklaring. Jeg tror egentlig det vil ende godt. I denne omgang. Men forholdet vårt har fått en knekk. Jeg innser at jeg ikke er villig til å leve i en konfliktsone, og jeg er forberedt på at denne kvinnen kommer til å sette oss på nye prøver. Jeg tror det hele nå avhenger av mannen min, og om han klarer å sette grenser for henne og ikke gi etter for hennes ødeleggelsestrang. Klarer han ikke det, er vi nødt til å avslutte forholdet vårt.

TS