Arbeidsgivere ser ikke på karakterer

[Fat Sally Lee]

Eller er det bare en myte klekket ut for å trøste arbeidssøkere med dårlige karakterer?

Jeg jobber hardt for å oppnå toppkarakterer, og mener bestemt at min innsats gjør meg bedre rustet i en krevende jobbsituasjon enn mine medstudenter med middels eller lave karakterer. Men jobber jeg "forgjeves"? En skulle da i det minste tro at gode karakterer vitner om innsatsvilje, lærevilje- og -evne, og høy arbeidskapasitet om ikke annet?

Hva er din erfaring? Hva ser dere som ansetter etter hos en nyutdannet arbeidssøker? Alt dette "karakterer teller ikke"-snakket gjør meg litt oppgitt - jeg studerer vel ikke for harde livet for å ende opp med å stille sidestilt (eller enda verre -bak) mine slappe medstudenter?

[Saeria]

Jeg tror det kommer an på hvilket yrke det er snakk om. Noen steder vil menneskelige egenskaper og engasjement gjennom studiene i form av tillitsverv, frivillig innsats etc. veie opp for å ikke ha toppkarakterer, all den tid karakteren kun viser hvordan man presterte i en avgrenset tidsperiode (ved skoleeksamen altså).

Men studeres det juss, er en avhengig av toppkarakterer for å få jobber som advokatfullmektig, dommer osv. senere.

[sberg]

Fra min erfaring når jeg søkte jobber i IT-bransjen for noen år siden så virker det som om arbeidsgiverne er ganske delte på dette punktet. Noen forventer å se karakterene allerede når du sender søknaden, andre ber om karaktere til andregangs intervjuet og andre igjen tenker ikke på det i det hele tatt. Videre virker det som at mange av de som spør om karakterene ikke vil reagere noe særlig med mindre du har scoret dårlig i fag de mener er sentrale og om karakterne er i samsvar med inntrykket de får av deg som person.

Men som nyutdannet og kanskje uten særlig relevant erfaring så står man jo fort der med bare vitnemålet sitt så da bør det helst være bra. I dårlige tider med mange søkere så vil nok karaktere også være noe det første skiller deg fra mange andre søkere.

Har iallefall ikke hørt om mange som ikke fikk jobb fordi de hadde for gode karakterer.

Jeg tror egentlig at myten er en misfortåelse, det er ikke sånn at arbeidsgiverne ikke ser på karaktere men at karakterene ikke er det eneste de ser på. Verv, jobb-erfaring og sosiale egenskaper er minst like viktig for mange.

[Gjest StoreSky]

Ser ikke på karakterer, og hvertfall ikke videregående skole.

Personlig egenhet teller mye mer, skal passe inn i team med 2-3 andre. Hobbier, interesser, sosialt utadvent, etc. er det jeg ser på.

[Gjest Gjest_Carolina_*]

Klart det er flott at du får bra karakterer! Det er alltid et gode. Men: dette kan ofte være mer til hjelp i din første jobb enn alle jobbene etter den første jobben. Dette fordi arbeidslivet handler om så meget mer enn karakterene! Det vil du bare måtte lære deg etterhvert. Jeg har ganske gode karakterer men jeg er vel vitende om at det ikke betyr noe i arbeidslivet: der teller relasjoner, kontakter, måten du snakker med andre på og forholder deg til andre, hvordan du går fra og hvordan du løser oppgaver. Det er kompleks og ingen bryr seg om karakterer. Jeg snakker ut fra egen og venners erfaring fra private større selskaper. Vi var ganske opphengt i dette da vi var ferdig studiene, men så fort vi var i vår første jobb ble dette fort glemt. Nå, i min andre jobb, spurte selskapet kun om referanser og vurderte min trynefaktor/personlighet/egnethet. Vitnemålet så de bare kjapt på for å ha gjort det. Det er slik det fungerer i business hvertfall. Mulig karakterer teller mer og er veldig viktige i forskerstillinger og rene fagstillinger der kun faget teller, som f.eks. i departementene der kandidater blir ekskludert på grunnlag av karakterer og at de derfor aldri kommer seg til intervju.

[Gjest Gjest]

Personlig egenhet teller mye mer, skal passe inn i team med 2-3 andre. Hobbier, interesser, sosialt utadvent, etc. er det jeg ser på.

Det stemmer, slik er det hos oss også (stort internasjonalt privat selskap). Vi ansetter personality. Kompetansen læres de opp på. Det går på om de kan passe inn i teamet, utadventhet, personlighet, at de holder seg i form, osv.: helheten. Vi ser også på den viktige egenskapen: er de i stand til å lære mer? I større private selskap er det viktig at de ikke er fagidioter dersom stillingene er kommersielle.

[hufsa!]

Heia både jeg og mannen min er sjefer men i fysiske yrker og vi ser ikke på karakterer men på attester fra andre arb.givere og ser hvordan denne person er.Men er det data,helse,omsorg osv regner jeg med de sjekker.Det er like viktig at dere har hatt sommerjobb/helgjobb og kan vise at dere kan jobbe at dere ikke bare har sotte ved en pult hele livet.Men det regner jeg med alle har i dag.Og i mange yrker må man jo ha utdannelse så ingenting er jo forjeves.

[Gjest Gjest]

Som noen nevner her kommer det an på bransje. Jeg har studert revisjon og i min bransje teller karakterene. Man får helt konkret bruk for det man lærer på skolen, utdannelsen er yrkesspesifikk og ikke bare generelt almenndannende. Det hjelper ikke å være "snill og grei" hvis man ikke klarer å finne fram i lovverket. I tillegg er det karakterkrav for å kunne søke om å bli registrert hos kredittilsynet.

[Gjest Gjest]

Som noen nevner her kommer det an på bransje. Jeg har studert revisjon og i min bransje teller karakterene. Man får helt konkret bruk for det man lærer på skolen, utdannelsen er yrkesspesifikk og ikke bare generelt almenndannende. Det hjelper ikke å være "snill og grei" hvis man ikke klarer å finne fram i lovverket. I tillegg er det karakterkrav for å kunne søke om å bli registrert hos kredittilsynet.

Jeg synes nok du overdriver/spissformulerer her. Det er jo ikke slik at hvis karakterene ikke avgjør ansettelsen, så ser bare på hvem som er "snill".

Da har du misforstått businesslife...det handler om å ha teft og å passe inn i team (næringslivet opererer ofte i team), og da skal teamet prestere. Det er ikke tilfelle at man ikke klarer å prestere om man ikke har toppkarakterer...har man fullført og bestått en lengre utdanning er man som regel i stand til å lære seg jobben sin, ta i mot opplæringen og gjøre det bra fordi man er motivert og passer inn helhetlig. Det er krise å ansette en som ikke passer inn personlighetsmessig sett. Fungerer ikke det personlige blir resultatene dårlige.

[Saeria]

Vel, jeg tror revisoryrket er et av de yrkene hvor gode karakterer er viktig. Folk skal kunne stole på at revisor er grundig og kan faget sitt godt! Da er det revnende likegyldig om han eller hun er utadvendt eller ikke. Deres arbeid kan få store konsekvenser for bedriften som betaler for tjenestene deres.

[Gjest Gjest]

Vel, jeg tror revisoryrket er et av de yrkene hvor gode karakterer er viktig. Folk skal kunne stole på at revisor er grundig og kan faget sitt godt! Da er det revnende likegyldig om han eller hun er utadvendt eller ikke. Deres arbeid kan få store konsekvenser for bedriften som betaler for tjenestene deres.

Selvsagt, det ligger jo i kortene, da revisor er en typisk fagstilling. En revisor hvis oppgave er å se etter at regnskap er korrekte...det er jo ikke mye drive, fart og business over det (selv om de selvsagt tjener bra og jobber i offentlig og provat sektor).

[Saeria]

Jeg siktet til gjest over meg, som snakket om team og teft. For meg er det også logisk at revisor er en stilling man bør kunne fremvise gode karakterer for å få.

[Rødtoppen86]

Jeg tror karakterer er overdrevet i mange jobber, men i enkelte jobber vil de nok være viktige. Hjelper ikke å ha 2 i norsk skriftlig hvis du skal ha en jobb som har med rettskriving å gjøre, feks oversetting av bøker/filmer.

Har en del venner som slett ikke har noe særlig til utdannelse eller karakterer, men de har jobber med 500.000kr i årslønn. Tror det har veldig mye å si hvem du kjenner.

Nei, hvor viktig karakterer er varierer nok fra jobb til jobb og sjef til sjef

[heeggee]

Hos oss er det faktisk sånn at de er mer skeptiske til kandidater med kun toppkarakterer...!

Dette da det kan se ut som om de ikke har noe sosialt liv utenom skole etc.. og i konsulentyrket er det viktig med andre kvaliteter..!!

Gode karaktere er bra.. men bare toppkaraktere kan faktisk bli litt mye..!!

[murray]

Til TS: Det finnes bedrifter som leter etter folk med toppkarakterer. Nå kommer jeg ikke på et eksempel i skrivende stund, men leste om det for et par år tilbake.

Når jeg har søkt på jobber har jeg ikke blitt spurt om karakterer særlig ofte. Derimot har de som intervjuet meg vært opptatt av om jeg vil passe inn med resten av gjengen. Motivasjon og vilje til å lære er også viktig.

Men det er ikke sånn at en person med bare A får jobben fremfor en med B og noen C. Men du vil selvfølgelig stille sterkt.

Litt kritikk til deg på slutten: Jeg ville ikke kalt en person slapp fordi vedkommende får litt dårligere karakterer enn deg.

[Abraxas]

.....

Endret 21. juni 2009 av Abraxas

[Cata]

Karakterer er viktige, men ikke karakterer alene. Dette gjelder særlig for den første jobben, siden man da har lite annet å vise til. Tror imidlertid ikke det er slik at knallgode karakterer alene er ansettelsesgrunn. Derimot tror jeg dårlige karakterer er med på å sikre at man ikke engang kommer til intervjuet. I tillegg til å være et mål på kunnskaper, så er karakterer også et mål på evnen til å tilegne seg kunnskaper og sistnevnte er gull verdt når man kommer ut i arbeidsliver.

[Gjest Opa]

Men altså; karakterene er jo ikke bare bokstaver; de viser jo hva du KAN!

En som får D kan jo ikke like mye om faget som du som da sikkert får A og B, derfor vil det aldri være forgjeves å studere hardt.

For målet er vel ikke bare å få seg en jobb, men også bruke det man har lært og vise det?

[Fat Sally Lee]

Litt kritikk til deg på slutten: Jeg ville ikke kalt en person slapp fordi vedkommende får litt dårligere karakterer enn deg.

Mente slett ikke å kalle alle med lavere karakterer for slappe, refererte mest til noen av mine medstudenter som virkelig er slappe (noe jeg virkelig vet - har jobbet i team med flere av dem...)

Men altså; karakterene er jo ikke bare bokstaver; de viser jo hva du KAN!

En som får D kan jo ikke like mye om faget som du som da sikkert får A og B, derfor vil det aldri være forgjeves å studere hardt.

For målet er vel ikke bare å få seg en jobb, men også bruke det man har lært og vise det?

Er nettopp det jeg mener også! Den perfekte arbeidstaker er vel den som både kan faget (og derfor har gode karakterer) og har sosiale ferdigheter (jobb, hobbyer og verv ved siden av studiene). For det er jo litt trist om det skal bli slik at en ikke behøver å gjøre sitt beste, siden karakterene ikke teller så mye uansett... - Jeg tror det i mange tilfeller står på innsatsvilje, og manglende innsatsvilje i studiene kan bety manglende innsatsvilje i jobben. Menneskelige karaktertrekk kommer til uttrykk gjennom resultater. Men det er bare mine tanker rundt det hele. Jeg kommer til å fortsette å strekke meg etter toppkarakteren, for jeg vet jeg kan klare det. Så får arbeidsgivere som lar seg skremme av det bare gå glipp av en rådyktig ansatt

[Gjest Gjest]

Men altså; karakterene er jo ikke bare bokstaver; de viser jo hva du KAN!

En som får D kan jo ikke like mye om faget som du som da sikkert får A og B, derfor vil det aldri være forgjeves å studere hardt.

For målet er vel ikke bare å få seg en jobb, men også bruke det man har lært og vise det?

Ikke nødvendigvis. En venninne av meg fikk D på sin masteroppgave. Hun var uheldig, for de andre karakterene hennes var gode. Hun fikk D på grunn av hun var umotivert akkurat da, og veilederen hennes godtok hennes valg av teori. Sensorene kritiserte valget og ga henne D. Dette var en vitenskapelig oppgave, og min venninne kunne aldri tenke seg å bli forsker, for å si det mildt.

I jobbintervjuet til drømmejobben med mange søkere ble min venninne valgt fordi hun passet best inn. Hun har en mangfoldig bakgrunn med utradisjonelle valg (verdifull utenlandserfaring, har valgt de tunge valgene framfor de lette (bosatt seg i "ødemarken" bare for for en jobb, osv.) Alt dette forteller om en spennende bakgrunn med utradisjonelle valg. Personligheten er høflig, internasjonal og det er jo ingen tvil om at jenta er smart selv om hun har en D på vitnemålet.

Arbeidsgiveren, et stort internasjonalt selskap, kommenterte hennes dårlige karakter og lurte på hva hun syntes om den. Da svarte min venninne at hun syntes det var leit på tidspunktet å få den D'en, men det var glemt nå, hun hadde gått videre og hun mente at den ikke reflekterte hva hun kunne prestere i dag. Hun ble ansatt på grunn av en helhetlig vurdering, og hun danket ut en hel rekke toppfolk som søkte. Hennes referanser var også meget solide.

Poeng: hun hadde ikek blitt ansatt i McKinsey & Company, der siler de ut folk før intervjuet på grunnlag av karakteren alene. Men hun fikk jobb i et vel så "bra" selskap, som så på karakterene etter intervjuet.