Hvis jeg sier at jeg har snakket met med Gud

[Gjest Gjest]

men hvorfor det?

Hvorfor er det greit at Jesus er Gud's sønn, at Moses snakket med Gud og fikk de ti bud (sorry hvis jeg sier noe feil). De fleste er ok med det.

Hvis jeg sier at jeg er Gud's sønn, eller at jeg har snakket med Gud, hvorfor er jeg da gal i de flestes øyne, hvorfor trenger jeg da hjelp av psykologer?

Selv folk som tror på engler blir jo nesten sett på som gal i dag, men tror de på Gud så blir de ikke sett på som gal, bare hvis de har "snakket" med Gud.

Hvorfor?

Og nei, jeg har ikke Snakket med Gud, jeg bare spør.

[Gjest Marquis de Sade]

fordi om bare du og ingen andre hører Gud så må du være gal slik er det bare

nå er det vel de som mener at både Jesus og moses var gale

[Gjest StockDama]

De som påstår de snakker med gud, vil jeg tro er lettere schizofren.

Men så skal det sies at jeg er ateist også.

[Gjest Gjest]

men hvorfor det?

Hvorfor er det greit at Jesus er Gud's sønn, at Moses snakket med Gud og fikk de ti bud (sorry hvis jeg sier noe feil). De fleste er ok med det.

Hvis jeg sier at jeg er Gud's sønn, eller at jeg har snakket med Gud, hvorfor er jeg da gal i de flestes øyne, hvorfor trenger jeg da hjelp av psykologer?

Selv folk som tror på engler blir jo nesten sett på som gal i dag, men tror de på Gud så blir de ikke sett på som gal, bare hvis de har "snakket" med Gud.

Hvorfor?

Og nei, jeg har ikke Snakket med Gud, jeg bare spør.

Skjønner poenget ditt utmerket. Selv kristne som aksepterer at Moses/Gud/Noa etc fikk åpenbaringer og snakket med Gud, vil stemple andre enkeltpersoner som gale hvis de forteller om noe lignende. Noen ganger har de nok rett (det finnes jo en del som hallusinerer, hører stemmer etc). Men jeg har faktisk tro på at noen kan se engler, snakke med hjelpere etc, jeg da.

En annen ting - hva er forskjellen mellom "tro" og "overtro"? Jo, at det ene er mer akseptert enn det andre.. Hvis jeg satt hos en psykolog og fortalte at jeg hadde et kristent livssyn, ville det sannsynligvis være ok. Men hvis jeg fortalte at jeg tror at farmoren min er hjelperen min, og at jeg til og med har fått syn med henne [noe jeg ikke har, men HVIS jeg fortalte det] - så ville psykologen skrevet det ned med en gang.. Og det hadde nok lettere bidratt til en diagnose. Synd.

En gang leste jeg en epikrise om venninna mi, der det sto at venninnen min trodde på reinkarnasjon, hjelpere etc. - etterfulgt av setningen: "Dette er selvfølgelig feil." (!!!!!!!!!) Hadde venninna mi sagt hun trodde på Gud, hadde neppe dette stått. Men hva er forskjellen, egentlig?

[Gjest Den sanne Gud]

men hvorfor det?

Hvorfor er det greit at Jesus er Gud's sønn, at Moses snakket med Gud og fikk de ti bud (sorry hvis jeg sier noe feil). De fleste er ok med det.

Hvis jeg sier at jeg er Gud's sønn, eller at jeg har snakket med Gud, hvorfor er jeg da gal i de flestes øyne, hvorfor trenger jeg da hjelp av psykologer?

Selv folk som tror på engler blir jo nesten sett på som gal i dag, men tror de på Gud så blir de ikke sett på som gal, bare hvis de har "snakket" med Gud.

Hvorfor?

Og nei, jeg har ikke Snakket med Gud, jeg bare spør.

Jeg snakker ofte med Gud. Men da snakker vi selvsagt om den eneste sanne Gud, og ikke løgnen de kristne og muslimene sprer.

Min Gud, dvs. den eneste sanne Gud vil straffe dem for deres løgner med tortur i all evighet i sin miskunn. Han vil rive deres løgnaktige og falske tunger ut av dem og gi dem råtne gummer i sin uendelige godhet. Han vil straffe barna deres i 7 generasjoner og sende gresshopper til å gnage deres asen på gonadene. For slik er min Guds vrede over dem som sprer falskhet og løgner.

Amen

[Gjest Gjest]

De som påstår de snakker med gud, vil jeg tro er lettere schizofren.

Men så skal det sies at jeg er ateist også.

Jeg begynte å tro på Gud under narkotiden min, når jeg ser tilbake på det, så måtte det bare gå så ille som det gikk, jeg ble depressiv, hørte lyder som var illusjon, og ble erklært psykotisk, lydene kom også i form av gråtelyder, men det var negative for meg, så jeg mener narkoen åpnet en port for det negativeåndelige å plage meg, men jeg ba hele tiden Gud om hjelp, og idag 5 år senere, er jeg utrolig velsignet, og tenker tilbake på den tiden når vennene mine trodde jeg ville være gal for alltid, mine søsken og foreldre trodde håpet var ute. Gud ville bare få narkoen fullstendig ut av meg.

Men Guds stemme i mitt indre er oppbyggende og er bare ute etter å lære meg nåde, noe helt annerledes enn å høre stemmer som får deg til å tro du er gal. Men jeg passer meg for den anklagende stemmen, det er bare djevelen som går rundt som en brølende løve og skal få meg til å tro det er Gud.

[villen]

men hvorfor det?

Hvorfor er det greit at Jesus er Gud's sønn, at Moses snakket med Gud og fikk de ti bud (sorry hvis jeg sier noe feil). De fleste er ok med det.

Hvis jeg sier at jeg er Gud's sønn, eller at jeg har snakket med Gud, hvorfor er jeg da gal i de flestes øyne, hvorfor trenger jeg da hjelp av psykologer?

Selv folk som tror på engler blir jo nesten sett på som gal i dag, men tror de på Gud så blir de ikke sett på som gal, bare hvis de har "snakket" med Gud.

Hvorfor?

Og nei, jeg har ikke Snakket med Gud, jeg bare spør.

Eh, nei, jeg vil nok synes du er like sprø om du påstår at jesus er guds sønn, moses snakket med gud og hele pakka med de ti bud, som hvis du påstår å prate med gud på privaten. Men det er meg, da.

[Gjest Raptuza]

Å snakka med Gud, som i bønn, er et fenomen storparten av verdens befolkning gjer dagleg. Så det er ikkje farleg. Det har folk gjort i uminnelege tider.

[Gjest Gjest]

Mye bortkastet tid mao. :D

[Gjest Gjest]

Å snakka med Gud, som i bønn, er et fenomen storparten av verdens befolkning gjer dagleg. Så det er ikkje farleg. Det har folk gjort i uminnelege tider.

Jeg syns ikke det er noe mindre sinnsykt å snakke TIL Gud, enn det er at han evt skulle komme til å SVARE. Det ene fortsetter jo muligheten for det andre, på en måte, og jeg syns ikke det er noe annet enn en gradsforskjell mellom en vrangforestilling om at det finnes et allmektig Gudevesen som man kan fremme sine små ønsker overfor, og hallusinasjonen om at han faktisk svarer.

Å be er på mange måter veldig fint og positivt. Man formulerer gjerne sine beste ønsker angående de viktige, sentrale tingene i livet. Man ber for sine venner, sin familie, små barn ber for skilpadden sin som nettopp er død, etc, etc. Veldig bra. Det er uttrykk for en stor omtanke for sine medmennesker og verden. Så synd bare at den er kontaminert av en gigantisk vrangforestilling om mottakeren.

[Gjest yea]

Jeg syns ikke det er noe mindre sinnsykt å snakke TIL Gud, enn det er at han evt skulle komme til å SVARE. Det ene fortsetter jo muligheten for det andre

Enig med deg.

Jeg lurer på det motsatte av trådstarter, jeg føler det er ganske akseptert å snakke med Gud. Ikke bare gjorde Moses det, men folk får jo tegn og åpenbaringer den dag i dag. Hvis Gud har gitt deg tegn og fortalt deg ting så er det bare supert. Dersom du fikk disse beskjedene fra din avdøde bestemor, en gammel afrikansk ånd eller en veldig distinkt stemme i hodet ditt så er du spinn hakkende gal.

Joseph Smith, grunnleggeren av siste dagers hellige/mormonerbevegelsen, er et eksempel på en fyr som snakket med Gud. Hadde han snakket med en eller annen ånd, så hadde han nok blitt innlagt (eller fengslet for bedrageri, som han burde). Men nei, han snakket med Gud og ble heller ..grunnleggeren av mormonerbevegelsen.

[Gjest Miley]

Hvis jeg sier at jeg har snakket met med Gud, da vil du tro at jeg er gal

Kun om du påstår at du får svar.

[Gjest Gjest]

Folk skal få snakke med alle de fantasivennene de ønsker.

Så lenge de ikke plager meg med svarene de måtte få.

[Gjest Gjest]

Dersom jeg hadde forfektet at jeg har sett flygende spaghettimonstre, alver under senga eller regnbuefargede enhjørninger ville jeg blitt sett på som rar.

Folk som tror på omnipotente, allvitende og alltilstedeværende entiteter er derimot heeeeeeelt normale.

Jeg flirer av verden.

[Pastor Knut]

men hvorfor det?

Hvorfor er det greit at Jesus er Gud's sønn, at Moses snakket med Gud og fikk de ti bud (sorry hvis jeg sier noe feil). De fleste er ok med det.

Hvis jeg sier at jeg er Gud's sønn, eller at jeg har snakket med Gud, hvorfor er jeg da gal i de flestes øyne, hvorfor trenger jeg da hjelp av psykologer?

Selv folk som tror på engler blir jo nesten sett på som gal i dag, men tror de på Gud så blir de ikke sett på som gal, bare hvis de har "snakket" med Gud.

Hvorfor?

Og nei, jeg har ikke Snakket med Gud, jeg bare spør.

At du snakker med Gud bekymrer meg ikke i det hele tatt, for vi mennesker kan snakket med så mangt. Noen snakker med blomster. Hva så?

Jeg blir mer bekymret hvis du insisterer på at Gud snakker med deg. Akkurat som jeg nok vil bli meget betenkt hvis et menneske insisterer på at blomstene snakker til dem

[Mann 42]

At du snakker med Gud bekymrer meg ikke i det hele tatt, for vi mennesker kan snakket med så mangt. Noen snakker med blomster. Hva så?

Jeg blir mer bekymret hvis du insisterer på at Gud snakker med deg. Akkurat som jeg nok vil bli meget betenkt hvis et menneske insisterer på at blomstene snakker til dem

Burde ikke du som pastor egentlig være veldig åpen for at folk snakker med Gud, og at han svarer? Jeg mener, du er en slags kristen, er du ikke? Og Bibelen er jo stinn av historier om akkurat mennesker som får direkte henvendelser fra guddommen. Selv mener jeg at det er galskap, men jeg trodde ikke det var så selvsagt for sånne som deg?

[Pastor Knut]

Burde ikke du som pastor egentlig være veldig åpen for at folk snakker med Gud, og at han svarer?

Jeg er selvsagt helt inneforstått med at mennesker kan snakke med Gud. Det gjør jeg selv. Jeg kaller det bønn. At Gud svarer, det er jeg selvsagt også åpen for (det kaller jeg bønnesvar), men ikke at Gud svarer med å snakke. Det å høre Gud snakke, det stiller jeg meg kritisk til.

Jeg mener, du er en slags kristen, er du ikke?

Det finnes mange slags kristne, og jeg er en av dem. Joda.

Og Bibelen er jo stinn av historier om akkurat mennesker som får direkte henvendelser fra guddommen. Selv mener jeg at det er galskap, men jeg trodde ikke det var så selvsagt for sånne som deg?

Det er ikke selvsagt at vi alle er profeter eller spesielt utvalgt til å høre Guds stemme. Det er gjerne disse unntakene Bibelen snakker om.

Personlig har jeg aldri hørt Gud si et pip, og det er jeg glad for. Men jeg har hatt og har mange gode stunder i bønn til Gud. Da sier jeg mye rart til Gud. Og nå og da, kommer et svar på et vis, men aldri i form av at Gud sier noe. Det er heller slik at jeg i ettertid forstår at Gud har vist meg noe som svar på det jeg snakket med ham om.

Jeg er glad jeg ikke har hørt Guds stemme eller sett Gud. Tror noe slikt ville skadet meg.

[mettemarit_ikke]

Gal ? Nei da. Det er mange som får inntrykk fra den høyere sfære.

f.eks. http://www.samtalermedgud.no